LA-1994-172

Instans:	Agder lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1994-11-17
Publisert:	LA-1994-00172
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Tønsberg byrett - Agder lagmannsrett LA-1994-00172 B.
Parter:	Saksøker: Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Vestfold (Prosessfullmektig: Advokat Arne Lie). Saksøkt: Tone Holtan, Bjørn Gunnar Lorentzen, Tore Sverre Hansen, John Leon Heidelberg, Ingeborg E. Henriksen, Sofie Bergan (Prosessfullmektig: Advokat Leif Kilde Evensen). Saksøkt: Ulf Roger Bjørnsen, Illuminda Morelo Bjørnsen (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Cramer).
Forfatter:	Lagdommer Steinar Thomassen. 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Grunnloven (1814) §105, Tvistemålsloven (1915) §176, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Fylkeskommuneloven (1961)5, §10, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984), Plan- og bygningsloven (1985) §43

Tønsberg byrett byrettsdommer Didrik Behrens med skjønnsmenn avsa den 19. november 1993 skjønn til fastsettelse av erstatning for grunn til vegformål i forbindelse med anlegg av gang og sykkelvei og avkjørselsregulering langs riksveg 308, Kirkeveien på Nøtterøy.

Saksøker ved skjønnet var Statens Vegvesen v/vegsjefen i Vestfold og saksøkte var 50 grunneiere med eiendommer som grenset til Kirkeveien.

Når det gjelder skjønnets faktiske bakgrunn, partenes anførsler og påstander for byretten og byrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til byrettens skjønnsgrunner.

Advokat Leif Kilde Evensen har den 23. desember 1993 begjært overskjønn på vegne av takst nr. 11, Ingeborg Elizabeth Henriksen, eier av Kirkeveien 35, gnr. 1 bnr. 11 i Nøtterøy. Advokat Gunnar Cramer har den 13. januar 1994 begjært overskjønn på vegne av takst nr. 41, Ulf R. og Iluminada Morelo Bjørnsen, eiere av Kirkeveien 93, gnr. 5 bnr. 42 i Nøtterøy. Statens Vegvesen, vegsjefen i Vestfold v/advokat Arne Lie har den 21. januar 1994 begjært overskjønn for såvidt angår takst nr. 7, Tone Holtan og Bjørn Gunnar Lorentzen, Kirkeveien 25, gnr. 1 bnr. 10 i Nøtterøy, takst nr. 8, Tore Sverre Hansen, Kirkeveien 27, gnr. 1 bnr. 18 i Nøtterøy, takst nr. 9, John Leon Heidelberg, gnr. 1 bnr. 17 i Nøtterøy og takst nr. 15, Sofie Bergan, Gartnerveien 2, gnr. 1 bnr. 362 i Nøtterøy.

Overskjønnsforhandling ble holdt i Tønsberg den 8. og 9. november 1994. Fra Statens Vegvesen møtte eiendomssjef Jan Erik Gravningen sammen med prosessfullmektigen, advokat Arne Lie. Av de saksøkte møtte Tore Sverre Hansen, Ingeborg E.Henriksen og Ulf Roger Bjørnsen, sammen med prosessfullmektigene, advokat Leif Kilde Evensen og advokat Gunnar Cramer.

Under inkaminasjonen av overskjønnet fremla partene diverse kart og fotomateriale og dokumenterte skriftlige bevis, herunder juridiske utdrag. Det ble avhørt to vitner, eiendomsmegler Harald Johannessen og siv.økonom/takstmann Hans Hoff, og herunder dokumentert verditakster disse vitner har avgitt for et par av de angjeldende eiendommers vedkommende. Det ble den 8. november 1994 foretatt befaring av veganlegget og de eiendommer som omfattes av overskjønnet. Foruten rettens medlemmer deltok de parter og partsrepresentanter som er nevnt ovenfor, samt de tre prosessfullmektiger. Parter og prosessfullmektiger fikk anledning til å påvise hva de mente hadde betydning for overskjønnet.

Partene var enige om at de alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn for byrettens skjønn også skal legges til grunn for overskjønnet. Lagmannsretten legger etter dette følgende alminnelige skjønnsforutsetninger til grunn:

Statens Vegvesen, v/advokat Arne Lie, har anført at de erstatninger som er fastsatt av byretten er for høye. Når det gjelder takst nr. 11 bestrides at det er grunnlag for innløsning av eiendommen i henhold til plan- og bygningsloven §43 nr. 1, slik saksøkte prinsipalt krever. Forøvrig anføres at erstatningene må fastsettes etter differanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507, og på grunnlag av eiendommenes salgsverdi, vederlagsloven §5.

