LA-1996-380

Instans:	Agder lagmannsrett
Dato:	1996-04-11
Publisert:	LA-1996-00380
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1996-00380
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Lars Petter Koslung). Saksøkt: Interpors A/S Porsgrunn Mek. Verksted A/S (Prosessfullmektig: Advokat Jon I. Lunde). Saksøkt: Bernt Næss (Prosessfullmektig: Advokat Christian Moulin). Saksøkt: Anne Lise Dalen (Prosessfullmektig: Advokat Geirr Frønes)
Forfatter:	Lagdommer Per Holtar Evensen med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, §8, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §1-2, §42, §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§9, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Rettsgebyrloven (1982), §10

Det ble avhjemlet slikt overskjønn:

Skien og Porsgrunn byrett - byrettsjustitiarius Odvar Rye med skjønnsmenn - avhjemlet 29. november 1995 et skjønn i hvilket det ble fastsatt erstatning for erverv av grunn og rettigheter fra en del berørte eiere og rettighetshavere til anlegg/utbedring og vedlikehold/drift av Rv. 354 på strekningen fra Drangedalsvegen til Linaaesgate. Denne del av skjønnet ble avholdt i henhold til begjæring fra vegsjefen i Telemark. Etter avtale mellom Porsgrunn kommune og berørte grunneiere og rettighetshavere fastsatte skjønnet også erstatninger for drift og vedlikehold av kloakkledninger som kommunen hadde nedlagt på andre eiendommer, samt for et større tomteareal kommunen hadde overtatt i forbindelse med utbygging av kommunalt renseanlegg.

Om skjønnets nærmere faktiske og rettslige bakgrunn, partenes anførsler og påstander for skjønnet, byrettens vurdering av de faktiske og rettslige sider ved dette og de resultater byretten kom til, vises det til byrettens skjønn.

Advokat Jon I. Lunde har 25. januar 1996 begjært overskjønn på vegne av takstnummer 1, Interpors AS som senere har skiftet navn til AS Dione, takstnummer 9, under hvilket Porsgrunds Mekaniske Versted AS og Interpors AS under skjønnet var angitt som henholdsvis eier og rettighetshaver, men som nå angis alene å gjelde AS Dione, og takstnummer 11, under hvilket Porsgrunds Mekaniske Verksted AS under skjønnet var angitt som eier og Buer Entreprenør AS og Block Watne AS som rettighetshavere, men som nå angis å gjelde Porsgrunds Mekaniske Verksted AS alene.

Advokat Chr. Moulin har 30. januar 1996 begjært overskjønn på vegne av takstnummer 7, under skjønnet Lovise Næss som nå er død. Eiendommen er overtatt av arvingen Bernt Næss som har trådt inn som saksøkt.

Advokat Geirr Frønes har 1. februar 1996 begjært overskjønn på vegne av takstnummer 8, Anne Lise Dalen. På vegne av saksøkerne, Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark for så vidt gjelder takstnummerne 1, 7 og 8, og Porsgrunn kommune for så vidt gjelder takstnummerne 9 og 11, har advokat Lars Petter Koslung inngitt tilsvar.

Det er ikke fremkommet innsigelser mot fremme av overskjønnet, og overkjønnsforhandlinger er holdt i dagene 1., 2. og 3. april 1997. Fohandlingene ble påbegynt og avsluttet i Tinghuset i Skien. Foruten de før nevnte prosessfullmektiger, møtte på vegne av vegsjefen i Telemark avdelingsingeniørene Arne Baugerød og Gunn Marum, og på vegne av Porsgrunn kommune overingeniør Leif Sigvaldsen, avdelingsingeniør Per Arstein og sekretær Margit Breiland. I tilknytning til befaringen av de respektive eiendommer møtte eneaksjonær og styreformann i AS Dione, Niels Chr. Møller, som avga forklaring, samt Anne Lise Dahlen og Bernt Næss. Sistnevnte var til stede under forhandlingene i sin helhet. Under befaringen hadde de møtende parter og prosessfullmektigene anledning til å påpeke de forhold som de anså for å være av betydning for saken. Lagmannsretten mottok forklaring fra fire vitner, og dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.

Etter enighet partene imellom legger lagmannsretten til grunn de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som byretten gjorde, jfr. sidene 4 - 10 i byrettens skjønn. Omforente spesielle skjønnsforutsetninger gjengis under det enktelte takstnummer nedenfor.

Fremlagt skriftlig materiale kommer lagmannsretten tilbake til i den utstrekning dette finnes aktuelt.

Skjønnskonferanser er avholdt 3. april 1997 og idag.

Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark har i det vesentlige gjort gjeldende: For takst nummer 1 gjelder begjæringen om overskjønn bare post 1 i byrettens erstatningsfastsettelse, spørsmålet om erstatning for et ca 800 m2 stort areal som avståes og nyttes til vegformål. Dette areal har hele tiden inngått som del av et område som i kommuneplanens arealdel har vært utlagt til landbruks-, natur- og friluftsområde, og som gjort av byretten, må det erstattes etter sin bruksverdi som skogsmark, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §6. Annen utnyttelse enn den som følger av kommuneplanen er ikke påregnelig innenfor en rimelig tidsramme. Parkprinsippet er ikke relevant, og heller ikke plenumsdommene fra Lena kan begrunne at arealet erstattes på annen måte. Et nærliggende areal i samme LNF-område ble erstattet etter bruksverdi som skogsmark ved Skien og Porsgrunn byretts skjønn og Agder lagmannsretts overskjønn av henholdsvis 25. november 1991 og 22. oktober 1992.

Når det gjelder takst nummer 7, er kravet om innløsning nå frafalt, og ren erstatningsutmåling gjenstår.

Forholdene på eiendommen blir markert forandret, men dette gjelder også for mange andre eiendommer som må finne seg i at ting skjer. Selve inngrepet er beskjedent, og av hensyn til nettopp denne eiendommen bygges det en støyvoll. Som gjort av byretten, må erstatningen bygges på differanseprinsippet. Når dette bringes til anvendelse, må det for det første sees bort fra hvorledes forholdene på stedet arter seg nå i anleggstiden. Dernest må det tas hensyn til at ikke alle ulemper er erstatningsbetingende.

