LA-1997-62

Instans:	Agder lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1997-11-11
Publisert:	LA-1997-00062
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Tønsberg byrett nr: 96-01051 - Agder lagmannsrett LA-1997-00062 B
Parter:	Saksøker: Statens Vegvesen (Prosessfullmektig: Advokat Arne Lie). Saksøkt: Ragnhild Bårdseth, Jan Willy Sundby, Thormod Andersen, Knut Skarsteen (Prosessfullmektig: Advokat Leif Kilde Evensen). Hjelpeinterv. sterk: Tønsberg kommune (Prosessfullmektig: Advokat Arne Lie).
Forfatter:	Lagdommer Steinar Thomassen, formann, med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Grunnloven (1814) §105, Domstolloven (1915) §108, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3, §10

Tønsberg byrett - byrettsdommer Rolf Nielsen med skjønnsmenn - avsa den 15.oktober 1996 skjønn til fastsettelse av erstatning for grunnavståelse i forbindelse med anlegg av gang- og sykkelvei langs Fv-420 på Nøtterøy.

Saksøker var Statens Vegvesen v/vegsjefen i Vestfold, med Tønsberg kommune v/ordføreren som hjelpeintervenient. Saksøkte var en rekke grunneiere med eiendommer langs Valløveien.

Når det gjelder skjønnets faktiske bakgrunn, partenes anførsler og påstander for byretten og byrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til byrettens skjønnsgrunner.

Advokat Arne Lie har den 12.desember 1996 på vegne av Statens Vegvesen begjært overskjønn for så vidt gjelder takst nr. 1 - Ragnhild Bårdseth, takst nr. 2 - Jan Willy Sundby og takst nr. 5 - Thormod Andersen. Advokat Leif Kilde Evensen har en 13.desember 1996 begjæørt overskjønn på vegne av saksøkte nr. 10 - Knut Skarsteen.

Overskjønnsforhandling ble holdt i Tønsberg 27. oktober 1997. Etter befaringen ble det opplyst at skjønnsmann Ivar Enoksen var ansatt som bygg/eiendomssjef i Tønsberg kommune, som var med i skjønnet som hjelpeintervenient. Advokat Kilde Evensen reiste krav om at skjønnsmannen fratrådte som inhabil, jfr. domstolloven §108, og at det måtte tilkalles varaskjønnsmann. Skjønnsmann Enoksen fratrådte, og varaskjønnsmannen murmester Oddvar Weberg ble tilkalt. Inkaminasjon og befaring ble etter dette gjentatt 28. oktober 1997 og forhandlingene ble avsluttet samme dag.

Fra Statens Vegvesen møtte avdelingsingeniør Reidar Jørgensen og fra Tønsberg kommune spesialkonsulent Per Ingar Jespersen, med advokat Arne Lie som prosessfullmektig. De saksøkte Jan Willy Sundby og Knut Skarsteen møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Leif Kilde Evensen.

Under inkaminasjonen av overskjønnet fremla partene diverse kartmateriale og dokumenterte endel skriftlige bevis. Under befaringen av de angjeldende eiendommer deltok, foruten rettens medlemmer, prosessfullmektigene, partsrepresentanter og parter slik det fremgår av rettsboken. Parter og prosessfullmektiger fikk anledning til å påvise hva de mente hadde betydning for overskjønnet.

Partene har vært enige om at de alminnelige skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn for byrettens skjønn, også skal gjelde ved overskjønnet. Disse skjønnsforutsetninger er inntatt i byrettens skjønn, som lagmannsretten viser til.

Når det gjelder spesielle skjønnsforutsetninger, er disse inntatt under de enkelte takstnummer nedenfor. Det samme gjelder partenes anførsler. Advokat Arne Lie har påstått overskjønnsbegjæringen fra Knut Skarsteen avvist, og at overskjønn etter begjæring fra Statens Vegvesen/Tønsberg kommune fremmes. Advokat Leif Kilde Evensen har nedlagt påstand om at overskjønnet fremmes, at de saksøkte tilkjennes full erstatning og at de tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsretten legger for sin avgjørelse til grunn reglene i lov nr. 17 av 6. april 1984 om vederlag ved ekspropriasjon av fast eiendom (vederlagsloven), sammenholdt med bestemmelsen i Grunnloven §105 om at de saksøkte skal ha full erstatning for det tap de påføres ved ekspropriasjonsinngrepet. Partene har vært enige om at erstatningene skal fastsettes etter salgsverdi, vederlagsloven §5, hvilket lagmannsretten er enig i og legger til grunn. Det dreier seg om eiendommer som avstår "striper" av sine eiendommer til veganlegget, og erstatningene utmåles etter "differanseprinsnippet", Rt-1976-1507 flg. Erstatningene fastsettes derfor til differansen mellom eiendommenes salgsverdi med det areal som avstås og verdien av eiendommene uten dette areal. For de eiendommer som på grunn av inngrepet og klausulering for frisiktsoner mister vegetasjon, inkluderes dette tap i erstatningsbeløpet.