Generelt gjelder at eiendommene ligger langs en sterkt trafikkert vei. For eierne av de tilliggende eiendommer må det derfor ha vært påregnelig at trafikken ville øke og at det ville bli behov for vegutvidelse og trafikk og vegomlegging, med endrede avkjørsler etc. Det er for alle eiendommer tale om allmenne ulemper som ikke overstiger "tålegrensen" og som de saksøkte parter derfor må avfinne seg med uten erstatning. Særulemper er det ikke tale om for noe av de angjeldende eiendommer.

Når det ellers gjelder saksøkerens anførsler vises til lagmannsrettens merknader under pkt. IV nedenfor.

Saksøkeren har nedlagt slik generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Takst nr. 11 og takst nr. 41 dekker hver sine saksomkostninger."

Advokat Kilde Evensen har på vegne av sine parter sammenfatningsvis anført:

For takst nr. 11 er vilkårene for innløsning til stede i henhold til plan- og bygningsloven §43 nr. 1. Det kreves derfor prinsipalt innløsning. Subsidiært anføres at erstatningen må bli vesentlig høyere enn fastsatt ved byrettens skjønn. For samtlige takstnummere som omfattes av overskjønnet gjelder generelt at byrettens erstatnings fastsettelse er for lav. Erstatningene må for øvrig fastsettes etter differanseprinsippet og på grunnlag av salgsverdi, vederlagsloven §5.

Når det ellers gjelder de saksøktes spesielle anførsler, vises til lagmannsrettens merknader under pkt. IV nedenfor.

Advokat Kilde Evensen har på vegne av sine parter nedlagt slik generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Staten v/Vegsjefen i Vestfold tilpliktes å betale full erstatning samt alle de omkostninger som er forbundet med overskjønnet."

Advokat Cramers anførsler og påstand vedrørende takst nr. 41 er inntatt under lagmannsrettens merknader til dette takstnummer, jfr. merknadene under pkt. IV nedenfor.

Lagmannsrettens merknader:

I. Erstatning for grunn:

For sin avgjørelse legger lagmannsretten til grunn lov nr. 17 av 6. april 1984 om vederlag ved ekspropriasjon av fast eiendom (vederlagsloven) sammenholdt med bestemmelsen i grunnloven §105 om at de saksøkte skal ha full erstatning for det tap de påføres ved ekspropriasjonsinngrepet. Partene har vært enige om at vederlaget for alle de saksøktes vedkommende skal fastsettes etter salgsverdi, jfr. vederlagsloven §5, hvilket lagmannsretten er enig i og legger til grunn. Lagmannsretten finner således at salgsverdien for samtlige eiendommer gir høyere erstatning enn om denne fastsettes etter bruksverdi.

For samtlige saksøkte er det tale om "stripeavståelser". Erstatningene fastsettes etter "differanseprinsippet", jfr. Rt-1976-1507 flg. Grunnerstatningen fastsettes derfor til forskjellen mellom salgsverdien av eiendommene med det areal som avstås og salgsverdien uten dette areal. I tillegg til grunnerstatningen erstattes beplantninger og vegetasjon, i den utstrekning dette tap har virket verdireduserende på den enkelte eiendom. Grunnerstatning og erstatning for beplantninger og vegetasjon er for hver enkelt eiendom fastsatt til et samlet beløp.

II. Ulemper:

Det bemerkes at ulemper av alminnelig karakter kun erstattes hvis de samlet overstiger "tålegrensen" etter granneloven §2. For øvrig skal de saksøkte ha full erstatning for skade eller ulempe på den gjenværende eiendom så langt dette ikke dekkes av grunnerstatningen. Når det gjelder såkalte "særulemper" skal disse erstattes, selv om de ikke overstiger den naborettslige tålegrense. Hva særlig gjelder ulemper som knytter seg til vei og veitrafikk, så som støy, støv, eksos, lyskasting, innsyn og estetiske ulemper, bemerkes at slike "nærføringsulemper" som oftest er å anse som ulemper av allmenn karakter for eiendommer langs veien og i dens nærhet, slik at erstatning bare kan tilkjennes i den grad de samlet overstiger det en grunneier må finne seg i uten erstatning eller vederlag etter granneloven bestemmelser.

