Rt-1991-114
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-08 |
| Publisert: | Rt-1991-114 (36-91) |
| Stikkord: | Grov legemsbeskadigelse, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 24B/1991, snr 244/1990 |
| Parter: | Aktor: førstestatsadvokat Iver Huitfeldt mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Dolva, Holmøy, Aasland, Gussgard, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §231, §232, §39 |
Dommer Dolva: Hålogaland lagmannsrett avsa den 16. oktober 1990 dom som for As vedkommende har denne domsslutning:
"1 a) A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av straffeloven §231, 1. straffalternativ, jfr. §232, til en straff av fengsel i 7 -syv- år. Herfra går 190 -etthundreognittini- dager for varetektsfengsling.
b) Sikringspåstanden tas ikke til følge.
c) Saksomkostninger idømmes ikke."
Dommen er for sikringsspørsmålets vedkommende avsagt under dissens, idet et mindretall på tre stemte for å ta sikringspåstanden til følge.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Statsadvokatene i Troms og Finnmark har etter ordre fra riksadvokaten anket over at sikringsbemyndigelse ikke ble gitt. Aktor har for Høyesterett nedlagt påstand om fem års sikring etter straffeloven §39 nr 1 bokstavene a-f.
Jeg er kommet til at domfeltes anke over straffutmålingen ikke kan føre fram, og at heller ikke påtalemyndighetens anke over sikringsavgjørelsen bør tas til følge.
Domfelte er en snart 47 år gammel mann. Han er i tidsrommet 1968-1989 straffedømt 15 ganger, vesentlig for vinningskriminalitet og i de senere år for promillekjøring. En dom fra 1983 på 1 år og 6 måneder gjelder imidlertid også ran og legemsfornærmelse.
A er nå dømt for grov legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter. I beruset tilstand mishandlet han en 69 år gammel mann, slik at denne døde senere samme dag. De faktiske omstendigheter omkring mishandlingen er noe uklare. Under et besøk hos fornærmete hvor det ble nydt alkohol, oppstod det etterhvert krangel i forbindelse med oppgjør av et økonomisk mellomværende. Lagmannsretten uttaler at den etter domfeltes forklaring ikke ser bort fra at fornærmete kan ha kommet med nedsettende bemerkninger om domfeltes mor, og at dette har brakt domfelte i affekt. Det heter videre i dommen:
"...Det legges til grunn at voldsbruken bestod i at A, som hadde på seg vernestøvler, sparket B flere ganger og tildelte ham flere knyttneveslag. Videre slo han B med en kulehammer i tinningregionen. Endelig brukte han en spikerslått trelekte til å slå med. Som et resultat av mishandlingen døde B samme ettermiddag. Det gikk flere timer fra dødsfallet til de tiltalte tilkalte ambulanse.
På bakgrunn av denne beskrivelse finner retten det åpenbart - også om en ser bort fra dødsfølgen - at voldsbruken har skjedd under særdeles skjerpende omstendigheter. Volden må karakteriseres som usedvanlig rå, vedvarende og massiv, og hadde, som allerede bemerket, karakter av mishandling. Den er forøvet mot en eldre og forsvarsløs person. I og med dødsfølgen ligger forholdet nær opp til et forsettlig drap. ..."
Lagmannsretten har ikke funnet formildende omstendigheter ved forholdet - noe jeg er enig i. På denne bakgrunn er jeg også enig i lagmannsrettens enstemmige straffutmåling.
Vedrørende sikringsspørsmålet vil jeg bemerke:
Det har vært foretatt rettspsykiatrisk observasjon av domfelte. Under henvisning til tilleggserklæring av 6. september 1990 fra de sakkyndige må det legges til grunn at domfelte ikke har mangelfullt utviklete sjelsevner, men at han har varig svekkete sjelsevner. De sakkyndige peker i denne forbindelse på at domfeltes "personlighetsutvikling har forverret seg i løpet av de siste 20 årene. Dette fra hans alkoholmisbruk ble åpenbart og massivt og hans kriminalitet tok mere form av vold styrt av aggresjon og impulshandlinger." De peker videre på at hans personlighet har tatt skade av hans alkoholmisbruk.
For å anvende sikring bør det imidlertid foreligge en kvalifisert fare for ny kriminalitet, jf blant annet avgjørelsen i Rt-1988-262, på side 264, og da særlig av volds- eller annen særlig alvorlig kriminalitet. De sakkyndige har ikke i de skriftlige erklæringene uttalt seg om gjentagelsesfaren. Det framgår imidlertid at en av de sakkyndige under hovedforhandlingen ga uttrykk for at alkoholproblemet i dette tilfelle er det sentrale også ved vurderingen av gjentagelsesfaren. Han uttalte samtidig at en lengre periode uten tilgang på alkohol ville kunne ha en gunstig innvirkning på karakterutviklingen.
Jeg vil i denne forbindelse peke på at selv om domfelte har en lang rekke straffedommer bak seg, er det bare en av dem - fra 1983 - som omfatter voldsbruk. Selv om lagmannsretten nevner at det under bevisførselen er kommet fram også andre episoder hvor domfelte i beruset tilstand har opptrådt voldelig, er det lite som foreligger om dette. Jeg finner at det på denne bakgrunn er vanskelig å legge til grunn at det foreligger slik kvalifisert fare for gjentagelse - etter soning av den idømte fengselsstraffen - som bør kreves for å anvende sikring. Jeg er derfor kommet til det samme standpunkt som lagmannsrettens flertall - at det her ikke bør gis bemyndigelse til sikring.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Ankene forkastes.