LA-1995-686
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-26 |
| Publisert: | LA-1995-00686 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1995-00686 A |
| Parter: | Ankende part: A Prosessfullmektig: (Advokat Dag Solem). Ankemotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: H.r.advokat Helge Tofte). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, formann, Lagdommer Nils Simonsen Herredsrettsdommer Stig Viken |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, §5, Militærnekterloven (1965) |
Søksmålet gjelder spørsmål om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. militærnekterloven §1.
A møtte til sesjon 25. mars 1994. På skjema "Spørreblankett for klassifisering" anga han at han ville søke om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Søknad ble sendt 24. april 1994. I søknaden er bl.a. anført:
"Å bli opplært til å drepe mennesker, for så å måtte gjøre dette i en eventuell krisesituasjon strider mot de kristne grunntanker at "en ikke skal slå ihjel". Denne grunntanke går som en rød tråd gjennom hele Bibelen, og er blitt mitt ståsted i dette spørsmålet. Jeg har nøye vurdert spørsmålet rundt denne saken og finner, ut fra mitt ståsted som kristen, at jeg ikke kan utføre noen militærtjeneste av noen art, hverken i krig eller fred.
Overbevisningen har jeg hatt i flere år, så langt tilbake som jeg kan huske."
A ga politiforklaring 12. august 1994. Justisdepartementet avslo søknaden den 23. september 1994. I vedtaket fremgår:
"Etter en samlet vurdering av de foreliggende opplysninger finner ikke Justisdepartementet grunn til å anta at mannskapet ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, jfr. lov av 19. mars 1965 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner §1.
Mannskapet har i politiavhør den 12. august 94 bl.a. uttalt følgende:
"Hvorvidt Norge skal ha et forsvar eller ikke, har han ikke tenkt så mye på. Han sier det ideelle ville jo vært å ikke ha det. Men da ville en kanskje trekke ned rullgardinen litt for mye. Han sier han ser på situasjonen i verden og innser at det kan ha en viss preventiv effekt å ha et forsvar. Han respekterer dem som gjør tjeneste her, men kan ikke selv tenke seg å gjøre slik tjeneste"
De siterte uttalelser viser etter departementets oppfatning at mannskapet ikke tar avstand fra et væpnet forsvar på et prinsipielt pasifistisk grunnlag, men kun reserverer seg for egen del. Han forutsetter at andre fyller den oppgave han selv ikke er villig til å utføre, noe som harmonerer dårlig med en grunnfestet pasifistisk overbevisning av den fasthet og styrke som loven krever.
Departementet har etter dette avslått søknaden."
A har helt siden barndommen deltatt i pinsemenigheten Filadelfia i Arendal. Han er i dag heltidsansatt i menigheten Betel i Trondheim, også denne tilknyttet pinsebevegelsen.
A nektet å undertegne villighetserklæring. Staten reiste søksmål i hht. militærnekterloven §5 ved Nedenes herredsrett, som den 27. juni 1995 avsa dom med slik slutning:
"Vilkårene for å frita A, født xx.xx.75, - - -veien, X, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke til stede."
A, ved prosessfullmektig advokat Dag Solem anket dommen til Agder lagmannsrett. Staten ved prosessfullmektig advokat Helge Tofte har imøtegått anken. Ankeforhandling ble holdt i Arendal 13. februar 1996. A møtte og ga forklaring. Det ble hørt to vitner og lagt frem slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A ved prosessfullmektig advokat Solem har i det vesentlige anført:
Det er staten som har bevisbyrden for at A ikke fyller vilkårene for fritak.
A hevder å ha en absolutt pasisfistisk overbevisning, forankret i hans kristne livssyn. Allerede på sesjonen 24. mars 1994 ga han uttrykk for at han ville søke om fritak, og fulgte opp umiddelbart med søknad. Det eneste departementet har vist til i avgjørelsen 23.september 1994 er løsrevne uttalelser i politiavhøret 12. august 1994. Sett i sammenheng gir ikke politiavhøret grunnlag for slutningene departementet og senere herredsretten har truffet. Det er ikke uforenlig med en grunnleggende pasifistisk holdning at man innser som et faktum at militært forsvar har en viss preventiv effekt. A har selvfølgelig gjort seg refleksjoner om hvorvidt Norge bør ha et militært forsvar. Hans syn er og har alltid vært, slik han har forklart for retten, at Norge ikke bør ha det. Det er ikke diskvalifiserende at han innser at det ikke er realistisk å tro at forsvaret kan nedlegges "over natten". Utsagnet i politiavhøret om at han respekterer de som gjør militærtjeneste innebærer ikke noe annet enn det han har forklart for retten, nemlig at han ikke kan slutte å snakke med ungdom som velger å gjøre militærtjeneste. Det er utelukkende disse tanker han har forsøkt å gi uttrykk for i politiavhøret. Ved utlegningen av hva A kan ha ment med uttalelsene i politiavhøret må vektlegges at man ikke vet noe om hvorledes spørsmålene var formulert.
