LA-1994-772

Instans:	Agder lagmannsrett - Slutning, overskjønn
Dato:	1996-05-06
Publisert:	LA-1994-00772
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Skien og Porsgrunn byrett Nr. 94-00121 - Agder lagmannsrett LA-1994-00772.
Parter:	Saksøker: Skiensfjorden kommunale kraftselskap (Prosessfullmektig: Advokat Lars Skjelbred). Saksøkt: Edith Hole, Svend Hinrichsen, Ragnhild Jensen, Leif Samuelsen (Prosessfullmektig: Advokat Jon I. Lunde. Saksøkt: Sveinung Dahlen, Kåre Larsen, Ole Johnny Rivrud, Tore Kittilsen (Prosessfullmektig: Christian Moulin)
Forfatter:	Lagdommer Per Holtar Evensen med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §54, Fylkeskommuneloven (1961)5-§9

År 1996 den 6. mai ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien med samme skjønnsstyrer og de samme skjønnsmenn som tidligere.

Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avhjemlet slikt overskjønn:

Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap, heretter kalt SKK, fikk i 1928 tillatelse til å anlegge en høyspent kraftledning på strekningen fra Hauen på Menstad, over Nenset og Knardalstrand og fram til Roligheten, en ledning som derved ble gående gjennom diverse daværende kommuner. For erverv av nødvendig grunn og rettigheter for anlegget måtte det foretas ekspropriasjon, og skjønn ble avsagt av Gjerpen herredsrett den 22. september 1928. Da disse er av betydning ved dette overskjønn, gjengis her de alminnelige skjønnsforutsetninger som dengang ble lagt til grunn:

"P.1. Der aktes erhvervet rett til anlegg og drift av en høispent elektrisk kraftledning, hvis trace blir i det vesentlige overensstemmende med alt. I, inntegnet paa det med tillatelsen medfølgende kart.

P.2. Ledningen aktes utført for en spenning av inntil 132000 volt og med inntil 6 traader a 95 mm2 kobbertverrsnitt eller ekvivalent aluminium tverrsnitt samt inntil 2 jordlinjer. Mastene vil bli utført av jern eller jernbetong og disses plassering vil bli paavist i marken. Man forbeholder sig herunder aa foreta mindre forskyvninger og endringer ved mastefundamentene om dette av hensyn til en nærmere detaljbearbeidelse av ledningens konstruksjoner skulde vise sig ønskelig.

Ved kryssninger, eller hvor ledningen kommer i nærheten av huser, veier, jernbane eller andre ledninger forbeholdes rett til å anbringe de herfor nødvendige beskyttelsesinnretninger.

P.3. Foruten rett til anbringelse av master og ledninger med tilbehør forbeholdes ogsaa naarsomhelst senere adgang til aa utføre eftersyn, reparasjon og ombygning av disse.

P.4. For utførelse eller senere eftersyn, reparasjon eller ombygning av ledningen med tilbehør forbeholdes til enhver tid fri og uhindret adgang til ethvert punkt paa ledningen og til aa fremføre de nødvendige materialer i ovennevnte øiemed. Saavidt mulig skal dog herunder benyttes forefinnendes eldre veier og forbeholder man sig derfor rett til saadan benyttelse.

P.5. Grunnen under ledningen forblir grunneierens eiendom og han kan benytte denne til dyrkning eller paa enhver maate som ikke kommer i strid med ekspropriantens benyttelse av denne. Der forbeholdes herunder rett til aa holde ryddig for trær, busker og grener er belte av inntil 16 m. paa hver side av ledningens midtlinje (altsaa ialt 32 m.) saafremt ikke anderledes uttrykkelig fastsettes under befaringen i marken og innføres i skjønnsprotokollen.

Man forbeholder sig ogsaa utenfor dette belte aa fjerne trær eller grener som maatte true ledningens sikkerhet. De trær som i denne anledning hugges tilfaller grunneieren medens eksproprianten paatar sig omkostningene med hugning, kvistning etc. som vanlig ved salg av rundt tømmer. Ved hugst utenfor linjen men i nærheten av denne er grunneieren fri for ansvar for skade paa ledningen ved trærnes felling, naar han paa forhaand har varslet Kraftselskapet, og dette har faatt anledning til aa foreta de sikkerhetsforanstaltninger som Kraftselskapet finner paakrevet, dette uten utgifter for gruneieren.

P.6. Uten ekspropriantens samtykke kan ikke opføres hus eller skur nærmere enn 16 m. fra ledningens midtlinje."

De alminnelige skjønnsforutsetninger inneholdt ytterligere tre punkter, men disse er ikke av interesse her.

Kraftlinjen ble bygget i samsvar med de planer som lå til grunn ved herredsrettens skjønn. Mastene ble i hovedsak bygget i betong, med tre ben i bredden og med en avstand på 16 m mellom de ytre ben. I mastene ble i plan opphengt ialt 6 liner som utgjorde 2 stk. 132 kV ledninger. Avstanden mellom de to ytre liner var 20 m. På mastetoppen ble det anbragt to toppliner (jordledning).

Den 12. januar 1993 ga Norges Vassdrags- og Energiverk SKK både konsesjon for bygging og drift av 132 kV ledningen på strekningen Knardalstrand - Meen, seksjon Knardalstrand - Hauen, og tillatelse til å kreve avstått til Skien og Porsgrunn kommuner nødvendig grunn og rettigheter for ombygging og drift av dette anlegg på samme seksjon. Diverse berørte grunneieres klage over disse vedtak ble ikke tatt til følge.

SKK begjærte 6. januar 1994 ekspropriasjonsskjønn avholdt ved Skien og Porsgrunn byrett. Som saksøkte ble i begjæringen medtatt eiere/rettighetshavere til ialt 100 eiendommer/takstnummer. Felles for disse var at de i varierende grad var klausulert gjennom ekspropriasjonen i 1928 og at klausuleringsbeltet nå ville bli redusert eller øket.

Skien og Porsgrunn byrett avhjemlet skjønn den 7. juni 1994. For 10 takstnummers vedkommende var saken da på forhånd hevet. Av de resterende 90 takstnumre ble bare 14 tilkjent noen erstatning, og for 8 av disse har SKK begjært overskjønn avholdt ved Agder lagmannsrett.

