LA-1994-263

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-10-14
Publisert:	LA-1994-00263
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1994-00263.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (Forsvarer: Advokat Kjell Myrland). Bistandsadvokater: 1. Advokat Harald Krogh-Hansen 2. Advokat Solveig K. Høgtun.
Forfatter:	1. Lagdommer Trude Sæbø, formann. 2. Eks.ord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang. 3. Byrettsdommer Sverre Jansen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §207, §212, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §39, §62, Straffeprosessloven (1981) §437

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 15. mars 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:

"I. Straffeloven §195, første ledd, 1. og/eller 2. str.alt, for å ha hatt utuktig omgang herunder samleie med et barn under 14 år, ved at han:

a) i tidsrommet 1984-1990 i X, ved en eller flere anledninger stakk penis inn i eller mot skjeden til B, født xx.xx.1979, og fikk henne til å onanere ham,

b) til tid og på sted som nevnt i post I a, ved en eller flere anledninger presset sin penis mot skjedeåpningen til C, født xx.xx.1981, og fikk henne til å onanere ham,

c) i tidsrommet 1989-1990 i X, ved en eller flere anledninger fikk D, født xx.xx.1985, til å onanere ham,

d) til tid og på sted som nevnt i post I b, ved en eller flere anledninger stakk en finger og/eller en gjenstand inn i endetarmsåpningen til E, født xx.xx.1986,

e) til tid og på sted som nevnt i post I c, ved en eller flere anledninger stakk en finger og/eller en gjenstand inn i endetarmsåpningen til F, født xx.xx.1986,

f) til tid og på sted spm nevnt i post I c, ved en eller flere anledninger stakk en finger og/eller en gjenstand inn i skjeden til G, født xx.xx.1988.

II. Straffeloven §207, 1. og/eller 2. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang herunder samleie med slektning i nedstigende linje, ved at han:

a) til tid og på sted som nevnt i post I a, forholdt seg som beskrevet der med sin datter B,

b) til tid og på sted som nevnt i post I b, forholdt seg som beskrevet der med sin datter C,

c) til tid og på sted som nevnt i post I c, forholdt seg som beskrevet der med sin datter D,

d) til tid og på sted som nevnt i post I d, forholdt seg som beskrevet der med sin sønn E.

III. Straffeloven §212 første ledd, for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen er skjedd i overvær av eller overfor barn under 16 år, ved at han:

a) til tid og på sted som nevnt i post I a, ved en eller flere anleddninger onanerte seg i påsyn av B, født xx.xx.1979, samt viste henne pornografiske filmer,

b) til tid og på sted som nevnt i post I b, ved en eller flere anledninger onanerte seg i påsyn av C, født xx.xx.1981, samt viste henne pornografiske filmer,

c) til tid og på sted som nevnt i post I c, ved en eller flere anledninger onanerte seg i påsyn av D, født xx.xx.1985, samt viste henne pornografiske filmer,

d) til tid og på sted som nevnt i post I d, ved en eller flere anledninger onanerte seg i påsyn av E, født xx.xx.1986, samt viste ham pornografiske filmer.

Straffeloven §62 første ledd, og eventuelt annet ledd kommer til anvendelse.

I tillegg til påstand om straff vil det bli nedlagt påstand om at påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler overfor tiltalte etter straffeloven §39 nr. 1 a-f, for et tidsrom av inntil 5 år.

Det tas forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Eventuelle krav vil bli klarlagt og dokumentert før hovedforhandlingen."

Tiltalebeslutningen er her gjengitt slik den er rettet under hovedforhandlingen. A er født xx.xx.1944. Han bor i Y i X, er uføretygdet, skilt og har bidragsplikt til fire barn. Hans inntekt er oppgitt til ca kr 200000 brutto i året, og han har ingen formue. Han er utdannet radio- og fjernsynsreparatør og har tidligere arbeidet som kinomaskinist.

Han er tidligere ustraffet.

Han har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen.

Lagretten er forelagt et spørsmålskrift med 14 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål, som svarer til tiltalebeslutningen slik denne er rettet under hovedforhandlingen.

Lagretten har svart ja på spørsmålene vedrørende de fornærmede B, C og D samt vedrørende E for så vidt angår overtredelsen av straffeloven §212 første ledd, og nei på de øvrige spørsmål.

Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, tre forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, en forbrytelse mot straffeloven §207 2. straffalternativ, tre forbrytelser mot straffeloven §207 1. straffalternativ og fire forbrytelser mot straffeloven §212 første ledd. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Han frifinnes for tre forbrytelser mot straffeloven §195 1. straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §207 1. straffalternativ.

Tiltalte var samboer med H fra 1977 til 1982, og fikk med henne døtrene B og C. Etter samlivsbruddet flyttet han til X. I november 1984 giftet han seg på Filippinene med I. Hun kom til Norge i april 1985. Med henne har tiltalte barna D og E. Tiltalte ble separert fra I i begynnelsen av 1990.