Når det gjelder erstatning for ulemper vises til lagmannsrettens bemerkninger nedenfor under pkt.IV.

III. Oppgjør og erstatning for avsavnstap:

Tiltredelse har funnet sted for alle eiendommers vedkommende, med unntak av takst nr. 15. Tap som følger av at erstatningsutbetalingene skjer etter at tiltredelse har funnet sted, erstattes i henhold til vederlagsloven §10. Det er ikke dokumentert noe tap utover vanlig rentetap. Erstatningen for avsavn fastsettes til 9% fra tiltredelsetidspunktet og inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper vanlig morarente. Utgangspunktet for renteberegningen er noe forskjellig for de enkelte takstnummere, jfr. bemerkningene nedenfor under pkt. IV.

IV. Erstatninger:

1. Takst nr. 7: Gnr. 1 bnr. 10 eier Tone Holtan og Bjørn G.Lorentzen: Det avstås ca. 500 m2 hagegrunn av en eiendom på totalt ca. 2 da. Tiltredelsestidspunkt: 18. november 1993.

Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Ekspropriasjonsgrense mot "adkomstveg til Gamleveien" fra et punkt 1,5 m fra ny vegkant i profil 100, og i rett linje til nordøstre garasjehjørne, langs garasjemurens nordside og etter den rette linje mellom norsvestre garasjehjørne og til det nordøstre garasjehjørne på naboeiendommen (takstnr. 6).

2. Avkjørsel og adkomst til Kirkeveien stenges. Ny avkjørsel til adkomstveg i nord og videre til Gamleveien. Vegvesenet opparbeider ny avkjørsel.

3. Eksisterende avkjørsel brytes opp og tilbakeføres til plen. Arbeidene utføres av vegvesenet.

4. Kjettinggjerde og 2 skipsankre langs Rv 308 flyttes til vestsiden av gang/sykkelvegen. Arbeidet utføres av vegvesenet.

Inngrepet berører følgende:

Ca. 52 m gjerde (kjetting mellom steiner) må fjernes/flyttes

Ca. 50 m flettverksgjerde i syd og nord må fjernes

2 ankere må fjernes/flyttes

Trær (6 stk) overtas blir stående

1 einer

12 rosebusker

Saksøkeren har anført at erstatningen må settes lavere enn fastsatt ved byrettens skjønn. Avståelse av gjerde og vegetasjon er erstatningsmessig av liten betydning. Det dreier seg om en såvidt stor eiendom at inngrepet ikke endrer dens karakter vesentlig. Det må tillegges betydning at saksøkeren har forpliktet seg til å la de store trærne bli stående.

Saksøkte har hevdet at erstatningen må settes vesentlig høyere enn fastsatt ved underskjønnet.

Lagmannsretten bemerker at det dreier seg om en stor eiendom med et forholdsvis stort og særpreget bolighus. Huset ligger tilbaketrukket på tomten, og den anlagte gang og sykkelsti vil ikke i særlig stor grad påvirke eiendommens salgsverdi. De ulemper inngrepet medfører, fotgjenger og sykkeltrafikk nærmere bolighuset samt at gang og sykkelstien skal tjene som adkomst til eiendommene takst nr. 8 og takst nr. 9, er å anse som allmenne ulemper som ikke overstiger den naborettslige tålegrense, og som derfor ikke betinger erstatning utover den rene grunnerstatning.

Erstatning for hagegrunn inkludert beplantninger fastsettes til: kr 90.000.

2. Takst nr. 8: gnr. 1 bnr. 18: eier Tore Sverre Hansen. Det avstås ca 280 m2 hagegrunn av en eiendom på ca 1 da. Tiltredelsestidspunkt: 23. november 1993.

Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

Eksisterende avkjørsel til Kirkeveien stenges. Ny adkomst via gang/sykkelveg og via adkomstveg til Gamleveien.

Inngrepet berører følgende:

23 m stakittgjerde med portstolper

Flettverksgjerde i syd.

20 m hekk

4 plommetrær

1 epletre

2 solbærbusker.

Saksøkeren har anført at erstatningen fastsatt ved underskjønnet er for høy. Saksøkte har påstått erstatningen fastsatt høyere enn ved underskjønnet.

