LA-1993-17

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1993-02-05
Publisert:	LA-1993-00017
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1993-00017.
Parter:	Statsadvokat Kjetil Omholt, Skien mot A (H.r.adv. Lars Aspeflaten, Porsgrunn, bistandsadvokat adv. Jon Evert Christensen, Skien).
Forfatter:	1. Lagdommer Gunnar Hanssen, formann 2. Eks.ord. lagdommer Finn Elseth 3. Eks.ord. lagdommer Birger Lassen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §196, §212, §227, §147, §228, §39, §61, §62, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437

År 1993 den 1. februar ble rett holdt i lagmannsrettens lokale i Statens Hus, Skien, i Telemark lagsogn.

År 1993 den 2., 3., 4. og 5. februar fortsatte forhandlingene.

År 1993 den 5. februar ble rett satt kl. 11.30.

Det ble avsagt slik dom :

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 6. januar 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot:

"I.

Straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og annet ledd for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgang var samleie, og den skyldige tidligere er straffet for voldtekt.

Grunnlag:

a) En fredag i august 1991 på Z restaurant i Y tvang han B til å ta penis i munnen ved å presse hodet hennes mot sitt underliv. Deretter la han seg over henne og førte penis inn i hennes skjede, alt mens hun ble holdt fast.

b) En kveld i oktober 1991 i utendørsbassenget ved X Hotell og Badepark ved Y, presset han med sin kropp C mot bassengkanten og førte penis inn i hennes skjede.

c) En kveld i mars 1992 i Æ i Y, dro og/eller dyttet han D ned på en benk og festet et belte rundt halsen hennes samtidig som han truet med å drepe henne.

På grunn av frykt torde hun ikke gjøre motstand, og slik tvang han henne til å ta penis i munnen og deretter la han seg oppå henne og førte penis inn i hennes skjede.

II.

Straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og annet ledd, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den skyldige tidligere er straffet for voldtekt.

Grunnlag: En kveld i mars 1992 i - - -kroken 9 i Y, la han seg naken oppå E og holdt hendene hennes fast og presset penis mot hennes kjønnsorgan, alt mens E gråt og strittet mot.

III.

Straffeloven §212 annet ledd 2. straffalternativ, for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år, og den skyldige tidligere er straffet for voldtekt.

Grunnlag: En kveld våren 1992 i - - -kroken 7 ved Y, kysset han F, født xx.xx.1978, på kinnet, strøk henne på brystene samt befølte henne på lårene.

IV.

Straffeloven §196, for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år.

Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt i post I a, forholdt han seg som beskrevet der overfor B, født xx.xx.1976.

V.

Straffeloven §227 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt i post I c, og etter å ha forholdt seg som beskrevet der, sa han til D at dersom hun fortalte om voldtekten til noen, ville han drepe henne, og trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos henne. Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse. I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at det i tillegg til straff, gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler overfor tiltalte som nevnt i straffeloven §39 nr. a - f for et tidsrom av inntil 5 år.

Det tas videre forbehold om å nedlegge påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning (oppreisning) til de fornærmede, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Eventuelle erstatningskrav vil bli klarlagt og dokumentert før hovedforhandlingen. Post I og II i tiltalebeslutningen er utferdiget etter riksadvokatens ordre av 22. desember 1992."

A er født xx.xx.1953 og bor i - - -vegen 12 i Y, men sitter for tiden varetektsfengslet i Arendal. Han er arbeidsledig. A er skilt, men oppgir å være far til tre barn på henholdsvis 18, 14 og 4 år. Han har ingen formue, men var i 1992 på attføring. Han har ikke avtjent verneplikt.

A er dømt ved Bamble herredsrett 20. mars 1973 til betinget fengsel i 60 dager med to års prøvetid for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, §147 og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd. Han er videre dømt ved Agder lagmannsretts 20. januar 1984 til fengsel i ett år og seks måneder for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ. A er bøtelagt flere ganger bl.a. ved Nord-Jarlsberg politikammer 6. januar 1988 for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, §147 og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd.

A har ikke erkjent straffeskyld på noe punkt.

Lagretten er forelagt et spørsmålksskrift med sju hovedspørsmål som svarer til tiltalebeslutningen. Lagretten har svart ja på alle spørsmålene.

Retten - de tre juridiske dommere - legger lagrettens kjennelse til grunn.

