LA-1997-288
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-04 |
| Publisert: | LA-1997-00288 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00288 A |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Leif Oscar Olsen). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, Lagdommer Erling Strand, Sorenskriver Tor Tønnessen |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §36, §37, Barneloven (1981) |
Saken gjelder avgjørelse om foreldreansvar etter barneloven §36 og §37.
A er mor til C, født xx.xx.1980, og D, født xx.xx.1983. Hun ble skilt fra barnas far B i 1986. Av søknad til Fylkesmannen i Vest-Agder om separasjon av 2. juli 1985 fremgår det at partene var enige om delt foreldrerett til begge fellesbarna, og at A skulle ha den daglige omsorgen for begge. I praksis ble det til at barna ble boende hos sin far, idet A på denne tiden hadde alkoholproblemer. B omkom ved en drukningsulykke 20. mai 1995. C flyttet da til E i Søgne. E var tidligere gift med Bs bror. Sommeren 1996 flyttet også D til E. Begge barna bor hos henne fortsatt.
Da barna som nevnt bodde hos sin far, førte farens død til at A "mistet" foreldreansvaret, jfr. barneloven §36 første ledd. I samsvar med §36 tredje ledd har hun 16. november 1995 v/advokat Leif Oscar Olsen fremsatt begjæring til Kristiansand skifterett om å få foreldreansvaret til begge barna. Retten tilskrev barnas nærmeste slektninger og andre pårørende. Det innkom svar fra As søster F, Bs søster G, As mor H, hennes far I og bror J, samt fra E. Det er ingen andre enn A som har fremsatt noen begjæring om å få foreldreansvaret. Kristiansand byrett avsa 5. desember 1996 kjennelse med slik slutning:
"Søknad fra A om å få foreldreansvaret til C og D tas ikke til følge."
Fra byrettens avgjørelsesgrunner gjengis:
"Retten tolker loven dithen at lovgiveren har innbakt den daglige omsorgen i begrepet "foreldreansvaret" i barneloven §37 første ledd. Sagt på en annen måte: Hvor barnet skal bo følger av rettens avgjørelse om foreldreansvaret når bare en søknad foreligger. Faktum i nærværende sak avviker fra faktum i tilsvarende saker der bare en søknad foreligger. Det vanlig er at den som søker foreldreansvaret også ønsker å ha den daglige omsorgen, dvs. fungere som omsorgsperson i det daglige. Retten legger til grunn at søkeren i nærværende sak ikke har til hensikt å å kreve den daglige omsorgen nå. Både søkeren, barn, barnevernskonsulenten og flere slektninger gir da også uttrykk for at barna har det best der de er nå. Søkerens prosessfullmektig har endog anført at barnevernet ville ha grepet inn med hastevedtak hvis søkeren hadde prøvd å omplassere barna.
Søkeren sa i sin partsforklaring at hun ikke hadde noe ønske om at barna skal flytte til henne nå. Hun ønsker at barna fremdeles blir boende hos E. Hun ønsker dog å være med på å ta beslutninger som angår barna. På dommerens spørsmål kunne hun ikke svare på hva slags beslutninger dette skulle være. Søkeren ga også uttrykk for at hun var redd for at samvær skulle være til skade for barna. Retten tolker dette siste utsagnet dithen at søkeren ønsker og tilnærme seg barna med forsiktighet. Dette er etter rettens skjønn et modent standpunkt.
Det blir derfor et spørsmål om loven tillater at en søker får foreldreansvaret selv om søkeren ikke pretenderer å overta omsorgen for barna. Retten har kommet til at barneloven §37 første ledd ikke åpner for slik "oppdeling" av foreldreansvaret, jfr. ovenfor. Retten ser seg derfor nødt til å vurdere hva konsekvensene hadde blitt for barna hvis de i nær fremtid hadde flyttet til moren, og avgjøre saken ut fra dette.
Retten legger til grunn at søkeren er egnet til å ha foreldreansvaret for barn. Søkerens prosessfullmektig har tilbudt vitneførsel om dette, men i samråd med retten ble ikke disse ført. Retten er likevel ikke i tvil om at søkeren er egnet til dette.
Retten ser det derfor slik at det ville ha vært en klar fare for at barna ville lide skade dersom de flyttet til søkeren i den nærmeste fremtiden. De ville i så fall måtte flytte fra en trygg og god omsorgssituasjon til en mor de ikke har hatt noen særlig kontakt med. Den manglende kontakt er uomtvistet. I et slikt tilfelle er det en fare for at barna ville miste stabiliteten, roen og tryggheten de opplever nå. Dette ville være til skade for barnas videre positive utvikling. Retten har også hatt klart i mente at barna ønsker å forbli der de er.
