LA-1996-1043

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-07-07
Publisert:	LA-1996-01043
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nedenes herredsrett Nr. 95-00507 A Agder lagmannsrett la-1996-01043. Anke nektet fremmet for Høyesterett, se HR-1998-00016K .
Parter:	Ankende part: Lisen Ugland Bergshaven, Herman J. Bergshaven, Børre Bergshaven, Benn Bergshaven og Bjørn W. Bergshaven (Prosessfullmektig: H.r.advokat Arne Meltvedt) Ankemotpart: Bergvang Shipping A/S Atle Bergshaven Bergshav Holding AS Bergshav Invest AS (Prosessfullmektig: H.r.advokat Lars A. Christensen)
Forfatter:	lagdommer Jahn Mydland, formann Lagdommer Erling Strand Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen Med meddommere
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §13-3, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §12-10, §7-1, §8-14, §8-7, §9-16, Aksjeloven (1976)

Saken gjelder krav fra aksjonærer om oppløsning av aksjeselskap.

I 1988 fusjonerte rederiene J M Ugland & Co A/S og A/S Uglands Rederi hvor søsknene Johan Jørgen Ugland, Andreas Ugland, Lisen Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang var hovedaksjonærer. Deretter ble selskapet Bergvang Shipping AS stiftet ved fisjon ved at Lisen Bergshaven og Evy Kaarvang skjøt inn sine andeler av de tidligere Uglandrederiene.

Etter kort tid var aksjene i Bergvang Shipping AS fordelt på Lisen Bergshaven, hennes sønner Herman, Atle og Bjørn Bergshaven, Evy Ugland Kaarvang, hennes barn Evy Lise Ugland Kaarvang og Kjell Kaarvang, samt familienes respektive holdingselskaper Bergshav AS og Ugland Kaarvang AS.

I forbindelse med stiftelsen av Bergvang Shipping AS ble det inngått en aksjonæravtale mellom eierne i Kaarvangfamilien og deres holdingselskap på den ene side og eierne i Bergshavenfamilien og deres holdingselskap på den annen. Fra avtalen hitsettes:

"1. Ved utfisjoneringen får Bergvang Shipping A/S ("BS") en samlet aksjekapital på NOK 836.800 fordelt på 167.360 aksjer a NOK 5,- med 86.426 aksjer på Bergshaven og 80.934 aksjer på Kaarvang.

2. BS etablerer sammen med AB et selskap, Bergshavs Invest A/S (BI") som eies av 49% av BS og 51% av

Bergshaven. BS skyter inn et kontantbeløp på minst NOK 15 millioner, mens AB skyter inn aksjer i BS for et tilsvarende beløp. AB påtar seg å sørge for at BI og BS ikke blir å anse som tilhørende samme konsern så lenge lånet nevnt under pkt. 3 nedenfor løper.

3. BI låner Kaarvang NOK 15 millioner mot pant i aksjer i BS. Det pantsettes et antall aksjer som motsvarer NOK 15 millioner basert på en kurs pr. aksje svarende til 48,5% av substansverdien før skatt - utregnet i henhold til endelig fisjonsbalanse.

Lånet er rentefritt.

4. Kaarvang gis en putopsjon overfor BI til å selge de pantsatte aksjer for NOK 15 millioner og derved dekke lånet.

Motsatt gis BI opsjon til å kjøpe de pantsatte aksjer for NOK 15 millioner. Antallet utregnes basert på en kurs motsvarende 56,62% av substansverdien før skatt i henhold til endelig fisjonsbalanse, med tillegg av 10% inflatering pr. år, herunder pr rata for del av kalenderår regnet fra 1.1.1989.

BI kan ikke benytte sin opsjon før etter 31.12.1990.

Dersom BI ikke har utnyttet opsjonen innen 31.12.1991, skal opsjonen erstattes med opsjon nevnt under pkt. 5 nedenfor.

5. Restaksjene undergis følgende behandling: (i) Kaarvang får en putopsjon for gjenværende aksjer som kan utøves porsjonsvis, men ikke for mindre enn 2.000 aksjer om gangen, hvoretter BI må kjøpe aksjene til en pris på 70% av substansverdien før skatt på nevnte tidspunkt for utøvelsen av opsjonen. (ii) BI gis en tilsvarende opsjon til å kjøpe minst 2.000 aksjer om gangen til en pris motsvarende 80% av substansverdi før skatt på tidspunktet for utøvelsen av opsjonen.

Substansverdien fastsettes til full verdi og for øvrig etter de prinsipper som er lagt til grunn for beregningen av substansverdien beskrevet i bilag 3 til fisjonsavtalen av 16.12.88.

I fall partene ikke er enige om substansverdiberegn- ingen, oppnevner partene en representant hver som i fellesskap søker å oppnå en omforenet fastsettelse, og i tilfelle disse ikke blir enige, oppnevnes en oppmann som foretar den endelige fastsettelsen. Oppmannen velges av de to førstoppnevnte. I mangel av oppnevnelser uten unødig opphold foretas disse av Nordisk Skibsrederforening. ...

Oppgjør skal skje kontant mot transport av de aksjer opsjonen gjelder for innenfor følgende tidsfrister:

Putopsjon Innen 4 måneder etter at prisen er fastsatt med tillegg av vanlig markedsrente fra det tidspunktet som er lagt til grunn for fastsettelsen av substansverdien.

Callopsjon Innen 2 måneder etter at prisen er fastsatt med tillegg av vanlig markedsrente fra det tidspunktet som er lagt til grunn for fastsettelsen av substansverdien. ... ...

7. Kaarvang skal så lenge de eier minst 10% av aksjekapitalen kunne utpeke to representanter i styret, men slik at Bergshaven velger minst halvparten av styrets medlemmer, herunder styrets formann. De styremedlemmer som velges av Kaarvang, skal godkjennes av Bergshaven. Slik godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.

8. Selskapet overtar JMUs forpliktelser overfor EUK og LUB med hensyn til pensjon, bil og telefon. EUK og LUBs pensjoner heves til NOK 300.000 pr. år, med indeksregulering beregnet fra 15.12.1988.

Dessuten skal ELK ha en årlig utbetaling på NOK 200000, som også blir å indeksregulere slik som foran nevnt.

Utbetalingen løper så lenge EUK lever og Kaarvang er aksjonærer.

Så lenge ELK oppebærer den foran nevnte godtgjørelse, skal LUB ha et tillegg til sin pensjon med samme beløp."

