LA-1997-730

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-03-18
Publisert:	LA-1997-00730
Stikkord:	Erstatningsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Larvik herredsrett nr: 95-00619 - Agder lagmannsrett LA-1997-00730 A - Anke til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00712K .
Parter:	Ankende part: Erling Skott (Prosessfullmektig: Advokat John Christian Elden) Ankemotpart: Oslo kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Pål Dalene)
Forfatter:	Lagdommer Håvard Skjeldås, formann Lagdommer Inge Hobæk Kst. lagdommer Erik Holth
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §15-1, Straffeloven (1902) §255, §256, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §15-3, §8-4, Konkursloven (1984) §135

Etter forutgående anbudskonkurranse inngikk entrepenørselskapet Norsk Bygg AS den 27. oktober 1993 kontrakt med Oslo kommune ved Hellerud Bydelsforvaltning om oppføring av i alt 17 nye inngangspartier ved Haugerud trygdeboliger. Kontraktssummen var på kr 477.544,60. Daglig leder i Norsk Bygg AS var Erling Skott. Han eide for øvrig også 50 % av aksjene i selskapet.De øvrige aksjer var eid av Svein Seljord.

For å utføre en vesentlig del av arbeidet ble glassmesterbedriften Brødrene Bøckman AS, engasjert som underentrepenør.

Brødrene Bøckmann AS tok kontakt med Oslo kommune og ga uttrykk for et ønske om at vederlaget for underentreprisen skulle betales direkte til Brødrene Bøckmann AS. I forbindelse med dette ble det holdt et møte mellom partene den 14. desember 1993 der det ble utferdiget en transporterklæring. Denne har følgende ordlyd:

"Undertegnede Norsk Bygg A/S Boks 64, 1480 Slattum, tiltransporterer herved til Brødr. Bøckmann A/S Boks 6693 Rodeløkka, 0502 Oslo, andel av sin fordring på Hellerud bydelsforvaltning/Oslo kommune, som fremkommer ved leveranse til prosjekt Haugerud trygdeboliger.

Det tiltransporterte beløp, kr 450.748,40 inkl. m.v.a.(skriver: kroner firehundreogfemtitusen syvhundreogførtiåtte og førti øre) overføres til Brødr. Bøckmann A/S Bankgiro: 1000-05-00378 når byggherren har godkjent arbeidene og Norsk Bygg A/S' faktura skal betales.

Betalingen skjer med befriende virkning for Hellerud bydelsforvaltning/Oslo kommune".

Erklæringen er undertegnet av Erling Skott og Eirik Andresen. Eirik Andresen var på dette tidspunkt økonomisjef i Hellerud bydelsforvaltning og hadde ansvaret for saken. Arbeidene ble utført i i perioden fram til januar 1994. Det ble holdt ferdigbefaring den 12. januar 1994 og på denne deltok representanter fra kommunen og Brødrene Bøckmann AS samt Erling Skott. Under befaringen ble det påpekt visse mangler som skulle utbedres. Dagen etter, den 13. januar, sendte Norsk Bygg AS faktura til kommunen med krav om betaling av den samlede kontraktssum i henhold til kontrakten av 27. oktober 1993, kr 477.544,60.

Kommunen kontrollerte utbedringsarbeidene og disse ble funnet i orden. Hellerud bydelsforvaltning kunne da utbetale kontraktssummen og det ble attestert for dette den 15. februar. Beløpet ble anvist den 25. februar. I mellomtiden hadde Anne Langaard Jensen overtatt behandlingen av saken i Hellerud bydelsforvaltning. Da beløpet skulle utbetales var hun ikke oppmerksom på transporterklæringen av 14. desember 1993 og hele kontraktssummen, kr 477.544,60 ble utbetalt til Norsk Bygg AS og beløpet ble godskrevet dette selskapet sin postgirokonto den 28. februar.

