LA-1995-750

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-10-03
Publisert:	LA-1995-00750
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Aust-Agder jordskifterett Nr. 93-00011 Agder lagmannsrett la-1995-00750 a
Parter:	Ankende part: Yngvar Heggland Jens Dale Sigvart Dale Mary Heggland og Hjalmar Nomeland Rolf Terjesen Alf Jørgen Jørgensen (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Vikstøl) Ankemotpart: Annie Bjørg Lorentzen og Astrid Åsen (Prosessfullmektig: Advokat Helge Wigemyr)
Forfatter:	Lagdommer Jan Villum Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen Ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen
Lovhenvisninger:	Jordskifteloven (1979) §2, Tvistemålsloven (1915) §180, Hevdslova (1966) §2, §6, §7, Servituttlova (1968) §2, §62

Saken gjelder krav om rettsutgreiing etter jordskifteloven §2 bokstav h.

I juli 1993 fremsatte Annie Bjørg Lorentzen, som eier av gnr. 26 bnr. 40 i Birkenes, og Kåre Åsen, som eier av gnr. 26 bnr. 34 i Birkenes, begjæring om jordskifte for å få bruksrett til en nyanlagt bilvei fra fylkesvei 202 til Kleppevannet. Veien går over eiendommene til de ankende parter, og den er i det vesentlige opparbeidet av ankende part nr. 1 Yngvar Heggland, som eier av Smørhul, gnr. 26 bnr. 2 i Birkenes.

Bebyggelsen på gnr. 26, bnr. 2 ligger på et sted kalt Osen, og eiendommen 26/2 omtales heretter som Osen.

Begjæringen gjaldt rettsutgreiing etter jordskifteloven §2 bokstav h med påstand om at bnr. 34 og 40 hadde veirett langs en gammel veitrasé fra fylkesveien til Kleppevann, og krav om bruksordning etter jordskifteloven §2 bokstav g nr. 1 for å få flyttet veiretten fra den gamle traséen til den nyanlagte veien, subsidiært begjæring om sams tiltak etter jordskifteloven §2 bokstav e.

Kåre Åsen døde 16. august 1994, og hans ektefelle, Astrid Åsen, overtok som part i saken.

Aust-Agder jordskifterett avsa 6. juli 1996 kjennelse om at rettsutgreiing etter jordskifteloven §2 bokstav h ble fremmet, og samme dag ble det avsagt dom med slik slutning:

"1. Den til en hver tid eier av gnr. 26 bnr. 40 og gnr. 26 bnr. 34 i Birkenes kommune har vegrett langs den gamle vegtrasé fra fylkesveg 202 til eiendommene ved Kleppevann.

2. Eier av gnr. 26 bnr. 40 har vegrett etter tidligere vegtrasé over jordet til sin hytteeiendom på gnr. 26 bnr. 2's grunn.

3. Sakskostnader tilkjennes ikke.

4. Denne dom settes til forhåndspåanke straks, jfr. jordskifteloven §62."

Jordskifterettens dom ble påanket til Agder lagmannsrett av

1. Yngvar Heggland, eier av gbnr. 26/2

2. Jens Dale, " " " 26/16

3. Sigvart Dale, " " " 26/47

4. Mary Heggland og Hjalmar Nomeland, " " " 25/1

5. Rolf Terjesen, " " " 22/1

6. Alf Jørgen Jørgensen," " " 26/3 og 19.

Anken gjaldt opprinnelig både avgjørelsen om fremme av jordskiftet og dommen om rettsutgreiing, og den var rettet mot rettsanvendelsen og mot bevisvurderingen for så vidt gjelder rettsutgreiingen.

Under ankeforhandlingen ble anken over avgjørelsen av å fremme jordskiftet frafalt, og anken gjelder utelukkende jordskifterettens dom i rettsutgreiingsspørsmålet.

Ankende parter nedla for lagmannsretten slik endelig påstand:

"1. De ankende parter frifinnes.

2. Annie Bjørg Lorentzen og Astrid Åsen dømmes til å betale sakens omkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten."

Ankemotpartene, Annie Bjørg Lorentzen og Astrid Åsen, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Jordskifterettens dom pkt. 1 og 2 stadfestes.