Avtalen tok sikte på å imøtekomme både familien Kaarvangs ønske om å realisere verdier i Uglandrederiene Evy Ugland Kaarvang opprinnelig hadde arvet, og familien Bergshavens intensjon om å fortsette å drive rederivirksomhet.

Den 5 januar 1989 ble Bergshav Invest AS stiftet med kr 50000,- i aksjekapital og med Atle Bergshaven som eneaksjonær. Senere forhøyet man aksjekapitalen med kr 30 millioner. Dette skjedde ved at Bergvang Shipping AS skjøt inn kr 15 millioner i kontanter, mens Atle Bergshaven foretok et apportinnskudd bestående av aksjer i Bergvang Shipping AS. Familien Kaarvang tok deretter opp et lån i Bergshav Invest AS på kr 15 millioner mot pant i aksjer i Bergvang Shipping AS. Ved årsskiftet 1990/91 gjorde de opp lånet ved at Bergshav Invest AS overtok de i alt 13537 pantsatte Bergvangaksjene. Man brukte følgelig den s k "Havslundmodellen".

I løpet av 1991 benyttet medlemmer av Kaarvangfamilien seg av putopsjonene i henhold til aksjonæravtalens pkt 5. Ved 4 tilfeller solgte de til sammen 11000 aksjer i Bergvang Shipping AS til Bergshav Invest AS for en samlet kjøpesum på kr 21150 000,-. Bergshav Invest AS finansierte kjøpene ved lån i Bergvang Shipping AS. Bergshav Invest AS gjorde opp forpliktelsen 30 desember 1991 ved en rettet emisjon hvor selskapets aksjekapital ble forhøyet med kr 42300000,-. Bergvang Shipping AS tegnet seg for halvparten av de i alt 169200 nyutstedte aksjene og dekket innbetalingen ved å motregne med kravet selskapet hadde mot Bergshav Invest AS. Selskapet Ship Invest AS tegnet den andre halvparten av aksjene og betalte gjennom et apportinnskudd av 8824 aksjer i

Bergvang Shipping AS. Ship Invest AS ble stiftet i forbindelse med utfisjoneringen av Bergvang Shipping AS for å kjøpe opfødt xx.xx.00 aksjer i Uglandrederiene fra eksterne eiere. Atle Bergshaven eiet samtlige 200 aksjer i selskapet.

I februar 1990 kjøpte Atle Bergshaven 1000 aksjer i Bergvang Shipping AS av sin bror Bjørn Bergshaven for kr 1108,- pr aksje. Bakgrunnen for salget var Bjørn Bergshavens ønske om å frigjøre midler til finansiering av et huskjøp. Prisen pr aksje ble beregnet i henhold til bestemmelsene i aksjonæravtalen og er den samme som Kaarvangfamilien senere samme år fikk for aksjene de hadde pantsatt til Bergshav Invest AS. Atle Bergshaven lånte kjøpesummen i Bergvang Shipping AS. Han dekket gjelden i desember 1990 ved at Bergshav Invest AS overtok forpliktelsen, samtidig som Atle Bergshaven overdrog 523 av de 1000 aksjene han hadde kjøpt til selskapet. Bergshav Invest AS betalte således kr 2118,53 pr aksje, til sammen kr 1 108 000,-. Prisen ved videresalget ble beregnet etter samme metode som man benyttet ved verdsettelsen av Atle Bergshavens innskudd i Bergshav Invest AS av aksjer i Bergvang Shipping AS og tilsvarte 80% av substansverdien pr andre tertial 1990. Atle Bergshaven overførte senere de resterende 477 aksjene han hadde ervervet fra sin bror vederlagsfritt til Bergshav Invest AS.

Basert på disposisjoner knyttet til de beskrevne transaksjonene med tillegg av påstand om ytterligere angivelige rettsstridige handlinger fra Atle Bergshavens side, fremmet aksjonærer i Bergvang Shipping AS i stevning av 31 mars 1995 til Sand herredsrett krav om at selskapet måtte oppløses. Bak søksmålet stod Lisen Bergshaven, Herman Bergshaven, Børre Bergshaven, Benn Bergshaven, Bjørn Bergshaven, Evy Kaarvang, Evy Lise Kaarvang, Ugland Kaarvang AS og Kjell Kaarvang. Saksøkt var Bergvang Shipping AS, Atle Bergshaven, Bergshav Holding AS og Bergshav Invest AS.

Sand herredsrett ved settedommer Tore Lindseth avsa dom i saken 25 april 1996 med slik domsslutning:

"1. Bergvang Shipping AS, Atle Bergshaven, Bergshav Holding AS og Bergshav Invest AS frifinnes.

2. Lisen Ugland Bergshaven, Herman J. Bergshaven, Børre Bergshaven, Benn Bergshaven, Bjørn W. Bergshaven, Evy Ugland Kaarvang, Evy Lise Ugland Kaarvang, Ugland Kaarvang AS og Kjell A. Kaarvang dømmes til innen 14 -fjorten- dager å betale til de saksøkte 172500,- - etthundreogsyttitotusenfemhundre- kroner i saksomkostninger."

Nærmere om sakens faktiske sider, partenes anførsler og herredsrettens begrunnelse for resultatet, fremgår av herredsrettens dom. Lisen Bergshaven, Herman Bergshaven, Børre Bergshaven, Benn Bergshaven, Bjørn Bergshaven, Evy Kaarvang, Evy Lise Kaarvang, Ugland Kaarvang AS og Kjell Kaarvang har anket dommen til Agder lagmannsrett. Det er anført at det foreligger uriktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Bergvang Shipping AS, Atle Bergshaven, Bergshav Holding AS og Bergshav Invest AS har tatt til motmæle og påstått herredsrettens dom stadfestet. Under saksforberedelsen for lagmannsretten er saken hevet for Evy Kaarvangs, Evy Lise Kaarvangs, Ugland Kaarvang AS' og Kjell Kaarvangs del. Ankeforhandlingene fant sted i Arendal 4 og 5 juni 1997. Av de ankende parter møtte Lisen Bergshaven, Herman Bergshaven og Bjørn Bergshaven med prosessfullmektig og avga forklaring. Atle Bergshaven møtte med prosessfullmektig for ankemotpartene og forklarte seg. Det ble ført 4 vitner.