Etter en tid ble Langaard Jensen kontaktet av Brødrene Bøckmann AS som etterlyste betaling for det oppdraget som selskapet hadde utført. Langaard Jensen ble da oppmerksom på transporterklæringen til fordel for Brødrene Bøckmann AS. Hun tok telefonisk kontakt og i løpet av mars 1993 var det noen telefonsamtaler mellom henne og Erling Skott om forholdet. Lagmannsretten legger til grunn som uomtvistet at Langaard Jensen ba om at beløpet ble videreoverført til Brødrene Bøckmann AS og at Erling Skott lovet at dette skulle bli gjort. Langaard Jensen regnet med at forholdet skulle bli ordnet på denne måten, men da det viste seg at dette ikke skjedde tok Hellerud bydelsforvaltning forholdet opp skriftlig med Norsk Bygg AS den 5. april 1994 der det ble gjort gjeldende at betalingen til Norsk Bygg AS berodde på en beklagelig misforståelse. Det ble bedt om at beløpet umiddelbart ble overført til Brødrene Bøckmann AS.

Etter noe ytterligere korrespondanse mellom Norsk Bygg AS og Hellerud bydelsforvaltning ba bydelsforvaltningen kommuneadvokaten i Oslo om en vurdering av forholdet. Kommuneadvokaten ved advokat Pål Dalene tok forholdet opp med Norsk Bygg AS i brev av 2. juni 1994. Det ble i brevet gjort gjeldende at Norsk Bygg AS gjorde seg skyldig i underslag ved å forføye over beløpet og opplyst at forholdet ville bli politianmeldt dersom beløpet ikke umiddelbart ble overført til Brødrene Bøckmann AS.

Beløpet ble imidlertid aldri overført til Brødrene Bøckmann AS og heller ikke tilbakebetalt til kommunen. Lagmannsretten legger til grunn som uomtvistet at beløpet i sin helhet ble brukt til Norsk Bygg AS sine egne formål. Den 11. juli 1994 gjorde kommunen opp med Brødrene Bøckmann AS. Den 28. februar 1995 betalte kommunen i tillegg det rentetap som Brødrene Bøckmann hadde hatt ved at betalingen ble forsinket. Dette beløpet utgjorde kr 27.784.

Det er ellers på det rene at selskapet Norsk Bygg AS erkjente at selskapet var ansvarlig overfor kommunen til å betale tilbake kr 450.748,40 av det beløp som var blitt overført til selskapet. Selskapet ved styreformannen Erling Seljord utstedte således et gjeldsbrev på beløpet til kommunen. Selskapet ble for øvrig tatt under konkursbehandling ved Nedre Romerike skifterett den 5. mai 1997. Bobehandlingen ble innstillt i medhold av konkursloven §135 den 5. januar 1998.

Kommunen anmeldte forholdet og ved Oslo byretts dom av 22. februar 1996 ble daglig leder i Norsk Bygg AS, Erling Skott, kjent skyldig i grovt underslag av kr 225.374,20 av beløpet, jfr. straffeloven §256, jfr. §255 første ledd 2. handlingsalternativ. Erling Skott påanket dommen men domfellelsen ble opprettholdt av Borgarting lagmannsrett ved dom av 24. april 1997. Dommen bygde på underslag av kr 330.136,87 av beløpet Lagmannsretten anvendte imidlertid første handlingsalternativ i straffeloven §255. Erling Skott påanket dommen til Høyesterett som henviste anken forsåvidt angikk lovanvendelsen. Høyesterett avsa dom i saken den 4. november 1994 hvorved Erling Skott ble frifunnet. Grunnlaget for dommen er at forholdet ikke ble ansett som "tilegnelse av en løsøregjenstand som tilhører en annen", jfr. straffeloven §255 første ledd 1. handlingsalternativ. Det er ellers uttalt at §255 første ledd 2. handlingsalternativ ikke rammer forholdet.

Oslo kommune gjorde gjeldende at Erling Skott er personlig ansvarlig for tap som følge av at kommunen måtte betale beløpet til Brødrene Bøckmann AS den 11. juli 1994 og tok ut forliksklage mot ham den 17. august 1994 med påstand om betaling av kr 450.748,40. Saken ble henvist til retten og det ble tatt ut stevning for Larvik herredsrett den 16. oktober 1995.

Larvik herredsrett avsa den 9. mai 1996 dom i saken med slik domsslutning:

"1. Erling Skott dømmes til å betale til Oslo kommune kr 478.568,40 - kronerfirehundreogsyttiåttetusenfemhundreogsekstiåtte 40/100 med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra 11. juli 1994 og til betaling skjer av kr 450.748,40 - kronerfirehundreogfemtitusensyvhundreogfirtiåtte 40/100 - og 12 - prosent rente av kr 27.784, kronertjuesyvtusensyvhundreogåttifire - fra 28. februar 1995 til betaling skjer.

