LA-1992-446
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-27 |
| Publisert: | LA-1992-00446 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tinn og Heddal herredsrett Nr.: 91-00014 - Agder lagmannsrett LA-1992-00446 A. |
| Parter: | Ankende part: Norsk Vannteknikk- Nor Va Tek A/S (Prosessfullmektig: Advokat Per Sandvik, Oslo). Motpart: Notodden kommune. (Prosessfullmektig: Advokat Stein Erik Stinessen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Tore-Jarl Christensen, formann. 2. Lagdommer Åse Berg. 3. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §180 |
År 1993 den 14. januar ble lagmannsrett holdt i rettslokalet i Statens Hus, Skien, til behandling av tvistemål for Telemark lagsogn.
År 1993 den 15. januar fortsatte forhandlingene.
År 1993 den 27. januar ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien med de samme dommere som tidligere.
Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slik dom:
Saken gjelder krav på erstatning med inntil kr 734.365,- for påstått kontraktsbrudd i anledning oppføring av renseanlegg på Notodden.
Tinn og Heddal herredsrett - byrettsjustitiarius Odvar Rye som settedommer og fagkyndige meddommere - avsa den 16. mars 1992 dom i saken med slik slutning:
"1. Notodden kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Norsk Vannteknikk-Nor Va Tek A/S har den 12. mai 1992 påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Notodden kommune har den 2. juni 1992 inngitt tilsvar i saken. Ankeforhandling ble holdt den 14. og 15. januar 1993 i lagmannsrettens rettslokale i Skien. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og ga forklaring. Det ble avhørt to vitner og foretatt protokollasjon slik rettsboken viser.
Saken står for lagmannsretten i det vesentlige slik den gjorde for herredsretten, dog slik at det som støtte for erstatningskravet subsidiært er påberopt negativ kontraktsinteresse. Når det gjelder saksfremstillingen, nøyer lagmannsrettens seg med å vise til herredsrettens dom.
Norsk Vannteknikk-Nor Va Tek A/S - i det følgende kalt Vannteknikk - har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Hovedutvalget for teknisk sektor i Notodden kommune valgte den 22. mai 1990 Vannteknikk til generalentreprenør. Utskrift av møteprotokollen ble senere sendt eller levert til Vannteknikk. Kommunen hadde dermed akseptert anbudet fra Vannteknikk og avtale var sluttet, jfr. NS 3400 punkt 14. At avtale var kommet i stand underbygges av at kommunen innkalte til kontraktsforhandlinger i møte den 8. juni 1990. Slike kontraktsforhandlinger forutsetter etter NS 3401 og fast praksis at bindende avtale foreligger. I referatet fra dette møtet, der representanter fra kommunen var til stede, heter det også at protokollen er å anse som en bestilling. I anbudsinnbydelsen er det uttrykkelig sagt at en bestilling er kontraktsmessig bindende for partene.
Det var derfor rettsstridig av kommunen da hovedutvalget den 26. juni 1990 gjorde vedtak om at renseanlegget skulle averteres på nytt, og at den senere lot anlegget oppføre som et prefabrikert anlegg. Vannteknikk har krav på full erstatning for det tap firmaet ble påført som følge av at kommunen ombestemte seg. Erstatningen må baseres på den fortjeneste Vannteknikk gikk glipp av, eller med andre ord erstatning for såkalt positiv kontraktsinteresse. Firmaet er en enmannsbedrift som driver atypisk og har betydelig større dekningsbidrag enn vanlig i bransjen, nemlig over 30 prosent. I dette tilfellet er tapet på kr 734 365,-, som er differansen mellom korrigert anbudssum og beregnede og sparte kostnader. Subsidiært er det anført at kommunen har opptrådt på en slik utilbørlig måte at den ankende part må være berettiget til å få oppfylt den såkalte negative kontraktsinteresse. Vannteknikk må få erstattet sitt arbeid og sine omkostninger samt den fortjeneste firmaet i denne tiden gikk glipp av andre steder, særlig i forbindelse med et oppdrag det kunne ha fått med et renseanlegg i Våle kommune. Firmaets regnskaper viser en månedlig fortjeneste på 80.000 kroner. Erstatningen bør derfor minst omfatte tap av en slik fortjeneste i tre og en halv måned, fratrukket tidsbesparelse medio juli måned 1990. Erstatningen blir å fastsette etter rettens skjønn. Påstanden er av denne grunn tilføyd "begrenset oppad til" kr 734 365.-.