Lisen Bergshaven, Herman Bergshaven, Børre Bergshaven, Benn Bergshaven og Bjørn Bergshaven har sammenfatningsvis anført:

Ved stiftelsen av Bergvang Shipping AS skjøt Bergshaven- og Kaarvangfamilien inn midler for å videreføre deler av den virksomhet som tidligere hadde funnet sted i Uglandrederiene. Atle Bergshaven ble overlatt ledelsen av det nyetablerte rederiet i tillit til at han lojalt ville sikre alle eiernes interesser i virksomheten. Det var også bakgrunnen for at Lisen Bergshaven lot Atle Bergshaven få kontroll over familiens holdingselskap Bergshav Holding AS som eide en betydelig aksjepost i Bergvang Shipping AS. Dette skjedde ved at han fikk overta de 6 stemmeberettigede A-aksjene i selskapet. Ved senere disposisjoner oppnådde Atle Bergshaven full kontroll over Bergvang Shipping AS.

Atle Bergshaven har ikke ivaretatt de øvrige familiemedlemmenes interesser i Bergvang Shipping AS. Heller ikke aksjonæravtalen som lå til grunn for driften av rederiet, kunne hindre Atle Bergshavens illojale disposisjoner. Selskapet er således blitt arena for en strid til ubotelig skade for alle eierne. Forholdene vil ikke kunne bedres før selskapet oppløses slik at de involverte kan stå fritt i forhold til hverandre.

De ankende parter kan ikke komme ut av situasjonen de er brakt opp i ved å selge sine aksjer. Et slikt salg ville påføre dem et tap på mange millioner kroner sett i forhold til de verdier som ligger bak hver aksje i selskapet. De har heller ikke mulighet for å få innløst aksjene i medhold av aksjeloven §13-3 annet ledd ettersom Atle Bergshaven har avslått deres anmodning om å få fremme dette som et nytt krav for lagmannsretten.

Det foreligger to rettslige grunnlag for å begjære Bergvang Shipping AS oppløst.

For det første kan kravet fremmes i medhold av aksjeloven §13-3 første ledd fordi Atle Bergshaven har misbrukt sin innflytelse i selskapet.

Da Atle Bergshaven kjøpte 1000 aksjer i Bergvang Shipping AS av sin bror Bjørn Bergshaven og etter kort tid oppnådde en betydelig fortjeneste ved videresalg, finansierte han kjøpet på ulovlig måte. Han lånte kjøpesummen i Bergvang Shipping AS i strid med bestemmelsene i aksjeloven §8-14 og §12-10 første og sjette ledd. Allerede dette forhold viser at Atle Bergshaven er så lite nøyeregnende at de øvrige aksjonærene kan kreve Bergvang Shipping AS oppløst.

Også ved Bergshav Invest AS' kjøp av til sammen 11 000 aksjer i Bergvang Shipping AS fra familien Kaarvang ble kjøpesummen rettsstridig brakt til veie. Atle Bergshaven som opptrådte på vegne av kjøper, hentet kjøpesummen på totalt kr 21150000,- fra Bergvang Shipping AS' kasse uten hjemmel og uten å informere noen. Bergvang Shipping AS' tilgodehavende i Bergshav Invest AS omgjorde han senere til aksjekapital ved en rettet emisjon. Aksjekapitalen ble ved denne forhøyet med kr 42300000,- hvorav Bergvang Shipping AS tegnet seg for halvparten. Også dette fant sted uten at noen ble informert. For å beholde kontrollen i Bergshav Invest AS benyttet Atle Bergshaven Ship Invest AS' aksjer i Bergvang Shipping AS som apportinnskudd til dekning for tegningen av den andre halvparten av de nye aksjene.

Etter at Ship Invest AS hadde kjøpt opfødt xx.xx.00 aksjer i Uglandrederiene fra eiere utenfor Uglandfamilien, var det avtalt at selskapet fusjoneres med Bergvang Shipping AS. Atle Bergshaven unnlot imidlertid å gjennomføre dette. Istedet behandlet han Ship Invest AS som sitt eget selskap ved nevnte emisjon. De disposisjonene Atle Bergshaven således har gjennomførte i det skjulte er åpenbart lovstridige.

Alminnelige rettsgrunnsetninger tilsier også at Bergvang Shipping AS kan kreves oppløst. Samarbeidsforholdene i dette mindre familieselskapet er umuliggjort for all fremtid. De ankende parter har helt fra etableringen av Bergvang Shipping AS vært uten innflytelse i selskapets styre og daglige ledelse. De er videre konsekvent blitt overstemt når de har forsøkt å gjøre seg gjeldende på selskapets generalforsamling. Som følge av Atle Bergshavens opptreden har styret i selskapet i dag ikke kontakt med andre eiere enn ham.

Det foreligger videre "særlig tungtveiende grunner" for oppløsning av Bergvang Shipping AS. Dette vilkåret må være oppfylt ved krav om oppløsning både etter aksjeloven §13-3 første ledd og etter alminnelige rettsgrunnsetninger.

Det vises her til de umulige samarbeidsforholdene som råder mellom eierne i selskapet. Det er i denne sammenheng ikke relevant å legge vekt på de økonomiske resultatene Bergvang Shipping AS har oppnådd de to siste år. Hensyn til ansatte taler heller ikke mot en oppløsning ettersom Bergvang Shipping AS er et rent eierselskap og ikke har noen ansatte. Når det gjelder disponentselskapet knyttet til Bergvang Shipping AS, Bergshav AS, må dette finne andre skip det kan drive slik øvrige næringsdrivende blir tvunget til når et virksomhetsområde faller bort eller blir redusert. En oppløsning av Bergvang Shipping AS vil heller ikke være spesielt negativ sett i en bredere samfunnsmessig sammenheng. Rederinæringen betaler ikke skatt og tonnasjen rederiet har i dag, vil ved oppløsning finne nye eiere slik at tilknyttede næringer vil kunne fortsette sin virksomhet.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Bergvang Shipping AS oppløses.

2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for begge instanser."

Bergvang Shipping AS, Atle Bergshaven, Bergshav Holding AS og Bergshav Invest AS har i det vesentlige anført:

Bergvang Shipping AS som kreves oppløst er intet lite familierederi slik de ankende parter fremholder. Selskapet har eiendeler på ca 600 millioner kroner. Rederiet har en sunn økonomi og drives av dyktige medarbeidere hvorav flere fulgte med ved fisjonen i Uglandrederiene. Overskuddet i 1995 var på ca 10 millioner kroner og i 1996 ca 40 millioner.