2. Annie Bjørg Lorentzen og Astrid Åsen tilkjennes saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten."

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 7.,8. og 9. august 1996. Som ankende parter møtte Yngvar Heggland som også hadde fullmakt fra Mary Heggland og Hjalmar Nomeland, Jens Dale som også hadde fullmakt fra sin sønn - Sven Richard Dale, Sigvart Dale, Rolf Terjesen og Terje Jørgensen med fullmakt fra sin far - Alf Jørgen Jørgensen. De møtende ankende parter avga alle forklaring. Som ankemotparter møtte Annie Bjørg Lorentzen og Astrid Åsen, som begge forklarte seg.

Lagmannsretten, partene og prosessfullmektigene foretok 7. august 1996 befaring av området med de omtvistede veirettene.

Rettsboken viser det som ble dokumentert.

Lagmannsretten legger etter bevisføringen følgende saksforhold, som i det vesentlige er ubestridt, til grunn:

Ole Heggland overtok i 1954 eiendommen gnr. 26 bnr. 2 fra sine foreldre. Eiendommen er på ca 550 dekar, og bebyggelsen besto inntil slutten av 1980-årene av et eldre våningshus og et mindre våningshus beliggende ca 100 meter vest for Kleppevann. Ole Heggland brukte i sin eiertid eiendommen som fritidseiendom og han bodde ikke i våningshuset. I 1958/59 bygde Ole Heggland en hytte ved Kleppevannet nedenfor den eldre bebyggelse på Osen, og han benyttet senere hytta som fritidsbolig på eiendommen gnr. 26 bnr. 2.

I 1960/61 lot Ole Heggland sin søster, Astrid Åsen, og dennes ektefelle, Kåre Åsen, oppføre en fritidshytte på eiendommen gnr. 26 bnr. 2. Hytta ble oppført ved Kleppevannet i nærheten av Ole Hegglands egen hytte.

Materialene til hyttene ble i det vesentlige bragt frem til byggeplassene med båt over Kleppevannet. Det var dessuten adkomst til eiendommen Osen langs en gammel kjerrevei fra fylkesveien opp en bratt li - kalt Sprengkleiva -, over Snømyr, forbi bebyggelsen på Osen til Kleppevann og nabogrensen til gnr. 25 bnr. 1.

Hytteeiendommen til ektefellene Åsen ble registrert skylddelt som bnr. 34 i 1961, og eiendommen ble tilskjøtet Kåre Åsen i 1973 for kr 500,-. Av skjøtet fremgår at til hyttetomten hører båtfeste og parkeringsplass på den andre siden av Kleppevann. Hytteeiendommen til Ole Heggland ble skylddelt som bnr. 40 i 1978.

I 1979 inngikk Ole Heggland kontrakt om leie av hyttetomt ved Kleppevann med Olaug Ommundsen. Tomta ble fradelt fra gnr. 26 bnr. 2 i 1980 som bnr. 44. Tomta ble samtidig bebygget med fritidsbolig av leieren. Av leiekontrakten fremgår at "leier skal ha adgang til bilvei fram til hytta, og også adgang til parkeringsplass". Det framgår videre at det er avsatt parkeringsplass ved Kleppevannet (ved fylkesvegen) og at det er avsatt båtfeste til leier på begge sider av vannet.

I 1984 solgte Ole Heggland hovedbruket gnr. 26 bnr. 2 til Nils Ragnar Sem. Ole Hegglands nevø Yngvar Heggland - som er ankende part nr. 1 - løste i 1985 eiendommen på odel med bo- og driveplikt. Bebyggelsen på eiendommen er nå rustet opp, og den er siden 1990 bebodd av Yngvar Heggland med familie.

Da Yngvar Heggland i 1985 overtok gnr. 26, bnr. 2 hadde han kjøreadkomst fra fylkesveien opp Sprengkleiva, forbi Snømyr og frem til bebyggelsen på Osen og til Kleppevannet. Veien var kjørbar med bil, men den var meget bratt og i dårlig forfatning. Yngvar Heggland sørget umiddelbart for en viss opprustning av veien som bilvei, og dette førte til at også hytteeierne (bnr. 34, 40 og 44) benyttet bilveien oftere enn tidligere hadde vært mulig. For vedlikehold av veien betalte hytteeierne kr 700,- hver i 1986.

