LA-1993-776
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-18 |
| Publisert: | LA-1993-00776 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr. 93-00305 - Agder lagmannsrett LA-1993-00776 A. Anket til Høyesterett - HR-1995-00145 B - Byrettens dom, domsslutningen punkter 1-5, stadfestet; renten er 12 % fra 1. januar 1994 og oppfyllelsesfristen 2 uker fra forkynnelsen av dommen. |
| Parter: | Ankende part: Leopold AS v/styrets formann (prosessfullmektig: Adv. Helge Wigemyr). Motparter: 1.Turid Hokland 2.Terje Teodorsen 3.Ingrid Stensrud 4.Martin Stubbings (prosessfullmektig: Adv. Philip Blom). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø 2. Lagdommer Asbjørn Nes Hansen 3. Eks.ord.lagdommer Bjørn A. Paulson |
| Lovhenvisninger: | Ferieloven (1988) §12, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Lønnsgarantiloven (1973) §1, Konkursloven (1984) §70 |
I sak mellom Turid Hokland, Terje Teodorsen, Ingrid Stensrud og Martin Stubbings på den ene side og AS Leopold på den annen side avsa Kristiansand byrett den 30. juni 1993 dom med slik domsslutning:
"1. AS Leopold betaler Turid Holeland kr 17778,40 - kronersyttentusensyvhundreogsyttiåtte 40/100 - for feriepenger opptjent i 1990 og kr 3191,05 - kronertretusenetthundreognittien 05/100 for feriepenger opptjent i 1991.
2. AS Leopold betaler Terje Teodorsen kr 11427,30 - kronerellevetusenfirehundreogtjuesju 30/100 - for feriepenger opptjent i 1990, samt kr 2576,90 - kronertotusenfemhundreogsyttiseks 90/100 - for feriepenger opptjent i 1991.
3. AS Leopold betaler til Ingrid Stensrud kr 12190,30 - kronertolvtusenetthundreognitti 30/100 - for feriepenger opptjent i 1990, samt kr 3328,62 - kronertretusentrehundreohtjueåtte 62/100 - for feriepenger opptjent i 1991.
4. AS Leopold betaler Martin Stubbings kr 1712,35 - kronerettusensjuhundreogtolv 35/100 - for feriepenger opptjent i 1991.
5. For samtlige ovenstående krav svarer AS Leopold 18% morarente fra 15. juni 1991 for kravet opptjent i 1990. Videre svarer AS Leopold 18% morarente fra 15. juni 1992 for feriepengekrav opptjent i 1991.
6. AS Leopold v/styrets formann pålegges å erstatte saksøkerne deres utgifter til juridisk bistand med kr 20885,- - kronertjuetusenåttehundreogåttifem 00/100.
7. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager for samtlige beløp ovenfor."
Saksforholdet og partenes anførsler for byretten fremgår av byrettens domsgrunner.
AS Leopold med advokat Helge Wigemyr som prosessfullmektig har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Turid Hokland, Terje Teodorsen, Ingrid Stensrud og Martin Stubbings med advokat Lars Olav Skårberg imøtegikk anken og påsto byrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand den 3. mars 1994. På vegne av den ankende part møtte styreformannen Rolf Heggland, som avga forklaring. For ankemotpartene hadde advokat Philip Blom overtatt som prosessfullmektig. Alle ankemotpartene møtte, og Terje Teodorsen avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner, som var nye for lagmannsretten, samt dokumentert skriftlige bevis, som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning de har betydning for saken.
Den ankende part ved advokat Wigemyr har i hovedsak anført:
Saken gjelder spørsmålet om AS Leopold etter ferieloven §12 er solidarisk ansvarlig for ankemotpartenes krav på feriepenger opptjent mens de var ansatt hos KS Restaurantinvest, som ble slått konkurs 7. mars 1991. Ankemotpartene arbeidet i en musikkpub som ble drevet av KS Restaurantinvest. De ble fra 1. mars 1991 ansatt i det nystiftede selskapet AS Leopold.