Norsk Vannteknikk-Nor Va Tek A/S har lagt ned slik påstand:
"1. Notodden kommune dømmes til å betale Norsk
Vannteknikk-Nor Va Tek A/S erstatning begrenset oppad til kr 734365,- med tillegg av 18 % årlig rente fra 12. oktober 1990 til betaling skjer.
2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."
Notodden kommune har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Herredsrettens dom er i all hovedsak riktig. Det er ikke inngått noen bindende avtale mellom partene. Prinsipalt støttes dette på at kommunen i anbudsdokumentet har gjort unntak fra reglene om avtaleinngåelse i NS 3400. Det er dessuten tatt forbehold om godkjennelse av underentreprenørene. Dette innebærer at det må foreligge et avtaledokument eller et bestillingsbrev før bindende avtale er kommet i stand. En melding til Norsk Vannteknikk om at hovedutvalget har valgt dennes anbud, er således ikke tilstrekkelig. Subsidiært er det anført at slik melding ikke er uttrykkelig meddelt den ankende part, hvilket er en forutsetning for at avtale anses sluttet. Slik melding ble ikke gitt fordi kommunen ikke ønsket å binde seg på dette tidspunkt. De forhandlinger som fant sted på møtet den 8. juni 1990 dreide seg da også om endringer basert på at anlegget skulle bygges et annet sted. Møtet hadde ingen annen hensikt enn avklaring av det videre arbeid basert på de nye planer for renseanlegget som forelå. Det ble ikke vedtatt å anse møtet eller referatet som en bestilling. Dette var et forslag for å spare tid, fremsatt i referatet av rådgivende ingeniør Jørund Ofte. Dette går klart frem av telefax av 10. juni 1990 til blant andre Vannteknikk. Det heter her blant annet at Ofte "regner med" at forslaget vil bli godkjent av kommunen, noe som ikke skjedde. Atter subsidiært er det anført at det som skjedde på møtet og på hovedutvalgets møte den 26. juni 1990, må anses som en tilbakekalling av avtalen etter den såkalte re-integra regelen.
Fordi bindende avtale ikke foreligger, er kommunen ikke erstatningsansvarlig for den positive kontraktsinteressen. Subsidiært er det anført at beløpet er for høyt anslått. Oppstillingen som danner grunnlaget for erstatningskravet er svært vanskelig å kontrollere. Retten må skjønne over hva som anses som vanlig fortjeneste i bransjen, og denne kan ikke overstige 10 - 12 prosent. Det erkjennes imidlertid at kommunen har opptrådt på en slik måte at Vannteknikk bør få erstattet den negative kontraktsinteressen i form av erstatning for arbeid og omkostninger fra og med møtet den 8. juni 1990. Det ble inntatt spesielle anbudsvilkår som var egnet til å skape uklarhet. Omplasseringen av renseanlegget ble besluttet sent i prosessen. Kommunen ba også den ankende part om å foreta beregninger basert på den nye plasseringen, noe som var egnet til å skape en forventning om at Vannteknikk ville få oppdraget. Kommunen kontaktet også en annen anbyder. På denne bakgrunn har kommunen allerede før sak ble reist, tilbudt en erstatning på kr 100.000.-. Tilbudet har stått ved lag hele tiden siden.
Notodden kommune har lagt ned slik påstand:
"1. Notodden kommune frifinnes mot å betale erstatning til Norsk Vannteknikk A/S for negativ kontraktsinteresse, utmålt etter rettens skjønn.
2. Notodden kommune tilkjennes saksomkostninger for begge retter, inkludert morarenter."
Lagmannsretten er som herredsretten kommet til at det ikke er inngått noen bindende avtale mellom partene. Lagmannsretten bygger sin avgjørelse på at det ikke er ført bevis for at Notodden kommune har akseptert anbudet fra Vannteknikk. Hovedutvalgets vedtak om valg av Vannteknikk som hovedentreprenør i møtet den 22. mai 1990, er ikke tilstrekkelig som aksept. Det må også kreves at et slikt vedtak blir uttrykkelig meddelt anbyderen, jfr. Krügers kontraktsrett (1989) side 109. Det er ikke ført bevis for at slik uttrykkelig melding er gitt. At Vannteknikk på et eller annet tidspunkt kom i besittelse av en kopi av møteprotokollen, er ikke tilstrekkelig i denne sammenheng. Det tilføyes at heller ikke det som fant sted på møtet den 8. juni 1990 kan anses som en aksept av anbudet. Lagmannsretten slutter seg her til det som subsidiært er anført fra ankemotparten. Lagmannsretten finner det etter dette ikke nødvendig å ta stilling til den prinsipale anførselen på dette punkt.