Ved etableringen av Bergvang Shipping AS krevet Atle Bergshaven kontroll med selskapet dersom han skulle satse sin karriere på driften av rederiet. Dette ble akseptert av hans egen familie og av Kaarvangfamilien. Når det senere har oppstått konflikter, har dette sammenheng med at de øvrige medlemmene i familien Bergshaven har hatt uriktige forestillinger om hvilke rettigheter de har som aksjonærer. Det kan i og for seg være forståelig at de ankende parter er misfornøyde med at de ikke har den innflytelse på driften av selskapet de måtte ønske, men dette er ikke relevant for spørsmålet om Bergvang Shipping AS skal oppløses. Imidlertid hadde eierne gjennom aksjonæravtalen større rettigheter enn aksjeloven bestemmelser tilsier, men denne avtalen har de selv sagt opp. Avtalen sikret bl a Lisen Bergshaven en årlig utbetaling fra rederiet på kr 500000,- hvorav hun overførte kr 100000,- til Herman og Bjørn Bergshaven.

De disposisjonene Atle Bergshaven har foretatt og som hevdes er ulovlige og derfor skal kunne begrunne kravet om oppløsning, har alle funnet sted etter at misnøyen over den manglende innflytelsen i rederiet oppstod hos de ankende parter.

Når det gjelder finansieringen av kjøpet av 11000 aksjer i Bergvang Shipping AS fra familien Kaarvang ved i alt 4 tilfeller, er det rettslig fastslått at denne ikke er ulovlig. Dette fremgår av to voldgiftsdommer og i en dom fra Agder lagmannsrett. I alle tre avgjørelsene ble det lagt til grunn at aksjonæravtalen hjemlet at nevnte kjøp kunne finansieres med midler hentet fra Bergvang Shipping AS. Dette må følgelig også lagmannsretten nå legge til grunn. Styret i Bergvang Shipping AS var dessuten kjent med akjeoppkjøpene og at familien Kaarvang kunne kreve å bli utløst fra selskapet. Bestemmelsen i aksjeloven §8-7 er derfor ikke overtrådt. Skulle det foreligge noen uriktighet i tilknytning til disse transaksjonene, måtte det i tilfelle være at man ikke gjennomførte en emisjon i Bergvang Shipping AS forut for oppkjøpene eller emisjoner i tilknytning til hvert enkelt kjøp, istedet for at man som nå ventet med emisjonen til samtlige aksjer var ervervet. Dette forhold er i tilfelle kun er formalfeil som ikke kan ha noen betydning for spørsmålet om oppløsning av selskapet. Dessuten har finansieringen skjedd i full åpenhet og revisor har ikke hatt bemerkninger til fremgangsmåten.

Hva angår Atle Bergshavens kjøp av 1000 aksjer i Bergvang Shipping AS fra Bjørn Bergshaven, fant dette sted etter press fra den øvrige Bergshavenfamilien. Familien var klar over at Atle Bergshaven selv ikke hadde midler til å finansiere overtakelsen og at pengene ville bli lånt i Bergvang Shipping AS. Dette forhold kan derfor ikke ha medvirket til å skape mistillit til Atle Bergshaven hos de ankende parter.

Ankemotpartene motsetter seg at spørsmålet om innløsning av de ankende parters aksjer tas til behandling, jfr aksjeloven §13-3 annet ledd, som et alternativ til oppløsning. Dette har bl a sammenheng med at de ankende parter tidligere ikke har villet kreve slik innløsning.

Ankemotpartene er enige med de ankende parter i at det i prinsippet foreligger to grunnlag for å kreve et aksjeselskap oppløst, bestemmelsen i aksjeloven §13-3 første ledd og oppløsning etter alminnelige rettsgrunnsetninger. Rekkevidden av det siste grunnlaget er imidlertid mer begrenset enn hva de ankende parter har anført.

Det bestrides at Atle Bergshaven har "misbrukt sin innflytelse" i Bergvang Shipping AS, jfr aksjeloven §13-3 første ledd. Bestemmelsens ordlyd viser at det stilles strenge krav for oppløsning og dette er på ingen måte oppfylt.

Bergvang Shipping AS kan heller ikke kreves oppløst etter alminnelige rettsgrunnsetninger. Denne regelen tar sikte på å løse situasjonen hvor to likeverdige aksjonærer eller aksjonærgrupper som begge er aktive i den daglige driften av selskapet, ikke kan samarbeide om denne. I foreliggende tilfelle strides ikke partene i forbindelse med den løpende driften av rederiet, men på generalforsamlingen. Det foreligger dessuten ikke en konflikt mellom likeverdig aksjonærgrupper, men misnøye hos minoritetseiere som kun eier 17 prosent av aksjene til sammen.

Ytterligere er heller ikke vilkåret om at særlig tungtveiende grunner tilsier oppløsning, oppfylt. Som påpekt av de ankende parter oppstilles dette kravet i tilknytning til begge de ovennevnte grunnlag for oppløsning.

Den eneste virkelige begrunnelsen ankemotpartene har for sitt krav om at Bergvang Shipping AS skal oppløses, er ønsket om å oppnå et høyere vederlag for sine aksjer sammenlignet med hva de antar de vil få ved frivillig salg. Kaarvangfamilien har etter herredsrettens behandling av tvisten solgt sine aksjer i Bergvang Shipping AS for ca 50 prosent av substansverdien i selskapet. Det kunne også de ankende parter ha gjort. Et vederlag ut over dette vil være helt upåregnelig bl a fordi det er tale om en minoritetspost.

Dersom Bergvang Shipping AS oppløses, vil det ramme såvel medarbeiderne som driver rederiet, som nærmiljøet. Det er formelt korrekt at Bergvang Shipping AS er et rent eierselskap og at det administrative personalet er ansatt i driverselskapet Bergshav AS. Dette er imidlertid utelukkende en ansvarsmessig konstruksjon. Dersom Bergvang Shipping AS oppløses, vil også Bergshav AS måtte avvikles. Dette skyldes at et managementselskap ikke vil kunne eksistere uten i tilknytning til en egen kapitalbase av tilstrekkelig størrelse. En avvikling av Bergvang Shipping AS vil derfor bl a medføre bortfall av arbeidsplasser og skatteinntekter både fra lønnsmottakere og fra rederiet.