A blir etter dette å straffedømme for overtredelse av straffeloven 192 første ledd 2. straffalternativ jfr. annet ledd, §192 første ledd 1. straffalternativ, jfr. annet ledd, §212 annet ledd 2. straffalternativ, §196 og §227 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd. Som nevnt har A vært straffedømt for overtredelse av straffeloven §192 tidligere, en dom som ble sonet i tiden 2. august 1986 til 19. mai 1987, slik at gjentagelsesbestemmelsene i §192 annet ledd 2. alternativ og §212 annet ledd 2. punktum kommer til anvendelse, jfr. §61.

Når det gjelder straffutmålingen, legger retten - de tre juridiske dommere, lagrettens ordfører og de uttrukne lagrettemedlemmer - følgende faktum til grunn:

A, som har vært gift og har tre barn, har arbeidet som sandblåser og sprøytemaler fram til han ble skadet i 1990. Deretter har han vært sykmeldt og er nå på attføring. A har bodd en rekke steder, men fra 1989 hos sine foreldre i Y. De siste årene har han spilt trommer i et band. A har opplyst at han fra våren 1990 til han ble pågrepet 21. april 1992 har drukket alkohol og vært mer eller mindre beruset hver eneste dag.

Tiltalebeslutningens post I a og IV:

En fredag kveld i første halvdel av august 1991 spilte A på en pub i Z, Y. Dit kom også B, født xx.xx.1976, sammen med noen venner. A var venn av Bs mor - I - samtidig som hans søster har bodd sammen med Bs far, slik at A og B var godt kjente. B var en del beruset. Etter hver dro hennes venner fra stedet.

A oppga at han ønsket å snakke med B og tok henne med seg opp på et kjøkken i bygningens annen etasje. Der ble de sittende ved siden av hverandre på to stoler. A ga uttrykk for at B var for ung til å være på puben. Han begynte å beføle henne på brystene, lårene og i skrittet først utenpå klærne deretter under disse. B hadde på seg en shortsdrakt med knapper foran som A åpnet. B motsatte seg tilnærmelsene. Hun forsøkte å skyve As hånd bort samtidig som hun ga uttrykk for at han var hennes onkel, at hun ikke hadde seksuell erfaring, og at han ikke måtte gjøre slikt. A hørte ikke på dette, men kneppet i stedet opp sin egen buksesmekk og tok ut sin erigerte penis. Han trykket Bs hode ned mot sitt skritt og presset sin penis inn i hennes munn. B ble etter hvert meget redd.

Etter en stund bar A B inn i en festsal i annen etasje, der det var dekket til bryllup. B ble liggende på ryggen på gulvet under bordet. Der lå A oppå henne mens han holdt henne over munnen slik at hun ikke kunne skrike. B gjorde fortsatt den motstand hun kunne samtidig som hun ga uttrykk for frykt for å bli gravid. A presset penis inn i Bs skjede og hadde et samleie med henne. A trakk seg ut før sædavgang. Sæden kom på hennes klær.

Tiltalebeslutningens post I b:

En onsdag kveld i oktober 1991 var A sammen med I - Bs mor -, C og J på fest i dennes leilighet på Ø i Å. Ut på kvelden kjørte alle fire til Y Badepark, der de fortsatte festen. C, som har vannskrekk badet først sammen med I. Noe senere på kvelden bega hun seg alene ut i vannet og svømte ut i en utendørs del av svømmebassenget, der hun ble stående med ryggen mot bassengkanten. A fulgte etter henne. Han tok først tak i henne og skremte henne, deretter tiltvang han seg samleie med henne mens de begge sto i vannet. Han presset henne mot bassenkanten og førte sin penis inn i hennes skjede og hadde sædavgang inne i henne.