Når det gjelder ulemper, bemerkes at ulemper av alminnelig karakter kun erstattes hvis de overstiger den naborettslige "tålegrense". jfr. granneloven §2. For øvrig skal enhver ha full erstatning for skader eller ulemper på gjenværende eiendom sålangt dette ikke dekkes av grunnerstatningen. Hvis det er tale om "særulemper" skal disse erstattes selv om de ikke overstiger "tålegrensen". I nærværende sak er det kun tale om alminnelige ulemper, som ikke for noen av de saksøktes vedkommende overstiger den naborettslige tålegrense. Det er derfor ikke rom for ulempeerstatninger utover erstatning for den generelle verdireduksjon som ekspropriasjonsinngrepet medfører.

Tap som følge av at erstatningsutbetalingene skjer etter at tiltredelsen har funnet sted, erstattes i henhold til vederlagsloven §10. Det er ikke dokumentert noe tap utover vanlig rentetap. Renten fastsettes til 7% p.a. fra tiltredelsestidspunktet inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper vanlig morarente.

Erstatninger:

Takst nr. 1. Gnr.151 bnr.171. Eier: Ragnhild Bårdseth.

Det avsås ca. 60 m2 asfaltert areal av en eiendom på totalt 966,4 m2. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

1. Dagens avkjørsel via Trimveien til Valøveien opprettholdes.

2. Det skal klausuleres frisiktsone på (3x35) meter til GS-vegen i kryss med Trimveien. Jfr. vedtatt reguleringsplan og bestemmelsene i alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 5.4. "Frisiktsoner", og slik:

A. Innefor frisiktsonene er det ikke høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerde eller andre innretninger som er høyere enn 0,8 meter over tilstøtende vegers nivå. Flettverksgjerde inntil 0,8 meter over tilstøtende vegers nivå, samt vanlige jordbruksvekster tillates. (Se kartutsnitt i målestokk 1:500.)

3. Tiltredelseserklæring er gitt og foto er tatt og vedlagt.

Statens vegvesen har anført at det eksproprierte areal er av helt marginal betydning for eiendommen. Byretten har fastsatt en erstatning som tilsvarer kr 150,- pr. m2, hvilket ligger vesentlig høyere enn sammenlignbare erstatninger. Av konsekvenshensyn ønskes en ny skjønnsmessig vurdering.

Saksøkte har anført at ved et så vidt lite inngrep som det her er tale om, kan man ikke anlegge en kvadratmeterprisbetraktning. Det vil føre til helt gale resultater. Bårdseth mener at den fastsatte erstatningen er for lav. Ved fastsettelse av erstatningen har byretten åpenbart vært oppmerksom på at saksøkeren etter avtale med den tidligere eier av gnr.140 bnr.384, Sverre Kåsin, overtok et tilsvarende areal som det Bårdseth avstår, og at saksøkeren da betalte kr 9000,-. Kåsins eiendom var også en forretningseiendom og det avståtte areal hadde betydning for forretningsdriften. Likhetshensyn tilsier at Bårdseth ikke kan stilles dårligere enn Kåsin.

Lagmannsretten bemerker: Eiendommen er en næringseiendom, hvor det dels drives pizzarestaurant dels kiosk. Det eksproprierte areal anføres å være brukt til uteservering om sommeren. Lagmannsretten er enig med byretten i at denne serveringen vil kunne fortsette, selv om arealet blir noe mindre enn før. Erstatningen fastsettes etter differanseprinsippet, og lagmannsretten finner under adskillig tvil at byrettens erstatningsfastsettelse bør bli stående. For en kjøper ville den påregnelige utnyttelse av eiendommen slik den lå før inngrepet være å utvide virksomheten på det disponible areal på baksiden av huset. Ved en slik utnyttelse av eiendommen ville det nå avståtte areal hatt verdi som oppstillingsplass for flere biler, med kjøreadkomst fra baksiden av huset. En slik utnyttelse av eiendommen er nå umuliggjort.