Lagmannsretten bemerker at denne eiendom mister omtrent en tredjedel av det totale tomteareal. Inngrepets skadevirkninger reduseres imidlertid vesentlig ved at bolighuset ligger langt tilbaketrukket på eiendommen. De ulemper gang/sykkelstien fører med seg er almenne ulemper som ikke overstiger tålegrensen.

Erstatning for hagegrunn inkludert beplantninger settes til kr 50.000.

3. Takst nr. 9: Gnr. 1 bnr. 17, eier Jon Leon Heidelberg. Det avstås ca 170 m2 hagegrunn av en eiendom med et totalareal på ca 1 da. Tiltredelsestidspunkt: 27. november 1993.

Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

1. Eksisterende avkjørsel til Kirkeveien stenges. Ny adkomst via gang/sykkelveg og via adkomstveg til Gamleveien.

2. Vegvesenet flytter eksisterende gjerde, eller setter opp nytt stakittgjerde av impregnerte materialer (uten mur) i den nye ekspropriasjonsgrensen.

Inngrepet berører følgende:

Ca. 43 m stakittgjerde på mursokkel (rundt hele), hvorav 23 m mot Rv 308

1 gran

1 edelgran.

Saksøkeren har anført at erstatningen fastsatt ved underskjønnet er for høy. Saksøkte har påstått erstatningen satt høyere enn ved underskjønnet.

Lagmannsretten bemerker at også på denne eiendom ligger bolighuset langt tilbaketrukket på tomten, hvilket reduserer skadevirkningene av eiendomsinngrepet. Eiendommen beholder endel av den skjermende vegetasjon. Det foreligger ingen ulemper som betinger erstatning utover grunnerstatningen.

Erstatning for hagegrunn inkludert beplantninger settes til kr 30.000.

4. Takst nr. 15: Gnr. 1 bnr. 11, eier Ingeborg Elizabeth Henriksen: Det avstås ca 275 m2 hagegrunn og ca 40 m2 asfaltert parkeringsplass av en eiendom med et totalareal på ca 900 m2. Tiltredelsestidspunkt: 29. november 1993.

Følgende spesielle skjønnsforutsetningher gjelder:

1. Avkjørselen i nord mot Kirkeveien stenges.

2. Ekspropriasjonsinngrepet reduseres ved karnapp og følger grunnmur.

3. Vegvesenet anlegger asfalterte parkeringsplasser på den del som eieren har kjøpt av gnr. 3 bnr. 50.

Inngrepet berører følgende:

Ca.50 m hekk mot Rv 308

4 frukttrær

Kantsten

2 portstolper av huggen sten.

Saksøkeren bestrider at det er grunnlag for innløsning av denne eiendom, slik eieren krever. Vilkåret for innløsning vil være at eiendommen "mister en vesentlig del av sin verdi for eieren", jfr. plan- og bygningsloven §43 nr. 1. Dette vilkår kan ikke ses å foreligge. Saksøkeren erkjenner dog at det for denne eiendom er grunnlag for erstatning på grunn av nærføringsulemper.

Saksøkte krever innløsning av eiendommen. Det anføres at denne eiendom berøres av ekspropriasjonsinngrepet på en slik måte at den etter anlegget av gang-/sykkelstien "mister en vesentlig del av sin verdi for eieren". Vegvesenet har valgt å la gang/og sykkelstien gå i en liten bue utenom eiendommen, men langs grunnmuren på karnappet. Hadde kantlinjen for gang- og sykkelstien blitt trukket i en rett linje, ville den gått gjennom karnappet, og det er ikke tvilsomt at eiendommen da måtte ha blitt innløst, på samme måte som naboeiendommen gnr. 1 bnr. 12. Når det gjelder forståelsen av plan- og bygningsloven §43 nr. 1, vises til Agder lagmannsretts dom av 27. november 1981, og den øvrige rettspraksis og juridiske teori inntatt i det fremlagte juridiske utdrag.

Lagmannsretten er under tvil kommet til at det ikke er grunnlag for innløsning, og kan i det vesentlige tiltre hva byretten har uttalt om dette. Ved vurderingen er det tillagt en viss betydning at endel av bolighuset er innredet med tanke på utleie, og også rent faktisk er utleiet. Eieren bebor selv en av ialt fire selvstendige boenheter. Det inntektspotensiale som ligger i utleie vurderes som nærmest upåvirket av ekspropriasjonsinngrepet. Det kan derfor vanskelig antas at ekspropriasjonen har ført til at eiendommen "mister en vesentlig del av sin verdi for eieren". Når det gjelder ulemper berøres denne eiendom i særlig skadelig grad av ekspropriasjonsinngrepet. Gang- og sykkelstien kommer så nært inntil huset at kantlinjen nærmest følger grunnmuren. Det er ikke tvilsomt at det her er tale om en særulempe som betinger erstatning utover grunn erstatningen.