Det er nedlagt slik påstand: 1 Herredsrettens dom stadfestes. 2 Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke: Partene er i utgangspunktet enige om de rettslige grunnlag for lagmannsrettens avgjørelse. Et aksjeselskap kan oppløses enten med hjemmel i aksjeloven §13-3 første ledd eller etter alminnelige rettsgrunnsetninger, jfr Ot.prp.nr.19 1974-75 195 og Marthinussen/Aarbakke, Aksjeloven med kommentarer side 472 og Mads Henry Andenæs, Aksjeselskapsrett 383. Aksjeloven §13-3 første ledd bestemmer at en aksjonær kan kreve aksjeselskapet oppløst dersom noen annen aksjonær har medvirket til en beslutning i strid med §9-16 eller på annet vis har misbrukt den innflytelse vedkommende har i selskapet. I foreliggende tilfellet er det det siste alternativet som er påberopt. I tillegg må det foreligge "særlig tungtveiende grunner" som tilsier oppløsning på grunn av misbruket.

Dersom lagmannsretten kommer til at kravet om oppløsning ikke kan tas til følge med henvisning til aksjeloven bestemmelse, må det tas standpunkt til om motsetningene mellom eierne i Bergvang Shipping AS er av en slik karakter og har slike konsekvenser for driften av selskapet, at det kan kreves oppløst med hjemmel i alminnelige rettsgrunnsetninger. Også i dette tilfelle må det foreligge særlig tungtveiende grunner for oppløsning.

Som herredsretten har påpekt er det ikke tvil om at Atle Bergshaven har den innflytelsen på driften av Bergvang Shipping AS som aksjeloven §13-3 første ledd forutsetter. Det synes da heller ikke å foreligge noen uenighet på dette punkt. Spørsmålet blir derfor om de disposisjoner Atle Bergshaven har gjennomført og som de ankende parter har vist til, representerer misbruk av denne innflytelsen. Dersom Atle Bergshaven må anses for å ha hatt hjemmel for å handle slik han har gjort og disposisjonene heller ikke truer andre selskapsinteresser, vil han ikke ha misbrukt innflytelsen han har i Bergvang Shipping AS.

Det er forhold knyttet til to transaksjoner som i følge de ankende parter viser at Atle Bergshaven skal ha opptrådt på en slik måte at Bergvang Shipping AS kan kreves oppløst.

For det første er det anført at Atle Bergshaven urettmessig lånte kjøpesummen på kr 1 080 000,- i Bergvang Shipping AS i forbindelse med at han kjøpte 1000 aksjer i selskapet fra Bjørn Bergshaven.

Dette aksjesalget har tidligere vært behandlet i domstolene, men ikke på en måte som har avgjørende betydning for rettens standpunkt i foreliggende sak.

Atle Bergshaven har bekreftet at han finansierte kjøpet av aksjene i Bergvang Shipping AS ved lån i selskapet. De ankende parter kan imidlertid ikke ses å ha bestridt hans opplysninger om at aksjene først ble ervervet etter at han hadde vært utsatt for press fra sin familie for at han skulle overta aksjene, slik at hans bror kunne få anledning til å kjøpe en ønsket boligeiendom. Det står videre uimotsagt at låneopptaket også skjedde i forståelse med de øvrige eierne. Hvorvidt aksjonærene i Kaarvangfamilien var kjent med hvordan kjøpesummen ble fremskaffet, behøver lagmannsretten ikke ta standpunkt til ettersom Kaarvangfamilien ikke lenger er part i saken. Når det gjelder de ankende parter legges det imidlertid til grunn at disse var innforstått med og aksepterte at Atle Bergshaven betalte for brorens aksjer med midler lånt i selskapet som nå kreves oppløst. På denne bakgrunn kan Atle Bergshaven ved sitt låneopptak derfor ikke anses for å ha mottatt "en urimelig fordel" på de ankende parters bekostning, jfr aksjeloven §8-14.

Derimot var lånet i strid med bestemmelsen i aksjeloven §12-10 siste ledd som setter forbud mot at selskapet yter kreditt til erverv av egne aksjer. Hensett til bakgrunnen for låneopptaket kan imidlertid ikke de ankende parter etter lagmannsrettens syn bebreide Atle Bergshaven for dette forholdet. Det bemerkes videre at det usikrede lånet heller ikke antas å ha truet andre selskapsinteresser. Lånet var kortvarig og lite sammenlignet med selskapsformuen.

Det annet hovedpunkt de ankende parter har vist til som grunnlag for Atle Bergshavens påståtte misbruk av sin innflytelse i Bergvang Shipping AS, er disposisjonene han foretok da Bergshav Invest AS i 1991 kjøpte i alt 11 000 aksjer i Bergvang Shipping AS fra Kaarvangfamilien og betalte med midler lånt i Bergvang Shipping AS.

Dersom transaksjonen må anses hjemlet i aksjonæravtalen, vil den ikke representere misbruk av innflytelse forutsatt at ikke avtalen strider mot andre selskapsinteresser og av den grunn må settes helt eller delvis til side.

Det bemerkes innledningsvis i denne forbindelse at også Herman og Bjørn Bergshaven samt førstnevntes to sønner Børre og Benn Bergshaven, anses for å ha akseptert aksjonæravtalen til tross for at de ikke har undertegnet den. Det legges til grunn at alle de ankende parter gjennom den nære kontakten det må antas å ha vært i familien, ble holdt orientert om forhandlingene som ledet frem til avtalen og om dens innhold. Det vises også til at avtalen i sin tid ble sagt opp på vegne av samtlige ankende parter.

Også dette kjøpet har tidligere vært behandlet rettslig i noe ulike sammenhenger. I en voldgiftsdom avsagt 6 juni 1996 mellom på den ene side Evy Ugland Kaarvang, Evy Lise Ugland Kaarvang og Kjell Kaarvang og deres holdingselskap Ugland Kaarvang AS og Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS på den annen, la voldgiftsretten til grunn at aksjonæravtalen Kaarvangfamilien og Bergshavenfamilien hadde inngått i samband med etableringen av Bergvang Shipping AS, ga anledning til å benytte den såkalt "Havslundmodellen" ved Bergshav Invest AS' kjøp av 11 000 aksjer i Bergvang Shipping AS. Spørsmålet ble vurdert i forbindelse med at Kaarvangfamilien hevdet at det var urettmessig å benytte Bergvang Shipping AS' midler på nevnte måte. Den samme voldgiftsrett tok i dom av 18 juni 1996 bl a stilling til det samme spørsmålet i en sak anlagt av de ankende parter i foreliggende tvist. Saksøkt var Atle Bergshaven. Også mellom disse parter kom voldgiftsretten til at det var anledning til å benytte midler lånt i Bergvang Shipping AS ved de angjeldende kjøp. Voldgiftsretten viste i den siste avgjørelsen i det alt vesentlige til bemerkningene i den første. Ytterligere har Agder lagmannsrett i dom avsagt 4 april i år tatt standpunkt til om det var adgang til å betale for ervervet av familien Kaarvangs 11 000 aksjer med midler lånt i Bergvang Shipping AS. Lagmannsretten vurderte spørsmålet i forbindelse med at Bergvang Shipping AS hadde krevet erstatning av Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS for påstått "uberettiget disponering av selskapets midler til erverv av aksjer ved en såkalt rettet emisjon." I dommen som er anket til Høyesterett, kom lagmannsretten til samme resultat som voldgiftsretten med hensyn til adgangen til å finansiere kjøpet med Bergvang Shipping AS' midler.

