LA-1995-1026
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-19 |
| Publisert: | LA-1995-01026 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett nr. 95-00275 - Agder lagmannsrett LA-1995-01026 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Adv. Pål Eide). Motpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann. Sorenskriver Rolf Lien. Sorenskriver Audun Johansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902), Straffeloven (1902) §228, §229, §233, §39, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder har den 9. august 1995 satt A under tiltale ved Sand herredsrett for å ha overtrådt straffeloven §233 første ledd.
Gjerningsbeskrivelsen i tiltalen lyder slik:
"Natt til tirsdag 24. januar 1995 på - - - - gård, X, slo og/eller sparket A B en rekke ganger mot hodet og kroppen og klemte rundt halsen hans, slik at det oppsto brudd på nesen, underkjeven og flere ribben og brudd av tungebenet på begge sider og skjoldbruskens horn på høyre side. B døde av kvelning."
Tiltalebeslutningen ble tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten.
Ved Sand herredsretts dom av 2. november 1995 ble A domfelt i samsvar med tiltalen og dømt til en straff av fengsel i 8 år. Påtalemyndigheten hadde påstått dom på sikring i tillegg til fengselsstraff. Denne påstanden ble ikke tatt til følge av herredsretten.
A har anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett for så vidt angår bevisbedømmelsen. Påtalemyndigheten v/Statsadvokatene i Agder har, etter ordre fra Riksadvokaten, anket dommen for så vidt angår straffutmålingen og avgjørelsen av sikringsspørsmålet.
Ved Agder lagmannsretts beslutning av 6. desember 1995 er bevisanken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 16., 17., 18. og 19. april 1996. Tiltalte A møtte og forklarte seg. 8 vitner ble avhørt, og i tillegg ble opplest politiforklaring av et vitne som avgikk ved døden før saken kom opp til behandling i Sand herredsrett. Retten mottok ellers forklaring av 4 oppnevnte sakkyndige leger - 2 rettsmedisinere og 2 psykiatere. En rettspsykiatrisk erklæring avgitt til Sand forhørsrett 29. mai 1995 ble fremlagt.
A er født i Arendal xx.xx.1963. Han har sittet varetektsfengslet siden 28. januar 1995. Da han ble varetektsfengslet, bodde han på - - - - gård i X. Nå er han uten fast bopel. Han oppgir å være utdannet agronom, men har de siste 3-4 årene vært uten arbeid. Han er ugift og har ingen å forsørge. Som varetektsinnsatt får han utbetalt kr 200,- pr. uke i lommepenger, har ingen annen inntekt og ingen formue. A har på forespørsel erklært seg ikke skyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt et hovedspørsmål med gjerningsbeskrivelse likelydende med gjerningsbeskrivelsen i tiltalen.
Lagretten har svart ja på spørsmålet.
Retten - de 3 juridiske dommerne - har besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn for dommen i saken.
Til straffutmålingen og sikringsspørsmålet skal retten - bestående av de 3 juridiske dommerne, lagrettens ordfører og de 3 uttrukne medlemmer av lagretten - bemerke:
A er tidligere domfelt 9 ganger, vesentlig for vinningsforbrytelser, narkotikalovbrudd og trafikkforseelser. Ved Nedenes herredsretts dom av 23. november 1994 ble han imidlertid domfelt også for voldsforbrytelser - overtredelse av straffeloven §229 og §228 - foruten for bedrageri, dokumentforfalskning, tyveri, bilbrukstyveri og kjøring med bil uten førerkort. For dette ble han dømt til fengsel i 120 dager. Den drapshandlingen han nå er kjent skyldig i, er begått bare 2 måneder etter nevnte dom.
A har ikke vært villig til å forklare seg om hva som hendte på - - - - gård om kvelden 23. og natt til 24. januar 1995. Han sier han vet ikke om han oppholdt seg der eller et annet sted, og at han i hvert fall ikke kan ha hatt noe med Bs død å gjøre. Noe mer har han ikke villet si, verken til politiet, de sakkyndige, Sand herredsrett eller Agder lagmannsrett. Enkelthetene vedrørende Bs død er således uavklart, bortsett fra det som fremgår av obduksjonsrapporten og av fremlagte fotografier.