Avgjørelsen av hvorvidt eiendommen skal innløses vil måtte bero på en konkret rimelighetsvurdering. Lagmannsretten har som nevnt vært noe i tvil, men er etter en samlet vurdering kommet til at vilkåret for innløsning ikke er til stede. Det har hatt en viss betydning for lagmannsrettens avgjørelse at saksøkte har avslått saksøkerens tidligere tilbud om å erverve havegrunn fra naboeiendommen gnr. 1 bnr. 12. Ved et slikt erverv ville eiendommen til tross for ekspropriasjonsinngrepet kunne ha fått en skjermet hage mot Kirkeveien.

Etter at overskjønnsforhandlingene var avsluttet ble det klarlagt at den hvite kantlinjen på kjørebanen i Kirkeveien kommer ca 1 meter nærmere eiendommen enn tidligere. Noen betydning for vurderingen av innløsningsspørsmålet eller for erstatningsfastsettelsene medfører ikke dette.

Erstatningen fastsettes til:

For tomte/hagegrunn inkludert

beplantninger: kr 200.000.

For ulemper: kr 50.000.

kr 250.000.

5. Takst nr. 15: gnr. 1 bnr. 362, eier Sofie Bergan. Det klausuleres grunn til vegrett over ca 200 m2 hagegrunn av en eiendom med totalareal ca 950 m2. Det klausulerte areal er ikke tiltrådt av saksøkeren.

Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Ekspropriasjon av rett til å anlegge ny adkomstveg, til fordel for takstnr. 16 og 17. Vegen skal også brukes av dette takstnummer (takstnr. 15), fra Gartnerveien og fram til avkjørselen. Framtidig vedlikehold tilligger brukerne.

2. Eksisterende avkjørsel til Gartnerveien stenges. Ny adkomst via nyanlagt adkomstveg (jfr. pkt. 1), sammen med takstnr. 16 og 17. Vegvesenet anlegger ny adkomstveg og anlegger avkjørsel inn til eksisterende gruset gårdplass, jfr. tegning W 5 a.

3. Eksisterende kjøreadkomst brytes opp og tilbakeføres til plen. Porten fjernes og eksisterende gjerde forlenges tilsvarende. Arbeidet utføres av vegvesenet.

Inngrepet berører følgende:

1 epletre

1 busk

rabarbrabedd, ca 1 m2

ca 5,5 m flettverksgjerde i nord og ca 9 m i syd

Rosebusker.

Saksøkeren har anført at den erstatning som ble fastsatt ved underskjønnet er for høy. Byretten har uriktig lagt til grunn at "den beste uteplassen blir borte". Det er heller ikke riktig at eiendommen blir utsatt for "upåregnelig trafikk". Det dreier seg kun om en adkomstrett for to naboeiendommer på sydsiden av huset, samtidig som trafikken på nordsiden av huset forsvinner helt. Den nye adkomstveien vil føre til at det eksisterende adkomstareal vil kunne utnyttes til have. Det hevdes at omleggingen av adkomsten til saksøktes egen eiendom i noen grad bedrer arronderingen.

Saksøkte har vist til den innhentede "takst" hvorved eiendomsmegler har vurdert den prisreduserende effekt av inngrepet til kr 100.000. På denne bakgrunn er den erstatning som er fastsatt ved underskjønnet vesentlig for lav.

Lagmannsretten kan vanskelig legge til grunn at klausuleringen av ca 200 m2 av saksøktes have kan få den verdireduserende effekt som fremgår av den dokumenterte takst. Det areal som båndlegges til veggrunn er ikke vesentlig større enn den eksisterende adkomst, og den eksisterende adkomst vil etter de spesielle skjønnsforutsetninger bli tilbakeført til plen. Saksøktes eiendom vil derved få et sammenhengende haveareal foran bolighuset. Lagmannsretten må langt på veg være enig med saksøkeren i at inngrepet fører til en bedret arrondering. Selv om to naboeiendommer får sin adkomst over saksøktes eiendom, slipper saksøkte samtidig endel av dagens trafikk på nordsiden av huset, ved at eksisterende avkjørsel fra Gartnerveien til Kirkeveien stenges.