Når det gjelder omleggingen av eiendommens avkjørsel, er denne nødvendiggjort ved at vegbanen i Anders Bårds veg blir liggende noe høyere enn tidligere. Vegvesenet bygger ny adkomstveg. Denne blir ikke like god som den gamle, og den beslaglegger også noe mere grunn inne på eiendommen, men dette er ikke erstatningsbetingende og må således sees bort fra ved erstatningsfastsettelsen. Det vises her til vegloven §41 tredje ledd, til den første Lenadom og til Rt-1996-727 flg. Naboloven §2 fjerde ledd har ikke medført noen endring av rettstilstanden ved avkjørselsreguleringer. Når det gjelder ulemper i form av støy, må det tas hensyn til at foreliggende måleresultater viser forholdene før støyvollen anlegges, og til at vegvesenet etter reguleringsbestemmelsene vil være forpliktet til å bekoste fasadeisolering dersom utendørs støynivå skulle være høyere enn 55 dbA etter at støyvollen er anlagt.

De ulemper som følger av veganleggets bruk, virksomhetsulempene, er alminnelige ulemper som ikke betinger erstatning medmindre de overstiger naboloven tålegrense, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §8. Det erkjennes at naboloven §2 fjerde ledd har senket tålegrensen noe, men tålegrensen er forsatt ganske høy, og i likhet med byretten bør heller ikke lagmannsretten tilkjenne erstatning for nærføringsulemper under dette takstnummer. Det vises her bl.a. til Borgarting lagmannsretts overskjønn av 11. desember 1996.

For takstnummer 8 er grunnavståelsen det sentrale, og det finnes her tilstrekkelig å vise til byrettens premisser som tiltres.

Porsgrunn kommune har i det vesentlige anført:

Når det gjelder takst nummer 9, er partene enige om at det areal som avståes, skal erstattes som industritomt. Byretten satte erstatningen til kr 80/- pr. m2 etter at det var gjort skjønnsmessig fradrag for tidligere tilkjent ulempeserstatning. Kommunen aksepterer denne erstatningsfastsettelse, samtidig som den bestrider at de av saksøkte fremlagte eksempler på eiendomsoverdragelser kan tillegges nevneverdig vekt. Ingen av overdragelsene gir uttrykk for et generelt prisnivå i området. Derimot bør det sees hen til Skien og Porsgrunn byretts og Agder lagmannsretts skjønn og overskjønn av henholdsvis 25. november 1991 og 22. oktober 1992.

Under takst nummer 11 kreves det erstatning for det beløp med hvilket salgssummen for den aktuelle tomt ble redusert som følge av den av kommunen nedlagte 800 mm kloakkledning. Ved nærmere gjennomgang av saken har det vist seg at saksøkte tidligere har fått erstatning for en noe for kort ledningslengde. Det bes derfor om at det ved overskjønnet fastsettes erstatning for ulempene ved ytterligere 20 m ledning, og da i samsvar med den sjablonerstatning som ble lagt til grunn av byretten. Etter det som fremkom under forhandlingene i lagmannsretten, er det ikke grunnlag for å kreve dekket noe salgstap. Det vises for så vidt til at kloakkledningen ligger på utsiden av byggegrensen, samt til at de ekstratiltak som kjøperen av tomten måtte ha gjennomført under utbyggingen, under enhver omstendighet ville ha vært nødvendig som følge av kloakkledningens eksistens på det tilstøtende tilleggsareal kjøperen ervervet fra Skien kommune.

På vegne av saksøkerne har advokat Lars Petter Koslung nedlagt slik påstand:

"1. Underskjønnet stadfestes, dog således at det under takst nr. 11 tilkjennes erstatning for ytterligere 20 m kloakkledning på nylig fradelt parsell gnr. 223, bnr. 834 i Skien.

2. Saksomkostnigner tilkjennes ikke for overskjønnet."

Advokat Jon I. Lunde har på vegne av takstnummerne 1, 9 og 11 anført:

For takstnummer 1 gjelder begjæringen om overskjønn bare fastsettelsen av erstatning for det ca 800 m2 store arealet som avståes. Dette ble av byretten erstattet etter sin bruksverdi som skogsmark, men kreves erstattet som boligtomt. Det er her ikke tale om noen markagrense. Arealet har gjennom lang tid vært omgitt av boligarealer, og det må behandles som en integrert del av disse. Parkprinsippet må gjelde, idet friområdet er tenkt å betjene de tilstøtende boligområder som etterhvert kommer nærmere. Det er uriktig å legge til grunn nåværende regulering til friareal, en regulering som kan bli endret. Denne regulering må for øvrig anses å være en konsekvens av den nye vei og arbeidet med planene for denne. Det må antas at arealet, uten ny vei og veiplaner, ville vært utnyttet til boligformål forlengst. Noen spesiell verdi som friareal har arealet ikke.

Det gjøres prinsipalt gjeldende at arealet etter Lenadommen må erstattes som boligtomt, subsidiært at erstatningen må baseres på det såkalte parkprinsippet, og atter subisidiært at det bynære areal under enhver omstendighet må erstattes etter en helt annen pris enn kr 1,50 pr. m2 som byretten fastsatte. Til sistnevnte pris ville arealet aldri kunnet bli ervervet. Det vises bl.a. til Rt-1983-700, til Stordranges kommentarutgave til ekspropriasjonserstatningsloven side 53, og til Agder lagmannsretts overskjønn i sak nr. 12/1990.

For takstnummer 9 er overskjønn begjært fordi den av byretten fastsatte erstatning, kr 80/- pr m2, er for lav og må høynes vesentlig. Det er enighet mellom partene om at det gjelder en industritomt, og verdsettelsen av denne må stå i rimelig forhold til de priser som ellers er betalt for slike arealer i dette området. Det henvises her til fremlagte eksempler på salg og foreliggende takster. Ingen av salgene er skjedd til lavere pris enn kr 190/- pr. m2. Det erkjennes at et visst hensyn kan tas til tidligere tilkjent ulempeserstatning, men på den annen side må det vektlegges at det på arealet som avståes finnes betydelige mengder matjord.

