LA-1996-862
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-27 |
| Publisert: | LA-1996-00862 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holmestrand herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1996-00862 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Rune Jensen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiinspektør Hans Henrik Aske). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug, byrettsdommer Arve Lien, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §286, §288, §62, §63, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Aksjeloven (1976) §11-1, Regnskapsloven (1977) §1, §4, Ligningsloven (1980) §12-1, §4-2, §4-4, §4-7 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 29. februar 1996 satt A under tiltale ved Holmestrand herredsrett, for overtredelse av
"I. Straffeloven §255, jf. §256, for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha avhendet, pantsatt, forbrukt eller på annen måte tilegnet seg en løsøregjenstand som han hadde besittelsen av, men som helt eller delvis tilhørte en annen, eller forføyet over penger han hadde innfordret for en annen eller som på annen måte var betrodd ham, idet underslaget anses som grovt, særlig fordi verdien av det underslåtte er betydelig, eller forøvet av offentlig tjenestemann eller underslaget er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet, ved at han 3. juni 1993 i Y som enestyrer og daglig leder i X A/S, mottok en sjekk pålydende kr 84528,- fra A/S Veidekke som sluttoppgjør for arbeid utført av selskapet, men overførte deretter i uberettiget vinnings hensikt beløpet inn på kto. tilhørende X ANS, hvor beløpet ble benyttet til å dekke gjeld i sistenevnte selskap.
II. Straffeloven §286, 1. straffalternativ, jf. §288, for forsettlig eller uaktsomt vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, eller medvirket til dette, jf. regnskapsloven §1, hvoretter enhver som driver næringsvirksomhet har regnskapsplikt for slik virksomhet og alle aksjeselskaper har regnskapslikt, jf. regnskapsloven §4, hvoretter den regnskapspliktige skal føre regnskap og utarbeide årsoppgjør i samsvar med god regnskapsskikk og bestemmelser i eller gitt i medhold av denne lov eller andre lover, jf. aksjeloven §11-1, hvoretter det for hvert regnskapsår avgis årsrapport og dette årsoppgjøret skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsoppgjør, og unnlot helt å sørge for at det ble ført regnskaper i 1993 og fram til konkursåpning 10. januar 1994,
III. Merverdiavgiftsloven §72 nr. 2 og 3, 2. straffalternativ, for i hensikt å unndra avgift eller å oppnå uberettiget tilbakebetaling av avgift, forsettlig å ha unnlatt å la seg registrere etter bestemmelsene i kap. VII eller å sende omsetningsoppgave i kap. VII eller kap. X eller overtrådt regnskaps- eller legitimasjonsreglene i kap. XI eller bestemmelsen om opplysningsplikt i kap. XII, eller medvirket til dette, ved at han i egenskap som nevnt i post I, i hensikt å unndra avgift unnlot helt eller innen fristen å sende omsetningsoppgaver til Vestfold fylkesskattekontor for 3.termin 1992 og 3.-5. termin 1993, eller medvirket til dette.
IV. Likningsloven §12-1 nr. 1d, jf. nr. 2, jf. §4-2 nr. 1, hvoretter selvangivelse for vedkommende år skal leveres innen fastsatt frist, jf. §4-7, av den som har hatt formue eller inntekt som han er skattepliktig for her i landet, eller medvirket til dette, jf. §4-4 nr. 1, hvoretter skatteyter som driver næringsvirksomhet eller utleie av fast eiendom, skal som vedlegg til selvangivelse levere årsoppgjør, ved at han i egenskap som nevnt i post I, unnlot å sørge for at det ble levert selvangivelse med pliktige vedlegg for selskapet for inntektsåret 1992 til Y ligningskontor, eller medvirket til dette."
Ved Holmestrand herredsretts dom av 3. juni 1996 ble A domfelt i samsvar med tiltalen, bortsett fra at domfellelsen etter merverdiavgiftsloven - tiltalens post III - ble begrenset til å omfatte §72 nr. 2 første ledd. Straffen ble satt til fengsel i 60 dager. A ble videre dømt til å betale erstatning til X A/S' konkursbo med kr 84528,- og saksomkostninger med kr 5000,-.
A anket dommen - prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet forsåvidt angår tiltalens post I og delvis post III. Ved Agder lagmannsretts beslutning av 10. juli 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 26. november 1996. A møtte og forklarte seg. Det ble avhørt 4 vitner, som alle forklarte seg også for herredsretten. Før ankeforhandlingen er det inngått en overenskomst som medfører at erstatningsspørsmålet er ordnet.