2. Erling Skott dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å erstatte Oslo kommune sine saksomkostninger med kr 20.470, - kronertjuetusenfirehundre."

Grunnen til at domsbeløpet er større enn påstandsbeløpet i forlikslagen er at kommunen i mellomtiden hadde erstattet Brødrene Bøckmann AS sitt rentetap, hvoretter kravet mot Erling Skott ble utvidet med dette beløp.

Erling Skott har har i rett tid påanket dommen til Agder lagmannsrett. Oslo kommune har tatt til motmæle og ankeforhandling ble holdt i Skien den 11. mars 1998. Erling Skott møtte og avga forklaring. 2 vitner avga forklaring og det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Ankende parts anførsler:

Ankende part erkjenner at Norsk Bygg AS ikke var rette kreditor for kr 450.748,40 som ble overført til selskapets postgirokonto i februar 1994. Norsk Bygg AS har erkjent tilbakebetalingsplikt for beløpet og det bestrides ikke at kommunen hadde et berettiget krav mot selskapet. Grunnlaget for kravet var reglene om "condictio indebiti".

Det bestrides således at beløpet tilhørte komunen etter at det var blitt betalt til Norsk Bygg AS. Selv om det foreligger en feilaktig oppfyllelseshandling fra kommunens side var det likevel tale om en forsettlig handling fra kommunens side idet kommunen mente å betale til Norsk Bygg AS. Det foreligger således ikke noe ugyldighetstilfelle og pengene kunne ikke vindiseres fra Norsk Bygg AS, jfr. Torkel Opsahls artikkel i Tidskrift for rettsvitenskap 1953 s. 267 følgende.

Dette har Høyesterett tatt stilling til å straffesaken på en måte som må ha tilnærmet prejudikatverdi i den foreliggende saken. Det vises til at Høyesterett har bygd på at kommunen ikke lenger var eier av beløpet og at kommunen fikk et alminnelig pengekrav på tilbakebetaling. I samsvar med alminnelige pengekravsrettslige regler forfalt kravet ved påkrav med en betalingsfrist på 30 dager. I denne sammenheng må kommunens brev av 5. april regnes som påkrav.

Selv om det erkjennes at selve opptredenen til Erling Skott var forsettlig så bestrides det at det var rettsstridig å trekke beløpet inn i Norsk Bygg sin omsetning. Det vises til at årsaksrekken til begivenhetsforløpet starter ved kommunens egne feilaktige utbetaling og dette er den mest fremtredende årsak. Spørsmål av denne type har betydning for den rettstridsvurdering som retten må foreta.

Ved at kommunen hadde en fordringsrett og ikke en eiendomsrett tilhørte beløpet nødvendigvis Norsk Bygg AS og kommunen måtte i denne situasjonen behandles som en hvilken som helst annen kreditor.

Det gjøres ikke gjeldende at selskapet var insolvent men forholdet var at selskapet var illikvid. Grunnen til dette var manglende innbetalinger i anledning krav som selskapet hadde mot Permaform AS i anledning oppdrag i Tyskland. Selskapet var imidlertid ikke klar over at kravet mot Permaform AS var uerholdelig. Hensett til Norsk Bygg AS sine interesser var det ikke uforsvarlig å forsette prosjektene med Permaform AS i Tyskland og selskapet måtte da prioritere blant sine kreditorer. I den sammenheng gjøres det gjeldende at kravet fra kommunen, som berodde på kommunen sin egen feil, var mindre beskyttelsesverdig enn andre kreditorer sine krav. Gitt at Norsk Bygg AS var insolvent ville det for øvrig ha vært straffbar kreditorbegunstigelse å betale til kommunen. Slik situasjonen var måtte selskapet være oppmerksom på faren for forfordeling.

Det er forøvrig ikke gjort gjeldende uaktsomme forhold fra Erling Skotts side i forbindelse med driften av selskapet og ikke anført noe om disposisjoner som har svekket Norsk Bygg AS sin soliditet. I den forbindelse vises det til at det ikke foreligger opplysninger om hva utbetalingene over selskapets postgirokonto våren 1994 er gått til.