Erstatningen fastsettes til kr 9000,- nitusen kroner, med tillegg av 7% rente fra 27. januar 1997 inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper lovens morarente.

Takst nr. 2: Gnr.151 bnr.438. Eier: Jan Willy Sundby.

Det avstås 90 m2 hagegrunn i en stripe langs Valløveien, av en eiendom på totalt 1244 m2. I tillegg er gått tapt 45 meter hekk og en stor tuja.

Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

1. Dagens avkjørsel til Valløveien opprettholdes, men vil bli litt innsnevret mot GS-vegen. Jfr. kartutsnittet.

2. Det skal klausuleres frisiktsone for egen og andres avkjørsel på (3x35) meter til GS-vegen. Jfr. vedtatt reguleringsplan og bestemmelsene i alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 5.4. "frisiktsoner", og slik:

A. Innenfor frisiktsonene er det ikke høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerde eller andre innretninger som er høyere enn 0.8 meter over tilstøtende vegers nivå. Flettverksgjerde inntil 0.8 meter over tilstøtende vegers nivå, samt vanlige jordbruksvekster tillates. Jfr. kartutsnitt.

3. Vegvesenet setter opp en ny 45 meter lang mur.

4. Vegvesenet setter opp nytt flettverksgjerde H=80 cm på ny mur.

5. Midlertidig bruksrett, Jfr. "Alminnelige skjønnsforutsetninger" pkt. 3.4. Vegvesenet gis midlertidig bruksrett til å grave noe lenger inn på tomta enn ekspropriasjonen omfatter, i forbindelse med utgraving for oppsetting av ny mur. Vegvesenet forplikter seg til å tilbakefylle masser bak muren og tilså/utbedre arealet. Dersom ytterligere vegestasjon eller lignende blir skadet, ut over det som eksproprieres, skal tilleggserstatning avtales.

6. Tiltredelseserklæring er gitt, underskrevet av grunneier 22.10.1996, se vedlegg og fotos."

Vegvesenet har anført at byrettens erstatningsfastsettelse er vesentlig for høy. Selv om den hekk som nå er borte kan ha fungert som en slags buffer mot Valløveien, og skjermet for innsyn, er det på den motsatte siden av huset det er naturlig å oppholde seg utendørs. Her har også saksøkte opparbeidet uteareal.

Saksøkte har anført at selv om byretten nok har utmålt en for lav erstatning, er beløpet noenlunde akseptabelt. Å redusere erstatningen kan det imidlertid ikke bli tale om. Saksøkte må anskaffe ny hekk, og han har måtte foreta bygningsmessige endringer for å beskytte seg mot veien.

Lagmannsretten bemerker: En ny hekk vil være utvokst i full høyde i løpet av to-tre år. Det er tapet av beplantningen som betyr noe for erstatningsfastsettelsen. Avståelsen av stripearealet langs Valløveien vil ha helt marginal betydning for denne eiendoms omsetningsverdi, vurdert etter differanseprinsippet. Lagmannsretten finner derfor at byrettens erstatningsfastsettelse er blitt for høy.

Erstatning for grunn og vegetasjon settes til kr 25000,- tjuefemtusen -, med tillegg av 7% rente p.a. fra 22.oktober 1996 inntil overskjønnet er rettskraftig. Deretter løper lovens morarente.

Takst nr. 5: Gnr.153 bnr.51. Eier: Thormod Andersen.

Det avstås ca. 70 m2 i en stripe langs Valløveien. Eiendommens totalareal er 666 m2. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

1. Det arealet som skal avstås ble ved en delingsforretning i Sem bygningsråd i 1985 (sak nr. 1086/85) avsatt til GS-veg. Ved fornyet behandling i sak D 170/87 ble vedtaket opprettholdt. Jfr. vedlagte kopier. Restarealet ca 20 m" tillegges gbnr. 153/249 omkstningsfritt.

2. Det skal klausuleres frisiktsone for egen og andres avkjørsel på (3x35) meter til GS-vegen. Jfr. vedtatt reguleringsplan og bestemmelsene i alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 5.4. "Frisiktsoner", og slik:

A. Innenfor frisiktsonene er det ikke høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerde eller andre innretninger som er høyere enn 0.8 meter over tilstøtende vegers nivå. Flettverksgjerde inntil 0.8 meter over tilstøtende vegers nivå, samt vanlige jordbruksvekster tillates. Jfr. kartutsnitt.