Denne veien er i en skylddelingsforretning fra 1870 betegnet som en "Skoveller kjørevei". Den ble benyttet som kjørevei med hest og tohjuls kjerre, og den er omtalt i skylddelingsforretning fra 1929 som "veien til Klepp". Etter at det gamle skolehuset på Klepp brant i 1932, ble veien bare brukt som privat adkomst til Osen. Den del av veien som ligger i den bratte lia - Sprengkleiva - ble dessuten fra tid til annen benyttet til tømmertransport av to grunneiere. Ved et par anledninger i slutten av 1960-årene ble veien med hell forsøkt kjørt med bil. Veien egnet seg lite for bilkjøring, og de gjennomførte forsøkene må nærmest ansees som rene demonstrasjoner av at veien var fremkommelig med bil.

I 1980-81 foretok Ole Heggland en utbedring av veien slik at den ble mer kjørbar med bil, og bilkjøring ble etter den tid noe mer vanlig.

Etter at Ole Heggland solgte gbnr. 26/2 beholdt han hytteeiendommen på gbnr. 26/40 og brukte den som tidligere. I 1986 solgte Ole Heggland gbnr. 26/40 til sin niese Annie Bjørg Lorentzen for kr 80000,-. I kjøpekontrakten av 6.10.86 heter det bl.a.:

"De rettigheter selgeren har hatt eller har opparbeidet seg ad gnr. 26 bnr. 40 i Birkenes kommune, overdras ved salget til den nye eier. Herunder gjelder parkeringsplass ved Kleppevannet, båtfeste ved begge sider av vannet, samt fiskerett i samme vann. Vegretten for 1986 er betalt og den naturlige vegrett som selger i egenskap av tidligere grunneier av gnr. 26 bnr. 2 gjennom en årrekke har hatt og benyttet frem til hytta, overdras på samme måte til den nye eier - - - - - - -"

I 1987 tok Yngvar Heggland initiativet til å lage en ny bilvei fra fylkesveien til Osen utenom den bratte Sprengkleiva. I forståelse med eierne av den såkalte Fjellomveien - det vil si de ankende parter i denne saken - fulgte den nye traséen først Fjellomveien i ca 350 meter fra fylkesveien. Derfra anla Yngvar Heggland ny vei i en lengde på ca 430 meter til østre ende av Snømyr der han møtte den gamle veien fra Sprengkleiva til Osen. Det nye veianlegget gikk over mark tilhørende andre grunneiere som ga Yngvar Heggland nødvendig tillatelse.

Fra Snømyr fulgte den nye traséen den gamle veien til Osen, og dette stykket ble ytterligere utbedret av Yngvar Heggland.

Etter at Yngvar Heggland hadde anlagt den nye veien, begynte også hytteeierne (bnr. 34, 40 og 44) å bruke veien. De ble avkrevd og betalte kr 1000,- pr. år til Yngvar Heggland for denne bruken. For 1991 betalte Annie Bjørg Lorentzen kr 2000,- på grunn av stor trafikk i forbindelse med hyttebygging.

I 1991 ga Yngvar Heggland, Jens Dale, Mary Heggland, Hjalmar Nomeland og Sigvart Dale beskjed til hytteeierne Lorentzen og Åsen om at de ikke lenger kunne bruke den nye veien. Hytteierne ble pålagt å benytte parkeringsplass på den andre siden av Kleppevannet og å ta seg over vannet i båt til hyttene.

Etter dette har det vært tvist mellom sakens parter. Lorentzen og Åsen hevder å ha bruksrett til den gamle veien (Sprengkleivveien), og de har begjært jordskifte - rettsutgreiing og bruksordning - for å få rett til bruk av den nye veien. Yngvar Heggland og øvrige grunneiere som ble saksøkt av Lorentzen og Åsen, hevder at det ikke er grunnlag for noen bruksordning fordi Lorentzen og Åsen (hytteeierne) ikke har noen rett til veiadkomst fra fylkesveien til Osen og Kleppevannet.