Selv om det legges til grunn en viss trenering fra Erling Skotts side, var det ikke noe rettstridig i dette.

Slik situasjonen var for selskapet, der det var i et dilemma mellom hensynet til kommunen og Permaform AS, var det heller ikke erstatningsbetingende å oppholde kommunen med "snakk".

Brevet fra kommunen av 5. april må anses som en transport av kommunens krav på tilbakebetaling til Brødrene Bøckmann AS. Det bestrides at befaringen kan betraktes som en ferdigbefaring.

Når det gjelder transporterklæringen av 12. desember 1993, bestrides det at denne har et slikt presisjonsnivå at den kan erstatte bestemmelsene i NS 3430 som er en del av kontrakten mellom Norsk Bygg AS og kommunen.

I forhold til regelen i aksjeloven §15-1, gjøres det gjeldende at ansvar for Erling Skott forutsetter at han hadde en handleplikt overfor kommunen. En slik handleplikt kan imidlertid bare begrunnes i et kontraktsforhold eller rettsbrudd. I dette tilfelle var kommunens krav mot Norsk Bygg AS begrunnet i reglene om "condictio indebiti" og Erling Skott hadde da ingen handleplikt overfor kommunen.

Utsagn fra Erling Skotts side til kommunen med løfte om tilbakebetaling binder ikke Erling Skott personlig.

Det er forøvrig selskapsformuen som er det sentrale ved krav mot selskaper og det framgår av av Rt-1993-at en kreditor ikke har adgang til å reise søksmål mot et styremedlem i et insolvent selskap.

Subsidiært gjøres det gjeldende at ansvaret må lempes til 0 i medhold av aksjeloven §15-3. Det sentrale er momentet "utvist skyld" og i dette tilfelle har Erling Skott på vegne av selskapet kun vært en passiv mottaker av beløpet. Det vises også til at han er lønnstager og uformuende og forørger et sterkt handikappet barn.

Ankende part nedla slik påstand:

1. Erling Skott frifinnes.

2. Erling Skott tilkjennes saksomkostninger.

Ankemotpartens anførsler:

Ankemotparten gjør gjeldende at Erling Skott er ansvarlig på grunnlag av aksjeloven §15-1. Det avgjørende er at Erling Skott lot være å sørge for at det feilaktig utbetalte beløp enten ble tilbakebetalt til kommunen eller overført til Brødrene Bøckmann AS som var berettiget til beløpet.

Det er helt uvesentlig om kommunens krav mot Norsk Bygg AS var en alminnelig sivilrettslig pengeforpliktelse eller om man ser saken slik at kommunen fremdeles var eier av beløpet etter at det var overført til Norsk Bygg AS sin postgirokonto. En rettslig karakteristikk av kommunen sitt krav overfor Norsk Bygg AS er således ikke avgjørende for bedømmelsen av det krav som er reist mot Erling Skott.

Kommunen fastholder imidlertid som sitt prinsipale syn at kommunen fremdeles var eier av beløpet. Høysteretts dom i straffesaken gir ikke grunnlag for en annen bedømmelse. Denne dommen har ingen rettskraftvirkning med hensyn til det sivilrettslige kravet som kommunen gjør gjeldende mot Erling Skott. Kommunen forstår dommen slik at den er begrunnet med hensynet til legalitetsprinsippet slik dette gjør seg gjeldende på strafferettens område. Dette hensynet gjør seg imidlertid ikke gjeldende på sivilrettens område.

Subsidiært gjøres det gjeldende at selv om kommunens krav mot selskapet med rette er å betrakte som en sivilrettslig forpliktelse, så forelå det likefullt tilbakebetalingsplikt og overtredelse av denne plikten medførte ansvar for Erling Skott som daglig leder på grunnlag av aksjeloven §15-1.

Når det gjelder betydningen av transporterklæringen, er dette en spesialbestemmelse som går foran bestemmelsene i NS 3430. Erling Skott kjente til denne og han hadde da en klar forpliktelse til å overføre beløpet til Brødrene Bøckmann AS. Det var kommunen som byggherre som skulle godkjenne arbeidene, Erling Skott hadde ikke innsigelser mot dette i møte den 14. desember 1993, og slik godkjenning var gitt fra kommunens side før kontraktssummen ble utbetalt.