Overskjønnsforhandlinger ble avholdt i Skien 15. og 17. april 1996. For SKK møtte, foruten prosessfullmektigen advokat Lars Skjelbred, sjefsingeniør Karsten Fretheim og overingeniørene Toralf Hjartsjø og Henry Ingar Aarhus. Disse var med de saksøktes samtykke til stede under forhandlingene i sin helhet. Fretheim og Hjartsjø avga forklaring som vitner. For takstnr. 24, 25, 58 og 92 møtte advokat Jon Isak Lunde som prosessfullmektig, mens takstnr. 26, 66, 71 og 82 var representert ved advokat Christian Moulin. Ved forhandlingenes innledning var av de saksøkte Kåre Larsen, Ole Johnny Rivrud og Edith Hole til stede. Ragnhild Hinrichsen møtte for takstnr. 25.

Advokat Skjelbred har for lagmannsretten fremlagt og dokumentert alminnelige skjønnsforutsetninger som er identiske med de som ble lagt til grunn av byretten og er gjengitt på sidene 3 - 8 i dens skjønn. Lagmannsretten viser til disse og kommer tilbake til dem i den utstrekning det er aktuelt for overskjønnet. Omforente spesielle skjønnsforutsetninger er gjengitt under behandlingen av det enkelte takstnummer nedenfor.

Sammen med partsrepresentanter og prosessfullmektiger har lagmannsretten foretatt befaring av de saksøktes eiendommer. Herunder møtte de saksøkte som er angitt under det enkelte takstnummer nedenfor, og de avga da forklaring.

Porsessfullmektigene har fremlagt og dokumentert noe skriftlig materiale som omhandles nedenfor i den utstrekning det er funnet å ha betydning for overskjønnet.

Saksøkeren SKK har ved advokat Lars Skjelbred i det vesentlige anført:

SKK har akseptert de erstatninger store kr 2500,- som av byretten ble tilkjent hver av takstnummerne 24 og 25 for erverv av bruksrett til adkomstvei. Likeledes aksepteres byrettens fastsettelse av avsavnsrente til 7% p.a., samt dens omkostningsavgjørelse. Begjæringen om overskjønn gjelder således bare fastsettelsen av erstatninger i medhold av naboloven §2 fjerde ledd, for takstnr. 25 i medhold av ekspropriasjonserstatningsloven §8.

Byrettens skjønn er bygget på uriktig bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse. Når bortses fra takstnr. 25, er de takstnummer overskjønnet gjelder tilkjent erstatning som naboer til de nye master, og da i medhold av naboloven §2 fjerde ledd, en bestemmelse som ble tilføyet ved lov av 16. januar 1989. Noen relevant rettspraksis etter denne bestemmelse vites ikke å foreligge, men det må legges til grunn at betingelsene for å tilkjenne erstatning er strenge. Det vises for så vidt til NOU 1982/19 side 262 flg., særskilt pkt. 4 på side 263. Overført på vårt tilfelle er erstatningsplikt for det første betinget av at det nye mastebilledet har ført til en vesentlig forverring av bruksforholdene på den enkelte eiendom. Forverringen må overstige det som følger av vanlig bruk i området. Videre kan erstatning bare tilkjennes dersom forverringen av bruksforholdene utelukkende eller i særlig grad rammer en begrenset krets av personer. Bestemmelsen er i det hele en unntaksregel som bare skal komme til anvendelse i helt ekstaordinære tilfeller.

Betingelsene for å tilkjenne erstatning etter naboloven §2 fjerde ledd er her ikke til stede. Det inngrep som nå skjer, innebærer bare at mastebilledet endres for eiendommer som fra tidligere er klausulert for ledningstraseen. Endringen går ikke ut over hva som regnes som vanlig bruk, og ikke under noen omstendighet medfører det ny mastebilledet noen vesentlig forverrring av bruksforholdene. Endring av mastebilledet har for øvrig virkning for naboer til ledningen i sin alminnelighet. Således kommer et såvidt stort antall eiendommer i samme posisjon som de saksøkte at lovens krav om avgrenset krets av personer ikke er oppfylt.

De ulemper som det eventuelt kan kreves erstatning for, er bare de merulemper som den nye ledning medfører, dvs. merulemper i forhold til ulempene ved den gamle ledning, ulemper som ble hensyntatt ved skjønnet i 1928. For disse merulemper foreligger erstatningsplikt bare hvis og så langt de overstiger naboloven tålegrense. Når det skal avgjøres om tålegrensen her er overskredet i forhold til den enkelte eiendom, noe SKK hevder at den ikke er for noe takstnummers vedkommende, må det legges vekt på at samtlige saksøkte er "nye naboer", idet de har fått utskilt og har bebygget sine eiendommer etter at disse var klausulert ved skjønnet i 1928 og etter at den gamle ledningen var bygget. Tålegrensen må da ligge høyere enn om det nå hadde vært tale om et nyanlegg, jfr. bl.a. Justisdepartementets uttalelser på side 41 i Ot.prp. nr. 33 for 1988-89. Forholdet er også av betydning når det gjelder spørsmålet om hva som var påregnelig eller ventelig, noe som for øvrig skal avgjøres ut fra en objektiv vurdering, jfr. Bjørn Stordrange: "Ekspropriasjonserstatningsloven" side 202.

Subsidiært gjøres det gjeldende at de erstatninger byretten fastsatte i medhold av naboloven §2 fjerde ledd er vesentlig for høye.

Når det gjelder takstnr. 25 - Hinrichsen - berøres han ikke som nabo. Han har imidlertid fått en ny mast på et areal som fra tidligere er klausulert. Han taper ingen byggetomt, og det er her snakk om erstatning for verdireduksjon som masten medfører. De kr 160000,- byretten fastsatte, overskrider i vesentlig grad den verdireduksjon eiendommen er påført i fri handel.

Frigivelse av tidligere klausulerte arealer må anses som fordeler ved eventuell erstatningsutmåling.

SKK har nedlagt slik påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. De tilkjente erstatninger nedsettes.

De saksøkte, takst nr. 24, 25, 58 og 92 har ved advokat Jon Isak Lunde i det vesentlige anført:

De saksøkte er enig i at det bare er for merulemper som den nye ledning medfører i forhold til den gamle, de kan kreve erstatning, og det bare for så vidt merulempene overstiger naboloven tålegrense. Byretten kom riktig til at betingelsene for erstatning her forelå, og de erstatninger som den fastsatte, er i hvert fall ikke for høye.