Etter lagmannsrettens syn må det også i relasjon til spørsmålet om Bergvang Shipping AS kan kreves oppløst i medhold av aksjeloven §13-3, legges til grunn at aksjonæravtalen ga anledning til å benytte penger fra Bergvang Shipping AS for å betale for aksjene kjøpt fra Kaarvangfamilien i 1991. Det vises forsåvidt til hva lagmannsretten anførte med delvis henvisning til voldgiftsdommen mellom Kaarvangfamilien på den ene side og Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS på den annen. De relevante punktene i avtalen er gjengitt ovenfor. Fra lagmannsrettens dom hitsettes:

"Ved fortolkningen av avtalen må det legges vesentlig vekt på formålet med denne. Ved fisjonen av Ugland

Rederi AS ønsket Kaarvangfamilien å realisere sine verdier i selskapet. Det ble drøftet flere alternativer for å oppnå dette, bl.a. gjennom å få selskapet børsnotert slik at familien kunne selge sine aksjer på det åpne marked. Den løsning man ble stående ved gir både Kaarvangfamilien og Bergshavenfamilien rett til å kreve en innløsning av Kaarvangaksjene i etapper, såvidt skjønnes tilpasset selskapets antatte inntjeningsevne og fremtidige økonomi. Det som i realiteten tilsiktes gjennom avtalen er en skrittvis deling av selskapets verdier, slik at Bergshavenfamilien blir sittende med rederivirksomheten mens Kaarvangsfamilien mottar penger.

Sett under en slik synsvinkel synes det mest nærliggende å anta at alle de midler som skulle brukes til å gjennomføre utløsningen, og ikke bare de første 15 millioner kroner, var tenkt utbetalt fra Bergvang

Shipping AS. En slik forståelse innebærer nettopp en deling av selskapets verdier som avtalen tar sikte på å gjennomføre. Det er på denne bakgrunn vanskelig å gi de saksøkende minoritetsaksjonærer medhold i deres hovedsyn om at Bergvang Shipping AS uberettiget er tappet for kontanter. Den avtaleforståelse lagmannsretten har lagt til grunn, støttes ved at det i pkt. 5 er fastsatt at også de senere innløsninger skal skje ved oppkjøp gjennom Bergshav Invest AS, et selskap som etter pkt. 24 var opprettet nettopp for å gjennomføre en innløsning etter "Hafslundmodellen".

For øvrig kan lagmannsretten i det vesentlige slutte seg til voldgiftsrettens uttalelser om tolkningsspørsmålet i dommen mellom Kaarvangfamilien på den ene side og Atle

Bergshaven og Bergshav Invest AS på den annen side, dog uten at lagmannsretten finner grunn til tvil i samme utstrekning som voldgiftsrettens premisser kan synes å gi uttrykk for. I dommen uttales bl.a. følgende:

"Det springende punkt i vurderingen av spørsmålet er om Aksjonæravtalens punkt 5 må fortolkes antitetisk som følge av den uttrykkelige regulering av finansieringen i avtalens punkter 2-4. Slik ser granskeren, h.r.advokat Ole Lund på spørsmålet. Han krever m.a.o. uttrykkelig hjemmel i avtalen for at

BS' midler skulle kunne benyttes.

Selv om det utvilsomt er grunner som taler for et slikt standpunkt, er voldgiftsretten her kommet til et annet resultat. Bakgrunnen for fortolkningen av Aksjonæravtalen var blant annet Kaarvangsidens behov for å få de midler som så lenge hadde vært "innelåst" i Uglandrederiene, jfr. punkt 5.3 ovenfor. Under fisjonsforhandlingene ble det avdekket hvor lav markedsprisen var for aksjene, jfr. kjøpet i 1988 av de aksjer som familiene ikke eide for kr 666 pr aksje. Ved avtalen fikk Kaarvangsiden anledning til å få langt mer av de verdier som lå bak hver aksje, 70% eller 80% av aksjens substansverdi. Voldgiftsretten legger til grunn at det var håpløst å oppnå tilnærmelsesvis så meget ved omsetning i aksjemarkedet eller ved børsintroduksjon.

På den annen side var det slik voldgiftsretten ser det, klart for samtlige avtaleparter i Aksjonæravtalen at det var BS som hadde midler til å gjennomføre slike transaksjoner. Det var ubestridt på det rene at Atle Bergshaven ikke hadde midler personlig. Og Bergshav A/S som garanterte som selvskyldner for oppfyllelsen av Bergshav Invest AS' forpliktelser etter Aksjonæravtalen hadde kun aksjer i BS som formue. Det var BS' midler som i en eller annen form praktisk måtte stå for finansieringen av aksjekjøpene. Det kan her også vises til at det var BS' midler som ble brukt til kjøp av 15.000 BS-aksjer i Ship Invest AS uten at dette er regulert i Aksjonæravtalen. Derfor er det etter voldgiftsrettens syn mer nærliggende å fortolke Aksjonæravtalen slik at det var adgang til å benytte en slik finansieringsmåte ved ytterligere kjøp av BS-aksjer fra Kaarvangfamilien så lenge Aksjonæravtalen ikke eksplisitt stengte for en slik fremgangsmåte.

Voldgiftsretten finner det uheldig at Aksjonæravtalen ikke gir klar veiledning i et så viktig spørsmål. Imidlertid er ikke avtalen helt uten støtte for den fortolkning som voldgiftsretten mener er den rette. De forskjellige tidsfrister for oppgjør ved aksjekjøp viser etter voldgiftsrettens syn heller at dette forutsatte finansiering via BS' midler enn finansiering på annen måte, Den lengre frist for putopsjon reflekterer etter voldgiftsrettens syn det lengre varsel et rederi, sterkt avhengig av likviditet, trenger ved mottak av en putopsjon som ikke rederiet kan planlegge. Slikt varsel er nødvendig når midlene skal tas av rederiets egen kasse. Ved finansiering på annen måte var ikke behovet for forskjellige frister like uttalt.