Tiltalebeslutningens post I c og V:

Natt til en fredag eller en lørdag i mars 1992 var A på XX pub i Y. D kom også dit for å ta seg en øl. Hun var beruset. D, som da hadde bodd i Y bare et halvt år, kjente ikke A, som heller ikke kjente henne. Det ble til at A spanderte en øl på D, og at hun skulle bli med ham hjem. Han oppga å ha noe brennevin hjemme. A holdt rundt D og førte henne i retning av Æ i Y. På vegen dit ante hun uråd og ble redd. A dro henne likevel med seg. Ca. 2-300 meter fra stranden presset han henne mot en fjellvegg og rev av henne skjorte og benklær, hvoretter han forsøkte å trenge sin penis inn i henne. Han truet også med å drepe henne dersom hun ikke gjorde som han ville. D skrek i panikk og kjempet mot så godt hun kunne. Hun forsøkte også å løpe fra stedet, men ble innhentet av A som dro henne med seg ned til selve vika der han la henne på en benk. Han presset først sin erigerte penis inn i Ds munn og holdt den der en stund slik at hun fikk kvelningsfornemmelser. A tok av seg beltet som han strammet rundt Ds hals samtidig som han la seg oppå henne og gjennomførte et samleie med sædavgang inne i henne. D var hele tiden svært redd.

Etter at A hadde gjennomført samleiet, uttalte han at han ville drepe D dersom hun fortalte noen om voldtekten. Hun ble svært redd, og torde først ikke anmelde forholdet.

Tiltalebeslutningens post II:

En kveld i mars 1992 var A på XX sammen med bl.a. E og H. Det ble drukket alkohol. På natten dro disse til en leilighet som H disponerte i - - -kroken 9 i Y, der de først satt og pratet en stund. Etter en tid gikk E og la seg i leilighetens dobbelseng. Hun hadde ikke annet på seg enn en truse. A kom etter og fikk lov til å legge seg i den andre delen av dobbeltsengen, men under forutsetning av at E, som noen måneder tidligere hadde mistet sin ektefelle i en trafikkulykke, fikk være i fred. E sovnet, men våknet av at A, som var naken lå oppå henne og forsøkte å trenge sin penis inn i henne. Hun gjorde motstand og skrek, men uten at dette hjalp. Hun begynte også å gråte. Etter å ha holdt på noen minutter ga A opp, ba om unnskyldning og forlot stedet.

Tiltalebeslutningens post III:

En kveld på våren 1992 var A på XX sammen med G, som han kjente godt fra før og ofte hadde vært hjemme hos. I løpet av natten dro de hjem til Gs leilighet i - - -kroken 7, der de ble sittende å prate med hennes datter F, født xx.xx.1978. Etter en stund gikk G inn i naboleiligeten til H. A ble sittende i sofaen sammen med F. Han flyttet seg inntil henne og ga seg til å kysse henne på kinnet og å beføle henne på lårene og brystene, men utenpå klærne. Han holdt på med dette fram til G kom tilbake. F løp da ned til sitt rom, men ble kommandert tilbake til soverommet for å legge seg i dobbeltsengen sammen med sin mor og A. A lå i midten. Etter at G hadde sovnet, fortsatte A å beføle F på brystene, denne gangen utenpå pysjamasen. Etter en tid sovnet A og F forlot rommet.

De straffbare forholdene ble avdekket i april 1992. A ble pågrepet den 21. og varetektsfengslet 22. samme måned. A har sittet i varetekt hele tiden - 302 dager.

Retten har funnet en straff av fengsel i 6 år passende. Til fradrag i fengselsstraffen kommer 302 dager for utholdt varetektsfengsel. Som nevnt er A tidligere straffedømt for voldtekt slik at gjentagelsesbestemmelsene i straffeloven §192 annet ledd og §212 annet ledd kommer til anvendelse. Ved Agder lagmannsretts dom av 20. januar 1984 ble han dømt til fengsel i halvannet år for å ha tiltvunget seg samleie med en 18 år gamme jente i sin bil som sto parkert på en sideveg. Voldtekten skjedde natt til 11. september 1983. Dommen ble sonet i tiden 2. august 1986 til 19. mai 1987. A er nå kjent skyldig i flere til dels alvorlige sedelighetsforbrytelser. Tre av disse er voldtekt til samleie.

Allmenpreventive hensyn gjør det nødvendig med en streng fengselsstraff. I straffskjerpende retning legges det videre vekt på at særlig voldtektene mot B, som bare var 15 år, og D må karakteriseres som grove. B betraktet A som en onkel og stolte på ham, noe han må ha vært klar over. Overgrepet mot B representerer derfor også et tillitsbrudd og har ført til slike psykiske problemer for henne som bl.a. konsentrasjonsvansker og angst. For retten er det noe uklart hvor dyptgripende disse problemene er, men de har i alle fall vært medvirkende til hun fikk ødelagt siste skoleår på ungdomsskolen. Den vold og de trussler som ble utøvd mot D må karakteriseres som grove. Hun var redd for at A ville drepe henne. Ds psykiske tilstand med angst- og depresesjonsproblemer antas å ha blitt forverret som følge av overgrepet, selv om retten også her mangler sikre opplysninger.