Takst nr. 24, 58 og 92 berøres bare som naboer, og erstatningen for disse må avgjøres på grunnlag av naboloven §2. Når det i relasjon til denne bestemmelse skal vurderes hva som har måttet anses som ventelig, må det tas hensyn til de senere års diskusjon om helsefare i forbindelse med magnetfelt. På bakgrunn av denne må det sies ikke å være ventelig at det anlegges en ny høyspent kraftledning i luftstrekk gjennom et boligfelt, og i dette tilfelle hadde det også vært både teknisk og økonomisk mulig å benytte seg av jordkabel.

Avgjørende for erstatningsspørsmålet er hva som har vært ventelig for den enkelte grunneier. De alminnelige skjønnsforutsetninger fra 1928 hvis bestemmelser må forståes som de tilsvarende bestemmelser i de alminnelige skjønnsforutsetninger som nå foreligger, er helt klare når det gjelder spørsmålet om hva grunneierne nå må finne seg i uten erstatning. De saksøkte har da også etablert seg i det aktuelle strøk under den klare forutsetning at eventuelle endringer som måtte medføre forverring, berettiget til erstatning.

Som det fremgår av de brev Leif Samuelsen har sendt Skien og Porsgrunn byrett 27. september 1994 og Agder lagmannsrett 10. mars 1996, har ulempene for grunneierne blitt vesentlig større ved den nye ledning enn de var tidligere. Mastebildet har forandret seg, dels ved at tidligere betongmaster er erstattet med vesentlig høyere og mye mer dominerende master i galvanisert stål, og dels ved at mastene er plassert annetsteds enn tidligere, noen steder nærmere og andre steder i annen himmelretning i forhold til de enkelte eiendommer, deres bebyggelse og utearealer. De nye master virker uestetisk og knugende, og fra den nye ledningen er det generende støy i form av during og banking.

Da nevnte forverring ikke har vært ventelig, samtidig som den kunne vært unngått, er merulempene erstatningsbetingende etter naboloven §2.

For det tilfelle at retten skulle finne at merulempene har vært ventelige, dvs. at grunneierne har vurdert feil, gjøres det subsidiært gjeldende at erstatning må tilkjennes etter naboloven §2 fjerde ledd. De saksøkte er her enig med byretten, og de viser særskilt til det som er uttalt om bestemmelsens innhold i Høyesteretts kjennelse av 20. februar 1996, uttalelser også saksøkeren har vist til. Den sikkerhetsventil som er kommet gjennom naboloven §2 fjerde ledd, har gode grunner for seg, og den må sees som resultat av en utvikling i praksis. Det vises her til mindretallets votum i Rt-1965-389 flg. og til RG-1982-1012 flg.

Når det spesielt gjelder takst nr. 25, berøres denne fysisk ved at det er oppført en ny mast på tidligere klausulert areal. Det er her snakk om særulemper, og den av byretten tilkjente erstatning for merulemper ved den nye ledning er ikke for høy.

I relasjon til takst nr. 58 og 92 har det vært helt unødvendig å foreta den masteforflytning som er gjennomført og som har medført merulemper.

Det er for takst nr. 24, 25, 58 og 92 nedlagt slik generell påstand:

1. De saksøkte tilkjennes full erstatning for de særlige og generelle ulemper og inngrep den nye kraftlinjen medfører for deres eiendommer, jfr. grl. §105.

2. De saksøkte tilkjennes erstatning for sine utgifter til juridisk og annen bistand i anledning saken.

Spesielle påstander for det enkelte takstnummer er inntatt under behandlingen av disse nedenfor.

De saksøkte, takst nr. 26, 66, 71 og 82 har ved advokat Christian Moulin i det vesentlige gjort gjeldende:

Når det gjelder rettslige anførsler, vises det til det som er fremholdt av advokat Lunde. De saksøkte tilhører alle "ein avgrensa krins" i relasjon til naboloven §2 fjerde ledd, jfr. her NOU 1982:19 side 266. Byretten har foretatt en riktig vurdering av hva som representerer "ei monaleg forverring av brukstilhøva". Det er ikke riktig som anført av saksøkeren, at de saksøkte må tåle mer av ulemper fordi der gikk en ledning fra tidligere. Som et eksempel på tilkjenning av erstatning for ulemper ved master og ledninger vises det til RG-1985-631 flg.

Byretten har delvis lagt til grunn uriktige og noe for lange avstander mellom de saksøktes eiendommer/bebyggelse og nye master. For øvrig er det ikke riktig å legge avgjørende vekt på i hvilken himmelretning i forhold til eiendommene de nye master er kommet. Virkningen av mastene må vurderes konkret ut fra forholdene på den enkelte eiendom.

Ulempene er for disse saksøkte gjennomgående de samme som for advokat Lundes parter, og det vises til dennes anførsler for så vidt.

Generelt gjøres det gjeldende at de av byretten fastsatte erstatninger er for lave og derfor bør settes opp.

For takst nr. 26, 66, 71 og 82 er det nedlagt slik påstand:

1. Overskjønnet fremmes.

2. Den tilkjente erstatning heves.

3. Det tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

Saken foreligger for lagmannsretten tilnærmet slik den gjorde for byretten, dog med følgende endringer:

Som nevnt ovenfor, gjelder begjæringen om overskjønn ikke byrettens fastsettelse av en erstatning stor kr 2500,- til hvert av takstnummerne 24 og 25 for SKK's erverv av rett til bruk av deres adkomstveier. Ei heller gjelder begjæringen byrettens fastsettelse av avsavnsrente til 7 % p.a. og saks- omkostninger. Da de her nevnte avgjørelser er positivt akseptert av de saksøkte, legges de derfor uten videre til grunn av lagmannsretten, idet de innarbeides i dens øvrige avgjørelser som vist nedenfor.

De saksøkte krevet ved byrettsbehandlingen erstatning for ulempe bestående i magnetfeltvirkning fra høyspentledningen. Kravene ble ikke tatt til følge, og for lagmannsretten har de erkjent at det for tiden ikke has tilstrekkelig grunnlag for å fremme slike krav. Lagmannsretten ser således bort fra ulemper av denne art.

I samsvar med partenes enighet for så vidt, legger lagmannsretten videre til grunn at alle de 8 takstnumre som overskjønnet gjelder, er boligeiendommer utskilt og bebygget etter at den/de eiendommer som de ble utskilt fra, var klausulert ved skjønnet avhjemlet 22. september 1928, og da på den måte som fremgår av de foran gjengitte alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn ved samme.

