LA-1993-45
| Instans: | Agder lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-05 |
| Publisert: | LA-1993-00045 |
| Stikkord: | Ekspropriasjonserstatningsloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00045. |
| Parter: | Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt, Kristiansand. Saksøkt: Thor Erik Ustad, Froland. Prosessfullmektig: Advokat Lars Ths. Rodvelt, Grimstad. |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, skjønnsstyrer, med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §256, §356, Skjønnsprosessloven (1917) §32, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8, Plan- og bygningsloven (1985) §35 |
År 1993 den 12. oktober ble rett satt på samme sted med den samme skjønnsstyrer og de samme skjønnsmenn. Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avhjemlet slikt overskjønn:
Saken gjelder fastsettelse av erstatning for avståelse av hagegrunn fra en villaeiendom, festetomt nr. 8 under gnr. 14 bnr. 1 i Froland, til gang- og sykkelvei ved riksvei 42 gjennom Blakstadheia. Eiendommen tilhører Thor Erik Ustad. Ekspropriasjonsvedtak ble truffet av kommunestyret 2. mai 1991 med hjemmel i plan- og bygningsloven §35 og til gjennomføring av reguleringsplan vedtatt av kommunestyret 3. mai 1990. Nedenes herredsrett avhjemlet underskjønn 19. oktober 1993 og fastsatte erstatningen for Ustad til 35000 kroner. Det var også to andre saksøkte ved underskjønnet.
Thor Erik Ustad har begjært overskjønn ved Agder lagmannsrett. I sitt tilsvar nedla kommunen prinsipalt påstand om avvisning idet det ble hevdet at overskjønnsgjenstandens verdi ikke oppfylte loven minstekrav, jfr. skjønnsloven §32 tredje ledd jfr. tvistemålsloven §256. Det ble besluttet å utsette dette spørsmål til skjønnsforhandlingen. Skjønnsforhandling ble avholdt i Arendal 5. oktober 1993. Ustad møtte sammen med sin prosessfullmektig. Fra kommunens side møtte - foruten prosessfullmektigen - ordfører Ådne Mykland, rådmann Jens Kristian Morken og kommuneingeniør Mangor Aslaksen. Det ble foretatt befaring av Ustads eiendom.
Kommunen har i det vesentlige anført følgende:
Den prinsipale påstand om avvisning på grunn av overskjønnsgjenstandens verdi opprettholdes, idet det synes åpenbart at det ikke kan oppnås en mererstatning for lagmannsretten som tilsvarer verdigrensen på 20000 kroner.
Subsidiært hevdes at den erstatning herredsretten har fastsatt, bør reduseres. Erstatningen skal utmåles på grunnlag av omsetningsverdien etter det såkalte differanseprinsippet. Ved denne utmålingen kan det ikke tas hensyn til støyulemper. Veiens kjørebane ligger der den tidligere var. Heller ikke er det grunnlag for erstatning på grunn av større muligheter for innsyn. Det foreligger ikke erstatningsbetingende ulemper som følge av omlegging av innkjørsel. Utvidelse av veien i form av gang- og sykkelvei er påregnelig etter forholdene på stedet. Tapet av en granhekk inngår som et ledd i vurderingen av reduksjonen av eiendommens omsetningsverdi og skal ikke erstattes etter gjenervervsbetraktninger. Omsetningsverdien av eiendommen er allerede presset som følge av naboskapet med med den sterkt trafikkerte riksvei 42, og ekspropriasjonsinngrepet vil derfor ha bare en begrenset betydning. Det må også legges vekt på at det dreier seg om inngrep i en festetomt og at bortfesteren er tilkjent erstatning for avståelse av grunneiendomsretten.
Kommunen har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Overskjønnet avvises, og saksøker tilkjennes saksomkostninger.
Subsidiært:
1. Overskjønnet fremmes så langt det er begjært.
2. Den tilkjente erstatning reduseres.
3. Hver av partene dekker sine saksomkostninger."
Thor Erik Ustad har sammenfatningsvis anført følgende:
Det bestrides at betingelsene for avvisning er til stede. Det pretenderes en erstatning på minst 60000 kroner, og denne pretensjon er ikke av en slik art at den kan tilsidesettes som påtagelig uriktig.
Erstatning etter differanseprinsippet innebærer at man må se hen til hva det vil koste å sette eiendommen mest mulig i samme stand som tidligere. Det er slike betraktninger en kjøper av eiendommen vil legge vekt på når han vurderer hva han er villig til å gi for eiendommen før og etter inngrepet. Det vises i denne sammenheng til omkostningsoverslag fra Knudsens planteskole hvoretter det vil påløpe vel 120000 kroner for å utbedre eiendommen. Det vesentlige av beløpet gjelder tilplanting av ny granhekk med nye trær av samme størrelse som nå. Det må videre legges vekt på at inngrepet reduserer en viktig og vital del av eiendommen som tjener som buffersone mot riksvei 42. Beskjæringen av tomten medfører at eieren mister parkeringsgrunn i den nåværende oppkjørsel. Det må også tas hensyn til ulemper som inngrepet medfører, særlig i form av øket innsyn til tomten fra veien.
Ustad har nedlagt slik påstand:
"1. Overskjønnet fremmes.