I 1986 flyttet hans tidligere samboer H også til X, og i 1987 flyttet hennes nye venn - som hun fikk to barn med - inn hos henne. Både før og etter H flyttet til X hadde tiltalte samvær med B og C i sitt hjem. Etter at de hadde flyttet, var tiltalte svært mye sammen med sin tidligere samboer, også i hennes hjem. Han hadde etter samlivsbruddet med I samvær med D og E frem til sommeren 1990.

Tiltalte fremtrer som en noe spesiell person med avvikende personlighet, slik også de to oppnevnte sakkyndige er kommet frem til i sin rapport. Dette gjelder bl.a. på det seksuelle området. Det synes klart at han har vært ganske sex-fiksert, og han har likt å gå naken rundt under foregivende av å være naturist. De sakkyndige har funnet at dette må sees som et uttrykk for eksibisjonisme. Bl.a. er det i saken fremlagt bilder fra julaften 1987 hvor tiltalte er naken mens han sitter til bords og når han deler ut gaver.

Når det gjelder omfanget av tiltaltes utuktige omgang med døtrene B, C og D, har B og C forklart at en gang da de to og faren lå i hans vannseng, smurte han dem med en krem nedentil, hvoretter han "puttet sin tiss inn i deres". De har hatt store vanskeligheter med å tidfeste når dette skjedde, men mener det var før de selv flyttet til X, før faren flyttet sammen med I, og mens farens vannseng sto nede i stuen. Den skal ha blitt flyttet opp i 2. etasje da I kom. Ut fra dette har retten funnet det mest sannsynlig at det skjedde i 1984 eller begynnelsen av 1985, da B var 5 år og C 3-4 år. Hos C er det ved den medisinske undersøkelse ikke gjort funn som tyder på inntrengning i skjeden, og retten legger til grunn at tiltalte har ført penis mellom hennes kjønnslepper uten å trenge inn i henne. Hos B er det funn som er fornelig med inntrenging, og tiltalte dømmes for samleie med henne. Den medisinsk sakkyndige har i retten forklart at ut fra den måte restene av Bs jomfruhinne er grodd sammen med den omliggende slimhinne på, er det sannsynlig at inntrenging har skjedd i pre-puberteten inntil 1 1/2 år før undersøkelsen i januar 1991. Dette tyder på at den episoden B og C forteller om enten har skjedd langt senere - i 1989-90 - eller at B har vært utsatt for senere overgrep som hun har fortrengt. Retten er blitt stående ved at den episoden jentene har fortalt om, mest sannsynlig skjedde i 1984-85, og at dersom den medisinsk sakkyndige har rett i sin antagelse om når inntrenging kan ha skjedd, kan det være tale om senere overgrep. Siden B selv ikke har kunnet fortelle om noe slikt overgrep, og det heller ikke foreligger andre bevis på dette punkt, finner retten imidlertid ikke å kunne legge det til grunn ved straffutmålingen.

C har forklart at tiltalte også har befølt henne i skrittet. Dette er ikke omfattet av tiltalen.

Videre legger retten til grunn - ut fra det D har forklart i dommeravhør - at hun, B og C en gang i forbindelse med at de lekte i farens vannseng, alle tre onanerte ham etter tur. Dette antas å ha skjedd høsten 1989 eller første halvår 1990.

Det skal bemerkes at B og C ikke har kunnet huske noen slik episode, og at det er mye i saken som tyder på man bare har fått avdekket "toppen av isfjellet" og at B og C har fortrengt overgrep de har vært utsatt for. De har begge to, og særlig B, klare psykiske skader, også p.g.a. grov omsorgssvikt i hjemmet hos moren og hennes nye samboer. De ble fratatt moren før jul i 1990, og har siden vært i beredskapshjem og fosterhjem. Ved straffutmålingen må imidlertid retten bygge på de forhold som anses bevist i saken.

Når det gjelder overtredelsene av straffeloven §212, legger retten til grunn at tiltalte ved flere anledninger har vist pornofilm for B, C, D og E, og at han også har onanert seg mens barna var til stede. Dette skjedde ved flere anledninger rundt mai 1990.

Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning vekt på at tiltalte, en voksen mann, har utnyttet sine tre døtre seksuelt. Det er et klart tillitsbrudd overfor barna. Av allmennpreventive grunner og hensynet til den strafferettslige beskyttelse av barn er det riktig å reagere strengt mot forbrytelser av denne art.

Handlinger av den art det her er tale om vil ofte påføre offeret psykiske skader. Særlig B, men også C, har slike skader. Begge har vist tendenser til seksualisert adferd. B har store konsentrasjonsproblemer. De har i de senere år gått i terapi, men retten har det klare inntrykk at de har traumer som ennå ikke er bearbeidet. Det må imidlertid antas at de problemene jentene sliter med også i stor grad skyldes den grove omsorgssvikt da var utsatt for hos moren, og som førte til at barnevernet overtok omsorgen for dem. Retten antar at det her har vært en vond vekselvirkning. Jentene har hatt det svært vanskelig hos moren og fått liten støtte av henne, og samtidig har de vært utsatt for seksuelle overgrep under besøk hos den andre av foreldrene. Det er all grunn til å tro at de seksuelle overgrep vil gi ettervirkninger, når jentene blir eldre og f.eks. skal innlede et seksuelt forhold til en mann. For Ds vedkommende er det ikke opplyst om spesielle skadevirkninger. Hennes mor har ikke kunnet fortelle om adferdsendringer eller problemer, og det er opplyst at hun har villet skjerme D for nærmere undersøkelse av f.eks. psykolog.