Når bortses fra at de alle nå får frigitt noe av det areal som ble klausulert i 1928, er det bare 2 av de 8 takstnumre, nemlig nr. 25 og 71, som direkte berøres av den ekspropriasjon som nå gjennomføres. For de øvrige 6 takstnumre som rettelig er å anse bare som naboer, kan det, slik byretten gjorde, reises spørsmål ved om de overhodet skulle vært med i skjønnssaken i stedet for å bli henvist til eventuelt å anlegge ordinært søksmål. I likhet med byretten går lagmannsretten imidlertid ikke nærmere inn på spørsmålet, idet partene er enige om å gjennomføre overskjønnet og herunder få avgjort samtlige erstatningsspørsmål.

Partene har erklært seg enige i, og lagmannsretten legger til grunn, at det som de saksøkte nå kan kreve erstatning for, bare er de merulemper den nye ledning måtte ha medført for den enkelte eiendom i forhold til samme eiendoms ulemper fra den tidligere ledning. Det er også full enighet om at erstatning bare kan kreves hvis og så langt ulempene fra den nye ledning måtte overstige naboloven tålegrense, jfr. også og det som spesielt er sagt om takst nr. 25 og 71 nedenfor.

Ved den ombygging av kraftledningen som her var ønskelig og som nå er gjennomført, har de foran beskrevne betongmaster blitt erstattet med master i galvanisert stål som gjennomgående er 24 - 28 m høye, ca 8 m høyere enn de gamle. Mastene har 4 ben som nederst har en innbyrdes avstand på vel 3 m (bæremaster) og vel 5 m (forankringsmaster), og som øverst ender i en spiss. Mellom bena er montert et stort antall avstivere i kryss i mastenes fulle høyde. Alle master har 3 tverrgående armer som er plassert øverst i masten med 3,5 m innbyrdes avstand. Øvre arm er 5,5 m bred, den nedre som ligger på tilnærmet samme høyde som toppen av de gamle betongmaster, 8,5 m. Ytterst på hver av disse armer er det foreløbig opphengt/forankret 1 strømførende line, alle på samme side av mastene. På toppen av mastene er det strukket en toppline (jordledning). Ved økt overføringsbehov vil 3 nye strømførende liner bli anbragt på den andre siden av mastene. Totalt er det således tale om 7 liner, mens det på den gamle var 8. Den ved ombyggingen tilsiktede økning av ledningens overføringsevne er oppnådd ved økning av tverrsnitt på den enkelte line, og overføringsevnen er derved blitt tilnærmet dobbelt så stor som tidligere. De mastetyper som her er aktuelle, er for takst nr. 24, 25, 26, 66 og 92 bæremaster, for takst nr. 58, 71 og 82 forankringsmaster. Senterlinjen for ledningen vil være den samme som tidligere, men ved oppheng som foran beskrevet vil avstanden mellom de ytre liner til 8,5 m, mens avstanden tidligere var 20 m. Dette har muliggjort den gjennomførte innskrenkning av klausuleringsbeltet langs kraftledningen.

De nye master er i varierende grad blitt plassert noe anderledes i ledningstraseen enn der de utskiftede betongmaster sto. SKK har erkjent at de rettigheter som ble sikret gjennom ekspropriasjonen i 1928 ikke inkluderte rett for selskapet til uten videre å foreta hverken denne endring i masteplassering eller ombyttingen av betongmaster til stålmaster av den aktuelle type. De saksøkte har på sin side gjort gjeldende at disse forhold har påført dem merulemper, at ulempene fra den nye ledning nå overstiger naboloven tålegrense og at de derfor er berettiget til erstatning. Ulempene som påberopes, er først og fremst skjemmet utsikt og den knugende effekt av ledningens master, men også i noen grad støy fra anlegget i form av spraking og smelling, forhold som samlet sett menes å ha forverret bruksforholdene på deres eiendommer og redusert verdien av disse.

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at det nære naboskap til kraftledningen i varierende grad innebærer ulemper for de saksøktes eiendommer og brukerne av disse. Spørsmålet om ulempene er erstatningsbetingende må, for alle takstnumre utenom nr. 25 og 71, helt ut avgjøres etter naboloven regler. Bare dersom ulempene er i strid med naboloven §2, noe som må avgjøres konkret for det enkelte takstnummer, kan det tilkjennes erstatning etter loven §9.

Stridende mot naboloven §2 er et tiltak dersom det påfører naboeiendom urimelige eller unødvendige ulemper, jfr. paragrafens første ledd. Ved vurderingen av hvilke ulemper som i denne relasjon er å anse som urimelige eller unødvendige, skal det legges vekt på forhold som nevnt i paragrafens annet og tredje ledd. Det følger av disse bestemmelser at det taler mot å anse ulemper som urimelige eller unødvendige dersom den som iverksetter tiltaket har gjort det som er teknisk og økonomisk mulig for å forhindre eller redusere dem. Mot å anse ulempene som urimelige, taler også at disse etter forholdene på stedet må anses å ha vært ventelige, mens det trekker i motsatt retning dersom ulempene er verre enn de ulemper som pleier å være en følge av vanlige bruks- og driftsmåter på slike steder. I 1989 fikk naboloven et nytt fjerde ledd. Etter dette kan selv ventelige eller vanlige ulemper under nærmere angitte forutsetninger anses som urimelige.

Ved anvendelsen av nettopp nevnte regler på de her foreliggende faktiske forhold finner lagmannsretten først grunn til å påpeke at kraftledningen ikke representerer noe som har påført eller vil påføre de saksøkte og deres eiendommer unødvendige ulemper. Det finnes for så vidt nok å vise til behovet for overføring av elektrisk kraft, til at det her gikk en kraftledning fra tidligere og til at tall fremlagt i konsesjonssøknaden viser at kostnadene ved å erstatte luftledningene med jordkabel på den her aktuelle delseksjon, fra Klyve til Hauen, ville blitt seksdoblet. Dette har SKK ansett som økonomisk uforsvarlig, og konsesjonsmyndigheten har åpenbart vært enig i denne vurdering. At ledningen kunne vært anlagt etter en annen trase er ikke anført fra noe hold. Når det gjelder takst nr. 58 og 92, er det gjort gjeldende at den masteforskyvning som er utført ved disse og som har medført merulemper, har vært unødvendig. Forskyvningen er imidlertid beskjeden, og etter det opplyste må lagmannsretten legge til grunn at den er foretatt ut fra hva som teknisk er ansett såvel ønskelig som nødvendig.