De ankende parter, Yngvar Heggland med flere, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Sprengkleivveien er en privat vei som tilhører grunneierne. Ole Heggland var ikke eier av grunnen der veien gikk opp den bratte Sprengkleiva, og det var med grunneiernes tillatelse at Ole Heggland fikk rett til å bruke veien ved sine fritidsopphold på Osen og i hytta på bnr. 40. Ole Heggland brukte nesten ikke denne veien som adkomst til sin eiendom før 1980. Inntil da var adkomsten med båt over Kleppevannet.

Det var først da Ole Hegglands hustru ble syk omkring 1980 og det ble problematisk for henne å gå i båt, at Ole Heggland henvendte seg til grunneierne Dale og Jørgensen for å få lov til å sette i stand den gamle veien slik at den kunne bli i kjørbar stand.

Ole Heggland hadde fått en personlig bruksrett til veien av hensyn til hans syke hustru. Det var ikke en bruksrett som tillå Oseneiendommen som verken var i drift eller var bebodd, eller hytteeiendommen til Ole Heggland. Det var derfor ikke noen bruksrett som kunne utledes fra hovedbølet Osen til hytteeierne, jf. Sirdalsdommen ( Rt-1968-750). Hyttene var ikke en del av driftsgrunnlaget for Osen.

Astrid (Kåre) Åsen har ikke fått bruksrett til veien av Ole Heggland. I skjøte fra 1973 på bnr. 34 fra Ole Heggland til Kåre Åsen er det ikke nevnt noe om veirett. Det er derimot inntatt bestemmelse om rett til parkeringsplass og båtfeste.

Annie Bjørg Lorentzen kjøpte hytteeiendommen bnr. 40 i 1986 - to år etter at Ole Heggland hadde solgt til Ragnar Sem. Ole Heggland hadde på det tidspunkt ikke anledning til å utlede en bruksrett fra Osen til den nye eieren av bnr. 40.

Hytteeierne Åsen og Lorentzen har heller ikke fått noen bruksrett til veien gjennom hevd. For det første har det ikke vært noen fast bruk av veien i en tilstrekkelig hevdstid. Det har heller ikke vært god tro hos hytteeierne som sørget for å få tinglyst sine rettigheter til parkeringsplass og båtfeste samtidig som de aksepterte at det ikke ble tatt noe inn i skjøtet om bruksrett til Sprengkleivveien.

Ankemotpartene, Annie Bjørg Lorentzen og Astrid Åsen, har i det vesentlige anført:

Sprengkleivveien er en del av Kleppveien som i over hundre år har vært hovedadkomstveien fra Solheim ved fylkesveien frem til Osen og Klepp. Skolehuset på Klepp fungerte fra 1890 til 1932 også som grendehus med adkomst over Kleppveien.

Veien ble brukt både som gangvei og som kjerrevei for "almen trafikk" uten formalisert eier- eller bruksrett. Forholdene endret seg etter at skolen på Klepp brant i 1932. Veien ble deretter hovedsaklig brukt som adkomstvei (gårdsvei) for Osen. Med års mellomrom ble veien i Sprengkleiva dessuten brukt av grunneierne Dale og Jørgensen som driftsvei ved tømmeruttak fra skogen. Det har imidlertid i historisk tid vært liten skogsdrift på disse "heigårdene", og bruken som driftsvei i denne forbindelsen har vært temmelig ubetydelig.

Det kan ikke være tvil om at eiendommen Osen gjennom lang tid har rett til å bruke denne adkomstveien, og at Ole Heggland som tidliger eier av Osen kunne bruke veien uten å spørre andre grunneiere om lov til dette. Da Ole Heggland omkring 1980 henvendte seg til Dale og Jørgensen om en utbedring av veien, gjaldt dette tillatelse til å utvide og utbedre veien blant annet ved å gjøre den bredere med inngrep i grunnen på sidene av den opprinnelige veitrasen samt rett til uttak av grus for veiarbeidet.