For så vidt gjelder takstnummer 11, kreves det erstatning for det verdiminus kommunens kloakkledning representerte ved saksøktes salg av tomteareal til Buer Entreprenør AS. Ifølge sistnevnte medførte dette at kjøpesummen ble anslagsvis kr 30000,- lavere enn den ville blitt dersom ledningen ikke hadde ligget der, dette som følge av byggegrense og spesielle krav til lett fylling og drenering.

Advokat Lunde har nedlagt slik generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. De saksøkte tilkjennes full erstatning for erverv av grunn og rettigheter og for skader og ulemper som påføres ved vei- og kloakkanleggene.

3. De saksøkte tilkjennes full erstatning for utgiftene til juridisk og sakkyndig bistand ved overskjønnet, og for utgiftene til domsmenn og rettens gebyrer."

For øvrig har advokat Lunde nedlagt slike spesielle påstander som er gjengitt under det enkelte takstnummer nedenfor.

På vegne av takstnummer 7 har advokat Moulin anført: Kravet om innløsning av eiendommen frafalles. Derimot kreves erstatningen vesentlig høynet i forhold til den av byretten fastsatte.

Ved erstatningsfastsettelsen må det tas utgangspunkt i den reduksjon av salgsverdi som inngrepet har resultert i for eiendommen, dog således at det tas et visst hensyn til at ikke alle ulemper er erstatningsbetingende. At salgsverdien nå er betydelig redusert er ikke tvilsomt, jfr. det forhold at Porsgrunn kommune allerede under planarbeidet vurderte innløsning av eiendommen.

Da nåværende bebyggelse ble oppført for 10 år siden, var det bygningsmyndighetene som bestemte hvor boligen skulle plasseres på tomten. Selv om plasseringen var en noe annen enn den ønskede, ble det en fin eiendom med idyllisk beliggenhet og gode adkomstforhold. Inngrepet nå har medført at adkomsten er blitt vankeliggjort i vesentlig grad. Den nye adkomstveg legger beslag på mer areal inne på eiendommen, og den er svingete og bratt, noe som igjen har medført at garasjen i boligens underetasje ikke vil kunne brukes på vinterstid. Samtidig beslaglegger den nye adkomstveg vesentlige deler av et tidligere verdifullt uteareal. Når det gjelder andre ulemper, må disse sees samlet. Således må det også tas hensyn til ulempene som trafikken i Linaaesggate og i rundkjøringen mellom denne og Rv. 354 medfører. I tillegg kommer ulempene fra trafikken på den nye Rv. 354 og i Jens Bårds veg som heves. Ulempene vil bestå i støy, støv og generende innsikt. Hevningen av vegbanen i Anders Bårds veg, broa over Klyvebekkdalen og støyvollen mot denne vil redusere utsiktsforholdene og gi en knugende effekt. Selv med støyvoll vil støyforholdene utendørs være sterkt generende. Grunnavståelsen og klausuleringen av annet areal medfører også at idyllisk og skjermende beplantning går tapt.

Vegloven §41 tredje ledd må ikke fortolkes for strengt, og det må antas at den gir adgang til å tilkjenne erstatning for de vanskeliggjorte adkomstforhold. Alternativt bør det her kunne kreves erstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven §8. Utgiftene til anskaffelse og oppsetting av ny garasje bør kunne kreves erstattet, og disse vil anslagsvis beløpe seg til kr 55 - 60000,-.

Inngrepet og de ulemper det medfører vil i særlig grad ramme denne eiendom, og summen av ulemper vil innebære at tålegrensen etter naboloven §2 fjerde ledd klart overstiges. Det vises til NOU 1982:19 side 265 - 266 og til Agder lagmannsretts overskjønn av 6. mai og 19. desember 1996.

Advokat Moulin har nedlagt slik generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes. Den tilkjente erstatning heves.

2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger."

Advokat Frønes har på vegne av takstnummer 8 gjort gjeldende:

Den av byretten fastsatte erstatning er for lav og kreves vesentlig høynet.

Byretten har vurdert eiendommens verdi før inngrepet altfor lavt, idet normal salgsverdi menes å ville ha ligget på ca kr 700000,-. Bebyggelsen er gammel, dels fra 1850 og dels fra 1910, men ble i sin helhet rehabilitert ca 1980. Tomta som er på 810 m2, er lang og smal, og utskillelse av en tomt til en anslagsvis verdi av kr 200000,- ville uten inngrepet vært mulig. Fradelingen ville klarligvis redusert verdien av resteiendommen noe. Foruten å umuliggjøre fradeling som nevnt, vil den grunnavståelse som nå finner sted, medføre at eiendommens primære leke- og fruktareal går tapt. Samtidig vil eiendommen få en vanskeliggjort adkomst sammen med nabo. Eiendommen vil også få støyulemper fra den nye vei og fra kjørevei tett inntil bebyggelsen. I tillegg til grunn- og ulempeserstatning må det tilkjennes erstatning for tap av plen og beplantning, og samlet sett må saksøkte tilkjennes en vesentlig høyere erstatning enn den hun fikk i byretten.

Advokat Frønes har nedlagt slik generell påstand:

"1. Overskjønnet fremmes. Den tilkjente erstatning heves.

2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger."

Lagmannsretten skal bemerke:

Ved sin erstatningsfastsettelse legger lagmannsretten til grunn at de saksøkte etter grunnloven §105 har krav på full erstatning for det økonomiske tap de lider ved saksøkernes erverv av grunn og rettigheter, og for sitt tap som følge av at de påføres skader og ulemper, alt for så vidt disse etter skjønnsforutsetninger og påstander omfattes av overskjønnet. Den har videre bygget på bestemmelsene i ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 og naboloven §9, jfr. §2. Alle de saksøkte, med unntak av takstnummer 9, har gitt saksøkerne tillatelse til forhåndstiltredelse, og overensstemmende med annet punktum i ekspropriasjonserstatningsloven §10 er de ulike tidspunkter for når dette skjedde lagt til grunn ved verdsettelsen. For takstnummer 9 legges tidspunktet for avhjemlingen av overskjønnet til grunn.