Nettopp nevnte forhold taler også imot at kraftledningen kan anses som noe som urimelig påfører de saksøktes eiendommer ulemper. Det samme gjelder det forhold at samtlige saksøkte her har ervervet og bebygget sine boligeiendommer etter at deler av disse var klausulert og etter at den gamle kraftledning var bygget. Lagmannsretten må forutsette at de saksøkte, da dette ble gjort, foruten å iaktta de fysiske innretninger som kraftledningen besto av, gjorde seg kjent med såvel hvilke rettigheter SKK hadde sikret gjennom ekspropriasjonen i 1928 som med hvilke rådighetsbegrensninger dette innebar for deres egne eiendommer, rettigheter og begrensninger som fremgår av de foran gjengitte alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn dengang. Såvel de sikrede rettigheter som de pålagte begrensninger var stedsevarige, og det skal da mye til for at de saksøkte skal kunne høres med at en viss endring av og derav følgende økte ulemper fra det tekniske anlegg som den eksisterende kraftlinje utgjorde, ikke var "venteleg etter tilhøva på staden" og/eller representerer noe som er "verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader", jfr. naboloven §2 tredje ledd. På ett punkt finner lagmannsretten likevel at deres anførsler for så vidt må tillegges noen vekt, og det gjelder plasseringen av master på helt andre steder enn tidligere. I pkt. 2 i de alminnelige skjønnsforutsetninger av 1928 het det at mastenes plassering ville bli påvist i marken, samt at SKK "forbeholder sig herunder aa foreta mindre forskyvninger og endringer av mastefundamentene om dette av hensyn til en nærmere detaljbearbeidelse av ledningens konstruksjoner skulde vise sig ønskelig". Den her forbeholdte rett er noe ganske annet og mindre enn rett til å foreta den endring av plassering for enkelte master som nå har skjedd, og det kan spørres om ikke forbeholdet langt på vei ga de saksøkte grunn til å regne med at store endringer i mastebildet ikke ville skje, med andre ord at de gjennomførte endringer ikke har vært ventelige. Lagmannsretten går imidlertid ikke nærmere inn på denne vurdering, idet den med støtte i naboloven §2 fjerde ledd finner at de saksøkte under enhver omstendighet bør tilkjennes erstatninger som nevnt under behandlingen av det enkelte takstnummer nedenfor.

Naboloven §2 fjerde ledd må forståes slik at den, sammenholdt med paragrafens første ledd og loven §9, under nærmere gitte forutsetninger hjemler krav på erstatning for påførte ulemper selv om det aktuelle ekspropriasjonstiltak var ventelig på stedet og selv om ulempene tiltaket medfører ikke er verre enn de som normalt er en følge av vanlige bruks- eller driftsmåter for et slikt tiltak. Dette innebærer at bestemmelsen innfører en ny og noe lavere tålegrense enn den som følger av de foregående ledd i naboloven §2.

Et vilkår for å bringe den lavere tålegrense i naboloven §2 fjerde ledd til anvendelse er det for det første at den eller de ulemper som det er snakk om, bare rammer en "avgrensa krins av personar". Med støtte i uttalelser gjengitt på side 266 i NOU 1982:19 og det Høyesterett har uttalt på side 8 i sin kjennelse av 20. februar 1996, forstår lagmannsretten dette slik at den avgrensede krets gjerne kan bestå av mange personer, men at de som skal henregnes til den, må ha det til felles at ulempene fra det aktuelle tiltak for dem vil være andre og/eller større enn for andre.

Anvendelsen av den lavere tålegrense er videre betinget av at de aktuelle ulemper "berre eller i særleg grad" rammer den aktuelle krets av personer. Med støtte i den før nevnte Høyesterettskjennelse forstår lagmannsretten dette slik at loven gir anvisning på en sammenligning mellom ulempenes innvirkning på bruksforholdene på de ulike eiendommer i det aktuelle område. For den eller de eiendommer som får sine bruksforhold forverret i ikke ubetydelig grad i forhold til hva tilfellet er for andre eiendommer i området, kan det tilkjennes erstatning dersom lovens øvrige vilkår for dette er til stede.

De nettopp nevnte vilkår for anvendelse av naboloven §2 fjerde ledd og den noe lavere tålegrense som denne gir anvisning på, er etter lagmannsrettens vurdering oppfylt her. De fremtredende ulemper ved kraftledningen er først og fremst de store masters ødeleggende virkning når det gjelder utsikten fra de saksøktes eiendommer, samt den knugende virkning mastene har for de som oppholder seg i og utenfor eiendommenes bebyggelse, alt i varierende grad fra eiendom til eiendom. Den aktuelle kraftledning er 5,5 km lang, og den går over og gjennom arealer utnyttet til ulike formål, jordbruk, industri og boliger. Mastene er oppført med en avstand på 200 - 250 m mellom hver. Svært mange har utsikt til kraftledningen og kan derved føle seg sjenert av eller sies å ha ulemper fra denne. Dette gjelder i særdeleshet de som har boligeiendommer tett opp til ledningstraseen, og som dessuten får master plassert tett opptil sine eiendommer og i en spesielt uheldig himmelretning i forhold til lokaliseringen av oppholdssteder på eiendommene. De saksøkte under overskjønnet er alle i sistnevnte situasjon, og de må derfor etter lagmannsrettens vurdering sies å utgjøre en avgrenset krets som i særlig grad rammes av ulempene fra kraftledningen.

For å kunne anse selv det ventelige eller vanlige som urimelig er det etter naboloven §2 fjerde ledd et ytterligere vilkår at det aktuelle tiltak medfører "ei monaleg forverring av brukstilhøva" på naboens eiendom. Det som her må holdes opp mot hverandre ved vurderingen av hvorvidt bruksforholdene er blitt vesentlig dårligere, er bruksforholdene på hver enkelt saksøkts eiendom før og etter den foretatte ombygning av kraftledningen. Dette har lagmannsretten gjort, og på grunnlag av de faktiske forhold slik disse er beskrevet under behandlingen av det enkelte takstnummer nedenfor, har lagmannsretten, under dissens som der angitt, funnet at de merulemper de saksøkte er påført ved den nye kraftledning innebærer en betydelig forverring av bruksforholdene på deres eiendommer.

Lagmannsrettens flertall finner således at takstnummerne 24, 26, 58, 66, 82 og 92 alle kan og bør tilkjennes erstatning i medhold av naboloven §9, jfr. 2 fjerde ledd.

