LA-1998-1834
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-16 |
| Publisert: | LA-1998-01834 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik herredsrett nr.: 98-00436 - Agder lagmannsrett LA-1998-01834 M. |
| Parter: | Ankende parter: A (Forsvarer: Advokat Janne Kristiansen). B (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kristian Nicolaisen). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen, ekstraord. lagdommer Tor Berge. Meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §49, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Oslo har den 9. juni 1998 satt kroatisk statsborger A, albansk statsborger C og makedonsk statsborger B under tiltale ved Larvik byrett - A og B for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd 1. punktum jf. femte ledd, C for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. tredje ledd jf. femte ledd jf. §49.
Tiltalebeslutningen i saken lyder slik:
« I. Straffeloven §162, første og tredje ledd, 1. punktum, jf. femte ledd
for ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
for nr. 1: A og for nr. 2: B:
Mandag 1. september 1997 på ferje fra Skagen i Danmark til Larvik, innførte A ca 15 kilo heroin fra Tyskland. B medvirket til innførselen ved blant annet å anskaffe bilen som ble brukt og delta i pakkingen av stoffet.
II. Straffeloven §162 første ledd, jf. tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49
for ulovlig å ha førsøkt å erverve stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
For nr. 3: C:
Onsdag 3. september 1997 ca kl 1630 i - - -, X kommune i Y, forsøkte han å ta ut 15,02 kilo heroin fra dieseltanken i en tyskregistrert Peugeot 405. Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet, idet han ble pågrepet av politiet og heroinet var oppdaget og beslaglagt av tollvesenet mandag 1. september 1997.»
Ved Larvik herredsretts dom av 3. desember 1998 ble A og B domfelt i samsvar med tiltalen og dømt til fengsel i henholdsvis 12 og 14 år. C ble dømt til fengsel i 6 måneder, en straff som ble ansett utholdt ved varetekt.
A og B har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 17. desember 1998 er anken henvist til ankeforhandling.
A er født i Tyskland xx.xx.1972. Han er kroatisk statsborger, utdannet som mekaniker og drev frem til arrestasjonen 1. september 1997 en skoforretning i Tyskland sammen med medtiltalte B. A er ugift og har ingen å forsørge. Han oppgir sin inntekt frem til arrestasjonen til DM 610 pr. måned, og har ingen formue.
B er født i Makedonia xx.xx.1971. Han er makedonsk statsborger, men flyttet til Tyskland som barn og har siden 1995 drevet skoforretning i Tyskland sammen med medtiltalte A. Han har merkantil utdannelse. B oppgir sin inntekt frem til arrestasjonen i november 1997 til ca DM 1500 pr. måned, ingen formue. Han er gift, men har ingen å forsørge.
Begge de tiltalte har på forespørsel ikke erkjent seg straffskyldige etter tiltalen.
Lagretten er forelagt to spørsmålsskrift, som - bortsett fra de tiltaltes navn - er likelydende. Spørsmålsskriftet for tiltalte A lyder slik:
«Spørsmål 1 - hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i ulovlig å ha innført narkotika?
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Mandag 1. september 1997 på ferge fra Skagen i Danmark til Larvik innførte han 15,02 kilo narkotika fra Tyskland.
Spørsmål 2 - tilleggsspørsmål
Er den i spørsmål 1 omhandlede forbrytelse å anse som grov?
Spørsmål 3 - tilleggsspørsmål
Gjelder den i spørsmål 1 omhandlede forbrytelse et meget betydelig kvantum, nemlig 15,02 kilo heroin?»
Lagretten har svart ja på alle spørsmålene for begge de tiltalte.
Retten har besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn for dommen i saken.
De tiltalte blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalen.
Til straffutmålingen skal retten - bestående av de 3 juridiske dommerne, lagrettens ordfører og de 3 uttrukne medlemmene av lagretten - bemerke:
Domfellelsen gjelder innførsel til Norge av et meget stort kvantum heroin - i overkant av 15 kg, gjemt i dieseltanken på en bil som A kjørte i land i Larvik. Det er opplyst at ved gatesalg vil verdien av 15 kg heroin beløpe seg til kr 50-80 millioner.
Det er lite som er kjent om bakgrunnen for innførselen. De tiltalte har forklart at de handlet på oppdrag fra en mann de kaller «D», og som de angivelig ikke kjenner navnet på. Ifølge de tiltalte gjaldt oppdraget innsmugling til Norge av håndvåpen og sprengstoff og ikke narkotika.
Lagmannsretten legger til grunn, som det gunstigste alternativ for de tiltalte, at de handlet på oppdrag fra andre, og altså ikke selv sto for organisering og tilretteleggelse av innførselen.
Derimot finner lagmannsretten - i likhet med Larvik herredsrett - å måtte legge til grunn at oppdraget gjaldt innsmugling til Norge av heroin, og at de tiltalte var klar over dette og også hvilket kvantum det var tale om. Lagmannsretten fester med andre ord ikke lit til de tiltaltes forklaringer om at de påtok seg oppdraget under uriktige forutsetninger med hensyn til hva som skulle smugles.
Lagmannsretten mener at de tiltalte i utgangspunktet stiller noenlunde likt med hensyn til straffverdighet. Det er opplysninger i saken som kan tyde på at B har stått oppdragsgiveren eller oppdragsgiverne noe nærmere enn A, og muligens også kan ha hatt noe med planleggingen av innførselen å gjøre. Men opplysningene er usikre, og lagmannsretten finner ikke å kunne legge dette til grunn.
Det var A alene som gjennomførte selve innførselen. B var på dette tidspunkt ifølge egne opplysninger enten i Danmark eller i Tyskland. B hadde imidlertid stillet sin bil til disposisjon for formålet. Etter hva de tiltalte har forklart, fikk Bs bil motorhavari i Ålborg i Danmark. B kom da til Ålborg med ny bil fra Tyskland, og heroinet ble så plassert i dieseltanken på denne. Begge de tiltalte var med på omlastingen.
Etter lagmannsrettens mening må man se de to tiltalte som samvirkere med hensyn til gjennomføringen av innførselen; det er ikke grunnlag for å karakterisere den ene av dem som hovedmann og den andre som medvirker.
Larvik herredsrett har som det fremgår satt straffen lavere for A enn for B. Herredsrettens begrunnelse for det er at A samarbeidet med politiet etter at han var tatt ved ankomsten til Larvik, og blant annet ga opplysninger som ledet til at B ble arrestert i Tyskland og utlevert til Norge. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at dette bør gi seg utslag ved straffutmålingen, og kan også være enig i at med et ellers likt utgangspunkt vil to år kortere fengselsstraff være et rimelig nedslag.
Lagmannsretten må gå ut fra at motivet for begge de tiltalte har vært økonomisk vinning.
Noen formildende omstendigheter kan ikke ses å foreligge for noen av dem. Det må imidlertid etter lagmannsrettens mening tas et visst hensyn til at de er utlendinger uten noen som helst tilknytning til Norge, og at soning av fengselsstraff av den grunn nok oppleves som vesentlig tyngre enn soning i hjemlandet. A har etter det opplyste sittet varetektsfengslet i mer enn to år - 747 dager, og B i vel 22 måneder - 667 dager.
Når det gjelder straffenivået for så grove narkotikalovbrudd som i denne saken, viser lagmannsretten til dom i Rt-1998-2001, som gjaldt en på mange måter sammenlignbar sak. Det var spørsmål om innsmugling til Norge av nøyaktig samme kvantum heroin som i nærværende sak. Etter det som fremgår av dommen, synes det som om A har ytt politiet en noe større hjelp enn tilfellet var med E i saken fra 1998. E ble dømt til fengsel i 12 år, en straff som ble opprettholdt av Høyesterett.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten blitt stående ved at straffen for B bør settes til fengsel i 13 år og for A til fengsel i 11 år. Til fradrag i straffen går utholdt varetekt med henholdsvis 667 dager for B og 747 dager for A.
Det er påstått dom for inndragning av den bilen som ble brukt til innførselen. Betingelsene for inndragning av bilen etter straffeloven §35 er åpenbart oppfylt, og det er ikke reist noen innsigelser mot at bilen inndras. Det er imidlertid uklart hvem som eier bilen. I herredsrettens dom, og i aktors påstand i ankesaken, er inndragningskravet rettet mot A. Etter lagmannsrettens mening bør inndragningsdommen gjelde begge de tiltalte, idet det må anses minst like sannsynlig at B eier den som at A gjør det. Etter de tiltaltes forklaringer ble den bilen som A kjørte i land i Larvik, og som inndragningskravet følgelig gjelder, skaffet til veie av B etter at Bs bil, med 15 kg heroin plassert i dieseltanken, fikk motorhavari i Ålborg. Det er ingen opplysninger om at den bilen som ifølge de tiltalte da ble skaffet til veie, tilhører A.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes etter omstendighetene ikke, jf. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og tredje ledd jf. femte ledd til fengsel i 11 - elleve - år. Til fradrag i straffen går 747 - sjuhundreogførtisju - dager som er utholdt i varetekt.
2. B, født xx.xx.1971, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og tredje ledd jf. femte ledd til fengsel i 13 - tretten - år. Til fradrag i straffen går 667 - sekshundreogsekstisju - dager som er utholdt i varetekt.
3. A og B dømmes til å tåle inndragning av personbil Peugeot 405 med tysk registreringsnummer xxx, jf. straffeloven §35.