Rt-1952-967

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1952-09-18
Publisert:	Rt-1952-967
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 106/1952
Parter:	A/S Salongmøbler m.fl. (overrettssakfører K.J. Wiese - til prøve) mot Alf Svensen og Petra Svensen (høyesterettsadvokat R.O. Arnessen).
Forfatter:	Gaarder, Eckhoff, Schei, Wold, justitiarius Stang
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1910) §46, §56, §62, §66, §69, §74, §75, §76, Aksjeloven (1910), Tvistemålsloven (1915) §366, §98

Dom 13. september 1952 i l.nr. 106: A/S Salongmøbler m. fl. (overrettssakfører K. J. Wiese - til prøve) mot Alf Svensen og Petra Svensen (høyesterettsadvokat R. O. Arnessen).

Dommer Gaarder: I sak mellom Alf Svensen og Petra Svensen på den ene side og A/S Salongmøbler og Peter L. Fylling på den annen avsa Nordre Sunnmøre herredsrett den 4. desember 1948 dom med denne domsslutning:

1. Generalforsamlingsbeslutningene av 22. april 1948 i A/S Salongmøbler kjennes ugyldige.

2. A/S Salongmøbler dømmes til å betale Alf Svensen disponentlønn med kr. 500,00 pr. måned fra 10. april 1948, som pr. 10. november 1948 utgjør kr. 3 500,00.

3. Peter L. Fylling dømmes til å betale til Alf Svensen erstatning med kr. 5000,00.

4. I saksomkostninger til saksøkerne betaler de saksøkte in solidum kr. 500,00.

5. For øvrig frifinnes de saksøkte.

Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra dommens forkynnelse.»

I sak reist av de samme saksøkere mot Peter L. Fylling og Astrid Fylling avsa samme herredsrett den 20. september 1949 dom med denne domsslutning:

«Alf Svensen og hustru Petra Svensen kjennes i forhold til Peter Fylling og hustru Astrid Fylling berettiget til oppløsning og avvikling av A/S Salongmøbler. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Oppfyllelsesfristen er 2 uker etter dommens forkynnelse.»

Den første dom ble påanket av A/S Salongmøbler og Peter L. Fylling, og mot den annen erklærte Peter L. Fylling og Astrid

Side:968

Fylling anke. Frostating lagmannsrett, under hvem begge ankesaker hørte, forente dem til felles behandling og pådømmelse med hjemmel i tvistemålslovens §98, første ledd. Lagmannsretten avsa 16. juni 1950 dom med slik domsslutning:

«I. I ankesak nr. 59/1949.

1. A/S Salongmøbler, Skodje, dømmes til å betale Alf Svensen, Sykkylven, lønn med kr. 500,00 pr. måned fra 10. april 1948 til 10 juni 1950 med tilsammen 13 000 kroner.

2. Peter L. Fylling dømmes til å betale Alf Svensen 3000 kroner.

3. I erstatning for saksomkostninger ved herredsrett betaler A/S Salongmøbler 250 kroner og Peter L. Fylling 250 kroner - til Alf Sven sen og Petra Svensen - en for begge og begge for en.

4. For øvrig stadfestes herredsrettens dom for så vidt den er påanket.

5. I erstatning for sakens omkostninger ved lagmannsrett betaler A/S Salongmøbler 200 kroner - til statskassen og Peter L. Fylling, likeså til statskassen, 150 kroner.

6. Oppfyllelsesfristen for de under post 1-3 og 5 nevnte betalinger er 2 uker fra forkynnelsen av denne dom.

II. I ankesak nr. 156/1949.

1. Nordre Sunnmøre herredsretts dom av 20. september 1949 stadfestes.

2. I erstatning for saksomkostninger ved lagmannsrett betaler Peter L. Fylling og Astrid Fylling - en for begge og begge for en 400 kroner - til statskassen innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom.

III. I begge saker.

O.r.sakfører Arne Lynghjems salær ansettes til 800 kroner - å utrede av statskassen under forbehold av Det kgl. Justis- og Politidepartements revisjon.»

Saksforholdet fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

A/S Salongmøbler Peter L. Fylling og Astrid Fylling har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. I ankeerklæringen og under prosedyren for Høyesterett har de ankende i det vesentlige gjort gjeldende:

1) Lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at beslutningene på generalforsamlingen den 22. april 1948 er ugyldige. Der kleber etter de ankendes mening ingen formell feil ved disse vedtak, idet avholdelsen av generalforsamling var besluttet på lovlig styremøte, og innkallingen var skjedd med lovlig varsel. Heller ikke er beslutningene ugyldige som stridende mot den kontrakt mellom Fylling og Sven sen som gikk forut for opprettelsen av aksjeselskapet, fordi Svensen selv ved sin oppsigelse av Fylling fra kasserer- og bokholderstillingen hadde satt seg ut over denne kontrakt.

2) Lagmannsretten har uriktig tilkjent Svensen lønn. Det erkjennes imidlertid nå at Svensen har krav på lønn i 6 måneder, idet avskjedigelsen må bli å betrakte som oppsigelse (med 6 måneders

Side:969

frist, jfr. aksjelovens §46). Selv om Svensen imidlertid ikke skulle være lovlig oppsagt, har han ved sin passivitet forspilt et mulig lønnskrav, idet han skulle ha tilbudt selskapet sin arbeidskraft, iallfall senest fra den tid da det ble oppnevnt bestyrer for bedriften, hvilket skjedde i henhold til kjennelse av namsretten den 28. juni 1948.

3) Svensens erstatningskrav kan ikke tas til følge, da han etter sitt eget kontraktsbrudd ved å si opp Fylling 5. april 1948 ikke kan påberope seg kontrakten mellom dem. Heller ikke kan Svensen med rette beklage seg over den fremgangsmåte Fylling benyttet etter Svensens eget provoserende brev av 5. april 1948.

4) Svensens krav på oppløsning av selskapet savner hjemmel i vår aksjerett.

De ankende har nedlagt denne påstand:

«1. De ankende parter frifinnes mot at A/S Salongmøbler utbetaler til Alf Svensen kr. 3000,00.