Ankemotpartene fremsatte først ved hjelp av bobestyreren i KS Restaurantinvests konkursbo krav etter lønnsgarantiordningen, men fikk avslag. Avslaget ble under henvisning til ferieloven §12 begrunnet med at de ansatte hadde en annen solidarisk ansvarlig arbeidsgiver å holde seg til, nemlig AS Leopold. AS Leopold påklaget vedtaket fra Direktoratet for arbeidstilsynet til Kommunaldepartementet, som fastholdt vedtaket. Det er imidlertid klart at dersom AS Leopold får medhold i ankesaken, vil ankemotpartene få sine feriepenger etter lønnsgarantiordningen. Den tidligere ferieloven av 1947 inneholdt ingen regler om arbeidstakernes krav på feriepenger dersom arbeidsgiveren ble insolvent. Tidligere hadde man imidlertid det såkalte feriefondet, som dekket feriepengene i tilfelle av arbeidsgivers insolvens. Det vises til Ulsaker: Ferieloven side 123 flg.
Ordlyden i nåværende ferielov §12 er vid, og kan omfatte skifte av innehaver uansett hvordan det finner sted. Ifølge forarbeidene, Ot.prp.nr.54 (1986-87), var det ikke meningen å foreta endringer i den tidligere bestemmelse. Det anføres at det er naturlig å tolke bestemmelsen slik at det til grunn for skifte av innehaver må ligge en overdragelse. Motparten har vist til forarbeidene til de regler som nå er tatt inn i arbeidsmiljøloven med sikte på tilpasning til EØS-avtalen, samt praksis etter arbeidsmiljøloven. Dette har imidlertid ikke direkte betydning for tolkningen av ferieloven §12. Når det gjelder arbeidsmiljøloven regler om retten til arbeid, anføres at dette kommer i en annen stilling enn spørsmålet om ansvar for feriepenger, hvor arbeidstakeren eventuelt vil kunne holde seg til lønnsgarantiordningen.
Det anføres at Direktoratet for arbeidstilsynet og Kommunaldepartementet ca 1990 endret praksis med hensyn til dekning av feriepenger. Tidligere la man til grunn at ferieloven §12 bare kom til anvendelse ved overdragelse av virksomheten. Da ville lønnsgarantiloven dekket feriepengene i et tilfelle som det foreliggende. Den nye praksis går ut på at man lar det være avgjørende om konkurs er formelt åpnet hos tidligere arbeidsgiver før arbeidstakerne blir ansatt hos ny arbeidsgiver. Begrunnelsen fra departementets side er at konkursåpning fører til at eieren fratas rådigheten. I den foreliggende sak hadde imidlertid KS Restaurantinvest mistet enhver rådighet over virksomheten på et tidligere tidspunkt. Det ble holdt et møte med selskapets kreditorer den 15. februar 1991, og på dette møtet ble det klart at man ikke kunne komme frem til noen gjeldsordning, samt at kemneren i Kristiansand ville innlevere begjæring om konkurs. Utleieren sa opp leiekontrakten for lokalene hvor virksomheten ble drevet, og de banker som hadde pant i varelager samt leierett med driftstilbehør og utestående fordringer, tiltrådte sitt pant. Det eneste KS Restaurantinvest etter dette hadde igjen, var de ansatte. Etter den 15. februar ble virksomheten drevet på den måte at de ansatte fikk sin lønn av den daglige omsetning, som også ble brukt til å betale for nødvendige varekjøp. AS Leopold tok kontakt med de ansatte, forvisset seg om at de var oppsagt av den tidligere arbeidsgiver, og inngikk så nye kontrakter med dem. AS Leopold ble stiftet 28. februar 1991, og begynte sin virksomhet 1. mars 1991.
Konkursbegjæringen fra kemneren i Kristiansand innkom til skifteretten 20. februar 1991. Dette er derfor den såkalte fristdagen, og de ansattes krav mot konkursboet oppsto på dette tidspunkt. Det anføres at man i forhold til lønnsgarantiordningen like gjerne kunne latt fristdagen vært det avgjørende tidspunkt, som konkursåpningen. Krav mot et konkursbo vurderes alltid ut fra forholdene på fristdagen.
Videre anføres at det i det foreliggende tilfellet tok usedvanlig lang tid fra konkursbegjæringen innkom til skifteretten til konkurs ble åpnet 7. mars 1991. AS Leopold tenkte ikke på å sjekke at konkurs virkelig var åpnet i KS Restaurantinvest. Den 15. februar 1991 hadde kemneren sagt at han ville begjære konkurs, og det var klart at KS Restaurantinvest var insolvent.
For øvrig anføres at "arbeidsgiveren" i lønnsgarantiloven §1 (før lovendring i 1992) må bety den opprinnelige arbeidsgiver.