Barna har nådd en slik alder og modenhet at det må legges stor vekt på deres syn.
Retten har derfor kommet til at søkeren ikke kan gis medhold i sin påstand. Retten har vurdert om skadevirkningene kunne unngås ved å sette en frist for omsorgsovertakelse, jfr. barneloven §37 fjerde ledd. Alle forhold tatt i betraktning har retten kommet til at en tidsfrist ikke ville kunne bøte på fare for skadevirkninger for barna. Det vises til barnas ønsker og den spede kontakt de har med søkeren.
Retten skal dog bemerke at denne rettsavgjørelse ikke berører det faktiske forhold mellom mor og barna. Retten oppfatter søkeren dithen at hun ønsker å være en støtteperson for barna, og at hun tilnærmer seg barna på en forsiktig måte. I så måte viser hun derfor modenhet og forståelse for den situasjonen barna er i. Rettsavgjørelsen hindrer ikke at søkeren og barna etablerer bedre kontakt og at søkeren blir hørt når viktige avgjørelser skal tas. E har lagt for dagen et ønske om, og tatt initiativ til, at barna skal ha konktakt med søkeren. Retten kan ikke se at det ville hatt noen skadevirkninger for barna at søkeren hadde fått del i foreldreansvaret, dvs. en rett til medbestemmelse uavhengig av daglig omsorg. Loven hindrer denne mulighet i nærværende sak. Søkeren er ikke helt avskåret fra å søke foreldreansvaret i fremtiden, hvis forholdene endrer seg, jfr. barneloven §37 siste ledd."
A v/advokat Olsen har påanket byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett, jfr. barneloven §37 første ledd i.f. Det er ingen ankemotpart i saken.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 12.mai 1997. A møtte og forklarte seg. 4 vitner ble avhørt.
A v/advokat Olsen har når det gjelder lovtolkningen vist til uttalelser i Ot.prp.nr.62 (1979-80) 33 sp. 2, Innst.O.nr.30 (1980-81) 16 sp. 2 og 17 sp. 1, samt til dom i Rt-1986-1139 flg. på 1144. Henvisningene godtgjør, anføres det, at det ikke er noen slik sammenheng mellom foreldreansvar og omsorgsansvar som byretten har lagt til grunn. Det å bestemme hvor barnet skal bo, er en sentral del av foreldreansvaret. A har de facto hatt foreldreansvaret i de to årene siden barnas far døde. Også i barnevernsaker skilles det mellom foreldreansvar og omsorgsansvar.
Lagmannsretten finner det i denne saken unødvendig å gjengi de ytterligere anførslene som har vært fremholdt til begrunnelse av anken, blant annet vedrørende As personlige situasjon.
A har nedlagt slik påstand:
"A gis foreldreansvaret for C født xx.xx.80 og D født xx.xx.83."
Lagmannsretten er kommet til at anken over rettsanvendelsen må tas til følge, og at A bør gis foreldreansvaret til barna.
Lagmannsretten er ikke enig med byretten i at avgjørelsen i saken må bygge på en vurdering av hvilke konsekvenser det ville få for barna om de i nær fremtid skulle flytte til moren. A har tilkjennegitt at dette ikke er noen aktuell problemstilling - hun mener barna har det godt hos E, og hun har ikke noe ønske om å ta dem derfra. Når hun ønsker å ha foreldreansvaret, er det for å få være med på avgjørelser av betydning for barnas fremtid. Uten noe foreldreansvar regner hun med at slike avgjørelser vil bli tatt av andre, og uten at hun som barnas mor vil bli hørt.
Ut fra lagmannsretten forståelse av de aktuelle lovbestemmelsene, må avgjørelsen om foreldreansvaret bygge på den faktiske situasjon og det som kan påregnes å ville bli den faktiske situasjon frem til barna når myndighetsalderen. I så henseende mener lagmannsretten å kunne legge til grunn at barna vil bli boende hos E selv om A nå gis foreldreansvaret. C er nå 16 1/2 år gammel, D er ca 13 1/2. Barnas alder tilsier at det vil være lite aktuelt å flytte dem fra nåværende bosted med mindre de selv skulle ønske å bo et annet sted.
Lagmannsretten kan for sin del ikke se at verken lovbestemmelser eller andre hensyn tilsier noe annet enn at As begjæring om formelt å bli tillagt foreldreansvaret, tas til følge.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A gis foreldreansvaret for C, født xx.xx.1980, og D, født xx.xx.1983.