LA-1994-923
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-08 |
| Publisert: | LA-1994-00923 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holt herredsrett Nr: 94-00070 - Agder lagmannsrett LA-1994-00923 A. |
| Parter: | Ankende part: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). Ankemotpart: Tommy Westad (Prosessfullmektig: Advokat Alf D. Gjølme) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann 2. Lagdommer Per Holtar Evensen 3. Tilkalt dommer, sorenskriver Odd Nørstebø |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Grunnloven (1814) §109, §8 |
Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt Tommy Westad fyller vil kårene for å kunne fritas for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 §1. Han møtte til sesjon 20. februar 1992 og i den spørreblanketten han da fikk utlevert, om bl.a. ønsker om tjeneste, krysset han ikke av i rubrikk for ønske om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Han møtte til førstegangstjeneste 14. april 1993 og søkte dagen etter om siviltjeneste. I samsvar med politiets tilråding fant Justisdepartementet at det ikke var grunnlag for å innvilge søknaden og sak ble reist mot ham ved stevning 3. mars 1994. Holt herredsrett avsa 16. august 1994 dom med slik domsslutning:
"Betingelsene for å frita Tommy Westad, født xx.xx.1973, for militærtjeneste etter lov nr. 3 av 19. mars 1965 §1 er til stede."
Herredsretten fant under tvil at Westad tilfredsstilte lovens vilkår for fritak av overbevisningsgrunner. De nærmere omstendighetene i saken, partenes anførsler og herredsrettens begrunnelse for resultatet fremgår av dommen.
Staten v/Justisdepartementet med advokat Ove Chr. Lyngholt som prosessfullmektig har anket dommen til Agder lagmannsrett. Tommy Westad med advokat Alf D. Gjølme som prosessfullmektig har imøtegått anken. Ankeforhandling ble holdt i Arendal 24. februar 1995. For ankende part møtte prosessfullmektigen. Ankemotparten møtte, sammen med sin prosessfullmektig, og forklarte seg. Det ble ikke avhørt vitner.
Staten har i hovedtrekk anført:
Saken står nå i en annen stilling enn for herredsretten, idet Westad for lagmannsretten har gitt uttrykk for et konsekvent og reservasjonsløst pasifistisk standpunkt, i motsetning til hva han gjorde for herredsretten. Lovens krav til overbevisningens innhold må således nå anses oppfylt.
Når det gjelder lovens krav til overbevisningens fasthet og styrke, er også situasjonen noe annerledes enn den var for herredsretten. Westad har nok reflektert noe over enkelte sentrale problemstillinger når det gjelder grunnlaget for hans overbevisning, og hans forklaring tyder på at det har skjedd en viss utvikling over tid hos ham. Han har tatt sitt standpunkt ut fra et religiøst grunnlag, og hans refleksjoner over slike problemstillinger som nevnt er stort sett begrenset til en henvisning til det 5. bud. Det kreves imidlertid overveielser og refleksjoner utover dette, og dette savnes hos Westad. Han har ikke tenkt tilstrekkelig gjennom de forskjellige spørsmålene som et slikt standpunkt reiser, og hans tidligere kriminalitet setter hans standpunkt i et noe problematisk lys. Lovens krav til overbevisningens fasthet og styrke er således ikke oppfylt.
Det er nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita Tommy Westad, født xx.xx.73 39965, Riggen 20 B, 4950 Risør, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke tilstede."
Westad v/sin prosessfullmektig hevder at herredsrettens dom er riktig, og har i hovedsak anført:
Såvel lovens krav til innholdet i hans overbevisning som til alvoret i den er oppfylt. Han har et absolutt og reservasjonsløst pasifistisk standpunkt, basert på en religiøs overbevisning, som medfører at han ikke kan delta i noen form for militærtjeneste uten å komme i en dyp og alvorlig samvittighetskonflikt.
Han har nå en gjennomtenkt totalholdning til at krig ikke løser noen problemer, og dette er resultatet av en modningsprosess hos ham. Manglende formuleringsevne må ikke forveksles med at han ikke har en dyptgående overbevisning. Herredsretten har vektlagt hans tidligere kriminalitet. Dette refererer seg til forhold som skyldes at han har vært lett å lede. Han angrer dypt det han for så vidt har gjort og har forsikret at slikt ikke vil gjenta seg. Det er forøvrig ikke diskvalifiserende at hans tidligere livsførsel ikke alltid har vært i samsvar med en kristen livsholdning. Hele hans personlighet stritter mot å bruke eller bli opplært til å bruke våpen. Han mener at heller ikke andre bør gjøre slik tjeneste, men respekterer andres oppfatninger hvis de ut fra sin samvittighet kan gjøre militærtjeneste. Selv har han en slik fast og grunnfestet pasifistisk holdning at han ikke kan gjøre slik tjeneste uten å komme i en alvorlig samvittighetskonflikt. Kravet til alvor i overbevisningen er da oppfylt. Det er forøvrig staten som har bevisbyrden for at den nødvendige fasthet og styrke i overbevisningen ikke er til stede, og kravet til bevisbyrden er den samme som i straffesaker. Dette kravet er ikke oppfylt.