Erstatningsfastsettelsen under de enkelte takstnummere reiser ulike rettslige spørsmål, og det vises til drøftelsen under hvert enkelt.

Lagmannsretten fastsetter slike erstatninger:

Takstnummer 1: Eiendom: Gnr. 200, bnr. 1875 i Porsgrunn Eier: AS Dione v/styreformann Niels C. Møller Adresse: Skrukkerødtoppen 8, 3925 Porsgrunn Møtende: Niels C. Møller Prosessfullmektig: Advokat Jon I. Lunde

Ekspropriasjonen omfatter: Det erverves ca 800 m2 skoggrunn.

Det klausuleres ca 700 m2 til omlegging av Vabakkvegen over tunnelinntaket.

Tiltredelsesdato: Etter avtale 1. juni 1993.

Spesiell skjønnsforutsetning: Vegvesenet besørger omlegging av Vabakkvegen over tunnelinntaket.

Saksøkte har nedlagt slik spesiell påstand:

"Det kreves erstatning for

1. Avstått areal m/påstående skog fastsatt etter verdi som tomtegrunn.

2. Arronderings- og andre ulemper på gjenværende eiendom som følge av inngrepene."

Byretten fastsatte for dette takstnummer slike erstatninger:

1. For erverv av ca 800 m2 skogsmark til vegformål kr 1,50 pr. m2

2. For klasusulering av ca 700 m2 til omlegging av veg kr 1,50 pr. m2

3. For påstående virke kr 918,-

Begjæringen om overskjønn gjelder bare post 1, erstatningen for det 800 m2 store areal som avståes.

Arealet som forlengst er tatt i bruk og nyttet for tunnelinnslag på Vabakken, lå i et skogkledt utmarksområde. Det utgjør en del av et større areal som helt siden 1976 har vært avsatt som grøntområde i Porsgrunn kommunes general-/ kommuneplan. Ved Skien og Porsgrunn byretts skjønn av 25. november 1991 ble et tilstøtende areal ansett som skogsmark og erstattet etter sin bruksverdi som sådan, og i overskjønn av 22. oktober 1992 sluttet Agder lagmannsrett seg til denne vurdering.

I likhet med byretten er lagmannsretten kommet til at også arealet som nå avståes, må erstattes etter sin bruksverdi som skogsmark, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §6. Ved denne vurdering er det sett hen til arealets beskaffenhet og beliggenhet, til den anvendelsesmåte som er angitt i kommuneplanen, til den bruk som tidligere er gjort av arealet og til hvilken fremtidig utnyttelse som må anses påregnelig. Det er lagt vekt på at arealet har utgjort del av et større område som har vært nyttet til friluftsformål, ikke bare av beboerne i nærliggende boligområder, men også av en videre krets, og det er ansett sannsynlig at slik utnyttelse har vært siktemålet med utleggingen som grøntområde og vil bli fulgt ved utarbeidelse av endelig plan for området. At det senere, og uten at veien hadde kommet, skulle ha åpnet seg noen mulighet for utnyttelse av arealet som byggegrunn, er derfor ansett utelukket. I tillegg kommer at arealet heller ikke kan anses å ha vært særlig egnet til utbyggingsformål.

På bakgrunn av det foran nevnte kan lagmannsretten ikke se at hverken det såkalte parkprinsippet eller Høyesteretts dom av 29. april 1996 kan gi grunnlag for å tilkjenne erstatning etter tomteverdi i dette tilfellet.

Byretten satte erstatningen til kr 1,50 pr. m2. Saksøkte har, for det tilfelle at lagmannsretten skulle legge bruksverdien som skogsmark til grunn for erstatningsfastsettelsen, ikke fremkommet med bemerkninger til dette. Lagmannsretten vurderer arealet på samme måte som byretten og fastsetter erstatningen til kr 1,50 pr. m2.

Saksøkte har påstått seg tilkjent erstatning for arronderings- og andre ulemper som følge av inngrepet. Slike ulemper er ikke nærmere påvist og kan heller ikke sees å være påført.

Erstatning: For erverv av ca 800 m2 skogsmark til vegformål kr 1,50 pr. m2

Takstnummer 7:

Eiendom: Anders Bårds veg 5, gnr. 200, bnr. 19 i Porsgrunn Eier: Bernt Næss Møtende: Eieren Prosessfullmektig: Advokat Chr. Moulin

Ekspropriasjonen omfatter: Det erverves ca 100 m2 tomtegrunn til vegformål

Det klausuleres ca 125 m2 tomtegrunn til støyvoll

Tiltredelsesdato: 1. oktober 1995

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Nåværende adkomst til Anders Bårds veg stenges

2. Eiendommen gnr. 200, bnr. 19 gis rett til å benytte den felles private adkomstveg/bilveg over gnr. 200, bnr. 16, merket A3

3. Gjerde oppsettes av vegvesenet og porter

4. Vegvesenet bygger avkjøringsveg fra takst nr. 8 til garasjen på denne eiendom, slik som vist på skisse med maksimal stigning 1:10.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for ekspropriert tomtegrunn

2. Erstatning for klausulert tomtegrunn

3. Erstatning for nærføringsulemper som støy, støvplager, skjemmende/tapt utsikt

4. Erstatning for tapt anvendelighet av garasje

5. Erstatning for arronderingsvansker for resterende eiendom - herunder adkomstvansker

6. Erstatning for saksomkostninger"

Anders Bårds veg 5 er en boligeiendom med ca 2.570 m2 stor tomt. På tomten ble det for 10 - 11 år siden oppført en enebolig i tre med grunnflate 103 m2 ovenpå en underetasje i mur. Underetasjen inneholder, foruten hall, boder m.v., en hybelleilighet på 43 m2 og en garasje på 24 m2. Boligen har rimelig god standard. Dens plassering langt nord på tomta, og på det nærmeste ca 20 m fra Anders Bårds veg i vest, ble i sin tid fastlagt av bygningsmyndighetene. Eiendommen har hatt separate kjøre- og gangadkomster direkte fra samme veg, førstnevnte slik plassert at den ga greie adkomstforhold til og fra garasjen som har port mot vestnordvest. Arealene mellom boligen og Anders Bårds veg og Klyvedalen der den nye riksveg nå kommer, arealer som har utgjort eiendommens mest attraktive utearealer, har vært opparbeidet, plenlagt og beplantet.