Skott innrømmet forøvrig allerede i mars i telefonsamtale med Langaard Jensen at Norsk Bygg AS hadde plikt til å betale beløpet tilbake og lovet at dette skulle bli gjort.

Erling Skott må nærmest umiddelbart ha blitt oppmerksom på feilbetalingen og burde under enhver omstendighet ha blitt oppmerksom på feilen straks. Det må forøvrig legges til grunn at hele beløpet var i behold på Norsk Bygg AS sin postgirokonto da han ble oppmerksom på forholdet. Det dreide seg om penger som tilhørte kommunen og ikke noe condictio indebiti tilfelle. Han var således uberettiget til å bruke pengene til Norsk Bygg AS sine egne formål og har handlet forsettlig. Under enhver omstendighet sto det igjen så mye som ca 317.000 av beløpet så seint som omkring 1. mai og da var iallefall Erling Skott klar over forholdet.

Det bestrides at forholdet til Permaform AS var årsak til at selskapet ikke hadde likviditet til å oppfylle sine forpliktelser så tidlig som februar / mars 1994. Anførselen om dette står for øvrig i motstrid til de opplysninger som ble gitt i tilsvaret for byretten om tidspunktet for når det oppsto betalingsproblemer i dette forholdet. Det må derfor legges til grunn at når Norsk Bygg AS manglet likviditet så var dette uavhengig av forholdet til Permaform AS.

Under enhver omstendighet ville ikke en tilbakebetaling av beløpet kunne omstøtes som en kreditorbegunstigelse. Det vises til at det irregulære ved tilblivelsesmåten får betydning for utilbørlighetsvurderingen, jfr. Kristian Huser "Gjeldforhandling og konkurs. Bind 3 Omstøtelse" 1992 s. 513 følgende. Det vises også til at det var den feilaktige utbetalingen som gjorde det mulig å betale andre krav mot Norsk Bygg AS og det irregulære ved tilblivelsesmåten tilsier at kommunens krav sto særlig sterkt i forhold til andre forpliktelser som Norsk Bygg AS hadde.

Når det gjelder anvendelsen av aksjeloven §15-1, gjøres det gjeldende at Erling Skott var "adminstrerende direktør" i bestemmelsens forstand. Dette følger av §8-4 hvoretter administrerende direktør er den person som forestår den daglige ledelsen av selskapet og dette var forholdet for Erling Skott sitt vedkommende. Kommunen er å betrakte som "andre" ved anvendelsen av bestemmelsen. Det foreligger en handling/unnlatelse fra Erling Skotts side og det er årsakssammenheng med kommunens tap. Hovedårsaken til tapet er at beløpet ikke ble overført videre. Dette forholdet er i strid med god forretningsskikk og redelighet og Erling Skott har også utvist forsett ved at han har valgt å betale andre krav i stedet for kommunens krav. Det vil ha en dårlig signaleffekt om ankende parts rettsoppfatning skulle være riktig. I såfall vil daglig leder fritt kunne disponere over en feilutbetaling og ankemotparten bestrider at dette kan være i samsvar med norsk rett.

I beste fall har han handlet grovt uaktsomt om han trodde at kommunens krav ville kunne dekkes ved senere innbetalinger til Norsk Bygg AS.

Aktsomhetsnormen er objektiv og medfører at daglig leder plikter å holde seg ajour med alle selskapets forretningsforhold. Nettopp Norsk Bygg AS sin svake økonomiske stilling var et forhold som skjerpet aktsomhetsplikten. Trenering av saken er erkjent fra Erling Skotts side og dette har også betydning for aktsomhetsvurderingen.

Det bestrides at det har noen betydning for Erling Skott sin handleplikt i forhold til kommunen om kommunens krav er å betrakte som et krav på condictio indebiti grunnlag. Han hadde uansett en handleplikt i forhold til kommunen på grunnlag av aksjeloven §15-1 og det kan i seg selv være uaktsomt for daglig leder ikke å dekke en forpliktelse, jfr. Rt-1977-608. Forøvrig var det nettopp et avtaleforhold som forelå mellom Norsk Bygg AS og kommunen på grunnlag av entreprisekontrakten om Haugerud trygdeboliger. Erling Skott har også gitt løfter om at beløpet ville bli betalt og disse er å betrakte som dispositive utsagn noe som i seg selv er av betydning for den handleplikt han hadde i forhold til kommunen.