Ankemotpartene har vist til dom inntatt i Rt-1978-160 flg. Denne dommen gjaldt imidlertid en situasjon hvor virksomheten var overdratt, og dessuten arbeidsmiljøloven og ikke ferieloven. Det finnes en del underrettspraksis som bygger på samme syn som Kommunaldepartementet har gitt uttrykk for i forhold til lønnsgarantiordningen. Det vises imidlertid til dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett den 2. mars 1994, som har endret en av de tidligere underrettsdommer, nemlig Hedmark herredsretts dom av 3. desember 1992.
Endelig anføres at rimelighetshensyn tilsier at den nye bedriften ikke i dette tilfelle bør dekke feriepengene opptjent i forhold til tidligere innehaver. Det foreligger ingen form for avtale eller overdragelse mellom tidligere og nåværende arbeidsgiver.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. AS Leopold frifinnes.
2. AS Leopold tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Ankemotpartene med advokat Blom har i hovedtrekk anført:
Byrettens dom er riktig, og AS Leopold er ansvarlig for feriepengene. Det er i denne saken ikke uenighet om hvilket faktum som skal legges til grunn, og heller ikke er kravenes eksistens og størrelse bestridt. Tvisten gjelder forståelsen av ferieloven §12. Ankemotpartene vil hevde at det her har skjedd et skifte av innehaver i loven forstand. Motparten anfører at §12 tar sikte på vanlig eierskifte ved overdragelse. Ankemotpartene vil imidlertid hevde at det ikke er holdepunkter for en slik forståelse. Det vises til Kommunaldepartementets vedtak i klagesaken, hvor det heter at det er uten betydning hvordan eierskiftet skjer.
I forarbeidene til den nye ferieloven, Ot.prp.nr.54 (1986-87), er det riktignok brukt ordet "overdragelse". Det er neppe tale om noen bevisst ordbruk fra departementets side. I så fall burde man gjort det klart i selve lovteksten at man kun tok sikte på overdragelser.
Videre anføres at §12 på grunnlag av uttalelse i forarbeidene, NOU 1982:12, tolkes innskrenkende ved at den ikke får anvendelse i tilfelle av kjøp fra konkursbo. Uttalelsen tyder på at konkurs må være åpnet, ettersom det er tale om overdragelse fra boet. Det vises også til uttalelse fra Kommunaldepartementet sommeren 1989 i klagesak vedrørende Vindholmen Offshore AS.
Når lønnsgarantiloven §1 viser til "arbeidsgiveren" i bestemt form entall, kan det like gjerne ta sikte på arbeidsgiveren på forfallstidspunktet som arbeidsgiveren på opptjeningstiden.
Videre vises til Ot.prp.nr.71 (1991-92) om lov om endringer i lover på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet m.v. som følge av en EØS-avtale. Det heter her at forslaget til ny §73 bokstav b nr. 1 i arbeidsmiljøloven vil medføre at ferieloven §12 ikke lenger vil ha noen selvstendig betydning. Dette må bety at den nåværende bestemmelse i §12 har samme innhold som den foreslåtte bestemmelse i §73 bokstav b nr. 1. De foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven er gitt som følge av tilpasning til EØS' regler om virksomhetsoverdragelser. EF-domstolens forståelse av EF's direktiv om virksomhetsoverdragelser, som det er gjort rede for i proposisjonen, er derfor av betydning for forståelsen av den nye bestemmelse i §73 bokstav b nr. 1, og dermed også den nåværende bestemmelse i ferieloven §12.
Det er klart at det her er tale om en fortsettelse av virksomheten i musikkpuben Leopold av omtrent samme omfang som tidligere. Det må være uten betydning at KS Restaurantinvest drev tre restauranter. Puben må ses isolert. Det vises til Rt-1978-160 flg. med hensyn til hva som skal anses som samme virksomhet. I det foreliggende tilfellet ble virksomheten drevet på samme sted, i omtrent samme omfang, med de samme ansatte, og fremsto som samme virksomhet utad.
Ved praktiseringen av lønnsgarantiordningen er det viktig å ha enkle regler å holde seg til. Det må derfor være greitt å bygge på konkursåpningstidspunktet, når ikke noe i forarbeidene til ferieloven §12 klart motsier dette.