Fra eiendommen avståes det nå ca 100 m2 i form av en trekant mot Anders Bårds veg, samtidig som det klausuleres ca 125 m2 som skal nyttes til anleggelse av støyvoll på eiendommens nordvestre del, mot den nye riksveg. For begge disse arealer finnes saksøkte å måtte tilkjennes grunnerstatning, idet nytteverdien av arealet som medgår til støyvollen anses å ville bli minimal. Som gjort av byretten, må saksøkte også ha erstattet det merareal som medgår for anleggelse av ny adkomstveg og det areal som blir liggende mellom denne og Anders Bårds veg. Samtlige arealer anses som de mer verdifulle deler av tomten, bl.a. på grunn av deres opparbeidelse og nærhet til boligens terrasse mot syd og vest.

Eiendommen får etter inngrepet ny adkomstveg fra Anders Bårds veg, dette felles med takstnummer 8 og på areal som erverves fra samme. Vegvesenet anlegger den nye adkomstveg parallelt med Anders Bårds veg, med sterkt fall og med en skarp sving inn mot gårdsplass og innkjøringen til garasjen. At adkomstforholdene blir betydelig vanskeligere enn tidligere er ikke tvilsomt, og til visse tider på vinteren tør det være et spørsmål om det i det hele tatt vil være mulig å nytte adkomstvegen for bilkjøring. Også denne vanskeliggjøring anses erstatningsbetingende.

Før inngrepet hadde eiendommen støyulemper m.v. fra trafikken i Anders Bårds veg på vestsiden og i Linaaes gate som som ligger 170 - 180 m øst for boligen. Selv om det bygges støyvoll mellom denne og saksøktes eiendom, vil det nå også bli noen ulempe i form av støy fra Rv. 354 i nordvest og fra rundkjøringen som er anlagt der denne møter Linaaes gate. Støyberegninger viser et ekvivalentnivå på 56 dBA. Dette ligger godt under den grense som tilsier tiltak for demping av innendørs støynivå, og det påligger dessuten vegvesenet å foreta slike dersom utendørs støyniå skulle overstige 55 dBA etter at støyvollen er anlagt. Når dette er sagt, må det imidlertid tilføyes at støynivået på eiendommen utvilsomt blir slikt at det vil føles generende ved opphold utendørs. Det bemerkes i denne forbindelse at årsdøgntrafikken på den nye riksveg er anslått til 8000.

Ulemper vil eiendommen i noen grad bli påført ved at vegbanen i Anders Bårds veg heves noe og blir liggende godt over tilstøtende tomtenivå, ved at det bygges bro med rekkverk over Klyvebekkdalen, og ved at støyvollen med en støyskjerm på toppen vil rage ca 3 m over tomtenivået. Disse forhold vil ha en viss knugende effekt, samtidig som de letter innsikten til eiendommen og i noen grad stenger for utsikten fra samme.

Enkeltvis er de foran nevnte ulemper ikke større eller anderledes enn de ulemper en ekspropriat vanligvis må finne seg i å bli påført uten at det utløser noe erstatningskrav, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §8. Vurdert samlet og sammen med den grunnavståelse og den klausulering som her finner sted, anser lagmannsretten det imidlertid klart at ulempene har medført at bruksforholdene på saksøktes eiendom er blitt betydelig forverret og at eiendommens salgsverdi dermed er redusert vesentlig, dette i helt annen grad enn hva tilfellet er for andre eiendommer. Når situasjonen er denne, finner lagmannsretten det både rimelig og riktig for noen del å hensynta ulempene ved sin erstatningsfastsettelse, og den mener å ha støtte for dette i naboloven §9, jfr. §2 fjerde ledd.

På bakgrunn av det foran nevnte har lagmannsretten funnet at den av byretten fastsatte erstatning bør høynes og samlet settes til kr 140000,- på grunnlag av differanseprinsippet. Ved denne vurdering er det sett hen til at inngrepet i form av grunnavståelse, klausulering av grunn, vanskeliggjort adkomst og andre ulemper samlet har påført eiendommen et vesentlig større verdiminus enn dette, men at noen del av ulempene er slike som saksøkte må avfinne seg med uten erstatning. Erstatning: For erverv av ca 100 m2 grunn til vegformål og klausulering av ca 125 m2 grunn til støyvoll m.v. kr 140000,- Takstnummer 8:

Eiendom: Anders Bårds veg 3, gnr. 200, bnr. 16 i Porsgrunn Eier: Anne Lise Dalen Møtende: Eieren Prosessfullmektig: Advokat Geirr Frønes

Ekspropriasjonen omfatter: Ca. 250 m2 hagegrunn erverves, jfr. blå farge på kartutsnitt i M = 1:1000

Tiltredelsesdato: 1. september 1995 Spesielle skjønnsforutsetninger: 1. Nåværende adkomstveg til Anders Bårs veg stenges.

2. Eiendommene gnr. 200 bnr. 16 og gnr. 200 bnr 19 gis rett til å benytte den felles private adkomstvegen, merket A3 i reguleringsplanen.

Denne adkomstvegen opparbeides av vegvesenet.

3. Vegvesenet setter opp gjerde (flettverksgjerde med overligger).

4. Vegvesenet anordner adkomst fra fellesadkomst merket A3 og inn på eiendommen etter nærmere avtale med grunneier.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Erstatning for hageplanter, frukttrær og plen

2. Erstatning for tomtegrunn, herunder verdireduksjon på eiendommen

3. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger"

Anders Bårds veg 3 er en boligeiendom med en ca 810 m2 stor tomt beliggende i en lengde av ca 55 m langs og inntil østkant av Anders Bårds veg, og med direkte adkomst fra samme. Bebyggelsen består av et våningshus i 1 1/2 etasje, opprinnelig bygget i 1850, påbygget ca 1910 og rehabilitert/modernisert innvendig ca 1980. Dets grunnflate er ca 96 m2, mens ca 60 m2 er innredet i annen etasje. Der er kjeller under en del av huset. Våningshuset som er ca 13 m langt, er bygget på tvers av tomta, syd for midten av denne, og fyller opp tilnærmet hele tomtebredden. Nord for våningshuset has et gammelt uthus i dårlig stand.