Det er på det rene at veien var i dårlig forfatning, og at den egnet seg lite for bilkjøring. Av den grunn fant folkene på Osen - og i senere tid hytteeierne - det hensiktsmessig med en alternativ adkomst med båt over Kleppevannet. Dette innebar ikke at Oseneiendommen ga opp sin rett til gang- og kjørevei opp Sprengkleiva.

Retten til kjørevei gjaldt tidligere vogn eller kjerre, og i tråd med den tekniske utvikling er det nå rett til kjøring med bil når det er mulig.

Som eier av Osen hadde Ole Heggland rett til å utskille hyttetomter, og han ga de nye hytteeiendommer bruksrett til veien på lik linje med hovedeiendommen - Osen.

Da Ole Hegglands søster, Astri Åsen, og hennes mann oppførte hytte ved Kleppevannet omkring 1970 og fikk skjøte på hyttetomta i 1973, ga Ole Heggland dem samtidig rett til å bruke veien når de ønsket det. Når denne retten ikke er omtalt i skjøtet, kommer det av at det var en selvfølgelig rett som ingen tenkte på å spesifisere i dokumenterbar form. Derimot var det naturlig å nevne den alternative adkomsten over Kleppevannet og retten til parkeringsplass på den andre siden av vannet. Det var en muntlig avtale som manifiserte seg ved at Åsen fra tid til annen brukte kjøreveien uten bemerkninger fra Ole Heggland eller noen andres side.

Da Ole Heggland bygde sin egen hytte ved Kleppevannet ca hundre meter fra bebyggelsen på Osen, mistet han ikke retten til å bruke veien ved trafikk til hytta. Han var eier både av Osen og av hytteeiendommen på bnr. 40, og han hadde veirett til begge disse eiendommene.

I 1984 solgte Ole Heggland Osen til Ragnar Sem, og han beholdt da veiretten til hytta. Han solgte senere hytta - med den samme veiretten - til sin niese Annie Bjørg Lorentzen uten at dette hadde noe med eiendommen Osen å gjøre. Kjøperen av Osen - Ragnar Sem - hadde ingen innsigelser mot at hytteeierne på bnr. 34, 40 og 44 hadde samme bruksretten til veien som eierne av Osen hadde. Dette kjente Yngvar Heggland til da han løste Osen på odel.

Ole Hegglands overdragelser av bruksrett til hytteeierne er ikke i strid med servituttloven §2. Hytteeiernes rett til vei på Kleppveien opp Sprengkleiva er ikke urimelig eller "uturvande" til skade eller ulempe for andre - i dette tilfellet grunneierne Dale og Jørgensen som knapt bruker veien selv. De har heller ikke deltatt i vedlikeholdet av denne veien.

Ankemotpartene har subsidiært anført at de har hevdet bruksrett til vei i henhold til hevdsloven §7, jf §2 til §6.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jordskifterettens flertall og skal bemerke:

Det er på det rene at Kleppveien opp Sprengkleiva gjennom mange år har vært benyttet som den viktigste adkomstveien fra Solheim til Osen og Klepp. Veien har utviklet seg fra gangvei til kjørevei med kjerre, og den har fra tid til annen vært kjørt med bil selv om den er særdeles bratt og i dårlig forfatning slik at den egner seg lite for bilkjøring. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at veien med noe utbedring kan kjøres med bil av dem som idag har rett til å bruke veien. Fra Solheim til Kleppevannet har veien en lengde av ca 1 km hvorav ca 600 meter ligger på Hegglands eiendom gnr. 26 bnr. 2. Strekningen opp Sprengkleiva på ca 3-400 meter ligger på gnr. 26 bnr. 1 og gnr. 26 bnr. 3 tilhørende henholdsvis Dale og Jørgensen.

Lagmannsretten legger til grunn at etter skolebrannen på Klepp i 1932 har veien utviklet seg fra å være en vanlig gjennomfartsvei for folk flest til å bli gårdsvei til Osen uten vesentlig betydning for andre. Lagmannsretten finner det utvilsomt at Oseneiendommen har rett til ubeskåret bruk av veistrekningen opp Sprengkleiva der grunnen eies av Dale og Jørgensen.