Eidsivating lagmannsretts dom av 2. mars 94 kan ankemotpartene vanskelig kommentere, da man ikke har hatt mulighet til å gjøre seg kjent med premissene.
Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Kristiansand byretts dom i sak nr. 93-305 A stadfestes.
2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken gjelder forståelsen av ferieloven §12, som pålegger ny innehaver av en virksomhet solidaransvar for tidligere innehavers forpliktelse til å svare feriepenger til de ansatte. Retten finner saken tvilsom, men er kommet til at anken bør føre frem, og at AS Leopold i det foreliggende tilfelle ikke pålegges ansvar for feriepenger opptjent hos KS Restaurantinvest.
Lagmannsretten vil vise til Eidsivating lagmannsretts dom av 2. mars 1994 i en sak som har atskillige likhetstrekk med nærværende sak. I likhet med Eidsivating lagmannsrett finner Agder lagmannsrett at det ut fra forarbeidene og ut fra reelle hensyn ikke kan være riktig å tolke ferieloven §12 første ledd fullt ut etter sin ordlyd. Det er da også enighet mellom partene om at bestemmelsen i alle fall ikke kan anvendes i tilfelle der en virksomhet overtas fra et konkursbo. Spørsmålet er om det bør gjøres tilsvarende unntak når det er på det rene at virksomheten er insolvent før skifte av innehaver finner sted. I likhet med Eidsivating lagmannsrett finner Agder lagmannsrett dette spørsmålet tvilsomt, og kan vise til Eidsivating lagmannsretts domsgrunner i foran nevnte dom. I likhet med Eidsivating lagmannsrett finner heller ikke Agder lagmannsrett det nødvendig å ta standpunkt til om bestemmelsen i §12 generelt må forstås med reservasjon for insolvenstilfellene. Retten legger avgjørende vekt på at da AS Leopold startet sin virksomhet i puben Leopold den 1. mars 1991, var tidligere innehaver KS Restaurantinvest begjært konkurs av kemneren i Kristiansand. Selskapet var utvilsomt insolvent, og bestred heller ikke dette. Etter det opplyste var den eneste grunn til at selskapet ikke selv begjærte oppbud at det ikke hadde penger til å betale forskudd til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen. Videre hadde utleier av de lokaler hvor puben ble drevet, KS Leopold, sagt opp leieavtalen med KS Restaurantinvest. Panthaverne hadde tiltrådt varelager og inventar. Det var etter dette klart at KS Restaurantinvest ikke hadde noen rettslig eller faktisk mulighet til å inngå avtale om overdragelse av noen form for aktiva. Etter rettens syn forelå det da en situasjon som må likestilles med en konkurssituasjon i forhold til ferieloven §12. Konkurs ble også åpnet 7. mars 1991, seks dager etter at AS Leopold hadde startet sin virksomhet. Det er for så vidt en tilfeldighet at en konkurs ikke var åpnet før virksomheten ble startet. Skifteretten mottok konkursbegjæringen den 20. februar 1991, og etter konkursloven er det en forutsetning at konkursbegjæringer "så vidt gjørlig" skal behandles innen en uke, jfr. konkursloven §70 annet ledd.
Etter lagmannsrettens syn er det enda klarere i nærværende sak enn i det tilfelle som ble behandlet av Eidsivating lagmannsrett at den nye innehaver ikke bør være ansvarlig for tidligere opptjente feriepenger i medhold av ferieloven §12. Etter rettens syn skjedde innehaverskiftet i en konkurssituasjon, selv om konkurs ikke formelt var åpnet. Dersom AS Leopold her skulle være ansvarlig for feriepengene, ville reglene nærmest virke som en felle. Selskapet burde i så fall holdt stadig kontakt med Kristiansand skifterett for å utsette oppstart av den nye virksomheten til konkurs var formelt åpnet, noe alle visste kom til å skje. Det vises også til at Kommunaldepartementet i klagesaken fra AS Leopold, og i lignende klagesaker, har lagt vesentlig vekt på at tidligere innehaver er fratatt sin rådighet over virksomheten, noe KS Restaurantinvest helt klart var i dette tilfellet.
AS Leopold blir etter dette å frifinne. Anken har ført frem, og saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Saken har budt på tvilsomme rettsspørsmål, og lagmannsretten finner derfor at saksomkostninger ikke bør tilkjennes verken for byretten eller lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. AS Leopold frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes verken for byretten eller lagmannsretten.