A er født i Y xx.xx.1936 og bosatt i ...veien 55 i Y. Han er selvstendig næringsdrivende, men er nå delvis sykmeldt. Han har handelsskole. Han oppgir sin inntekt til ca kr 170000,- og sin formue til ca kr 5-600000,-. Han har som for herredsretten erkjent seg straffskyldig etter tiltalens post II og IV, ikke skyldig etter post I og delvis skyldig etter post III.
Lagmannsretten skal bemerke:
Til tiltalens post III:
Lagmannsretten kommer enstemmig til samme resultat som herredsretten. Det er etter lagmannsrettens mening ikke ført bevis for at As forsømmelser med hensyn til innsendelse av avgiftsoppgaver skjedde "i hensikt å unndra avgift". A har erkjent det faktiske forhold i gjerningsbeskrivelsen i tiltalen, og han har for lagmannsretten også erkjent straffeskyld så langt han på dette punkt er domfelt av herredsretten, det vil si etter merverdiavgiftsloven §72 nr. 2 første ledd. Domfellelse etter den strengere bestemmelsen i §72 nr. 2 annet ledd er det som nevnt, slik det bevismessig ligger an, ikke grunnlag for.
Til tiltalens post I:
Skyldspørsmålet under denne post har lagmannsretten funnet tvilsomt, og det er dissens med hensyn til resultatet.
Følgende faktiske forhold legges til grunn: Beløpet kr 84528,- var holdt tilbake av Veidekke fordi X A/S ikke kunne stille avtalt garanti for kontraktsmessig oppfyllelse i et pågående forretningsmessig mellomværende. A og broren, som sammen eide eiendomsselskapet X ANS, fikk sistnevnte selskaps bankforbindelse, Sparebanken NOR, til å stille en slik garanti som Veidekke måtte ha for å utbetale det tilbakeholdte beløp. Veidekke sendte deretter A en sjekk på beløpet. A, som siden 1990 hadde vært eneaksjonær, daglig leder og enestyre i X A/S, benyttet sjekken til å betale forfalt husleie til X ANS, til delvis dekning av et forfalt krav på leie for 7 måneder i 1992 - ca kr 300000,-. A overførte pengene direkte til X ANS - uten å bokføre dem i regnskapet til aksjeselskapet. X ANS benyttet beløpet til å nedbetale gjeld til Sparebanken NOR.
A har erkjent at det var uriktig å unnlate å føre innbetalingen fra Veidekke i X A/S' regnskap, men benekter at denne unnlatelsen skjedde i vinnings hensikt og erkjenner seg således ikke skyldig i underslag.
Lagmannsrettens flertall - 6 dommere - er også på dette punkt kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige slutte seg til den begrunnelse herredsretten har gitt. At et forhold som det foreliggende kan straffes som underslag, støttes etter flertallets syn av dommer inntatt i Rt-1928-1171 og Rt-1994-1002, jfr. også Andenæs: Formuesforbrytelsene (1996) 27.
Flertallet er som herredsretten kommet til at underslaget må bli å bedømme som grovt, men i nedre område av grovt underslag.
Mindretallet, en dommer, er kommet til at den foran beskrevne handling ikke kan straffes som forbrytelse mot straffeloven §255. Nevnte lovbestemmelse tar etter mindretallets syn sikte på andre disposisjoner enn det som foreligger i denne saken, hvor handlingen etter mindretallets syn ikke kan sies å være foretatt i uberettiget vinnings hensikt.
Herredsrettens dom, domsslutningens post 1 og 2, blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten ikke finner grunn til verken å skjerpe eller å nedsette den idømte straff på fengsel i 60 dager. Også omkostningsavgjørelsen opprettholdes uendret.
Overensstemmende med aktors påstand dømmes A til å betale saksomkostninger også i ankesaken. Beløpet fastsettes også her til kr 5000,-.
Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. Straffeloven §63 annet ledd er gitt anvendelse i forhold til tiltalens post IV.
Erstatningsspørsmålet er som nevnt ordnet ved avtale.
Dommen er avsagt under slik dissens som det foran er redegjort for.
Domsslutning:
1. Holmestrand herredsretts dom, domsslutningens post 1 og 2, stadfestes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med 5000,- - femtusen - kroner. Dommen ble lest opp for tiltalte.