Fra eiendommen avståes det nå ca 250 m2, nordre del av tomta, et areal som har vært plenlagt, beplantet med frukttrær og brukt som leke- og ballplass. På det avståtte areal opparbeider vegvesenet adkomstveg fra Anders Bårds veg for saksøktes eiendom og for takstnummer 7. Vegvesenet opparbeider videre veg fra fellesadkomsten og inn på saksøktes eiendom. Da fellesadkomsten blir liggende noe lavere enn saksøktes tomt, vil dens anleggelse medføre en viss skjæring. Vegen vil dessuten medføre oppdeling av den smale eiendommen og gjøre tilstøtende arealer lite anvendelige til annet enn beplantning. Støyforholdene på eiendommen vil ikke bli særlig forskjellig fra hva de har vært tidligere, og et uteareal på sydsiden av våningshuset vil ikke bli berørt.

Også for denne eiendom vil inngrepet representere et ikke ubetydelig verdiminus som finnes å burde erstattes etter differanseprinsippet. Lagmannsretten har funnet at våningshuset er større enn det som ble lagt til grunn av byretten, og den har også anslått eiendommens førverdi til å ligge noe høyere enn hva byretten gjorde. Så vidt sees har byretten heller ikke vurdert de uheldige følger av adkomstvegens innføring på resteiendommen. Etter dette er lagmannsretten kommet til at den samlede erstatning for inngrepet, herunder tapet av beplantning, bør settes til kr 70000,-.

Erstatning: For erverv av ca 250 m2 hagegrunn til vegformål m.v. kr 70000,-

Takstnummer 9:

Eiendom: Gnr. 200, bnr. 3880 i Porsgrunn Eier: AS Dione Møtende: Styreformann Niels Chr. Møller Prosessfullmektig: Advokat Jon I. Lunde

Ekspropriasjonen omfatter: Erverv av totalt 7.403 m2 i tilknytning til renseanlegget

Spesielle skjønnsforutsetninger: Ingen Saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Det fastsettes pris for omforent del av gnr. 200 bnr. 388 etter verdi som industritomteareal, herunder hensyntas de betydelige matjordmengder som ligger på arealet.

2. Godtgjørelse for bruk av riggområde holdes utenfor skjønnet.

Det areal som avståes, heretter kalt areal C, ligger samlet og grenser i øst til den nye riksveg, i syd til arealer som Porsgrunn kommune tidligere har ervervet og bebygget med et renseanlegg, og i nord mot skog-/utmarksområdet omhandlet under takstnummer 1. Arealet skal verdsettes som tomt for industri og ved avtaleskjønn, noe partene er enige om.

Byretten tok for sin erstatningsfastsettelse utgangspunkt i priser som var fastsatt ved tidligere skjønn, herunder sitt eget skjønn av 25. november 1991 og Agder lagmannsretts overskjønn av 22. oktober 1992 som gjaldt arealer som grenset inn til areal C, og som ble verdsatt til hhv. kr 95,- og kr 100,- pr. m2. Det ble lagt til grunn at prisene på industritomter ikke hadde steget nevneverdig i tiden fra avhjemlingen av disse skjønn og til høsten 1995. Når byretten deretter fastsatte erstatningen til kr 80,- pr. m2, skyldtes det at den gjorde et skjønnsmessig fradrag på 20% fordi saksøkte ved overskjønnet av 25. november 1992 var tilkjent en betydelig erstatning for ulemper, bl.a. uheldig arrondering av areal C.

Lagmannsretten finner at areal C må erstattes etter sin salgsverdi som industritomt, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §5, og at denne best finnes ved å gå direkte på spørsmålet om hva en vanlig kjøper ved frivillig salg ville vært villig til å betale for arealet slik dette idag fremstår.

Areal C utgjør en tilnærmet likebenet trekant, og deler av arealet vil åpenbart være vanskelig å utnytte på en effektiv måte. Samtidig er adkomstforholdene ikke de beste, idet en ville være henvist til å benytte seg av den vegrett som forutsettes å tilligge eiendommen over de sønnenforliggende arealer som er nyttet til kommunalt renseanlegg. Disse forhold ville ved frivillig salg vært ansett som negative faktorer. Mange kjøpere ville på den annen side tillagt det positiv vekt at arealet er forholdsvis stort og ligger sentralt til. At det må antas å finnes ikke ubetydelige mengder matjord på arealet, ville også bidra til å høyne den pris en kjøper ville betale.

Det er nå gått henimot 1 1/2 år siden byretten avhjemlet sitt skjønn, og lagmannsretten anser det klart at prisene også på industritomtegrunn har steget noe i den etterfølgende tid. Idet dette er hensyntatt, har lagmannsretten ut fra en bedømmelse av arealets beskaffenhet og beliggenhet kommet til at det idag ville kunnes selges for kr 110,- pr. m2, og den fastsetter erstatningen til dette beløp.

Lagmannsretten vil tilføye at den ikke har funnet å kunne tillegge de av saksøkte fremlagte salgs- og priseksempler noen vesentlig vekt ved sin verdsettelse. De påberopte salg gjelder dels eiendommer av ganske annen beskaffenhet og helt annen beliggenhet enn areal C, og de er dels gjennomført under spesielle omstendigheter, bl.a. fordi vedkommende kjøper har hatt en spesiell interesse og et spesielt behov for å skaffe seg nettopp den kjøpte eiendom. Noe uttrykk for et alminnelig prisnivå i området er eksemplene ikke funnet å være.

Erstatning: For erverv av ca 7.403 m2 industritomtegrunn kr 110,- pr. m2.