2. Ankemotpartene dømmes til å betale sakens omkostninger for alle retter.»

Ankemotpartene Alf Svensen og Petra Svensen har av Justisdepartementet fått fri sakførsel for Høyesterett. De har ved den oppnevnte prosessfullmektig, høyesterettsadvokat R. O. Arnessen nedlagt denne påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at Alf Svensen hos A/S Salongmøbler tilkjennes lønn med kr. 500,00 pr. måned fra 10. juni 1950 til domsavsigesen med tillegg av lovlige renter av hver enkelt lønningstermin fra dennes forfallsdag med 10. mai 1948 som første forfallsdag, tillikemed lovlige renter av erstatningsbeløpet fra forliksklagens forkynnelse.

2. At der for undertegnede som befalet sakfører av retten fastsettes salær som blir å utrede av det offentlige.

3. De ankende parter dømmes in solidum til å betale til det offentlige saksomkostninger som om saken ikke hadde vært benefisert.»

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak der ekteparene Fylling og Svensen og en del vitner er avhørt.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og herredsretten og kan i alt vesentlig tiltre disse retters begrunnelse. Jeg er således enig i at avskjedigelsen av Svensen i generalforsamlingen den 22. april 1948 var ugyldig. Det måtte være i klar strid med de forutsetninger partene gikk ut fra ved selskapets stiftelse og med den til grunn for selskapet liggende kontrakt mellom Svensen og Fylling, at Fylling - slik som skjedd - satte Svensen utenfor, med mindre Svensen hadde gjort seg skyldig i vesentlig mislighold av sine kontraktsforpliktelser. For Høyesterett er det ikke hevdet at Svensen under sitt arbeid i bedriften faglig sett har gjort seg skyldig i handlinger eller forsømmelser som kan betegnes som vesentlig mislighold, men avskjedigelsen (eller oppsigelsen) er begrunnet med Svensens egen forutgående oppsigelse av Fylling som kasserer og bokholder. Jeg er imidlertid enig med lagmannsretten i at

Side:970

avskjedigelsen av Svensen og den etterfølgende utelukkelse av ham fra bedriften ikke kan søke sin berettigelse i Svensens forhold og det er for øvrig nå klart at Fyllings aksjon ikke var forårsaket ved Svensens brev av 5. april 1948. Det er nemlig fremlagt et brev datert 2. april 1948 fra fru Astrid Fylling til A/S Salongmøbler, med forslag om å avskjedige Svensen. Dette brev ble mottatt av Fylling som allerede da må ha hatt sin linje klar. Det kan for øvrig diskuteres om en i lovlige former foretatt oppsigelse eller avskjedigelse av Svensen i strid med den til grunn for selskapet liggende kontrakt skulle medføre ugyldighet eller bare et erstatningskrav mot Fylling personlig, jfr. her Høyesteretts dom av 6. juni 1952 i sak: Nordenfjeldske Regntøy- og Kappefabrikk A/S mot Trygve S. Alfsvåg,1) der et lignende spørsmål er reist. Men spørsmålet behøver ikke avgjøres i nærværende sak, fordi jeg er enig med lagmannsretten (og herredsretten) i at generalforsamlingsbeslutningen av 22. april 1948 er ugyldig på formelt grunnlag, og jeg tiltrer hva lagmannsretten har anført herom.

1) Se foran side 658.

Forholdet er altså etter dette at Svensen ikke har vært lovlig avskjediget eller oppsagt fra disponentstillingen, og derfor må tilkomme gasje for den forløpne tid. I tillegg til det beløp han er tilkjent ved lagmannsrettsdommen kr. 13 000,00 kommer et beløp av kr. 500,00 pr. måned fra 10. juni 1950 til 10. september 1952 med kr. 13500,00. Når Fylling har anført at Svensen burde ha tilbudt selskapet sin arbeidskraft, mener jeg at han ikke kan påberope seg dette etter den måte hvorpå han hadde fått ham ut av bedriften. Svensen var ansatt som disponent og det kunne ikke forlanges at han skulle ta et hvilket som helst arbeid. Det kan i denne forbindelse henvises til Fyllings uttalelse under hovedforhandlingen i herredsretten, referert i dennes dom av 20. september 1949. På spørsmålet om han var villig til å ta Svensen inn igjen som disponent, svarte han at Svensen var udyktig som disponent, men at han (Fylling) kunne bruke ham som arbeidsformann, da han var en dyktig fagmann. Fylling ville selv være styreformann og disponent.

Det er ikke påstått at Svensen på annet hold har hatt fortjeneste som kan komme til fradrag.

Når det gjelder erstatningsspørsmålet, er jeg likeledes enig med lagmannsretten.

Jeg har også det samme syn som herredsretten og lagmannsretten på spørsmålet om Svensens rett til å kreve oppløsning av selskapet, og jeg tiltrer disse retters bemerkninger om dette spørsmål. Selskapet er et litet foretagende, som forutsetter personlig arbeid fra begge parters side og samarbeid dem imellom. Etter det som er inntruffet, er realisasjonen av denne plan nå ikke lenger mulig, dersom partenes gjensidige innstilling ikke endres.

Svensen har for Høyesterett nedlagt påstand om prosessrenter for det beløp som blir tilkjent ham. Påstanden er ny for Høyesterett

Side:971

og det er protestert mot den. Den kan derfor ikke tas under behandling, jfr. tvistemålslovens §366 og Rt-1932-1116.

I sakskostnader for Høyesterett vil de ankende måtte betale den oppnevnte sakførers salær for Høyesterett kr. 1500,00, med tillegg av det offentliges utgifter ved bevisopptaket kr. 450,00.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes med den endring at Alf Svensen tilkjennes lønn med 500 - fem hundre - kroner pr. måned til 10. september 1952 med 26 500 seks og tyve tusen fem hundre - kroner.

I sakskostnader for Høyesterett betaler A/S Salongmøbler, Peter L. Fylling og Astrid Fylling en for alle og alle for en til det offentlige 1950 - ett tusen ni hundre og femti - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Schei, Wold og justitiarius Stang: Likeså.

Av herredsrettens dom av 4. desember 1948 (sorenskriver Ivar Sølberg):

Retten skal bemerke:

Ad generalforsamling 22. april 1948.