Erstatningen for klausuleringen av havegrunn inkludert den tapte vegetasjon fastsettes til kr 40.000.

6. Takst nr. 41: gnr. 5 bnr. 42, eier Ulf R. og Iluminada Morelo Bjørnsen. Det erverves ca 235 m2 hagegrunn av en eiendom med et totalareal på 1170 m2. Tiltredelsesdato: 1. mars 1994.

Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

"1. Eksisterende avkjørsel til Kirkeveien er stengt.

Vegvesenet har anlagt ny adkomst via gang- og sykkelveg/adkomstveg sydover til Hansinegaten.

2. Vegvesenet har anlagt ny avkjørsel og biloppstillingsplass mellom den nye gang-/sykkelvegen og bolighusets grunnmur. Plassen er avrettet og oppgruset av vegvesenet.

3. Det klausuleres rett til ca 20 m2 frisiktsone i søndre ende av eiendommen, jfr. alminnelige skjønnsforutsetningers pkt. 5.5.

4. I den nye eiendomsgrensen langs gang-/sykkelvegen og langs frisiktlinjen i søndre ende, har vegvesenet anlagt såle og oppført ny forstøtningsmur i en høyde av 4 blokken. Denne nye forstøtningsmuren er oppført i ca halve lengden fra søndre hjørne og fram mot ny avkjørsel. Bak denne muren har vegvesenet tilkjørt fyllmasse for oppfylling av hagearealet etter ønske fra grunneier.

5. Grunneieren har selv forhøyet forstøtningsmuren og forlenget den fram til den nye avkjørselen. I tillegg har grunneieren oppført ny garasje i den nye grenselinjen på østsiden av avkjørselen. Grunneieren har også oppført diverse nye forstøtningsmurer inne på eiendommen og i eiendomsgrensen mot øst.

Inngrepet berører ellers følgende innretninger og vegetasjon:

ca 35 m gjerde på sokkel stålstolper og 2 høyder langsgående bord mot Rv 308. Gjerde er i noe dårlig forfatning. Ca. 6 m tilsvarende gjerde mot syd

1 portstolpe

ca 33 m lindehekk mot Rv 308, ca 6 m lindehekk mot syd

1 pæretre, 1 epletre, 1 plommetre

5 rips/solbærbusker.

Saksøkeren har anført at underskjønnet har fastsatt en erstatning i overkant av hva inngrepet kvalifiserer for. Underskjønnet har dessuten gitt erstatning for øket støybelastning på grunn av at naboeiendommen er revet. Det anføres at saksøkte ikke har noe rettslig krav på erstatning for dette.

Saksøkte har gjort gjeldende at inngrepet er av vesentlig betydning for restverdien på eiendommen og for anvendeligheten av det areal som blir til disposisjon for havegrunn, parkeringsareal m.v. Støyulempene blir også betydelige, ikke bare fordi bygningen i nord er revet, men særlig fordi all skjermende vegetasjon nå er borte. Det gjenværende areal er så lite at det ikke blir mulig å plante ny vegetasjon foran huset. Også andre nærføringsulemper gjør seg gjeldende. Vinterstid vil det måtte bli store problemer i forbindelse med snørydding. Det finnes ikke areal tilbake hvor saksøkte kan deponere snø, og adkomsten til hans eiendom ligger nå slik til at den ventelig vil bli gjenbrøytet ved det offentliges snørydding. Det foreligger helt klart særulemper som betinger erstatning i tillegg til den rene grunnerstatning.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for grunn.

2. Erstatning for særulempe.

a) Nærføringsulempe v/innsyn, estetisk ulempe, tap av trivsel på gjenværende del av eiendommen, støy, støvplage, verditap.

b) Uhensiktsmessig arrondering på resteiendommen.

c) Erstatning vegetasjon.

d) Erstatning gjerde og mur.

e) Båndlagt frisiktssone.

samt sakens omkostninger, herunder uttalelse/ vitnefremmøte S. J. Hoff/Johannessen samt uttalelse fra statsaut. eiendomsmegler Trond Stenholt og Anne Cecilie Fosaas."