Taktsnummer 11:

Eiendom: Gnr. 123, bnr. 13 og 731 i Porsgrunn

Gnr. 223, bnr. 816 og 832 i Skien Eier: Porsgrunds Mekaniske Verksted AS. Møtende: Ingen. Prosessfullmektig: Advokat Jon I. Lunde

Ekspropriasjonen omfatter: Rett til å anlegge følgende eksisterende kloakkledning og kummer:

På gnr. 123, bnr. 13 i Porsgrunn - ca 175 m kloakkledning, 1 kum

På gnr. 123, bnr. 731 i Porsgrunn - ca 30 m kloakkledning, 1 kum

På gnr. 223, bnr. 816 i Skien - ca 25 m kloakkledning, 1 kum

På gnr. 223, bnr. 832 i Skien - ca 37 m kloakkledning, 1 kum

På gnr. 223, bnr. 834 i Skien - ca 20 m kloakkledning, ingen kum.

Saksøkte har nedlgt slik påstand:

"Det kreves erstatning for

1. Klausulering av grunn til ledningsanlegg.

2. Arronderings- og andre ulemper på gjenværende eiendom som følge av inngrepet."

Lagmannsretten bemerker her først at siste punkt under angivelsen av hva ekspropriasjonen omfatter, kloakkledning over en strekning på 20 m, er inntatt først under overskjønnet. Dette skyldes at det ved byrettens behandling var oppgitt en tilsvarende for kort ledningsstrekning. Den 20 m lange kloakkledning er etter at byretten avhjemlet sitt skjønn, utskilt fra gnr. 223, bnr. 832 og solgt til en person som har også kjøpt et tilstøtende areal av Skien kommune. Det kjøpte er sammenføyet og har nå betegnelsen gnr. 223, bnr. 834 i Skien.

Det som kreves erstattet under dette takstnummer, er det tap saksøkte angivelig led ved at den pris som selskapet oppnådde ved salg av et større areal til Buer Entreprenør AS, på grunn av kloakkledningens eksistens ble lavere enn den ellers ville vært.

Etter å ha mottatt vitneforklaring fra daglig leder i Buer Entreprenør AS, har lagmannsretten funnet at kloakkledningens eksistens bare kan ha påvirket den samlede kjøpesum på mer enn 2 mill. kroner helt marginalt, om i noen grad overhodet. Det vises for så vidt til det som er anført av saksøkeren, nemlig at det bygg som er oppført på stedet, også ligger inne på areal som er tilkjøpt fra Skien kommune der kloakkledningen også går. De ekstratiltak kloakkledningen måtte ha gjort nødvendig, måtte derfor vært foretatt uansett. I tillegg kommer at kloakkledningen går på utsiden av byggelinje fastsatt i forhold til prosjektert offentlig veg.

Lagmannsretten kan ikke utelukke at Buer Entreprenør AS anså kloakkledningen som en "kjøpelyte", men antar at dette i tilfelle berodde på en misforståelse. Dette kan saksøkeren vanskelig svare for, og noe grunnlag for kravet om erstatning for reduksjon av salgssum foreligger ikke.

I samsvar med saksøkerens påstand, fastsetter lagmannsretten erstatning for de 20 m kloakkledning som ikke var medtatt i byrettens skjønn, og som gjort av byretten settes erstatningen til kr 30,- pr. l.m.

Erstatning: Gnr. 223, bnr. 834 i Skien - ca 20 m. kloakkledning kr 600,-.

Renter:

Som foran nevnt, har alle de saksøkte bortsett fra takstnummer 9, gitt tillatelse til forhåndstiltredelse. Dette ble for takstnummer 1 gjort 1. juni 1993, for takstnummer 7 1. oktober 1995, for takstnummer 8 1. september 1995 og for takstnummer 11 den 11. november 1988. De skal da kompenseres for sitt avsavnstap, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §10, noe som gjøres ved at de tilkjennes en avsavnsrente. I likhet med byretten setter lagmannsretten denne skjønnsmessig til 6% p.a. for takstnummer 7 og 8, mens den for takstnummer 1 og 11 settes til hhv. 7 og 9% p.a., dette ut fra det gjennomsnittlige rentenivå i de årene som er gått siden tiltredelsen.

Saksomkostninger:

Overskjønnet er begjært av 5 saksøkte. Av disse har 3, nemlig takstnummer 7, 8 og 9 oppnådd et bedre resultat i lagmannsretten enn i byretten, og i medhold av skjønnsloven §42 siste ledd, jfr. §54a første ledd, jfr. §54 første ledd har disse da krav på å få dekket sine nødvendige utgifter i anledning overskjønnet.

For takstnummer 1 og 11 har overskjønnet ikke medført noen bedre avgjørelse enn ved byrettens skjønn. Det ses her bort fra den mererstatning som er tilkjent takst nr. 11 for 20 m kloakkledning, en erstatning som forutsettes å ville ha blitt betalt uansett. Lagmannsretten kan for disse takstnummeres vedkommende ikke se at underskjønnet led av slike feil eller at erstatningsavgjørelsen var så tvilsom at de saksøkte hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. De finnes derfor å burde dekke sine egne omkostninger, herunder en forholdsmessig del av det samlede rettsgebyr og av godtgjørelse m.v. til skjønnsmennene. Det bemerkes at saksøkerne ikke har påstått seg tilkjent saksomkostninger.

Overskjønnet tok ialt 4 dager, 3 dager i retten og 1 dag til avhjemling. Etter fastsettelse av retten utgjør godtgjørelsen til skjønnsmennene ialt kr 16253,-. Det beløp de saksøkte vil bli avkrevet blir da:

Rettsgebyr kr 2475,- x 4 kr 9900,-

Godtgjørelse og reisegodtgjørelse til skjønnsmennene " 16253,- ialt kr 26153,-

Skjønnsmessig finnes hver av de saksøkte å burde svare for 1/5 av dette beløp, dvs. med kr 5230,60.

Saksøkernes advokat har vært forelagt de omkostningsoppgaver som er innlevert av de saksøktes prosessfullmektiger, og han har uttalt at det etter en totalvurdering ikke reises innsigelser mot beløpsangivelsene i oppgavene. Samtidig har advokaten fastholdt sin påstand om at det i dette tilfelle totalt sett ikke bør være grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger.