Retten finner at generalforsamlingen ikke var lovlig innkalt. Etter aksjelovens §66 skal innkallelse foretas av styret. Vedtektene inneholder ingen forandring i denne regel. Retten kan ikke anse det styremøte som ble holdt den 10. april 1948 som noe lovlig styremøte når det gjaldt de saker som der ble behandlet, hvori blant beslutning om innkallelse til ekstraordinær generalforsamling. Fylling, som var formann i styret for A/S Salongmøbler, hadde før styremøtet meddelt Svensen at det spørsmål som skulle behandles på styremøtet, var Svensens avskjedigelse som disponent. Alle de beslutninger som ble fattet i dette styremøte må ansees som ledd i Fyllings plan om å sette Svensen ut av selskapet, og ansette seg selv som disponent i Svensens sted, hvorved Fylling ville bli helt enerådig. At dette var planen, fremgår tydelig både av det på styremøte den 10. april 1948 og på generalforsamling den 22. april 1948 protokollerte. Det henvises også til dok. 22 in fine, hvordi det i brev til Svensen heter at det vil bli reist forslag om at Petter Fylling overtar ledelsen av selskapet. Retten anser Fylling for inhabil til å fatte de beslutninger som han har gjort på styremøte den 10. april 1948. Han hadde selv fremtredende personlig og økonomisk interesse i saken, jfr. aksjelovens §56 første ledd. Hans interesse besto i å fjerne Svensen som disponent og sette seg selv i hans sted. Dette var en særinteresse, som gjorde ham inhabil. Derved blir også innkallelsen til generalforsamlingen ulovlig. Dette ble Fylling for øvrig gjort oppmerksom på av Svensen før generalforsamlingen ved brev av 15. april 1948. Dessuten gjorde fru Svensen oppmerksom på dette under generalforsamlingen. Det som her er fremholdt mener retten er

Side:972

tilstrekkelig grunn til at generalforsamlingens beslutninger den 22. april 1948 må kjennes ugyldige. De øvrige grunner for å underkjenne generalforsamlingens beslutninger av 22. april 1948 som er påberopt av saksøkerne, er det således ikke nødvendig å komme inn på. Det er følgelig unødvendig å ta standpunkt til hvorvidt Svensen var innkalt til styremøte den 10. april 1948 og likeledes til spørsmålet om innkallelsen til generalforsamling måtte underskrives av det samlede styre, se høyesterettsdom i Rt-1936-510, som muligens ville kunne komme til anvendelse i denne sak.

Retten vil dog ha bemerket at selv om generalforsamlingen var lovlig innkalt, så er beslutningen om avskjedigelse av Svensen som disponent ulovlig. Ved generalforsamlingens beslutning ble den beslutning, som var fattet i styremøte 10. april 1948 om avskjedigelse, godkjent, Svensen måtte under enhver omstendighet ha krav på lovlig oppsigelse og kunne ikke avskjediges med øyeblikkelig virkning. At han i virkeligheten ble avskjediget allerede 10. april 1948, fremgår bl.a. derav at dørene til fabrikken ble stengt for Svensen allerede den 10. april 1948. Det hjalp da intet om Fylling skrev i sitt brev til Svensen av 10. april 1948 at hvis Svensen skulle ha oppsigelsestid ifølge loven, ble han å utbetale lønn i oppsigelsestiden. For at avskjedigelsen av Svensen skulle være lovlig, måtte Svensen ha forbrutt seg i sin tjeneste hos A/S Salongmøbler. Det er ikke ført noe bevis for at så var tilfelle. Riktignok har saksøkte Fylling i retten anført at Svensen har begått underslag. Hertil vil retten ha bemerket at grunnen til avskjedigelsen ifølge styrets protokoll og generalforsamlingsprotokollen, ikke var noen uhederlighet fra disponent Svensens side, men andre grunner. Det er på det rene at en del beløp, som gikk inn under A/S Salongmøbler, i dagene like før 10. april 1948, ikke er blitt bokført. Dette er således tilfelle med de kr. 341,10, som er sendt firmaet fra Maaseide i Ålesund. Men dette forhold var ubekjent for Fylling da han avskjediget Svensen. Fylling har nemlig i retten forklart at han først fikk kjennskap til affæren da han i juli 1948 under registreringen i firmaet så postanvisningen. Svensen har for øvrig gjort rede for grunnen til at han ikke lot beløpet føre inn i bøkene. Dette skyldtes det tilspissede forhold mellom partene og den omstendighet at Svensen hadde lagt ut diverse beløp for A/S Salongmøbler og således sto i kredit til selskapet. Noe uhederlig forhold kan ikke overføres Svensen. Svensen ble urettmessig avskjediget allerede den 10. april 1948 etter «styremøte», hvor Fylling var den eneste møtende. Avskjedigelsen savnet grunn og var både formelt og reelt ulovlig. Denne ulovlige avskjedigelse kunne ikke gjøres lovlig og gyldig ved en generalforsamling som «stadfestet» styrets beslutning.

Retten vil endelig ha anført at det i denne sak også må tas et visst hensyn til kontrakten av 12. desember 1946, selv om denne ikke er bindende for A/S Salongmøbler. Kontrakten er bindende i forholdet mellom Svensen og Fylling og får iallfall sådan betydning at Fylling ikke kan benytte seg av sin stilling som formann i styret til å sette den annen part utenfor selskapet og selv ta ledelsen alene. Annerledes ville forholdet ha kunnet stille seg hvis medkontrahenten hadde forbrutt seg, hva der ikke kan sies om Svensen. Etter kontrakten var Svensen og Fylling likestillet. Ble partene uenige, måtte likvidasjon av selskapet formentlig bli følgen. Derimot kan ikke den av kontraktens parter

Side:973

som tilfeldigvis satt som formann i styret benytte seg av sin makt etter aksjeloven til å kvitte seg av med den annen part. Retten kan henvise til de betraktninger som er lagt til grunn i høyesterettsdom i Rt-1924-226.

Etter dette vil generalforsamlingsbeslutningene 22. april 1948 bli kjent ugyldige.

Ad Svensens krav på disponentlønn.