Lagmannsretten skal bemerke: Denne eiendom er hardere rammet enn de øvrige eiendommer som omfattes av overskjønnet, med unntak av takst nr. 11. Bolighuset som tidligere lå tilbaketrukket fra Kirkeveien og med have og vegetasjon mellom huset og veien, har nå fått gang- og sykkelstien nært inntil huset. Lagmannsretten finner at salgsverdien er betydelig redusert. Nærføringsulempene må for denne eiendoms vedkommende vurderes som særulemper. Det er også krevet erstatning for uhensiktsmessig arrondering av resteiendommen. Til dette bemerkes at saksøkte selv har igangsatt arbeider på resteiendommen, bl.a. med oppføring av høye murer, trapper og garasje. Lagmannsrettens inntrykk etter befaringen er at disse arbeider for en ikke uvesentlig del har bidratt til den noe uhensiktsmessige arronderingen eiendommen idag har.

Erstatning:

For havegrunn inkludert

beplantninger og vegetasjon kr 60.000

Ulemper: kr 30.000

kr. 90.000

V. Saksomkostninger:

Statens Vegvesen har begjært overskjønn forsåvidt angår takst nr. 7, 8, 9 og 15. For disse takstnummeres vedkommende bør saksøkeren erstatte de saksøkte deres omkostninger i henhold til skjønnsloven §54 første ledd. For takstnr. 11 og 41 er overskjønn begjært av de saksøkte, som begge har oppnådd en bedre avgjørelse ved overskjønnet. Saksøkeren bør derfor også erstatte disse saksøktes omkostninger, jfr. skjønnsloven §54a første ledd litra a).

Advokat Kilde Evensen har innsendt omkostningsoppgave med krav om tilsammen kr 65.000, hvorav kr 58.000 er advokatsalær og kr 7.000 utgifter til takster. Advokat Cramer har innsendt omkostningsoppgave med krav om kr 35.060, hvorav kr 30.000 er advokatsalær, kr 4.900 er utgifter til takster/prisvurderinger og kr 160 utgifter til fotokopiering etc.

I brev av 14. november 1994 har advokat Arne Lie på vegne av Statens Vegvesen bedt lagmannsretten vurdere om de oppgitte beløp er "nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken", jfr. skjønnsloven §54, jfr. §54a. Lagmannsretten bes også vurdere dette med bakgrunn i de salærer som ble utbetalt i forbindelse med underskjønnet, og særskilt hvorvidt de fremlagte takster/prisvurderinger skal anses som "nødvendige utgifter". De saksøktes prosessfullmektiger er kjent med advokat Lies brev.

Lagmannsretten finner salærkravene høye, men er under noen tvil kommet til at de bør legges til grunn for omkostnings avgjørelsen. På bakgrunn av de fremlagte timelister finner lagmannsretten at det tidsforbruk som knytter seg til salæroppgavene etter omstendighetene må kunne anses som "nødvendige utgifter", jfr. skjønnsloven §54 første ledd og som "nødvendige for å få saken betryggende utført", jfr. tvistemålsloven §176 første ledd. Når det imidlertid gjelder de utgifter som knytter seg til de innhentede takster og prisvurderinger, finner lagmannsretten at disse kun har hatt helt uvesentlig betydning for lagmannsrettens vurdering av de eiendommer som er omfattet av overskjønnet. Disse utgifter har derfor ikke vært "nødvendige", jfr. skjønnsloven §54 første ledd. De saksøkte bør derfor selv dekke disse utgifter.

De lovbestemte utgifter, herunder utgifter til skjønnsmennene, betales av Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Vestfold.

Overskjønnet er enstemmig på alle punkter.

Slutning:

1. Erstatningene fastsettes som foran under de enkelte takstnummere angitt. I tillegg til erstatningsbeløpene kommer 9% rente fra tiltredelsestidspunktet og inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper vanlig morarente inntil betaling skjer.

2. Innen 2 to uker fra forkynnelsen av overskjønnet betaler Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Vestfold saksomkostninger til de saksøkte v/advokat Leif Kilde Evensen med kr 58.000, femtiåttetusenkroner 00/100 og v/advokat Gunnar Cramer med kr 30.160, trettitusenetthundeogsekstikroner 00/100.

Salærfastsettelse:

Skjønnsmennene har tjenestegjort 2 lange rettsdager, begge dager fra kl. 0930 til ca. kl. 1530, herunder befaring den 9. november 1994. I tillegg har de gjennomgått utkast til overskjønn og deltatt i rettsmøte for avhjemling av overskjønnet den 17. november 1994 fra kl. 1000 til kl. 1100. Godtgjørelsen til skjønnsmennene fastsettes til kr 3.000 til hver.