Advokat Moulin som har representert takstnummer 7, har inngitt omkostningsoppgave og krevet dekket et salær stort kr 32000,-. Han har møtt 2 1/2 dag i retten. Hensett til at advokaten representerte dette takstnummer også under underskjønnet, finner lagmannsretten salærkravet svært høyt og som uttrykk for at det er nedlagt mer arbeid i saken enn det som har vært nødvendig for forsvarlig ivaretagelse av saksøktes interesser. I tillegg kommer at en av rettsdagene var kort. Etter dette finner lagmannsretten å burde sette salæret ned til kr 25000,-, og Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark pålegges å erstatte Bernt Næss advokatsalær kr 25000,- 1/5 av omk. ved lagmannsretten " 5230,60 ialt kr 30230,60

Advokat Frønes som har representert takstnummer 8, har fremlagt omkostningsoppgave og krevet dekket et salær stort kr 17600,-og reiseutgifter med kr 100,40, ialt kr 17700,40. Advokaten som representerte samme takstnummer under underskjønnet, har møtt 1 1/2 dag i lagmannsretten. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn og pålegger Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark å erstatte Anne Lise Dalen hennes utlegg til advokat kr 17700,40 1/5 av omk. ved lagmannsretten " 5230,60 ialt kr 22931,-

Advokat Lunde som under overskjønnet har representert takstnummer 1, 9 og 11, har fremlagt omkostningsoppgave og krevet dekket et samlet salær stort kr 52000,- og samlede utgifter med kr 1960,-. Hverken salær eller utlegg er fordelt/spesifisert på de 3 takstnummer, og da lagmannsretten har funnet at takstnummer 1 og 11 må dekke sine egne omkostninger, mens takstnummer 9 har krav på å få dekket sine nødvendige omkostninger av saksøkeren, må lagmannsretten foreta en skjønnsmessig fordeling. Hensett til den tid advokaten må antas å ha brukt på de respektive takstnummer under forberedelsen av overskjønnet og til den tid som er medgått i retten for behandling av hvert av disse, er lagmannsretten kommet til at kr 30000,- av de samlede kostnader kan henføres til takstnummer 9, og Porsgrunn kommune pålegges derfor å erstatte AS Dione for utlegg til advokat kr 30000,- 1/5 av omk. ved lagmannsretten " 5230,60 ialt kr 35230,60

AS Dione (takstnummer 1) og AS Porsgrunds Mekaniske Verksted må hver dekke 1/5 av omkostningene ved retten, dvs. kr 5230,60.

Overskjønnsbegjæringen fra advokat Lunde gjaldt også det forhold at byretten hadde nektet å tilkjenne erstatning for utlegg til to bygningskyndige vitner som var ført for den. Byrettens begrunnelse for dette var at vitneførselen fantes unødvendig, og lagmannsretten finner ikke at den har grunnlag for å sette til side denne vurdering.

Det har under overskjønnet vært noen uklarhet med hensyn til partsforholdet for så vidt gjelder takstnummer 9 og 11. I tillit til det som er anført av advokat Lunde som representerte disse takstnummere også under underskjønnet, har lagmannsretten lagt til grunn at eneste og rette saksøkt under takstnummer 9 er AS Dione og under takstnummer 11 Porsgrunds Mekaniske Verksted AS.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Erstatningene for ekspropriasjon av grunn og rettigheter til parsell av riksveg 354, for avtalt erverv av tomteareal, og for erverv av rett til anlegg av kloakkledning med rett til adkomst for nødvendig ettersyn av ledningen m.v., er fastsatt slik de er spesifisert ovenfor og med renter som der nevnt.

2. AS Dione og Porsgrunds Mekaniske Verksted AS bærer hver 1/5 - en femtedel - av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.

3. Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette overskjønn å betale saksomkostninger med kr 30230,60 - kronertrettitusentohundreogtretti 60/00 - til Bernt Næss v/advokat Christian Moulin og med kr 22931,- - kronertjuetotusennihundreogtrettien - til Anne Lise Dalen v/advokat Geirr Frønes.

4. Porsgrunn kommune tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette overskjønn å betale saksomkostninger til AS Dione v/advokat Jon I. Lunde med kr 35230,60 - kronertrettifemtusentohundreogtretti 60/00 -.

Salæransettelse i overskjønn nr. 96-00380: 1. Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Telemark og 2. Porsgrunn kommune v/ordføreren - AS Dione m.fl.

I ovennevnte sak som gjaldt ekspropriasjon og avtaleskjønn har sivilarkitekt Anne Cathrine Aga, sivilingeniør Knut E. Eliassen, eiendomsmegler Per Hultgren og byggmester Sverre Lia gjort tjeneste som skjønnsmenn.

Skjønnsmennene har deltatt i overskjønnsforhandlingen som strakk seg over tre dager, 1.- 3. april 1997, og i skjønnskonferanse med avhjemling av overskjønnet som tok 3 timer den 11. april 1997.

Sivilingeniør Eliassen er selvstendig næringsdrivende og har oppgitt og dokumentert tapt arbeidsfortjeneste på kr 1197,28 pr. dag. Hans godtgjørelse settes til kr 1198,- pr. dag (avrundet).

Sivilarkitekt Aga er ansatt i lønnet stilling og har dokumentert en daglønn stor kr 1153,88. Idet det gjøres tillegg for feriepenger med kr 117,70, settes godtgjørelsen for henne til kr 1272,- pr. dag, hvilket svarer til hennes inntektstap (avrundet).

Byggmester Sverre Lia driver eget firma i aksjeselskaps form. Noe tap av fortjeneste som går ut over de faste satser for godtgjørelse som fremgår av §1-2 i forskriftene til rettsgebyrloven, er ikke dokumentert, og godtgjørelsen settes for ham til kr 1000,- pr. dag.

Eiendomsmegler Hultgren har ikke godtgjort noen inntektstap ut over dette, og godtgjørelsen settes også for ham til kr 1000,- pr. dag.

Etter dette tilkjennes skjønnsmennene slike godtgjørelser:

Sivilarkitekt Anne Cathrifne Aga 3 1/2 dag kr 1272,- kr 4452,-

Sivilingeniør Knut E. Eliassen 3 1/2 dag kr 1198,- kr 4193,-

Eiendomsmegler Per Hultgren 3 1/2 dag kr 1000,- kr 3500,-

Byggmester Sverre Lia 3 1/2 dag kr 1000,- kr 3500,-