I og med at generalforsamlingen 22. april 1948 er ulovlig, er avskjedigelsen av Svensen som disponent ulovlig. Svensen har derfor krav på disponentlønn med kr. 500,00 pr. mnd. som pr. 10. november 1948 utgjør kr. 3500,00.

Ad erstatningskravet.

Petter Fyllings avskjedigelse av Svensen er et rettsbrudd overfor Svensen, for det første derved at Fylling har misbrukt sin stilling som formann i A/S Salongmøblers styre til å søke Svensen avskjediget som disponent uten lovlig grunn. Dessuten var Fylling bundet av sin kontrakt med Svensen av 12. desember 1946, idet det ikke er påført Svensen noe forhold som berettiget Fylling til å anse kontrakten for brutt. Fylling er følgelig erstatningspliktig såfremt der er påført Svensen noen skade ved avskjedigelsen. Retten finner det sannsynliggjort at Svensen er blitt skadet, særlig ved den måte avskjedigelsen foregikk på. Svensen fikk avskjed på dagen og ble nektet adgang til bedriften etter at døren var stengt og har senere heller ikke fått adgang til fabrikken. Videre søkte Fylling å nekte post utlevert til Svensen. Endelig underrettet Fylling «Sunmnørsposten» om at den ikke måtte innta annonser fra Svensen på vegne av A/S Salongmøbler. Den sjikanøse form avskjedigelsen hadde, har uten tvil nedsatt Svensen i det alminnelige omdømme og har redusert hans mulighet for å skaffe seg inntekter. Svensen har dessuten hatt en del utgifter til reiser for å skaffe seg ny levevei. Det har hittil ikke lykkes for ham å få noen sådan. Retten ansetter den samlede erstatning til kr. 5000,00 en gang for alle. - - -

Av herredsretten dom av 20. september 1949 (sorenskriver Ivar Sølberg):

- - -

Retten skal bemerke:

Formelt sett kunne tenkes reist den innsigelse mot søksmålet at da dette ikke er rettet mot A/S Salongmøbler, bare mot de saksøkte aksjonærer personlig, kan der ikke erverves dom for oppløsning av selskapet, bindende for dette. En slik betraktning har professor Augdahl gitt uttrykk for i sin utgave av aksjerett av 1926 484, note 1. Augdahl har ikke opprettholdt denne betraktning i sin 2. utgave av aksjeretten (av 1946) se side 526. Retten antar at selv om en slik innsigelse var gjort gjeldende, hvilket ikke er tilfelle, ville den ikke ha ført frem. Denne saks parter representerer alle aksjonærer og styremedlemmer i A/S Salongmøbler og det ville være altfor formalistisk å legge vekt på at selskapet som sådant ikke er gjort til part i saken. Retten antar at det i norsk rett er adgang til i visse tilfelle for en aksjonær å begjære et aksjeselskap tvangsoppløst og kan herom henvise til Augdahls fremstilling i sin 2. utgave av aksjeretten og den der påberopte høyesterettsdom i Rt-1924-226. En betingelse

Side:974

for å gi adgang til slik oppløsning må være at aksjelovens minoritets rettigheter, hjemlet særlig i aksjelovens §69, ikke gir vedkommende aksjonær eller aksjonærgruppe beskyttelse. I denne sak kan disse bestemmelser ikke anvendes, idet det her er en særrettighet for en aksjonær som gjøres gjeldende, ikke et krav på vegne av selskapet.

Videre er retten enig med de saksøktes prosessfullmektig i at det bare under rent ekstraordinære forhold bor bli tale om å gi adgang til å oppløse et aksjeselskap utenfor de tilfelle aksjeloven gir anvisning på f. eks. i §76, §75 og §74. Retten antar at forholdene i A/S Salongmøbler har utviklet seg slik at rett og rimelighet tilsier krav på oppløsning og likvidasjon for saksøkerne. Riktignok inneholder ikke selskapets vedtekter slike ekstraordinære bestemmelser som i den sak som er referert i Rt-1924-226. Men dette kan ikke være avgjørende, idet situasjonen også i et selskap med ordinære vedtekter kan være slik at en aksjonær eller en aksjonærgruppe bor gis beskyttelse overfor et maktmisbruk. A/S Salongmøbler er et familieaksjeselskap hvor Alf Svensen og hustru representerer 50 pst. av aksjekapitalen og Petter Fylling og hustru de øvrige 50 pst. Disse to aksjonærgrupper står steilt mot hverandre. Da det etter aksjl. §76 kreves 2/3 flertall for frivillig oppløsning står denne utvei ikke åpen for saksøkerne. De saksøkte har henvist saksøkerne til at de kan realisere sine aksjer. Hertil er å si at det neppe vil være noen utenforstående som vil kjøpe aksjer i dette selskap. Andre kjøpere enn de saksøkte med familie vil det ikke være og disse vil selv kunne sette priser på aksjene.

Men de her påpekte omstendigheter er selvsagt ikke alene tilstrekkelig grunnlag for et krav på tvangsoppløsning.

Det som for retten er avgjørende er det misbruk av sin makt saksøkte Petter Fylling (med støtte av sin families aksjer) har øvet overfor Alf Svensen. Petter Fylling ble ved selskapets stiftelse valgt som formann i styret. I kraft av de fortrin aksjelovens §62, punkt 2 gir ham i denne egenskap har han søkt å fjerne Svensen som disponent og har selv inntatt disponentplassen. Herom vises til beskrivelsen i herredsrettens dom av 4. desember 1948 om det passerte på generalforsamling 22. april 1948 og til at Petter Fylling i april 1948 satte ny lås på døren til fabrikken og på den måte hindret Svensen adgang til fabrikken. Det bemerkes at denne opptreden var så meget urimeligere som det var Svensen som ved sin dyktighet som fagmann hadde opparbeidet bedriften og at han ikke hadde forbrutt seg på noen måte. Selv disse i seg selv graverende overgrep fra Fyllings side ville muligens ikke være tilstrekkelig grunn til å beslutte selskapet oppløst. Fylling har imidlertid også senere vist en slik selvrådighet og så steil holdning at retten føler seg overbevist om at ethvert samarbeid mellom Svensen og Fylling er utelukket. Ved namsrettens kjennelse av 28. juni 1948 ble både Svensen og Fylling satt ut av bestyrelsen. Svensen har ikke gjort noe forsøk på å få adgang til fabrikken fra den tid kjennelsen ble avsagt. Derimot har Fylling ikke respektert kjennelsen. Han har faktisk bestyrt fabrikken og de tre personene som har fungert som bestyrere, oppnevnt av lensmannen, har i virkeligheten måtte bøye seg for Fylling. Denne har ikke alene ført kassa og bøkene, men også vært disponent. Betegnende er det at Fylling ikke bare har hevet lønn som kasserer og bokholder med kr. 500,00 pr. måned, men har