Dette innebærer at eierne av Osen har hatt og har rett til å kjøre veien med bil, dersom det skulle finnes hensiktsmessig.

Lagmannsretten er enig med jordskifterettens flertall i at Ole Heggland som eier av Osen kunne fradele hytteeiendommer og gi disse eiendommene bruksrett til adkomstveien fra fylkesveien ved Solheim over Osen til Kleppevannet.

Det er i dette tilfellet tale om tre hytteeiendommer hvorav en var eiet av Ole Heggland selv, en av hans søster Astrid Åsen - som også var oppvokst på Osen - og en var eiet av Olaug Ommundsen. Omfanget av utparselleringen og overdragelse av veirett er således meget begrenset.

Trafikken på Kleppveien opp Springkleiva over Snømyr og forbi Osen til Kleppevannet er ikke til ulempe for andre grunneiere eller naboer til Oseneiendommene, som i dag er hovedbølet gnr. 26 bnr. 2 og hyttene på bnr. 34, 40 og 44. Det har ikke vært grunnlag for grunneierne i Sprengkleiva til å protestere mot Osenfolkets bruk av veien - heller ikke bilkjøringen. Slike protester har heller ikke forekommet.

Det er ikke bestridt at Ole Heggland i 1979 i leiekontrakten med Olaug Ommundsen presiserte at "leier skal ha adgang til bilvei fram til hytta", og det er ingen tvil om at dette gjaldt Kleppveien opp Sprengkleiva. Dette innebærer at Ole Heggland var seg bevisst at han som eier av Osen hadde en slik veirett som han ønsket å dele med denne hytteeiendommen.

Lagmannsretten finner det lite sannsynlig at Ole Heggland ikke skulle ønske å ha den samme veiretten frem til sin egen hytte ved Kleppvannet eller at han bevisst skulle nekte sin søster og hennes mann den samme retten.

Lagmannsretten legger til grunn at det er inngått muntlig avtale med eieren av bnr. 34 Astrid Åsen (og hennes avdøde mann Kåre) og Ole Heggland om veirett, og det har ikke vært protestert fra Ole Hegglands side når Kåre Åsen kjørte bil på veien. Lagmannsretten legger i denne forbindelse også vekt på opplysningene om at Kåre Åsen deltok aktivt i arbeidet med utbedring og opprustning av veien i 1981.

Når det gjelder spørsmålet om Annie Bjørg Lorentzens veirett legger lagmannsretten til grunn at hun overtok rettighetene som Ole Heggland beholdt til hytteeiendommen da han i 1984 solgte Osen til Ragnar Sem. Lagmannsretten legger til grunn at Sem aksepterte at selgeren fortsatt skulle ha veirett for sin egen hytte, og at dette var en rett som fulgte hytteeiendommen og ikke Ole Heggland personlig.

Denne veiretten fortsatte forbi Osenbebyggelsene og frem til hytteeiendommen over et jordstykke. Lagmannsretten finner at veiretten er i behold helt frem til hytta over jordet som de senere år er tilsådd etter tillatelse fra landbruksmyndighetene.

Anken har ikke ført frem, og i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd pålegges de ankende parter å erstatte motpartens omkostninger ved lagmannsretten. Advokat Wigemyr har innsendt omkostningsoppgave som beløper seg til kr 37713,- hvorav salær fra juridisk bistand utgjør kr 37500,-. Det har ikke vært bemerkninger til oppgaven som legges til grunn ved omkostningsfastsettelsen.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre jordskifterettens omkostningsavgjørelse. Det er i den forbindelse lagt vekt på at saken for jordskifteretten omfattet flere spørsmål enn det som er behandlet i ankesaken.

Dommen er enstemmig:

Domsslutning:

1. Jordskifterettens dom pkt 1 og pkt 2 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes Yngvar Heggland, Jens Dale, Sigvart Dale, Mary Heggland, Hjalmar Nomeland, Rolf Terjesen og Alf Jørgen Jørgensen in solidum til å betale 37713,- -trettisjutusensjuhundreogtrettenkroner til Annie Bjørg Lorentzen og Astrid Åsen innen 2 - to- uker fra forkynnelsen av dommen.