LA-1994-595
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-30 |
| Publisert: | LA-1994-00595 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00595 M. Anket til Høyesterett - utfall? |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (Forsvarer: Advokat Ole-Bjørn Hvattum, Kragerø Bistandsadvokat: Advokat Jan Ivar Opthun, Kragerø). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann 2. Tilkalt dommer, sorenskriver Audun Johansen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §328, §373, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 22. mars 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet høsten 1992 - mars 1993 ved X i Y, ved en eller flere anledninger gned B, f. xx.xx.1983, på kjønnsorganet, stakk en finger noe inn i skjeden hennes og førte sin penis mot hennes skjedeåpning.
II. Straffeloven §212 første ledd, for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen er skjedd i overvær av eller overfor barn under 16 år, ved at han:
b) ved en anledning i februar eller mars 1993 ved X i Y, dro opp nattkjolen til C, f. xx.xx.1985, og trakk til siden trusen og blottet kjønnsorganet hennes."
Det er i tiltalen anført at straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse. Det er også varslet at det vil bli nedlagt påstand om inndragning av beslaglagte blader eller bilder med ulovlig barnepornografi, og det er tatt forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til fornærmede.
Tiltalen omfattet opprinnelig også to andre tiltaleposter, nemlig II a) og c). Under behandling av saken for lagmannsretten 7. juni 1994 svarte lagretten nei på alle de 4 hovedspørsmålene som ble forelagt og som svarte til postene i tiltalen. Retten la lagrettens kjennelse til grunn for så vidt gjelder to av spørsmålene, og avsa frifinnelsesdom for disse tiltalepunktene. For de to andre spørsmålene satte retten lagrettens kjennelse til side, jfr. straffeprosessloven §328, og bestemte at saken skal behandles på nytt for andre dommere etter reglene i §373. Den ovenfor refererte tiltalen omfatter således bare de to tiltalepostene hvor lagrettens kjennelse ble satt til side.
A er født xx.xx.1946 og bor på X i Z, hvor han forpakter et gårdsbruk. Han er uføretrygdet, og oppgir sin inntekt til ca kr 80-85000,- pr. år. Han er skilt, men har ingen å forsørge. Etter vanlig grunnskole har han tatt opplæring som bilmekaniker, og drev i dette yrket inntil for ca 10 år siden, da han overtok gårdsbruket på X. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Han har erkjent seg ikke skyldig etter tiltalen.
Etter bevisføringen legger lagmannsretten følgende til grunn:
Tiltalte har i en 10 års tid forpaktet en gård på X i Z, og har her holdt mange dyr, særlig hester. I den forbindelsen har det vært stor trafikk på gården av barn, særlig av jenter, som har fått delta i stellet av hestene og fått ri dem. En av disse har vært fornærmede B, født xx.xx.1983, som fra våren 1992 hadde en fast dag på gården hos tiltalte, hvor hun fikk delta i de nevnte aktivitetene. En søndag i mars 1993, dagen før hun etter avtalen skulle til tiltalte, nektet hun bestemt å reise og fortalte sin mor at hun hadde en hemmelighet. I denne betroelsen kom det frem at hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra tiltaltes side. Moren varslet straks skolen og PP-tjenesten ble koblet inn og forholdet anmeldt til lensmannen. I dommeravhør av B 23. mars 1993 har hun fortalt om overgrep fra tiltaltes side, og som besto i at han, mens hun har oppholdt seg i hans bopel, flere ganger har koset på hennes kjønnsorgan, at han har stukket en finger noe inn i skjeden hennes og ført sin penis mot hennes skjedeåpning. Dette har skjedd mens de har sittet eller ligget på en sofa, og slik at hun har hatt buksene nede på knærne og han har kneppet opp sin buksesmekk. Ved ett av tilfellene lå de i hans seng i hans sovealkove.
Ut fra en samlet vurdering av det som er kommet frem under hovedforhandlingen finner lagmannsretten bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte i tidsrommet høsten 1992 - mars 1993 ved flere anledninger har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalepost I, og at han har handlet forsettlig. Forholdet rammes av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ.