Side:975

også helt til i dag kreditert sin konto lønn som disponent med kr. 500,00 pr. måned. Dette har han forklart for retten som part og har tilføyet at han har ca. kr. 7000,00 til gode i disponent lønn. Fylling påberoper seg kjennelsens bestemmelse om at partene skal ha adgang til fabrikken «i den utstrekning bestyreren finner det nødvendig». Denne tilføyelse i kjennelsen ble foretatt for å lette den oppnevnte bestyrer i sitt arbeid, idet det kunne tenkes at han trengte orientering av partene. Men det var ikke meningen at noen av partene skulle være til stede til stadighet i bedriften, langt mindre at andre enn bestyreren skulle disponere fabrikken. Dette må ha vært klart også for Fylling. Betegnende for Petter Fyllings syn på forholdene er hans uttalelse under hovedforhandlingen da han av dommeren ble spurt om han var villig til nå å la Svensen inntas igjen som disponent. Fylling svarte at Svensen var udyktig som disponent, men at han kunne bruke Svensen som arbeidsformann, da han er en dyktig fagmann. Fylling forklarte at han selv ville være formann i styret og disponent.

Det er etter rettens oppfatning klart at Fyllings opptreden og hans holdning har umuliggjort enhver mulighet for samarbeid mellom ham og Svensen. En vesentlig forutsetning for selskapskontrakten er dermed brutt ved Fyllings misbruk av sin maktstilling. Kontrakten av 12. desember 1946 er ikke bindende for A/S Salongmøbler og retten legger ingen avgjørende vekt på denne kontrakt. Den tjener dog til å klarlegge hva som måtte være forutsetningen for hva professor Augdahl kaller: «kontraktsforholdet mellom aksjonærene».

Med hensyn til den kritikk som har vært rettet mot Svensen for sitt brev av 5. april 1948 hvor han sa Fylling opp som kasserer og bokholder, vil retten ha bemerket at denne oppsigelse vitterlig hadde sin grunn i at Fylling på det tidspunkt begynte å tilta seg rettigheter som han ikke hadde i selskapet, idet det var Svensen som var disponent. Oppsigelsen førte dessuten ikke til noe resultat. Hva angår Svensens brev av 20. juni 1949 til Joseph Quam, er retten enig i at dette brev ikke burde ha vært formet så krast, selv om retten nok kan forstå Svensens forargelse og fortvilelse over den måte Fylling hadde behandlet ham på. Noen innflytelse på saksanlegget og sakens gang har brevet ikke hatt. Quam er fremdeles formelt bestyrer av A/S Salongmøbler. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Jens Fagereng og Mats Stensrud og sorenskriver Aage Thor Falkanger):

- - -

Lagmannsretten skal bemerke:

Saken fremtrer for lagmannsretten i en noe endret faktisk skikkelse. A/S Salongmøbler ble stiftet 3. oktober 1941 med en aksjekapital på kr. 3000,00, formål møbelfabrikasjon, og forretningskontor Sykkylven, - aksjenes pålydende var kr. 100,00. Alf Svensen var innehaver av 28 av selskapets aksjer. Mot slutten av 1946 kom Svensen overens med sine to medaksjonærer om utløsning av disse. Og begge ble senere utløst således at Svensen disponerte alle aksjer i selskapet.

Gjennom avertissement i Sunnmørsposten høsten 1946 kom Svensen i forbindelse med Peter L. Fylling som i Skodje hadde et for

Side:976

møbelfabrikasjon egnet fabrikklokale ledig. Etter noen forhandling inngikk disse to den 12. desember 1946 en kontrakt som hitsettes i sin helhet:

«Følgende kontrakt er opprettet mellem herr A. Svensen, Sykkylven, og kjøpmann Peter L. Fylling, Skodje, om dannelsen av et selskap med formål fabrikasjon av lenestoler etc., og skal selskapets navn være Salongmøbler A/S, Skodje.

Peter Fylling leier sin fabrikkbygning til det påtenkte selskap Salongmøbler A/S, Skodje, for en årlig leie av kr. 2500,00, som betales forskuddsvis månedlig. Leietiden er 5 år, og når tiden er omme har selskapet rett å fornye leieforholdet i ytterligere 5 år.

Vedlikehold av fabrikkbygningen bæres av P. L. Fylling. De nødvendige forandringer av fabrikkbygningen etter at fabrikken er kommet i drift, bæres av selskapet.

Selskapets disponent blir A. Svensen, som har med den driftsmessige og daglige ledelse av selskapet, og er den som forplikter selskapet. Disponenten skal ha en lønn av kr. 500,00 pr. måned og dessuten 20 pst. mer enn P. L. Fylling av det som blir utbetalt utenom den vanlige lønn, dog unntatt det lovlige utbytte, som selskapet kan utdele.

Peter L. Fylling blir bokholder og kasserer og skal ha en lønn av kr. 500,00 pr. måned. - Skulle arbeidets omfang kreve det, kan nødvendig kontorhjelp ansettes, som betales av selskapet.

Peter L. Fylling inngår i aksjetegningen av A/S Salongmøbler, Skodje med kr. 15 000,00 i aksjer, og A. Svensen tegner kr. 15 000,00, slik at den samlede aksjekapital blir kr. 30 000,00 skriver kroner tredive - tusen.

Det nystartede selskap har ingen forpliktelser overfor det avviklede selskap Salongmøbler A/S, Sykkylven, men er det tanken å overta av det avviklede selskap mest mulig og til priser, som Salongmøbler, Skodje, finner tjenlig. Ved overtagelsen benyttes fagfolk til verdi ansettelse av det som selskapet eventuelt overtar. Selskapets forretningskontor blir på Skodje. Skulle der fattes beslutning om å flytte selskapet fra Skodje, har Fylling rett til å forlange sine aksjer innløst av A. Svensen til den verdi aksjene har for opptil kr. 15 000,00 i pålydende aksjer, også om aksjene skulle være ført på Fyllings kone, barn eller svigerbarn.»