De forbrytelser tiltalte dømmes for ligger til dels langt tilbake i tid. Dette kan bare tillegges begrenset vekt, jfr. Rt-1989-712 fldr. I denne saken har det imidlertid også gått svært lang tid fra forholdene ble anmeldt i begynnelsen av 1991, og dette må for en stor del tilskrives politi/påtalemyndighet. Dette tillegges vekt i formildende retning ved straffutmålingen. For øvrig finnes ikke noe å bemerke i formildende retning.

Det er nedlagt påstand om sikring av tiltalte. I samsvar med de sakkyndiges konklusjon legger retten til grunn at tiltalte har mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Ifølge de sakkyndiges erklæring har han en personlighetsforstyrrelse med bl.a. tendens til ukritisk adferd og liten evne til å vurdere og ta hensyn til andre menneskers reaksjoner på hans handlinger. Også seksuelt anses han å være avvikende, bl.a. ut fra de forhold han nå dømmes for. Retten finner at det p.g.a. dette er fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Ved vurderingen av om sikring bør idømmes, har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - alle så nær som lagrettemedlemmet Kjøll - er under tvil kommet til at sikring ikke bør idømmes. Det er lagt vekt på at tiltalte ikke tidligere er straffedømt, slik at man vanskelig kan vite noe om avsoning av fengselsstraff vil være tilstrekkelig til å avholde han fra straffbare handlinger av lignende art som han nå dømmes for. Videre vises til at tiltalte har vært på frifot siden forholdene ble anmeldt for over 4 1/2 år siden, uten at det er opplyst at han har begått nye straffbare handlinger. Han dømmes for overgrep mot egne barn mens de har oppholdt seg i hans hjem. Flertallet legger til grunn at han ikke i fremtiden vil få mulighet til ukontrollert samvær med barna. Endelig vises til at det i rettspraksis i de senere år synes å være en mer restriktiv bruk at sikringsinstituttet enn tidligere.

Mindretallet - lagrettemedlemmet Kjøll - finner at det ut fra tiltaltes personlighetsavvik er en slik fare for gjentagelse at sikring bør idømmes.

Rettens flertall - alle så nær som Kjøll - finner at straffen passende kan settes til fengsel i 3 år, hvorav 1 år gjøres betinget med en prøvetid på 2 år under tilsyn. Kjøll - som finner at sikring bør idømmes - mener straffen bør være fengsel i 2 år.

Aktor har nedlagt påstand om erstatning til de fornærmede for ikke-økonomisk skade, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, begrenset oppad til kr 150000 for B og C, og kr 100000 for D. Erstatningskravet er behandlet og avgjort av rettens juridiske dommere.

Retten finner at det er grunnlag for å tilkjenne de fornærmede erstatning for ikke-økonomisk skade, og viser til tiltaltes krenkelse av dem. B og C er påført klare psykiske skader. Når det gjelder D, har man ikke opplysninger om dette, men ut fra selve hendelsen og muligheten for senskader, som man aldri kan se bort fra ved seksuelle overgrep overfor mindreårige, bør hun også tilkjennes en viss oppreisning. Ved erstatningsfastsettelsen finner retten det riktig å gå ut fra den normalerstatning Høyesterett fastsatte for voldtekt i dom inntatt i Rt-1988-537 flg. Her er ikke tiltalte dømt for voldtekt, og bare i forhold til B er det tale om samleie, slik som i nevnte dom. På den annen side er det særlig graverende når seksuelle overgrep foretas av en far overfor hans barn, som står i et avhengighetsforhold til ham, og som de burde kunne føle seg trygg hos. I tillegg kommet at det må antas at overgrep mot barn sannsynligvis i de fleste tilfelle har større skadevirkninger enn overgrep mot voksne. Videre vises til at det nå er 6 år siden normalerstatningen for voldtekt ble fastsatt. Ut fra dette og de konkrete forhold i saken, finner retten at erstatningen til B passende kan settes til kr 60000, til C til kr 40000 og til D til kr 15000.

Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.

Dom:

1. A, født xx.xx.1944, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §207 1. straffalternativ, straffeloven §207 2. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år, hvorav 2 - to - år gjøres ubetinget og den resterende del, 1 - ett - år, gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet i prøvetiden.

2. Kravet om sikring tas ikke til følge.

3. A frifinnes for tre forbrytelser mot straffeloven §195 1. straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §207 1. straffalternativ.

4. A dømmes til å betale i erstatning for ikke-økonomisk skade - kr 60000 - kronersekstitusen - til B - kr 40000 - kronerførtitusen - til C - kr 15000 - kronerfemtentusen - til D.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.