Når det spesielt gjelder takstnummerne 25 og 71, berøres disse direkte av ekspropriasjonen, jfr. det som er påpekt under behandlingen av disse nedenfor. Den samlede lagmannsrett finner at de begge har krav på erstatning etter vederlagsloven §8, jfr. naboloven §2 fjerde ledd. Når det gjelder erstatning for ulemper i form av ødelagt utsikt m.v., kan disse saksøkte ikke stå svakere enn de som bare berøres som naboer, hvorfor det vises til det som er lagt til grunn foran.

Erstatningsutmåling er foretatt på grunnlag av foran nevnte lovforståelse og en konkret vurdering av forholdene på den enkelte eiendom. Det er herunder hensyntatt at de saksøkte bare har krav på erstatning for ulemper ut over de ulemper som fulgte av den tidligere ledning, og det bare så langt disse merulemper overstiger tålegrensen etter naboloven §2 fjerde ledd og samtidig innebærer en vesentlig forverring av eiendommenes bruksforhold. De fastsatte erstatningsbeløp er uttrykk for det verdiminus disse merulemper er antatt åville representere ved eventuelt salg av eiendommene i det åpne marked.

Når bortses fra det som er nevnt under behandlingen av takst nr. 92 nedenfor, har lagmannsretten ikke funnet at frigivelsen av tidligere klausulert areal innebærer fordeler som i nevneverdig grad kan influere på erstatningsfastsettelsen.

Lagmannsretten vil spesielt bemerke at den ikke har hensyntatt påståtte ulemper i form av støy fra kraftledningen. Selv om ulemper av denne art skulle ha forekommet, forutsettes det at SKK som uttalt under befaringen vil være både villige og i stand til å gjennomføre tiltak som langt på vei forhindrer slike ulemper i fremtiden.

Det fastsettes slike erstatninger:

Takst nr. 24 - Edith Hole:

Eiendom: Nensetvn. 20 B, gnr. 221, bnr. 1131 i Skien. Møtende: Edith Hole. Tomt: Ca. 750 m2 stor, pent opparbeidet og beplantet, beliggende i tettbygd boligstrøk. Bebyggelse: Søndre halvdel av vertikalt delt tomannsbolig.

Oppført langt øst på tomta, øst for kraftledningen og m/balkong og terrasse mot hhv. vest og syd. Klausulert: Tidligere 512, nå 392 m2.

Ekspropriasjonen omfatter:

Demontering av 8 gamle liner og montasje av 7 nye nye liner over tidligere klausulert areal.

Spesiell skjønnsforutsetning:

SKK har rett til atkomst fra Nensetveien over privat felles atkomst for takstnr. 23, 24 og 25.

Spesiell påstand:

Det kreves erstatning for verdireduksjon av eiendommen p.g.a. estetisk skade og nærføringsulemper p.g.a. ny mast som etableres helt opp til eiendomsgrensen.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Det er ingen mast anbragt på eiendommen. Eneste synbare mast var tidligere en betongmast anbragt på nordsiden av tilstøtende naboeiendom og i en avstand av 25 - 30 m fra hhv. balkong og terrasse og på det nærmeste ca 15 m nord for eiendommens uteareal. Denne mast er nå fjernet og erstattet med en bæremast oppført ca 4 m fra utearealets sydside (på takst nr. 25), på ca 25 m avstand i sydvestlig retning fra balkong og terrasse. Masten vil virke svært dominerende og knugende for de som oppholder seg på eiendommen, ikke minst på dens utearal, og dessuten i sterk grad forringe det utsiktsbilde som forelå i de mest aktuelle himmelretninger. Disse forhold representerer en betydelig forverring av eiendommens bruksforhold, og forverringen vil utvilsomt gi seg utslag i den pris som kan oppnås ved eventuelt salg av eiendommen.

I likhet med byretten setter lagmannsretten erstatningen til kr 30000,-, heri inkludert de kr 2500,- som partene er enige om at Hole skal ha som erstatning for avstått bruksrett til adkomstvei.

Takst nr. 25 - Svend Hinrichsen.

Eiendom: Nensetvn. 22, gnr. 221, bnr. 1132 i Skien. Møtende: Ragnhild Hinrichsen Tomt: Ca. 1900 m2, pent opparbeidet og beplantet, beliggende i tettbygd boligstrøk. Bebyggelse:

Mod. enebolig. Oppført langt øst på tomta, øst for kraftledningen og med terrasse mot vest. Klausulert:

Tidligere 1088, nå 833 m2. Ekspropriasjonen omfatter:

Demontering av 8 gamle liner og montasje av 7 nye liner over tidligere klausulert areal. Spesiell skjønnsforutsetning:

SKK har rett til atkomst fra Nensetveien over privat felles atkomstvei for takst nr. 23, 24 og 25. Spesiell påstand:

Det kreves erstatning for verdireduksjon av eiendommen som følge av at det etableres ny mast i haven. Herunder kreves det erstatning for beslagleggelse av grunn og arronderingsmessige, estetiske og nærføringsulemper.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Det var tidligere ingen mast oppført på eiendommen. Nærmeste synbare mast var en betongmast anbragt på eiendommens nordside, ca 50 m fra boligens terrasse. Ny stålmast (bæremast) er nå oppført ca 4 m fra eiendommens nordgrense og i 18-19 m avstand fra terrassen.

Masten vil, foruten å beslaglegge tidligere klausulert, men likevel nyttbart ute/hageareal, medføre merarbeid ved plenklipping m.v. Den vil dessuten virke svært dominerende og knugende ved opphold såvel på terrassen som ute på tomta. Disse forhold representerer betydelige ulemper for eiendommen og bruksforholdene på denne. Det anses klart at mastens eksistens vil innebære et stort verdiminus ved eventuelt salg av eiendommen, dog ikke så stort som fastsatt av byretten.

Erstatningen inklusive de kr 2500,- som partene er enige om at Hinrichsen skal ha som erstatning for avstått bruksrett til adkomstvei, settes til kr 120000,-.

Takst nr. 26 - Sveinung Dahlen:

Eiendom: Nensetvn. 28, gnr. 221, bnr. 1150 i Skien Møtende: Sveinung Dahlen Tomt: Ca. 1200 m2 stor, pent opparbeidet og beplantet, beliggende i tettbygd boligstrøk. Bebyggelse:

Mod. enebolig oppført langt øst på tomta, øst for kraftledningen og med terrasse mot vest. Klausulert:

Tidligere 768, nå 588 m2. Ekspropriasjonen omfatter:

Demontering av 8 gamle og montasje av 7 nye liner over tidligere klausulert areal. Spesiell skjønnsforutsetning:

Ingen. Spesiell påstand:

Ingen.