Vannteknikk kan etter dette ikke få medhold i sitt krav på erstatning for den positive kontraktsinteressen. Kommunen har derimot erkjent erstatningsansvar for den negative kontraktsinteressen, begrenset til erstatning for arbeid og omkostninger fra og med møtet den 8. juni 1990. Det ansvarsgrunnlaget kommunen har erkjent, må etter lagmannsrettens oppfatning føre til at Vannteknikk har krav på å få erstattet den negative kontraktsinteressen fullt ut. Firmaet hadde grunn til å regne med at det ville bli behandlet på en korrekt og klanderfri måte, da invitasjonen fra kommunen i brev av 4. april 1990 til å inngi anbud ble akseptert. Erstatningen bør derfor omfatte arbeid og omkostninger i forbindelse med utarbeidelsen av anbudet og dessuten etterfølgende arbeid, omkostninger og eventuelt tap av annen fortjeneste. Når det gjelder slikt tap, kan lagmannsretten ikke se at det er ført bevis for at Vannteknikk har gått glipp av en kontrakt i Våle kommune. Det samme gjelder anførselen om at firmaet har gått glipp av en månedlig fortjeneste på 80.000 kroner. Lagmannsretten finner det imidlertid rimelig å ta et visst hensyn til at firmaet i denne perioden også antas å ha gått glipp av en viss fortjeneste fra annet hold.
På denne bakgrunn er lagmannsretten etter en skjønnsmessig vurdering blitt stående ved en samlet erstatning for negativ kontraktsinteresse på 100.000 kroner. Dette svarer til det beløpet kommunen har tilbudt tidligere.
Når det gjelder saksomkostninger, bemerker lagmannsretten at den er kommet til samme resultat som herredsretten når det gjelder kravet om erstatning for positiv kontraktsinteresse. Men under ankesakens forberedelse utvidet den ankende part saken med et subsidiært krav om erstatning for den negative kontraktsinteresse, som han har fått medhold i. Omkostningsspørsmålet for begge retter blir å avgjøre etter tvistemålsloven §174 jfr §180 annet ledd, i det saken er å anse som dels vunnet og dels tapt. I dette tilfellet har den ankende part ikke vunnet mer enn han ville oppnådd dersom han hadde mottatt kommunens forlikstilbud. Det er således uimotsagt opplyst under ankeforhandlingen at kommunen allerede før rettslige skritt ble innledet, tilbød Vannteknikk en erstatning på 100.000 kroner. I medhold av unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd, bør derfor Vannteknikk pålegges å erstatte ankemotparten sakens omkostninger. Advokat Stein Erik Stinessen har levert arbeidsoppgave. Av denne fremgår at omkostningene for herredsretten var kr 46 339.- og for lagmannsretten kr 67 141. - . Salærdelen er hhv. 42 000 og 61 650 kroner. Det er ikke kommet innsigelser mot arbeidsoppgaven, og den legges til grunn hva angår kostnadsdelen.
Lagmannsretten finner imidlertid at salærdelen på totalt 103 650 kroner er urimelig høy og ikke fullt ut kan legges til grunn for omkostningsavgjørelsen, jfr. tvistemålsloven §176. Når det gjelder omkostningene for herredsretten, som ikke ble tilkjent, bør kommunen på den annen side få medhold i sitt krav om tilkjennelse av morarenter. Ved beregningen av omkostningene for herredsretten tar lagmannsretten derfor hensyn til den tid som er gått etter at herredsrettens dom ble avsagt, jfr. Rt-1983-127. Når det gjelder omkostningene for lagmannsretten, bemerkes særlig at prosessfullmektigen ved forberedelsen til ankeforhandlingen må ha kunnet dra fordel av forberedelsen til og gjennomføringen av hovedforhandlingen for herredsretten. Etter en skjønnsmessig vurdering finner lagmannsretten at de samlede omkostninger for herredsretten og lagmannsretten passende bør settes til 100.000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Notodden kommune dømmes til innen to uker etter forkynnelsen av dommen å betale erstatning til Norsk Vannteknikk-Nor Va Tek A/S med kr 100.000.- etthundretusenkroner - med tillegg av 18 % årlig rente fra 12. oktober 1990 til betaling skjer.
2. Norsk Vannteknikk-Nor Va Tek A/S dømmes til innen to uker fra forkynnelsen av dommen å betale til Notodden kommune v/advokat Stein Erik Stinessen sakens omkostninger for herreds- og lagmannsretten med kr 100.000.- -etthundretusenkroner -.