Videre er tilføyet på kontrakten og underskrevet av begge parter: «PS. Leieforholdet inntrer ved overtagelsen av fabrikken. I tilfelle selskapet setter i gang stimtørken skal all assuranse bæres av selskapet.»

Som det vil fremgå av kontrakten, tok partene sikte på nydannelse av et aksjeselskap hvori deres felles virksomhet i Skodje skulle drives. I samsvar hermed ble det utarbeidet en protokoll for konstituerende generalforsamling i et sådant selskap med tilhørende vedtekter, alt datert 15. januar 1947. Som stifter var medtatt Fyllings hustru Astrid. Ved henvendelse til handelsregisteret fikk Fylling og Svensen rede på at det ville være visse komplikasjoner forbundet med den påtenkte ordning, idet avvikling og sletting av det eksisterende A/S Salongmøbler ville ta noen tid. Under medvirkning av cand. jur. Rørstad ble det dernest - uten at det er opplyst at noen egentlig generalforsamling er holdt, - forfattet en protokoll over ekstraordinær generalforsamling i A/S Salongmøbler. Ifølge protokollen flyttes forretningskontoret til Skodje.

Side:977

Aksjekapitalen forhøyes med kr. 27 000,00 til kr. 30 000,00. Aksjene oppskrives fra kr. 100,00 til kr. 1000,00 pr. aksje. Forhøyelsen skulle gjennomføres ved kontantinnbetaling av aksjonærene Svensen og ektefellene Fylling. Styret skulle bestå av 2 medlemmer. Som styremedlemmer valgtes Svensen og Peter Fylling, sistnevnte som Styreformann. Selskapets vedtekter av 3. oktober 1941 skulle endres i samsvar med de i protokollen omhandlede beslutninger. Astrid Fylling befant seg under opprettelsen av denne protokoll ventende i bil utenfor Rørstads kontor. Hun har underskrevet den «Utskrift» av protokollen som er fremlagt under ankeforhandlingen. Noen annen originalprotokoll er ikke opplyst å foreligge. Kontrakten av 12. desember 1946 er ikke nevnt i protokollen. Kapitalforhøyelsen og vedtektsendringene er registrert ved Nordre Sunnmøre sorenskriverembete i handelsregisteret 17. januar 1947. Styremedlemmene Svensen og Fylling har gitt erklæring om at forhøyelsen av aksjekapitalen kr. 27 000,00 er innbetalt i kontanter. Dette tilsvarer ikke det faktiske forhold.

Virksomheten i Skodje kom i gang kort etter. Det ble ansatt en arbeidsstokk på 12-15 mann, alle uøvede, og Svensen som fagmann, var de første månedene vesentlig beskjeftiget i fabrikken med opplæring av arbeiderne. Rent faktisk ble det til at Fylling ved siden av sin stilling som bokholder og kasserer også tok hånd om en rekke gjøremål som naturlig henhørte under selskapets disponent, således bl.a. korrespondansen. Da Svensen mente at arbeiderne hadde ervervet slik øvelse at de uten hans stadige tilsyn kunne greie arbeidet i fabrikken, ønsket han i større utstrekning å overta disponentfunksjonene. Allerede på et tidlig tidspunkt kom det til små rivninger mellom Fylling og Svensen. Foranledningen var regelmessig av bagatellmessig art men resultatet ble et sterkt personlig motsetningsforhold som tilspisset seg ettersom tiden gikk.

Svensen hadde i februar 1947 overlatt 5 av sine aksjer til sin hustru Petra. Det var således nå 4 aksjonærer i selskapet. Ekteparet Svensen og ekteparet Fylling hadde hver 15 aksjer. 28. februar 1948 ble ekteparet Svensen budsendt til ordinær generalforsamling samme dag i selskapet. Svensen gikk opp til Fylling og ba generalforsamlingen utsatt 2 dager, idet det var vanskelig for Svensen å avgi møte denne dag. Mandag 1. mars 1948 møttes begge ektepar til generalforsamlingen. Svensen medbrakte da et forslag til arbeidsordning i selskapet utarbeidet av ham og datert 28. februar 1948. Svensen og hustru ønsket forslaget behandlet på generalforsamlingen. Fylling avslo å behandle Svensens forslag, idet han hevdet at det var for sent fremsatt og derhos en styresak. Fylling utarbeidet en protokoll over generalforsamlingen. Protokollen er på flere punkter ufullstendig. Det fremgår bl.a. ikke om formelig avstemning er holdt. Det heter i protokollen at samtlige aksjonærer er gitt lovlig varsel. Det er imidlertid på det rene at vedtektsmessig varsel ikke er gitt og at det ikke forelå formelig innkallelse med sakliste. Ektefellene Svensen nektet å underskrive protokollen. Det kom på generalforsamlingen til sterkt munnhuggeri mellom Fylling og Svensen hvorunder Fylling rettet sterkt infamerende beskyldninger mot Svensen. Det hele endte med at Svensen slo til Fylling. Forholdet mellom ekteparene ble etter dette ytterligere tilspisset.

I brev av 5. april 1948 foretok Svensen oppsigelse av Fylling fra hans

Side:978

stilling som bokholder og kasserer i A/S Salongmøbler fra 5. mai 1948 under henvisning til at Fylling ikke ville underordne seg disponentens avgjørelser m.v.