Det er nedlagt slik påstand:
"Herredsrettens dom stadfestes."
Lagmannsretten skal bemerke:
Utgangspunktet er at den militære tjenesteplikten er en byrde som påhviler alle ut fra det likhetsprinsippet som den tvungne verneplikten bygger på, jfr. Grunnloven §109. Militærnekterloven §1 er et unntak fra nevnte plikt, og stiller strenge krav til den overbevisningen som skal kunne føre til fritak for slik tjeneste. To kumulative vilkår må være oppfylt. Det ene vilkåret går på overbevisningens innhold, som må være slik at vedkommende ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art, d.v.s. et konsekvent og reservasjonsløst pasifistisk standpunkt. Det andre vilkåret går på alvorskravet. Det må være en overbevisning med slik styrke og fasthet at det å bære våpen mot andre mennesker vil føre til en alvorlig og dyptgripende samvittighetskonflikt for den vernepliktige, jfr. Rt-1979-1544 (1547).
Staten har bevisbyrden for at den overbevisningen som Westad påberoper seg ikke har det innhold, eller ikke har den karakter og styrke, som loven krever. Det er videre hans overbevisning i dag som er avgjørende, og ikke om hans overbevisning fylte lovens krav på et tidligere stadium av saken. Varierende standpunkter under sakens gang kan imidlertid få betydning ved rettens vurdering av en påståtte overbevisning.
Westad har i sin forklaring for lagmannsretten gitt uttrykk for at han ikke vil kunne gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i en alvorlig samvittighetskonflikt. Hans standpunkt er religiøst forankret, og i motsetning til hva han gjorde for herredsretten, har han nå gitt uttrykk for et konsekvent og reservasjonsløst pasifistisk standpunkt. Lagmannsretten er således enig i at lovens krav til den overbevisning som skal kunne føre til fritak er oppfylt.
Når det gjelder kravet til overbevisningens fasthet og styrke, vises til at det er først i den senere tiden at hans standpunkt kan sies å gjenspeile en mer reflektert livsanskuelse. Han synes i sine tidligere forklaringer ikke å ha gitt uttrykk for noe prinsipielt standpunkt mot at landet har et militært forsvar til bruk i en krigssituasjon, og har tidligere heller ikke hatt alvorlige prinsipielle innvendinger mot at andre deltar i forsvaret hvis de for sin egen del har samvittighet til det. Det var først da han møtte til førstegangstjeneste at han fikk alvorlige betenkeligheter og søkte fritak. Han har ikke i noen særlig grad drøftet sitt syn med andre, unntatt med en korleder i menigheten, og med en annen vernepliktig som også søkte fritak. Han har heller ikke deltatt i organisert virksomhet i tråd med sin pasifistiske holdning, eller vært interessert i litteratur om pasifisme o.l. Dette er omstendigheter som ikke underbygger hans syn utover hans forklaring, men tvert om kan tyde på at han tidligere ikke har hatt en tilstrekkelig alvorlig overbevisning. Han har også tidligere, og senest i 1993, vært innblandet i kriminelle forhold, og dette var etter at han i 1992 var blitt voksendøpt og var aktivt med i menighetens kor og deltok i menighetens møter. Etter den forklaring han har gitt, må lagmannsretten legge til grunn at hans innblanding i kriminelle forhold er et tilbakelagt stadium, og at han nå klart innser at slik virksomhet ikke lar seg forene med en kristen livsholdning. Lagmannsretten har et visst inntrykk av at hans standpunkt tidligere hovedsakelig har vært motivert ut fra en personlig motvilje og følelsesmessig forankret reaksjon mot å bli opplært til å drepe, uten at det har foreligget en tilstrekkelig gjennomtenkt prinsipiell holdning. Det bemerkes i denne forbindelsen at han skal bedømmes ut fra sine personlige forutsetninger, også med hensyn til verbale ferdigheter i å gi uttrykk for sitt syn. Det er også på det rene at det over tid har foregått en modningsprosess hos ham. Etter den forklaring han har gitt, finner lagmannsretten - dog under noe tvil - at hans overbevisning i den etterfølgende tid har gjennomgått en slik modning at den nå må sies å ha slik fasthet og styrke som loven krever for fritak av overbevisningsgrunner.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.
Ankemotpartens utgifter ved behandlingen av saken dekkes av staten, jfr. militærnekterloven §8 første ledd. Det foreligger således ikke noe saksomkostningsspørsmål til avgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Dom:
Herredsrettens dom stadfestes.