At finansiering etter avtalepartenes syn skulle kunne foregå på denne måte er etter voldgiftsrettens oppfatning også bekreftet av partenes holdninger etter inngåelsen av Aksjonæravtalen. Det er intet som tyder på at Atle Bergshaven og administrasjonen i BS noensinne skulle hatt en annen oppfatning. Voldgiftsretten kan heller ikke se at dette på noen måte ble holdt skjult for Kaarvangsiden. Voldgiftsretten vil her peke på de forhandlinger som ble ført om utløsningsprisen for de 11.000 aksjer som ble kjøpt i 1991, og særlig til Atle Bergshavens brev av 4.7.1991. Han bekrefter her avtalen om prisen ved salg av de første 7.000 aksjer og uttaler deretter.

"Som anmodet vil vi utarbeide ny substansberegning pr. 30.04. Vi ville imidlertid sette pris på å få oppgitt om Evy Lise ønsker å selge ytterligere aksjer, og eventuelt hvor mange. Dette er av betydning først og fremst for likviditetsplanleggingen, men også for hvor mye arbeid vi skal legge ned i grunnlaget for beregningen. Å lage komplett regnskapsavslutning pr. 30.04. omfatter et betydelig merarbeid, og kan neppe være meningen i henhold til pkt. 6 i aksjonæravtalen."

Det kan ikke være tvil om at det her siktes til likviditetsplanlegningen i BS med henblikk på ytterligere kjøp av aksjer. Når det ikke ble reagert på dette, antar voldgiftsretten at det skyldes at man ikke på dette tidspunkt var uenige om fortolkningen av voldgiftsavtalen.

Det vises også til de utbetalinger som Evy Lise Kaarvang og Kjell Kaarvang og betalingsmottagere utpekt av dem, mottok høsten 1991. Disse utpekte uvetydig BS som betaler. Saksøkerne har ikke ført bevis for at de ikke har mottatt disse bankdebiteringsoppgaver. Når det heller ikke her ble reagert, antar voldgiftsretten det har samme årsak.

Når Kaarvangsiden først reagerer, slik det hevdes, etter å ha kommet under vær med forholdet under styremøtet den 27.1.1992, finner voldgiftsretten det påfallende at denne reaksjon ikke ga seg tilkjenne på kraftigere vis tidligere. Heller ikke på dette styremøte behandlet Atle Bergshaven eller BS' administrasjon dette forhold på annen måte enn tidligere. Det ble fremlagt skriftlig informasjon som viste at det var annen måte enn tidligere. Det ble fremlagt skriftlig informasjon som viste at det var foretatt diverse utbetalinger som gjaldt kjøp av aksjer fra Kaarvangfamilien, som et helt åpent forhold. Det ble reagert fra Kaarvangfamilien først etter oversendelsen fra Atle Bergshaven via advokat Gregusson den 18.3.1992. Etter voldgiftsrettens syn må det noe forut for dette tidspunkt ha skjedd en endring av Kaarvangsidens oppfatning av Aksjonæravtalens fortolkning på dette punkt. Det er ikke voldgiftsrettens oppfatning at Kaarvangsiden har tapt sine innsigelser ved passivitet, men at deres handlemåte fra avtalens inngåelse og til uenigheten oppsto i mars 1992 viser at man lenge var enig i den fortolkning av avtalen som Atle Bergshaven og BS' administrasjon åpent la for dagen. Denne fortolkning er også den voldgiftsretten av tidligere nevnte grunner finner er den mest naturlige."

De ankende parter har også bebreidet Atle Bergshaven for å ha gjennomført oppkjøpene av Kaarvangfamiliens aksjer uten å forelegge dette for styret i Bergshaven Shipping AS, jfr aksjeloven §8-7.

Det anses på det rene at innløsningen av Kaarvangfamiliens aksjer ikke ble behandlet i styret i Bergvang Shipping AS forut for de enkelte kjøp. På den annen side var styret på det rene med innholdet av aksjonæravtalen og at den utgjorde en del av "rammevilkårene" for driften av rederiet. Basert på forklaringen avgitt av Nils Gregusson som var medlem av styret i Bergvang Shipping AS da Kaarvangfamilien innløste de i alt 11 000 aksjene, må lagmannsretten videre legge til grunn at styret ble holdt løpende orientert om de ulike oppkjøpene etter at disse var gjennomført, og at styret ikke hadde noe å bemerke. Dette hadde igjen sammenheng med at styret var klar over at Kaarvangfamilien kunne kreve seg utløst fra selskapet og at administrasjonen fremla hyppige rapporter som viste at rederiet hadde tilstrekkelig likviditet til at aksjene kunne overtas.

De ankende parter har ytterligere anført at Atle Bergshaven ved sine disposisjoner har overtrådt aksjeloven §12-10 første og siste ledd, ved at det ikke ble stillet sikkerhet ved låneopptakene i forbindelse med kjøpene av aksjer fra Kaarvangfamilien og fra Bjørn Bergshaven. Etter det opplyste kan det synes som dette er korrekt. Imidlertid kan forholdet etter lagmannsrettens syn ikke anses å innebære at Atle Bergshaven derved har misbrukt sin innflytelse i Bergvang Shipping AS. Det vises forsåvidt til hva som ovenfor er bemerket vedrørende bakgrunnen for og omstendighetene ved transaksjonene som foranlediget låneopptakene. Det tillegges også at de brudd på aksjeloven §12-10 første og siste ledd som måtte ha foreligget, kun har vært kortvarige og ikke har påført Bergvang Shipping AS tap.

Etter lagmannsrettens vurdering er det således ikke grunnlag for å kritisere Atle Bergshavens opptreden overfor de ankende parter i forbindelse med innløsningen av Kaarvangfamiliens aksjer eller ved kjøpet av aksjene fra Bjørn Bergshaven. Lagmannsretten kan heller ikke se at Atle Bergshaven på noen avgjørende måte har krenket andre selskapsinteresser.

Når det gjelder de ankende parters anførsel knyttet til Ship Invest AS, antar lagmannsretten at det siktes til at Atle Bergshaven ikke sørget for at nevnte selskap ble fusjonert med Bergvang Shipping AS så snart som mulig etter at 15000 aksjer eiet av andre enn familiemedlemmer, var ervervet.