Etter at samarbeidet mellom partene var begynt i 1947, ble det overhodet ikke avholdt noe styremøte i A/S Salongmøbler før 24. mars 1948. Til dette møte var Svensen innkalt. Fylling møtte alene og fattet vedtak om at Svensens henvendelse av 28. februar 1948 ikke foranlediget noen forføyning. 10. april 1948 eller dagen før hadde Fylling budsendt Svensen til styremøte. Svensen reiste imidlertid denne dag en lørdag til Ålesund i selskapets anliggende. Ved Svensens tilbakekomst til Skodje hadde Fylling satt ny lås i fabrikken. Svensen fikk beskjed om at han var avskjediget og ikke hadde mer på fabrikken å gjøre. Fylling hadde i styremøte samme dag fattet vedtak om avskjedigelse av Svensen, idet denne «på ingen måte vil rette seg etter styrets beslutninger, og dessuten har han foretatt flere disposisjoner, som styrets formann mener selskapet ikke er tjent med» Fylling overtok ledelsen av selskapet. Det bestemtes videre at selskapets post fra dato kun skulle utleveres til Fylling eller den han ga fullmakt. Endelig ble det gjort vedtak om å innkalle til ekstraordinær generalforsamling 19. april 1948. Svensen ble gitt skriftlig underretning om beslutningens innhold. I en skrivelse av 12. april 1948 underrettet Fylling på vegne av A/S Salongmøbler Svensen om at generalforsamlingen var utsatt til 22. april. I brev av 15. april 1948 til Fylling protesterte Alf og Petra Svensen mot avholdelse av generalforsamlingen. De gjorde også gjeldende at det ennå ikke var avholdt lovlig ordinær generalforsamling, og anførte at innkallelsen til den ekstraordinære generalforsamling 22. april 1948 var ulovlig.

22. april 1948 møttes ektefellene Fylling på selskapets kontor. Petra Svensen kom til stede og protesterte mot lovligheten av innkallelsen. Protesten ble ikke tatt til følge. Ifølge protokollen ble det besluttet å avskjedige Svensen som disponent i A/S Salongmøbler fra 10. april 1948. Og Fylling ble fra dato ansatt «foreløpig som selskapets disponent».

Svensen har fra 10. april 1948 faktisk vært utelukket fra bedriften. Ved Nordre Sunnmøre namsretts kjennelse av 28. juni 1948 ble det etter begjæring av Svensen besluttet en midlertidig forføyning i forholdet. Selskapet har siden vært under bestyrelse. Etter det opplyste har imidlertid Fylling faktisk og praktisk vært selskapets disponent, særlig er hans reelle stilling blitt styrket etter at den først ansatte bestyrer trådte tilbake i januar 1949.

Selskapet hadde for årene 1947 og 1948 overskudd som også betinget utbytte til aksjonærene. I 1949 var det et regnskapsmessig underskudd på kr. 5599,52.

Lagmannsretten finner ved bedømmelsen av forholdet mellom partene å måtte legge en avgjørende vekt på kontrakten av 12. desember 1946. Reelt sett er det denne kontrakt som danner grunnlaget for hele selskapsforholdet. Riktignok er aksjonærene fru Fylling og fru Svensen ikke parter i kontrakten. De har imidlertid fra første stund kjent den, og det er åpenbart at aksjeselskapsformens oppgave i det foreliggende forhold har vært å begrense ansvaret utad for det forretningsmessige samarbeid som Fylling og Sven sen tok opp i fellesskap. Hustruene har heller

Side:979

ikke før mot slutten, da striden mellom deres ektefeller var kommet på spissen, tatt noen del i selskapets affærer, og da åpenbart under påvirkning av og til støtte for sine respektive ektemenn. Til tross for de alvorlige mangler som hefter ved de i januar 1947 foretatte transaksjoner med hensyn til selskapet, legger lagmannsretten til grunn at det rettslig sett er etablert et aksjeselskap i forholdet utad, og likeså at forholdet mellom partene må reguleres innenfor aksjeselskapets ramme så langt dette er forenelig med Fyllings og Svensens forpliktelser etter kontrakten av 12. desember 1946. Kontrakten danner den eneste hjemmel for selskapets leie av fabrikken, den danner hjemmelen for Fyllings og Svensens stillinger i bedriften, deres avlønning og for oppgjørsmåten dem imellom ved oppløsning eller flytting av selskapet. Den eventualitet at aksjene kunne bli «ført» på nærbeslektede personer er det tatt hensyn til i kontrakten. Etter den måte selskapet ble organisert på, var dets hele eksistens basert på et samarbeid mellom Fylling og Svensen på grunnlag av den inngåtte kontrakt. Under de foreliggende forhold kan kontrakten og de gjensidige forpliktelser denne hjemler ikke løsrives fra selskapsforholdet. Tvert om må man se kontrakten som normerende også for partenes opptreden i egenskap av selskapets funksjonærer, som dets styremedlemmer og også som aksjonærer.

Striden i generalforsamlingen av 1. mars 1948 kan man ikke se som annet enn et enkelt utslag i den strid mellom partene som allerede på dette tidspunkt var klar. Generalforsamlingen var ikke innkalt på den måte som vedtektenes §7 fastsatte. Og det var under de foreliggende omstendigheter ingen rimelig grunn for Fylling å motsette seg behandlingen av Svensens skrivelse av 28. februar 1948.

Svensens oppsigelse av Fylling som kasserer og bokholder av 5. april 1948 må ansees som et kontraktsbrudd - hensett til kontrakten av 12. desember 1946 med mindre Fylling ved misligholdelse av sine forpliktelser hadde gitt grunn til det. Det er på det rene at Fylling har oppfylt sine plikter som bokholder og kasserer, men når det gjelder de personlige uoverensstemmelser som har revet grunnlaget for samarbeidet bort, kan det ikke antas at Fylling er mindre å laste enn Svensen.

Fyllings utelukkelse av Sven sen fra fabrikken den 10. april 1948 anser retten som et åpent og uomtvistelig brudd på kontrakten mellom partene. Man finner det overflødig å følge partene i deres drøftelse av de formelle spørsmål som kan reises i forbindelse med styremøtene av 24. mars, 10. april og 14. april 1948. Den beslutning om avskjedigelse av Svensen som ble truffet i generalforsamlingen av 22. april 1948 - den innebærer bare et forsøk på en rettslig overbygning over det som fant sted 10. april s. å. må ansees uforbindende i forhold til Svensen med mindre denne kan overføres vesentlig misligholdelse av sine plikter i kontraktsforholdet. Retten har ikke kunnet finne grunnlag for å anta at der foreligger noen sådan misligholdelse fra Svensens side. Det er fra Fylling innrømmet at Svensen var en flink og energisk fagmann og at opparbeidelsen av virksomheten produksjonsmessig sett skyldes Svensen. Fylling har hevdet at det etter Svensens utelukkelse fra bedriften er innkommet en rekke reklamasjoner på en stoltype (nr. 10) som var konstruert av Svensen og at bedriften derved er påført tap. De foreliggende

Side:980

opplysninger gir ikke grunnlag for noen bebreidelse av Svensen i dette forhold. Det samme gjelder en anførsel fra Fylling om at Svensen har foretatt uheldige innkjøp av grinder til ørelappstoler som viste seg vanskelig å omsette.