Lamannsrettens bemerkninger:

Ingen mast har vært eller er plassert på eiendommen.

Gamle master i syd og nord sto begge i ca 85 m avstand fra boligens terrasse. Ny mast (masten oppført på takst nr. 25) står vel 25 m nord for eiendommens nordgrense og ca 45 m fra terrassen.

Også for dette takstnummer finner lagmannsrettens flertall, de fire skjønnsmenn, at den nye mast ved sin dominerende og knugende effekt forverrer bruksfoholdene på eiendommen i betydelig grad, samtidig som mastens eksistens reduserer eiendommens omsetningsverdi. Erstatningsvilkårene er derfor til stede. Mindretallet, rettens formann, finner ikke at det nye mastebildet har medført "ei monaleg forverring" av bruksforholdene på eiendommen. Det er ved denne vurdering sett hen til den nye masts avstand fra og retningsmessige plassering i forhold til eiendommens bebyggelse m/terrasse og uteareal.

Erstatningen settes av flertallet til kr 10000,-.

Takst nr. 58 - Ragnhild Jensen.

Eiendom: N. Lensmannsvei 4, gnr. 221, bnr. 557 i Skien. Møtende: Ingen. Tomt: Stor, pent opparbeidet og beplantet. Mellom bebyggelse og kraftlinjen has en rekke større grantrær. Bebyggelse:

Litt eldre enebolig, oppført øst for kraftlinjen, på det nærmeste 25 m fra dennes senterlinje. Boligen har inngang fra gårdsplass på vestsiden, men har have/uteareal på syd- og østsiden. Klausulert:

Tidligere 162, nå 50 m2. Ekspropriasjonen omfatter:

Demontering av 1 gammel line, ingen liner over tidligere klausulert areal. Spesiell skjønnsforutsetning:

Ingen. Spesiell påstand:

Det kreves erstatning for verdireduksjon av eiendommen p.g.a. estetisk skade og nærføringsulemper p.g.a ny mast som etableres helt opp til eiendomsgrensen.

Lagmannsretten bemerkninger:

Tidligere betongmast i nordvest er erstattet med forankringsmast i stål i tilnærmet samme avstand fra eiendom og bebyggelse, men 8-9 m lenger mot syd i ledningstrasseen.

Den nye mast er stor og dominerende, og flertallet som nevnt under takst nr. 26 finner at masten også her medfører en betydelig forverring av bruksforholdene på eiendommen og noen reduksjon av eiendommens salgsverdi, slik at erstatningsbetingelsene foreligger. Mindretallet, rettens formann, anser ikke endringen i mastebildet for å innebære noen "monaleg forverring" av bruksforhold eller reduksjon av salgsverdi, hvorfor betingelsene for å tilkjenne erstatning ikke finnes å være til stede. Det er ved denne vurdering lagt vekt på at mastens plassering i forhold til boligens vinduer og utearealer neppe kan sjenere utsikten i nevneverdig grad.

Flertallet setter erstatningen til kr 10000,-.

Takst nr. 66 - Kåre Larsen.

Eiendom: S. Lensmannsvei 54, gnr. 221, bnr.746 i Skien. Møtende: Kåre Larsen. Tomt: Vel 800 m2, pent opparbeidet og beplantet, beliggende i vestkant av tettbygd boligstrøk. Bebyggelse:

Noe eldre enebolig. Oppført langt øst på tomta, øst for kraftledningen og med terrasse mot vest. Klausulert:

Tidligere 258, nå 150 m2. Ekspropriasjonen omfatter:

Demontering av 4 gamle liner og montasje av 3 nye liner over tidligere klausulert areal. Spesielle skjønnsforutsetninger:

Ingen. Spesiell påstand:

Ingen. Lagmannsrettens bemerkninger:

Tidligere betongmast sto sydsydvest for eiendommen, ca 110 m fra boligens terrasse. Eiendommen hadde da tilnærmet usjenert utsikt mot syd og vest over det åpne lendet der. Ny bæremast i stål er oppført bare 56 m utenfor eiendommens vestgrense, og den vil virke svært sjenerende for utsikten, samtidig som den vil føles dominerende og knugende for den som oppholder seg på eiendommen. Alt aktuelt uteareal er beliggende mellom boligen og kraftledningen. Det er hevet over enhver tvil at den nye mast i vesentlig grad forverrer bruksforholdene på eiendommen og samtidig reduserer salgsverdien av denne på en meget følelig måte.

I likhet med byretten setter lagmannsretten erstatningen til kr 30000,-.

Takst nr. 71 - Ole Johnny Rivrud.

Eiendom: Bjørntvedtvn. 210, gnr. 221, bnr. 1654 i Skien. Møtende: Else og Ole Johnny Rivrud. Tomt: Vel 1000 m2, pent opparbeidet og beplantet, beliggende lengst mot nordvest i tettbygd boligstrøk. Bebyggelse:

Mod. enebolig. Oppført langt syd på tomta, øst for kraftledningen og med terrasse mot vest og nord. Klausulert:

Tidligere 514, nå 402 m2. Ekspropriasjonen omfatter:

Demontering av 8 gamle liner og montasje av 7 nye liner over tidligere klausulert areal. Spesielle skjønnsforutsetinger:

Ingen. Spesiell påstand:

Ingen.

Lagmannsrettens bemerkninger:

En betongmast sto tidligere umiddelbart nord for eiendommens nordgrense og med østre masteben inne på eiendommen. Denne er nå fjernet og erstattet med en forankringsmast i stål. Ett av bena på den nye mast has umiddelbart på utsiden av eiendommens nordgrense, mens det støpte fundament for samme ben ligger noe inne på tomta og under bakkenivået der.

Den nye mast vil virke mer dominerende og knugende enn den gamle, og selv om også denne står nord for eiendommen, finner lagmannsretten at den medfører en ikke ubetydelig forverring av eiendommens bruksforhold og dermed også en viss verdireduksjon av dens salgsverdi. Det er da sett hen til at eiendommen har alt sitt uteareal mellom boligen og kraftlinjen.

Lagmannsretten setter erstatningen til kr 15000,-.

Takst nr. 82 - Tore Kittilsen.