Lagmannsretten kan heller ikke på dette punkt se at Atle Bergshaven er noe å bebreide og tiltrer herredsrettens bemerkninger i denne forbindelse. Når fusjonen således ikke ble gjennomført så hurtig som forutsatt, var dette etter råd fra advokat Nils Gregusson som antok at en fusjon ville kunne være i strid med aksjeloven §7-1 eller §12-10 dersom man ikke la virksomhet inn i selskapet før en fusjon.

De ankende parter har også anført at Bergvang Shipping AS må oppløses under henvisning til alminnelige rettsgrunnsetninger.

Det er ikke tvilsomt at et aksjeselskap kan kreves oppløst dersom det er oppstått slik uenighet mellom hovedaksjonærer at fremtidig samarbeid er umuliggjort. Dette fremgår av forarbeidene til aksjeloven. I tilknytning til spørsmålet om andre forhold kan begrunne oppløsning av et aksjeselskap enn de aksjeloven §13-3 nevner, heter det i Ot.prp.nr.19 1974-75 side 195:

"Departementet er enig i at den formulering som er foreslått i utkastet er en forbedring, men samtidig er det tvilsomt om den er dekkende for alle tilfeller hvor sterke grunner tilsier en oppløsning eller utløsning.

Det tenkes i denne forbindelse på de tilfeller hvor det mellom to hovedaksjonærer er oppstått et personlig motsetningsforhold som umuliggjør et samarbeid. Det spørsmål som oppstår i denne forbindelse, er om den foreslåtte lovtekst bør utvides til å omfatte disse tilfeller, eller om de tilfeller som kanskje ikke dekkes kan finne sin løsning etter alminnelige rettsgrunnsetninger o.l. Departementet vil foretrekke den siste løsningen, og har ut fra denne forutsetning ikke funnet grunn til å endre lovutkastet."

Det må således foreligge sterke grunner for å kunne krevet et selskap oppløst etter denne regelen. Forarbeidene taler om umuliggjorte samarbeidsforhold mellom to hovedaksjonærer uten at det er sagt noe nærmere om hva som ligger i "hovedaksjonær". Etter lagmannsrettens syn må det imidlertid dreie seg om eiere som har såvidt mange aksjer at de har en reell innflytelse på selskapets daglige drift. Det vises her til avgjørelsen inntatt i Rt-1952-967 og RG-1979-763.

De ankende parter eier ca 17 prosent av aksjene i Bergvang Shipping AS. Deres samlede post er følgelig såvidt liten at de ikke kan få igjennom sine eventuelle forslag vedrørende rederiets drift med mindre Atle Bergshaven støtter dem. At de ankende parter ikke har noen tillit til Atle Bergshaven som styreformann i Bergvang Shipping AS og den som i realiteten leder rederiet, har følgelig liten betydning for selskapets drift så lenge Atle Bergshaven alene har den avgjørende innflytelsen i selskapet. Det manglende samarbeidet mellom aksjonærene som i denne sammenhengen er relevant, kommer følgelig til syne kun på generalforsamlingene i selskapet. Det foreligger derfor ikke en situasjon med umuliggjorte samarbeidsforhold i driften av rederiet som innebærer at selskapet kan kreves oppløst i henhold til alminnelige rettsgrunnsetninger.

Lagmannsretten finner etter omstendighetene også å ville knytte noen korte bemerkninger til spørsmålet om det finnes særlig tungtveiende grunner som taler for oppløsning av Bergvang Shipping AS.

De ankende parter har vist til familiekonflikten og den manglende innflytelse de har i Bergvang Shipping AS. I tillegg er det pekt på en del forhold som etter de ankende parters syn ikke har betydning for spørsmålet om oppløsning, slik som det økonomiske resultatet av virksomheten og konsekvensene av en oppløsning for miljøet rundt rederiet, derunder for de ansatte i driverselskapet.

Som påpekt av ankemotpartene befinner de ankende parter seg ikke i noen annen situasjon enn andre aksjonærer som ikke er tilfreds med måten selskapet de er medeiere i drives på. Som aksjeeiere er de henvist til å forsøke å gjøre sin innflytelse gjeldende på generalforsamlingen. Dersom de ikke oppnår gjennomslag for sine synspunkter der, kan de selge aksjene og plassere sine midler annet sted.

I foreliggende tilfelle har dessuten de ankende parter mottatt tilbud om å bli kjøpt ut til en pris som svarer til ca 50 prosent av substansverdien i selskapet. Dette skal tilsvare det vederlaget familien Kaarvang fikk da de for kort tid tilbake avhendet sine aksjer i Bergvang Shipping AS. De ankende parter har imidlertid avslått tilbudet. Det må således legges til grunn at det er et marked for aksjer i Bergvang Shipping AS slik at de ankende parter kan selge seg ut av selskapet dersom de ønsker. Ettersom Kaarvangfamilien fant å ville avhende sine aksjer i selskapet for et vederlag som nevnt ovenfor, tyder dette på at en tilsvarende pris for de ankende parters minoritetsaksjer ikke vil være urimelig lav.

Når det gjelder konsekvensene av en oppløsning av Bergvang Shipping AS, finner ikke lagmannsretten grunn til å gå nærmere inn på disse.

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.

Anken har ikke ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 første ledd pålegges de ankende parter å dekke motpartenes saksomkostninger for lagmannsretten, idet lagmannsretten ikke finner grunn til å gjøre unntak fra lovens hovedregel. Ankemotpartenes prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave på ialt kr 103030,50 hvorav kr 95000,- utgjør salær. Etter lagmannsrettens skjønn overstiger salæret hva som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr tvistemålsloven §176 første ledd. Hovedforhandlingen i saken tok to rettsdager. Ankemotpartenes prosessfullmektig prosederte saken også i herredsretten. Tvisten forelå videre i det alt vesentlige i samme faktiske og rettslige stilling for begge instanser. Etter en samlet vurdering tilkjennes kr 65000,- med tillegg av kr 8030,50 til dekning av omkostninger. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning: 1

Herredsrettens dom stadfestes. 2. Lisen Ugland, Herman J Bergshaven, Børre Bergshaven, Benn Bergshaven og Bjørn W Bergshaven dømmes in solidum til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom å betale Bergvang Shipping AS v/styrets formann, Atle Bergshaven, Bergshav Holding AS v/styrets formann og Bergshav Invest AS v/styrets formann til sammen kr 73030,50 -syttitretusenogtretti 50/100- i saksomkostninger for lagmannsretten.