Lengden av fengselsstraffen må etter rettens mening ses i sammenheng med spørsmålet om det også skal idømmes sikring. Lagmannsretten vil derfor først ta stilling til sikringsspørsmålet.
De psykiatriske sakkyndige har i sin erkæring av 29. mai 1995 konkludert med at A har varig svekkede sjelsevner, forårsaket av mangeårig rusmiddelbruk fra han var ca 16 år. Retten legger de sakkyndiges konklusjon for så vidt til grunn. De sakkyndige har imidlertid ikke sagt noe om faren for nye straffbare handlinger etter endt soning.
Rettens flertall - dommerne Rygg, Johansen, Skoge, Fjeldsgaard, Espeland og Eftevand - er kommet til at betingelsene for sikring er oppfylt i det foreliggende tilfelle og at det også er riktig å benytte adgangen. As adoptivmor har opplyst til de sakkyndige at A har "et veldig temperament", og at han ved en anledning truet henne og sin adoptivsøster med kniv og gevær da han var i 14-15 årsalderen. Han er som nevnt domfelt i november 1994 for legemsbeskadigelse m.v. Dommen er fremlagt, og det fremgår av den at A ble dømt for å ha slått og sparket en unggutt i ansiktet etter først å ha slått ham ned. Bare ca 2 måneder senere begår han så de voldshandlingene som han nå domfelles for. Etter flertallets mening er det en nærliggende fare for at han etter løslatelsen igjen vil komme i situasjoner hvor han i påvirket tilstand vil kunne begå voldelige handlinger. Påtalemyndigheten bør derfor etter flertallets syn gis mulighet til å følge ham opp i tiden etter at han løslates etter endt soning, og - om nødvendig - kunne anvende sikringsmidler til beskyttelse av omgivelsene. I samsvar med statsadvokatens påstand bør bemyndigelsen omfatte alle sikringsmidlene oppregnet i straffeloven §39 nr. 1, og slik at adgangen tidsbegrenses til 5 år.
Rettens mindretall - sorenskriver Lien - er for sin del kommet til at det ikke er noen slik nærliggende fare for nye voldshandlinger som er et vilkår for sikring, jfr. særlig kjennelse i Rt-1991-114. Mindretallet stemmer etter dette for stadfestelse av herredsrettens dom hva sikringsspørsmålet angår.
Når det gjelder lengden av fengselsstraffen, er lagmannsretten blitt stående ved at den av herredsretten idømte straff på fengsel i 8 år bør opprettholdes. Da som nevnt A ikke har ønsket å forklare seg om hva som hendte angjeldende kveld og natt, og enkelthetene av den grunn ikke er kjent, kan det vanskelig knyttes verken straffskjerpende eller formildende omstendigheter til selve drapshandlingen. Det fremgår av obduksjonsrapporten og fotografiene at B må ha vært utsatt for grov og bastant vold før han døde. Men om foranledningen til voldsutøvelsen og måten de dødbringende skadene ble påført B, vet vi intet. B var en atskillig mindre, lettere og på alle måter fysisk svakere person enn A, og han var i tillegg sterkt alkoholpåvirket på dødstidspunktet (ca. 2,5 promille alkohol i blodet). Det må derfor kunne legges til grunn at han ikke har hatt særlige muligheter til å forsvare seg. Også A hadde drukket alkohol om kvelden mandag 23. januar, men nærmere opplysninger om hvor sterkt påvirket han eventuelt var på drapstidspunktet foreligger ikke. Det er etter rettens mening heller ikke ut fra forholdene ellers noe spesielt å anføre verken i straffskjerpende eller formildende retning.
Til fradrag i den utmålte straff går 447 dager som pr. i dag er utholdt i varetekt.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke, jfr. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er avsagt under slik dissens med hensyn til sikringsspørsmålet som angitt foran.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1963, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §233 første ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - år. I straffen fragår 447 -firehundreogførtisju - dager for utholdt varetekt.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til for et tidsrom av 5 - fem - år å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a) - f) overfor A.