Det bestrides at det er grunnlag for lemping av ansvaret i medhold av aksjeloven §15-3. Det er intet dokumentert om forhold som kan begrunne lemping og det vises til at Erling Skott "hårfint" har unngått straffedom for forholdet.

Ankemotparten nedla slik påstand:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes sakens omkostninger.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten. Saken står imidlertid i en noe annen stilling for lagmannsretten enn for herredsretten da ankende part gjør gjeldende andre anførsler til støtte for sin påstand. Lagmannsretten bygger således på en noe annen begrunnelse.

Lagmannsretten tar utgangspunkt i transporterklæringen av 14. desember 1993 og finner at denne ikke kan tolkes på annen måte enn at det var Brødrene Bøckmann AS som hadde krav på å få utbetalt til seg kr 450.748,40 av det samlede vederlag på kr 477.544,60 som Oslo kommune skulle betale for det entrepriseoppdrag tilknyttet Haugerud trygdeboliger som Norsk Bygg AS og Hellerud bydelsforvaltning inngikk kontrakt om den 27. oktober 1993. Etter bevisførselen legges det også til grunn at Erling Skott hadde denne forståelsen av transporterklæringen og at han hadde hatt det helt siden erklæringen ble underskrevet under møtet den 13. desember 1993.

Det kan etter lagmannsrettens vurdering heller ikke herske tvil om at erklæringen skal forstås slik at det var Oslo kommune som byggherre som skulle godkjenne arbeidene før vederlaget skulle utbetales. At også Erling Skott har forstått erklæringen slik kan etter bevisførselen heller ikke være tvilsomt.

Det anses videre på det rene at Oslo kommune, ved befaringen sammen med representanter for Brødrene Bøckmann AS og Erling Skott den 13. januar 1994, og den etterfølgende kontroll av utbedringsarbeidene, hadde godkjent arbeidene slik at betingelsen i transporterklæringen for utbetalingen av vederlaget til Brødrene Bøckmann AS var til stede. Lagmannsretten legger til grunn at bestemmelsene i transporterklæringen kontraktsrettslig er å betrakte som spesialbestemmelser som slår igjennom i forhold til bestemmelser med motsatt innhold, herunder, NS 3430, som var blitt en del av kontraktsforholdet mellom Norsk Bygg AS og kommunen ved kontraktsinngåelsen av 27. oktober 1993. Det forelå således intet grunnlag i avtaleforholdet med kommunen og Brødrene Bøckmann AS som tilsa at Norsk Bygg AS hadde rett til å holde tilbake beløpet etter at det var oppdaget at beløpet ved ein feil var overført til Norsk Bygg AS og etter bevisførselen må det legges til grunn at Erling Skott var klar over dette da han ble oppmerksom på feilutbetalingen. Erling Skott har da også erkjent at Norsk Bygg AS hadde plikt til å betale beløpet tilbake.

Lagmannsretten er enig med ankemotparten i at det ikke kan ha betydning for spørsmålet om Erling Skott personlig har pådratt seg ansvar overfor kommunen på grunnlag av aksjeloven §15-1, om forholdet skal ses slik at kommunen fremdeles var eier av beløpet selv om det sto på Norsk Bygg AS sin postgirokonto, eller om kommunen hadde et krav på tilbakebetaling. I samsvar med Høyesteretts begrunnelse for den frifinnende dom i straffesaken legger imidlertid lagmannsretten til grunn at kommunens feilaktige oppfyllelseshandling utløste et sivilrettslig krav mot Norsk Bygg AS.

Ved bedømmelsen av om vilkårene for ansvar i aksjeloven §15-1 er tilstede, bemerkes at det ikke er bestridt at kommunen er påført et økonomisk tap i den størrelsesorden som gjøres gjeldende. Slik lagmannsretten ser saken er årsaken til dette at Norsk Bygg AS beholdt beløpet etter at det var kommet inn på selskapets postgirokonto og disponerte det til egne formål. For den erstatningsrettslige bedømmelse av årsaksforholdet anses det således uten betydning at selve årsaksrekken ble igangsatt av en feil fra kommunens egen side. Det er heller ikke omtvistet at kommunens interesse i å få erstattet dette tapet er beskyttet av aksjeloven §15-1 der det framgår av ordlyden at også "andre", i tillegg til selskapet selv eller aksjeeierne, har et erstatningsrettslig vern mot blant andre daglig leders forsettlige eller uaktsomme skadeforvoldelse under utførelsen av sin oppgave.