2. Den tilkjente erstatning forhøyes.
3. Thor Erik Ustad tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten er under adskillig tvil blitt stående ved at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å avvise skjønnsbegjæringen under henvisning til skjønnsloven §32 tredje ledd jfr. tvistemålsloven §356. Det kan riktignok stilles spørsmålstegn ved Ustads pretensjon om en erstatning på minst 60000 kroner, men denne pretensjon kan ikke settes til side som påtagelig uriktig eller meningsløst høy, jfr. Rt-1990-352. Det vises i denne forbindelse bl.a. til den oppgave som er fremlagt fra Knudsens planteskole. Den argumentasjon som er gjort gjeldende fra Ustads side på grunnlag av denne oppgave kan ikke uten videre tilsidesettes.
Ustads eiendom ligger til riksvei 42 med utkjørsel til denne. Eiendommen er før inngrepet på 1130 m2. Det avstås en stripe i 6 meters bredde, i alt ca 170 m2. Avstanden mellom huset og den nye eiendomsgrensen er 10 meter. Etter inngrepet vil eiendommen få utkjørsel over den gang- og sykkelvei som skal anlegges, frem til en kommunal vei som går fra riksvei 42 og til et nytt boligområde. Inngrepet er ennå ikke gjennomført. For skjønnet gjelder de samme generelle og spesielle skjønnsforutsetninger som for underskjønnet. Under befaringen ble det dessuten oppnådd enighet om ytterligere en skjønnsforutsetning, hvoretter den del av gang- og sykkelveien som skal tjene som adkomst for Ustad skal tåle en belastning som svarer til 10 tonns akseltrykk og 18 tonns boggitrykk for motorkjøretøy for henholdsvis fremhjul og bakhjul. Videre skal adkomsten utformes slik at Ustad kan kjøre inn på sin gårdsplass med en lastebil på inntil 9 meters lengde.
Erstatningsfastsettelsen skal foretas etter det såkalte differanseprinsipp, dvs. at erstatningen skal tilsvare den reduksjon i eiendommens omsetningsverdi som inngrepet forårsaker. Om dette er det ingen uenighet mellom partene. I denne forbindelse må det tas utgangspunkt i hvordan inngrepet vil influere på prisen for eiendommen for kjøpere flest. Det er her særlig to forhold det kan være aktuelt å vurdere.
Den ene omstendighet er at en høy granhekk som skjermer mot veien, vil forsvinne. Hekken har ingen nevneverdig støydempende effekt, men bidrar likevel til å gi eiendommen en vesentlig mer avskjermet karakter, særlig mot innsyn fra veien. Ved vurderingen av hvilken verdireduksjon tapet av hekken representerer, er det lite relevant å ta utgangspunkt i hva en tilplanting med utvokste trær vil koste. En kjøper som ville ønske en tilsvarende hekk i den nye grense hadde sannsynligvis nøyet seg med å sette ned små granplanter av vanlig størrelse og slå seg til ro med at disse med tiden ville nå full høyde.
Det annet forhold det kan være grunn til å legge vekt på, er at inngrepet representerer en reduksjon i den buffersone som området mellom veien og huset innebærer. Det må imidlertid legges vekt på at det området som familien benytter til utesitteplass m.v. ligger på en annen del av eiendommen og bare i mindre utstrekning berøres av inngrepet.
Forøvrig kan ikke lagmannsretten se at det foreligger forhold som i nevneverdig grad berører eiendommens omsetningsverdi. Ulemper som følge av naboskapet med veien kan det ikke tas hensyn til, bortsett fra øket innsyn på grunn av fjerningen av hekken, slik som nevnt foran. Veiens kjørebane vil bli liggende som før inngrepet. Trafikken på gang- og sykkelveien medfører ikke ulemper av betydning, i hvert fall ikke ulemper som overstiger tålegrensen etter ekspropriasjonserstatningsloven §8 jfr. granneloven §2. Lagmannsretten kan heller ikke se at et redusert parkeringsareal i eiendommens oppkjørsel kan ha noen påviselig betydning for omsetningsverdien. Ved sin vurdering tar lagmannsretten hensyn til at avståelsen gjelder en festerett og ikke eiendomsretten til grunnen.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten i likhet med herredsretten blitt stående ved en erstatning på 35000 kroner.
Ustads begjæring om overskjønn har ikke ført til et gunstigere resultat enn det han oppnådde for herredsretten. Etter skjønnsloven §54a første ledd kan han da tilkjennes erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten bare dersom underskjønnet lider av slike feil eller avgjørelsen er så tvilsom at han hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. Lagmannsretten kan ikke se at dette er tilfelle. Etter dette tilkjennes ikke erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten. Herredsrettens omkostningsavgjørelse er ikke gjenstand for overprøvelse og blir derfor stående uendret.
Overskjønnet er enstemmig.
Salærfastsettelse
Skjønnsmennene har tjenestegjort en dag med skjønnsforhandling og etterfølgende konferanse. Dessuten har de deltatt ved kort rettsmøte til avhjemling av overskjønnet. Samlet godtgjørelse for hver av dem settes til 1800 kroner.
Slutning:
Erstatning for avståelse av festerett fra festetomt nr. 8 under gnr. 14 bnr. 1 i Froland settes til 35000 - trettifemtusen - kroner.
Erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.