Mot en slik bakgrunn blir det lite rom for å vektlegge subjektive formildende omstendigheter hos A. Retten legger likevel vekt at han i sin barndom og ungdom i noen grad ble stigmatisert i lokalsamfunnet. Dette har trolig vært en årsak til at han allerede fra barndommen har slitt med et tydelig svakt utviklet selvbilde kombinert med angst og depresjoner. At noen av de fornærmede i denne saken på en ufornuftig måte har innlatt seg med A, kan derimot ikke tillegges særlig vekt. Ved alle overgrepene er det A som har vært den pågående og tatt initiativet. Ved utmåling av fengselsstraffen er det lagt noen vekt på rettens avgjørelse av sikringsspørsmålet.

De sakkyndige har i sin rettspsykiatriske erklæring av 24. juli 1992 uttalt bl.a. følgende om As sjelsevner:

"En avvikende væremåte fra barndom og tendens i alle år etterpå til sosial mistilpasning og alkoholmisbruk, anses så uttalt at vi finner at det foreligger mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner."

Bakgrunn for As tilstand antas i første rekke å være et svakt utviklet selvbilde allerede fra barndommen, en klar og behandlingstrengende klinisk depresjon og betydelige alkoholproblemer.

Retten er enig i de sakkyndiges vurdering på dette punkt. Retten antar dessuten at det foreligger en særlig og nærliggende fare for at A - når han løslates fra soning - vil foreta nye alvorlige volds- eller sedelighetsforbrytelser, slik at vilkårene for sikring etter straffeloven §39 pkt. 1 i og for seg er oppfylt. Dette vil gjelde selv om A skulle få psykiatrisk hjelp mens han soner fengselsstraffen. Den møtende sakkyndige - lege Per Johannessen - har for øvrig uttalt at faren for at A vil skade seg selv eller begå nye straffbare handlinger er overhengende dersom han ikke med det første blir gitt adekvat psykiatrisk behandling. Retten vurderer det slik at A på løslatelsestidspunktet vil representere en særlig risiko overfor ressurssvake jenter og kvinner med rusproblemer. Mot en slik bakgrunn er retten kommet til at sikringspåstanden bør tas til følge, og at det bør gis bemyndigelse til å anvende alle sikringsmidlene, jfr. straffeloven §39 nr. 1 a-f. Sikringstiden settes til 5 år.

Det er nedlagt påstand om at A dømmes til å betale erstatning for ikke økonomisk skade (oppreisning) til B med kr 50.000,-, til C med kr 40.000,-, til D med kr 50.000,- og til E med kr 30.000,-. Retten - de tre juridiske dommerne - er kommet til at slik erstatning bør tilkjennes med kr 50.000,- til B, kr 50.000,- til D og kr 30.000,- til C, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Erstatningene er fastsatt på grunnlag av de retningslinjer som er trukket opp i Rt-1988-532 og det som er nevnt ovenfor av faktum og straffutmålingsbetraktninger. Når det derimot gjelder E, er rettens flertall - de ekstraordinære lagdommere Elseth og Lassen - kommet til at oppreisning ikke bør tilkjennes. Flertallet legger avgjørende vekt på at E hadde gitt A samtykke til å ligge i samme seng som henne, og at overgrepet ikke var særlig alvorlig. Rettens mindretall - lagdommer Hanssen - finner en erstatning på kr 10.000,- til E passende.

Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.

Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår av premissene ovenfor.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelser av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. annet ledd, §192 første ledd 1. straffalternativ jfr. annet ledd, §212 annet ledd 2. straffalternativ, §196 og §227 1. straffalternativ - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - år. Til fradrag i fengselsstraffen kommer 302 - trehundreogto - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler i samsvar med straffeloven §39 nr. 1 a-f for en periode av inntil 5 - fem - år.

3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom i henhold til skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3 å betale erstatning til: - B med 50.000 - femtitusen - kroner - C med 30.000 - trettitusen - kroner - D med 50.000 - femtitusen - kroner.

A frifinnes for erstatningskravet fra E.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.