Det som er omtvistet er således om Erling Skott handlet rettstridig i forhold til kommunen, det vil si om det foreligger et ansvarsgrunnlag.

Ved den nærmere bedømmelse bemerker lagmannsretten at det anses på det rene at tilbakebetaling eller videreoverføring ikke under noen omstendigheter ville kunne gi grunnlag for omstøtelse eller strafferettslige reaksjoner for kreditorbegunstigelse. Norsk Bygg AS sin formuesstilling ga således ikke Erling Skott noe holdbart rettslig grunnlag for å unnlate å sørge for tilbakebetaling eller videreoverføring og i stedet bruke beløpet til å dekke andre krav som ble prioritert høyere.

Det er erkjent at Erling Skott handlet forsettlig og det er ikke gjort gjeldende som noen anførsel at han på grunn av manglende kunnskap ikke hadde mulighet til å avverge noen del av kommunens tap. Lagmannsretten må således legge til grunn for sin bedømmelse at tapet kunne ha vært avverget ved tilbakebetaling eller videreoverføring til Brødrene Bøckmann AS dersom Erling Skott hadde handlet i samsvar med dette da han ble oppmerksom på feilbetalingen.

Etter lagmannsrettens vurdering er det intet grunnlag for å anta at det får betydning for rettstridsvurderingen om Norsk Bygg AS' forpliktelse berodde på reglene om condictio indebiti eller et annet pengekravsrettslig stiftelsesgrunnlag. Under enhver omstendighet tilsa hensynet til redelig forretningsførsel at rette vedkommende hos Norsk Bygg AS, i dette tilfelle daglig leder Erling Skott, sørget for at kommunen unngikk tap på grunn av feilen, enten ved tilbakebetaling, videreoverføring til Brødrene Bøckmann AS som rette vedkommende, eller avsetning på særskilt konto. Med den kunnskap Erling Skott hadde om at det var Brødrene Bøckmann AS som hadde krav på å få utbetalt kr 450.748,50 av vederlaget for oppdraget på Haugerud trygdeboliger, så var dette en handleplikt han fikk straks han ble oppmerksom på at beløpet var blitt overført til Norsk Bygg AS' postgirokonto. Ved forsettlig å sette seg ut over denne handleplikten har han pådratt seg ansvar på grunnlag av aksjeloven §15-1. Konklusjonen blir da at Erling Skott må holdes ansvarlig for kommunens tap som følge av at beløpet som ved en feil ble overført til Norsk Bygg AS' postgirokonto, ble forbrukt til dette selskapets formål slik at kommunen måtte holde Brødrene Bøckmann AS skadesløs.

Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke grunnlag for lemping av ansvaret på grunnlag av aksjeloven §15-3. Det tas i betraktning at Erling Skotts livssituasjon er vanskelig på grunn av at han er far til et sterkt funksjonshemmet barn. Han er i dag vanlig lønnsmottager med en inntekt for 1997 som er oppgitt til kr 288.000. Hans forhold ved skadeforvoldelsen overfor kommunen anses imidlertid som et så markert avvik i forhold til det som etter en objektiv norm må kunne forventes av redelig forretningsførsel, at lagmannsretten ikke kan se grunnlag for å lempe ansvaret.

Saksomkostninger:

Ankemotparten har påstått seg tilkjent erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten. Ankende part har forgjeves anvendt anke og overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd blir kravet tatt til følge idet det ikke kan sees å foreligge slike særlige omstendigheter at han bør fritas fra saksomkostningsansvaret, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd Ankemotparten har oppgitt sine saksomkostninger til kr 20.000 og lagmannsretten finner at dette har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd smhl. med §176 første ledd.

Saken har ikke vært tvilsom og det er ikke grunnlag for å endre herredsrettens saksomkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Erling Skott til Oslo kommune ved ordføreren ved kommuneadvokaten 20.000- tjuetusen- kroner. Oppfyllelsesfristen er 2- to - uker fra forkynnelsen av dommen.