Eiendom: Ruglaringen 7, gnr. 223, bnr. 684 i Skien. Møtende: Tore Kittilsen. Tomt: 1175 m2, opparbeidet, beliggende i vestkant av tettbygd boligstrøk. Bebyggelse:

Mod. enebolig. Oppført sydøst på tomta, øst for kraftledningen og med terrasse mot syd og vest. Klausulert:

Tidligere 410, nå 223 m2. Elspropriasjonen omfatter:

Demontering av 2 gamle liner, ingen ny liner over tidligere klausulert areal. Spesielle skjønnsforutsetninger:

Ingen. Spesiell påstand:

Ingen.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Tidligere hadde eiendommen en betongmast rett i vest og med nærmeste masteben såvidt inne på tomta. Denne er erstattet med en forankringsmast i stål, oppført på samme sted, i sin helhet utenfor tomta og med nærmeste masteben snaue 20 m fra boligens terrasse. Både på grunn av sin konstruksjon og sin høyde virker den nye mast vesentlig mer dominerende og knugende enn den gamle, samtidig som den er mer ødelggende for utsikten mot vest. Masten er spesielt sjenerende fordi dens fundament, for øvrig i likhet med den gamles, ligger noe høyere enn tomtenivået.

Lagmannsretten finner det klart at den nye mast har medført en betydelig forverring av bruksforholdene og en ikke ubetydelig reduksjon av eiendommens salgsverdi, og den kommer til at den av byretten fastsatte erstatning bør høynes noe.

Lagmannsretten setter erstatningen til kr 20000,-.

Takst nr. 92 - Leif Samuelsen.

Eiendom: Nybergbakken 2, gnr. 223, bnr. 469 i Skien. Møtende: Alfhild Samuelsen og Tore Hovstø. Tomt: Ca. 800 m2, pent opparbeidet og beplantet, beliggende på sydvestre hjørne av tettbygd boligstrøk. Bebyggelse:

Stort bolighus m/inngang fra nord, påbygd mot vest etter at klausuleringsbeltet på husets vestside ble innsnevret. Det vesentligste av utearealer på husets syd- og vestside. Klausulert:

Tidligere 202, nå 90 m2. Ekspropriasjonen omfatter:

Nye liner på tidligere klausulert område. Spesielle skjønnsforutsetninger:

Ingen. Spesiell påstand:

Det krevews erstatning for verdireduksjon av eiendommen p.g.a. estetisk skade og nærføringsulemper p.g.a. ny mast som etableres helt opp til eiendomsgrensen.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Tidligere betongmast med nærmeste ben et par meter utenfor eiendomsgrensen mot vest er erstattet med en bæremast i stål. Denne står 4-5 m lenger syd, og nærmeste masteben has nå ca 7 m fra tomtegrensen mot vest. Ny mast er ca 7 m høyere enn den gamle.

Lagmannsrettens flertall, de fire skjønnsmenn, finner at endringen i mastebildet også her innebærer en godt merkbar forverring av eiendommens bruksforhold og en derav følgende reduksjon av eiendommens omsetningsverdi, hvorfor erstatning bør tilkjennes.

Frigivelsen av tidligere klausulert areal kan, selv om den har muliggjort den gjennomførte påbygging på boligen, ikke oppveie dette verdiminus. Både den nye masts høyde og dens konstruksjon gjør at den virker mer skjemmende for utsikten og dominerende/knugende enn den gamle.

Mindretallet, rettens formann, kan ikke se at den nye mast vil medføre en "monaleg forverring" av eiendommens bruksforhold. Den er ganske visst større og mer kompakt enn den gamle, men den står slik i forhold til hus og uteareal at merulempene blir svært beskjedne. Dette gjelder særlig etter at boligen er påbygget, slik at bare øvre del av masten vil kunne sees fra de mest aktuelle oppholdssteder på eiendommen. Fordelene ved å kunne foreta påbygging anses helt ut å oppveie merulempene ved den nye mast.

Idet det tas et visst hensyn til at innsnevring av klausulert areal har muliggjort påbygging, setter flertallet erstatningen til kr 10000,-. Som nevnt foran, er partene enige om at avsavnsrente i samsvar med byrettens fastsettelse skal betales med 7% p.a., samt om at SKK skal dekke de omkostningsbeløp som byretten fastsatte. Det gås derfor ikke inn på disse spørsmål.

Da SKK forlengst har bygget den nye kraftledning, må de tilkjente erstatningsbeløp anses forfalt til betaling når overskjønnet blir rettskraftig. Avsavnsrente blir å beregne fram til dette tidspunkt. Deretter blir eventuelt vanlig forsinkelsesrente, p.t. 12% p.a., å betale.

Det er her bare SKK som saksøker som har begjært overskjønn, og spørsmålet om saksomkostninger blir derfor å avgjøre etter skjønnsloven §54. SKK har erklært seg innforstått med å dekke de saksøktes nødvendige omkostninger ved overskjønnet. Selskapet har ikke påberopt seg skjønnsloven §54 annet ledd, og det har heller ikke gjort innsigelser mot fremlagte omkostningsoppaver fra de saksøktes prosessfullmektiger.

Advokatene Chr. Moulin og Jon Isak Lunde har begge oppgitt at de vil avkreve sine respektive parter et samlet salær på kr 28800,-, og advokat Lunde har i tillegg oppgitt reiseutgifter til kr 228,-. Lagmannsretten finner at det oppgitte arbeid har vært nødvendig og at salærkravene er akseptable. SKK pålegges derfor i medhold av skjønnsloven §54 å dekke de nevnte beløp.

SKK må også dekke de lovbestemte omkostninger ved overskjønnet.

Overskjønnet er, med unntak av dissenser som nevnt under behandlingen av takst nr. 26, 58 og 92, enstemmig.

Slutning:

1. Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap betaler til hver av de saksøkte slik erstatning for erverv av rettigheter og påførte ulemper som foran er fastsatt ved behandlingen av det enkelte takstnummer.

2. Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap betaler de lovbestemte omkostninger ved overskjønnet.

3. Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap pålegges innen 2 -to- uker fra overskjønnets forkynnelse å betale til Edith Hole, Svend Hinrichsen, Ragnhild Jensen og Leif Samuelsen v/advokat Jon Isak Lunde ialt kr 29028,- -kronertjuenitusenog tjueåtte-, og til Sveinung Dahlen, Kåre Larsen, Ole Johnny Rivrud og Tore Kittilsen v/advokat Christian Moulin ialt kr 28800,- - kronertjueåttetusenåttehundre-, alt som erstatning for saksomkostninger ved overskjønnet.