3. Vegvesenet setter opp en ny 26 meter lang mur.

4. Vegvesenet setter opp nytt flettverksgjerde H=80 cm på ny mur. Vedlikehold av gjerdet er ikke kommunens/Vegvesenets ansvar.

5. Midlertidig bruksrett. Jfr. "Alminnelige skjønnsforutsetninger" pkt. 3.4. Vegvesenet gis midlertidig bruksrett til å grave noe lenger inn på tomta enn ekspropriasjonen omfatter, i forbindelse med utgraving for oppsetting av ny mur. Vegvesenet forplikter seg til å tilbakefylle masser bak muren og tilså/utbedre arealet. Dersom ytterligere vegestasjon eller lignende blir skadet, ut over det som eksproprieres, skal tilleggserstatning avtales.

6. Tiltredelseserklæring er gitt, underskrevet av grunneier 24.1.1997, se vedlegg og fotos."

Vegvesenet har prinsipalt anført at det ikke skulle vært utmålt noen erstatning. Byretten har fastslått at inngrepet ikke medfører noen verdiforringelse etter en differansebetraktning, men har likevel gitt erstatning etter et "likhetsprinsipp". Dette er ikke korrekt. Subsidiært anføres at erstatningen er satt vesentlig for høyt. Selv om beløpet isolert sett er lavt, gir det uttrykk for en kvadratmeterpris på kr 57,-. I avtaleforutsetningene for de ca.120 eiendommer det er inngått minnelige avtaler med, fremgår det at erstatningene skal justeres dersom ekspropriasjonsskjønnet gir vesentlig høyere grunnerstatninger enn hva avtalene bygger på. Rent konkret medfører byrettens erstatningsfastsettelse for takst nr. 5 at man må etterbetale øvrige grunneiere tilsammen kr 200000,- - 300000,-.

Saksøkte har anført at det må foretas en individuell vurdering av dette takstnummer, og at det ikke kan være korrekt å sette erstatningen til null.

Lagmannsretten finner det åpenbart at denne eiendom ikke lider noe tap ved inngrepet. Saksøkte har tidligere, i 1985, fradelt en tomt fra sin eiendom, og denne tomten ligger mellom saksøktes nåværende eiendom og Valløveien. Saksøktes eiendom har selv ikke grense mot Valløveien, men det avståtte areal er blitt værende i hans eie etter at fradelingen skjedde i 1985, fordi kommunen ønsket "holde tilbake" grunn til eventuell fremtidig gang- og sykkelvei. I 1987 søkte saksøkte forgjeves om fradeling av det avståtte areal som tilleggstomt til eiendommen gnr.153 bnr.249, den tidligere fradelte tomt. Lagmannsretten har forstått at saksøkte føler at kommunen har tatt seg til rette uten å tilby ham noen kompensasjon.

Avståelsen av stripearealet langs Valløveien ikke har ført til noen reduksjon i salgsverdien av saksøktes eiendom. Han har således ikke hatt noe økonomisk tap som kan kreves erstattet. Erstatning: kr 0,-.

Takst nr. 10: Gnr.140 bnr.412. Eier: Knut Skarsteen.

Det avstås ca. 15 m2 veggrunn av en eiendom på tilsammen 1987 m2. Følgende spesielle skjønnsforutsetninger gjelder:

1. Dagens avkjørsel til Valløveien opprettholdes. Jfr.kartutsnittet.

2. Det skal klausuleres frisiktsone for egen og andres avkjørsel på (3X35) meter til GS-vegen. Jfr. vedtatt reguleringsplan og bestemmelsene i alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 5.4. "Frisiktsoner", og slik:

A. Innenfor frisiktsonene er det ikk høve til å ha sikthindrende beplantninger, gjerde eller andre innretninger som er høyere enn 0.8 meter over tilstøtende vegers nivå. Flettverksgjerde inntil 0.8 meter over tilstøtende vegers nivå, samt vanlige jordbruksvekster tillates. Jfr. kartutsnitt.

3. Over denne eiendommen klausuleres til fordel for gbnr. 140/283, gbnr. 140/366 og gbnr. 140/384 rett til å benytte vegarealet som atkomstveg til Valløveien, i en lengde av 10 meter regnet inn fra søndre skulderkant av GS-vegen.