Videre er det mot Svensen anført at han egenmektig og uten varsel til Fylling har trukket sjekker på selskapet. Det er riktig at Svensen i noen få tilfelle har trukket sjekker på selskapet uten å varsle Fylling. Dette er imidlertid skjedd på et tidspunkt da striden allerede var åpen mellom partene. Svensen har bl.a. hevet sin lønn på denne måte. Det er ikke anført at han på denne måte noen gang har hevet mer enn hva han til enhver tid hadde til gode i lønn hos selskapet. Noe grunnlag for å betegne Svensens opptreden i denne eller andre forbindelser som uredelig, er det ikke. Fremgangsmåten er in indre korrekt, men forståelig som forholdet var mellom partene. Endelig har Fylling hevdet at Svensen i forbindelse med salg av filler (avklipp av møbelstoffer) har gjort seg skyldig i uredelig forhold. Svensen har innrømmet at han i et par tilfelle, etter hva han mener i samsvar med en praksis som er vanlig ved disse bedrifter, har solgt filler og beholdt vederlaget. Det har dreiet seg om beløp på omkring kr. 5,00. Etter at Fylling påtalte det, opphørte han med salget. Retten må etter det opplyste bygge på at det her dreier seg om rene bagateller. Noe grunnlag for å betegne forholdet som uredelig er det ikke. Heller ikke finner man godtgjort noe som helst uredelig forhold fra Svensens side i forbindelse med et møbelsalg til en mann ved navn Bugge.

Etter det anførte må man anta at Svensen ikke har misligholdt sine forpliktelser som disponent i selskapet, og beslutningen om å avskjedige ham er da uforbindende for Svensen som stridende mot kontrakten av 12. desember 1946. Også på formelt grunnlag er generalforsamlingsbeslutningene av 22. april 1948 angripelige. Man kan for så vidt innskrenke seg til å anføre at noe styrevedtak om generalforsamling til denne dag ikke forelå, og allerede ved ekteparet Svensens brev av 15. april 1948 var det reist formell protest mot avholdelse av generalforsamlingen.

Etter det anførte er man enig med herredsretten i at generalforsamlingsbeslutningene av 22. april 1948 må bli å kjenne ugyldige. Videre antar man med herredsretten at Svensen må bli å tilkjenne disponentlønn for den tid han har vært ute av stilling. Påstanden omfatter tidsrommet frem til 10. juni 1950 med et beløp på kr. 13 000,00. Den vil bli å ta til følge. Renter er ikke påstått.

Fyllings utelukkelse av Svensen fra bedriften 10. april 1948 innebærer et rettsbrudd som begrunner erstatningsplikt for Fylling. Ved at Svensen blir tilkjent sin lønn, vil hans skade vesentlig reduseres. Han har imidlertid lidt en del skade som vil være gjenstand for dekning i tillegg til lønnen. Dette gjelder flyttingsutgifter til og fra Skodje, reiseutgifter som han har pådratt seg under bestrebelser på å skaffe seg annet arbeid i den tid han har gått ledig. Videre må lagmannsretten legge til grunn av Svensen er påført en viss kreditskade ved at Fylling har meddelt hans avskjed til banker, post kontor etc. og ved den publisitet konflikten har fått i distriktet. Ellers tar man ved fastsettelse av erstatningen i betraktning at Svensens oppsigelse av Fylling den 5. april 1948

Side:981

innebar et rettsbrudd fra Svensens side riktignok uten følger for Fylling - og at Svensen har hatt noen inntekt i den tid han har gått ledig. Under hensyn til det anførte fastsettes erstatningen til kr. 3000,00. Det er ikke påstått renter av erstatningsbeløpet.

Man antar videre at herredsretten med rette har tatt ekteparet Svensens oppløsningskrav til følge. Slik som forholdet etter det anførte er i selskapet, er en fortsatt drift på basis av samarbeid formentlig utelukket. Det ansees tilstrekkelig å vise til at man her har to like sterke aksjegrupper. Det gjensidige samarbeid som kontrakten av 12. desember 1946 statuerer, kan vanskelig tenkes realisert etter det som har funnet sted. Selv om man vil innrømme en dobbeltstemme for styreformannen i saklige spørsmål som gjelder selskapets drift, kan man neppe på bakgrunn av kontrakten mellom partene innrømme den som i en periode sitter som styreformann, noen dobbeltstemme som faktisk gir ham enerådighet i selskapet i forholdet til den annen part, således f. eks. i spørsmålet om valg av styreformann eller i spørsmål som er underlagt kontraktens regulering. Fylling har også etter det som er opplyst misbrukt sin faktiske stilling i bedriften etter at den midlertidige forføyning ble etablert. Bl. a. er det opplyst at han har lånt et betydelig beløp av selskapets midler til innkjøp av bil. Man vil i det hele bemerke at det bestyrerforhold som for tiden er etablert synes mindre forsvarlig.

Etter det anførte antar man at ankemotpartenes påstand i oppløsningssaken bør tas til følge. Man har for så vidt lagt til grunn de rettslige betraktninger som er kommet til uttrykk hos flertallet i den høyesterettsdom som er referert i Rt-1924-226 fig. Det er ingen protest fremkommet mot påstandsendringen i lagmannsretten. Den her statuerte oppløsning ligger utenfor aksjelovens regler. Det må antas at lovens §76 siste ledd må gis tilsvarende anvendelse ved avviklingen hvis ikke partene blir enige. Da ektefellene Svensen representerer mer enn fjerdeparten av aksjekapitalen, er det unødvendig for lagmannsretten å treffe bestemmelse om skifterettens inngripen. - - -