As pasifisme bygger på hans kristne livssyn. Derfor har det ikke vært naturlig for ham å sette seg inn i annen pasisfistisk litteratur og idemessig grunnlag enn den kristne. As forklaring for retten er troverdig. Han har ikke gjort noe for å tilpasse den til "fasitsvarene".
A har lagt ned slik påstand:
"A 17. november 75 fritas for militærtjeneste."
Staten v/prosessfullmektig advokat Tofte har i det vesentlige anført:
Herredsrettens dom er riktig og må stadfestes. Militærnekterloven stiller strenge krav både til overbevisningens innhold og til dens styrke og fasthet. As overbevisning tilfredsstiller hverken kravene til innhold eller styrke og fasthet. Religiøs overbevisning, basert på ren bibelforståelse er ikke i seg selv tilstrekkelig. Overbevisningen må settes i en pasifistisk ramme, dvs. at alt militært forsvar må nedlegges. Uttalelsene i politiavhøret 12. august 1994 viser at A ikke har en slik overbevisning. Av politforklaringen fremgår:
"- at han ikke har tenkt særlig på om Norge bør ha et militært forsvar.
- at det er urealistisk å avvikle militært forsvar i Norge.
- at han mener militært forsvar har en preventiv effekt."
Dette viser at A ikke, på prinsipielt grunnlag, tar avstand fra militært forsvar.
I tillegg kommer at A ikke har tenkt igjennom hvordan verden kan organiseres uten bruk av militær makt. Han har bare vage oppfatninger av hvilke alternative forsvarsmetoder som kan tenkes.
Staten har lagt ned slik påstand:
"Herredsrettens dom stadfestes."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.
Etter §1 i lov om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er vilkåret for fritak at det er grunn til å gå ut ifra at den vernepliktige ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Overbevisningen må, enten den er basert på religiøse, moralske, politiske eller andre motiver bygge på et klart pasifistisk grunnlag. Kravene til overbevisningens innhold og styrke er strenge. Det pasifistiske standpunkt må være absolutt og reservasjonsløst. Overbevisningen må ha en styrke og fasthet som gjør at bruk av våpen mot andre mennesker vil innebære en så alvorlig samvittighetskonflikt at den må gå foran også i den situasjon da verneplikten for alle andre blir en realitet, jfr. Rt-1979-1544. Avgjørelsen skal treffes etter en samlet vurdering. Det er hans innstilling på domstidspunktet som er avgjørende, dog slik at tidligere uttalelser og standpunkt tillegges vekt ved vurderingen av overbevisningens fasthet og styrke.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at A, basert på sitt religiøse livssyn har en pasisfistisk overbevisning som fyller lovens krav til overbevisningens innhold, styrke og fasthet. Han har for lagmannsretten forklart at han ikke under noen omstendigheter vil ta, eller bidra til å ta liv. Han mener også at Norge ikke bør ha militært forsvar og er imot at andre gjør militærtjeneste. Med unntak av de i departementets vedtak siterte uttaler fra As politiforklaring kan ikke lagmannsretten se at det foreligger noe som gir grunnlag for å trekke hans forklaring for lagmannsretten i tvil. Lagmannsretten bemerker at politiforklaringen må vurderes på bakgrunn av As egne forutsetninger og evne til å formulere sitt syn. Det skal ikke komme ham til last om han ikke makter å ordlegge seg like presist og utførlig som en som gjennom utdanning eller yrke er fortrolig med å gi uttrykk for holdninger og standpunkt av ideell art. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at de siterte uttalelser fra politiforklaringen ikke nødvendigvis gir grunnlag for de slutninger departementet gjør. Etter lagmannsrettens syn kan politiforklaringen også utlegges dithen at A, uavhengig av hans egen pasifistiske overbevisning, bare må konstatere som fakta at det ikke er realistisk å tro at militært forsvar kan nedlegges "over natten" og at militært forsvar har en preventiv effekt. En slik beskrivelse av faktiske forhold kan etter lagmannsrettens syn ikke virke diskvalifiserende. As uttalelse om at han respekterer at andre gjør militærtjeneste, må etter det han har forklart for lagmannsretten, utlegges slik at han er motstander av at noen gjør slik tjeneste, men innser at han ikke av den grunn kan "slutte å snakke med dem". Et slikt syn på andres valg mht. militærtjeneste er ikke diskvalifiserende.
I og med at As pasifistiske overbevisning bygger på hans kristne livssyn finner lagmannsretten at det heller ikke kan tillegges avgjørende vekt at han ikke i særlig grad har søkt å sette seg inn i andre idemessige grunnlag for paisfisme enn religiøse.
Lagmannsretten finner etter dette at A har en overbevisning som i innhold, fasthet og styrke tilfredsstiller kravene i militærnekterloven §1. Begjæringen om fritak blir således å ta til følge.
Dommen er enstemmig
Domsslutning:
Vilkårene etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 for å frita A født xx.xx.1975 for militærtjeneste er til stede.