Lagmannsretten finner videre bevist at tiltalte også har forbrutt seg mot en annen jentunge, som også hadde tilhold på gården på samme vilkår som forannevnte B, nemlig C født xx.xx.1985. Hun har i dommeravhør 13. mai 1993 fortalt at hun ved en anledning i mars 1993, i forbindelse med et vanlig besøk, hadde fått samtykke av sin mor til å overnatte hos tiltalte. Hun hadde om kvelden lagt seg på sofaen hans, med nattkjole og truse på. Hun hadde sovnet da hun merket at tiltalte bar henne fra sofaen og inn i hans sovealkove og la henne på senga. Hun lot som hun sov, og turde ikke protestere. Han la seg ved siden av henne i senga, dro opp nattkjolen, løftet på trusestrikken og blottet hennes kjønnsorgan.
Lagmannsretten finner det bevist utenfor rimelig tvil at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalepost II b), og at han har handlet forsettlig. Forholdet rammes av straffeloven §212 første ledd.
Tiltalte blir etter dette å dømme i samsvar med den refererte tiltalen.
Ved straffutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på at seksuelt misbruk av barn er et stort samfunnsproblem, og som det er nødvendig å reagere strengt på. Tiltalte har seksuelt misbrukt små barn i situasjoner og under omstendigheter hvor de søkte naturlig kontakt og tillit. Almenpreventive grunner veier således tungt i et tilfelle som dette. I samme retning legger retten betydelig vekt på at tiltalte har grovt utnyttet såvel barnas som deres foreldres tillit til ham, for å tilfredsstille sine egne lyster. Det legges i samme retning også vekt på at han i retten i betydelig grad har forsøkt å sverte fornærmede B i den hensikt å uskyldiggjøre seg selv. Det legges også vekt på at B som følge av overgrepene har hatt visse psykiske vansker i form av søvnproblemer, mareritt, angst og frykt for å møte tiltalte. Hun låser fremdeles døren hjemme selv om hennes mor er til stede. Selv om hun etter det opplyste ikke synes å ha tatt spesielt alvorlig skade av overgrepene, kan det i en sak som dette ikke ses bort fra mulighetene for senvirkninger. I formildende retning finner retten ikke noe spesielt å anføre. Tiltalte har etter det opplyste hatt en noe vanskelig oppvekst, og har ifølge fremlagt legeerklæringer en noe svekket helse, men retten kan ikke se at disse omstendighetene er av slik art at det kan tillegges noen betydning ved straffutmålingen.
Ved straffutmålingen har retten vurdert om straffen burde settes noe høyere enn påstått av aktor, men finner likevel etter en samlet vurdering at straffen passende bør settes til fengsel i ett år og to måneder, i samsvar med aktors påstand. Til fradrag går 30 dagers varetektsarrest i tiden fra og med 24. mars til og med 22. april 1993. Straffeloven §62 første ledd er tatt med ved vurderingen.
Den varslede påstanden om inndragning er ikke opprettholdt, idet tiltalte har samtykket i det aktuelle beslaget.
Statsadvokaten har med tilslutning av Bs bistandsadvokat nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til henne for ikke-økonomisk skade (oppreisning), begrenset oppad til kr 50000,-. Retten finner at vilkårene for å tilkjenne fornærmede erstatning er tilstede, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-1. Ved utmålingen av erstatningen legger retten vekt på de forhold som er tillagt vekt ved straffutmålingen, jfr. foran, og ellers det som generelt skal tas hensyn til ved slik erstatningsutmåling, jfr. Rt-1988-532. Erstatningen fastsettes til kr 30000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes heller ikke, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1946, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, og mot samme lovs §212 første ledd - sammenholdt med §62 første ledd - til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 2 -to- måneder. I straffen fragår 30 -tretti- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra i dag å betale erstatning for ikke-økonomisk skade til B v/verge med kr 30000,- -kronertrettitusen-.