4. Vegvesenet vil heve/justere fellesavkjørselen og asfaltere denne ca 10 meter innover, regnet fra skulderkant av GS-vegen. Fremtidig vedlikehold løses av brukerne etter vegloven bestemmelser."

Saksøkte har begjært overskjønn, og har anført at byretten har tatt feil når den er kommet til at eiendommen ikke er påført noe økonomisk tap. Saksøkte har hatt en lang, men fredlig privat veg ut til Valløveien. Han har latt en nabo benytte veien, men dette har ikke vært til noen sjenanse. Den situasjon han nå får innebærer imidlertid at den ytre delen av veien blir påheftet veirett for naboene Kåsin, Berg og Tønsberg Energi. For Kåsins eiendom kan det bli aktuelt med flere biler som vil benytte veien. Saksøkte vil bli stående med det alt vesentlige av vedlikeholdet. Det synes klart at den økede bruk av den ytterste del av stikkveien vil medføre kostnader for saksøkte.

Vegvesenet har anført at saksøktes overskjønnsbegjæring må avvises, idet det er åpenbart at det ikke kan komme på tale med en erstatning som tilfredstiller kravet til ankesum. Det dreier seg om ca.15 m2 veigrunn samt klausulering av ca.10 meter av den eksisterende vei til bruk for tre naboer, hvorav den ene med saksøktes tillatelse allerede benytter veien, den andre er Tønsberg Energi som utelukkende har fått veiretten for ettersyn av en trafokiosk, og den tredje bruker bare noen få meter mot Valløveien. Når det i skjønnsforutsetningene dessuten er bestemt at Vegvesenet skal asfaltere 10 meter av veien som idag ikke har fast dekke, synes det åpenbaryt at saksøkte ikke har lidt noe økonomisk tap som kan kreves erstattet.

Lagmannsretten er enig med byretten i at denne eiendom ikke påføres noe økonomisk tap. Avståelse av ca.15 m2 veggrunn vil ikke ha noen betydning for eiendommens salsgsverdi. Lagmannsretten har imidlertid overveiet hvorvidt de ulemper merbruken av veien medfører kan anses som en særulempe for eiendommen som betinger en mindre erstatning. Under noen tvil har lagmannsretten kommet til at det heller ikke er grunnlag for slik erstatning, jfr. forøvrig hva lagmannsretten har uttalt om ulempeerstatninger under de generelle merknader foran.

Overskjønnsbegjæringen blir etter dette å avvise.

Saksomkostninger: For takstnr. 1, 2 og 5 er overskjønn begjært av Statens Vegvesen, som derfor skal erstatte de saksøkte deres nødvendige omkostninger i anledning overskjønnet, jfr. skjønnsloven §54 første ledd. Advokat Kilde Evensen har innsendt omkostningsoppgave med krav om tilsammen kr 32000,-, hvorav kr 24000,-. gjelder de takstnummer hvor Vegvesenet har begjært overskjønn.

Advokat Arne Lie har ikke hatt innsigelser eller bemerkninger til omkostningsoppgaven, som legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.

Når det gjelder takst nr. 10, er det saksøkte Knut Skarsteen som har begjært overskjønn. Omkostningsspørsmålet skal avgjøres etter skjønnsloven §54a. Overskjønnet har ikke ført til noe bedre resultat enn for underskjønnet og underskjønnet lider ikke av slike feil at det var rimelig grunn til å begjære overskjønn. Knut Skarsten vil derfor ikke bli tilkjent saksomkostninger i anledning overskjønnet, jfr. skjønnsloven §54a første ledd. Det var imidlertid ikke åpenbart urimelig av saksøkte å begjære overskjønn. Han vil derfor ikke bli tilpliktet å erstatte motpartens saksomkostninger, jfr. skjønnsloven §54a tredje ledd.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Overskjønnsbegjæringen avvises for så vidt gjelder takst nr. 10, Knut Skarsteen.

Partene bærer hver sine saksomkostninger.

2. For takst nr. 2, Jan Willy Sundby og takst nr. 5, Thormod Andersen, fastsettes erstatningen slik det fremgår under disse takstnummer foran.

3. For takst nr. 1, Ragnhild Bårdseth, stadfestes byrettens skjønn så langt overskjønn er begjært.

4. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet betaler Statens Vegvesen v/vegsjefen i Vestfold til de saksøkte Ragnhild Bårdseth, Jan Willy Sundby og Thormod Andersen v/advokat Leif Kilde Evensen, kr 24000,- - tjuefiretusen 00/100 - som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten.