LA-1998-436
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-28 |
| Publisert: | LA-1998-00436 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett nr: 98-00015 - Agder lagmannsrett LA-1998-00436 M |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Morten Wexels). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Trond Skjelbreid) |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk, ekstraord. lagdommer John Årseth, sorenskriver Gunnar Øyhaugen, med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §34, §35, §36, §37, §52, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, Lotteriloven (1995) §16, §17 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 30. september 1997 A, født xx.xx.1945, under tiltale ved Nedre Telemark herredsrett for overtredelse av
"I. Lotteriloven av 24. februar 1995 nr. 11 §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha overtrådt bestemmelser gitt i denne lov, eller forskrifter, eller vilkår som er fastsatt i medhold av loven, eller medvirket til dette, jf §16, hvoretter det er forbudt å opptre eller delta i pyramidespill, lykkekjeder, kjedeforretninger eller lignende tiltak hvor penger eller andre verdier omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I egenskap som leder av den norske avdelingen av det kanadiske foretaket - - - - , har han i perioden fra april - august 1996 fra bopel i X, organisert, deltatt og frembudt ved annonsering over Internet tilbud om deltakelse i et pengespill. Mot en betaling av US $80 i medlemskontingent, blir deltakerne lovet US $2 i retur/bonus for hvert nytt vervet medlem under dem i pyramide ned til det 10. ledd - deretter US $ 10 i det 11. og annet ledd. Der foregår ingen omsetning av varer. Nye medlemmer blir lovet i løpet av kort tid å motta betydelige månedlige inntektsbeløp, dersom nærmere gitte konkrete instrukser for videre medlemsverving/spredning av spillere overholdes (pyramidespill).
II. Straffeloven §317 første ledd, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I egenskap som nevnt i post I, foresto han fra juni 1996 på bopel i X, innsamling, oppbevaring på bankkonto og overføring av minst kr 120000,- fra nye vervede norske - - - - -medlemmer til - - - - -foretaket i Canada. Han utførte en slik bistand til tross for at midlene var utbytte av en straffbar handling."
I tiltalebeslutningen var det inntatt at straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse, og at det i forbindelse med straffesaken ville bli lagt ned påstand om at tiltalte dømmes til å tåle inndragning av US $ 1147,76, jfr. straffeloven §34, §35, §36 og §37.
Domfeltes personlige forhold, saksforholdet og herredsrettens begrunnelse for resultatet fremgår av herredsrettens dom.
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen og avgjørelsen om inndragning og saksomkostninger. Ved Agder lagmannsretts beslutning 24. mars 1998 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 24. - 27. august 1998. Domfelte møtte sammen med sin forsvarer, advokat Morten N. Wexels, og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Rettstolk var til stede under deler av ankeforhandlingen.
Lagmannsretten er ved avgjørelsen av skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens post I kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Lagmannsretten vil likevel reservere seg mot herredsrettens uttalelse om forståelsen av lotteriloven §16 om at "Det er sivilavdelingen i Justisdepartementet som - ofte etter uttalelser avgitt av ØKOKRIM - vurderer hvorvidt et forhold rammes av lotteriloven §16 (§12 i den gamle lotterilov)."
Lagmannsretten tar for sin vurdering følgende utgangspunkt:
Lotteriloven §16 setter forbud mot å "opprette eller delta i pyramidespill, lykkekjeder, kjedeforretninger eller lignende tiltak hvor penger eller andre verdier omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer". Av forarbeidene til loven fremgår det at bestemmelsen er en direkte videreføring av tilsvarende forbud i loven av 1939. I kommentaren til §16 heter det at "Begrepene "lykkekjeder" og "kjedeforretninger" er innarbeidede begreper, men er i dag mest kjent under betegnelsen "pyramidespill". Det som kjennetegner slike spill er at det genereres betydelige beløp hos initiativtakerne, selv om innskuddet fra den enkelte deltaker kan være relativt beskjedent. Dette oppnås ved rask økning av deltakere fra første initiativtaker og utover i kjeden. Når kjeden stopper opp vil et fåtall personer - de første i kjeden - sitte igjen med hele pengeomsetningen." (Ot.prp. nr. 58, 1993-94 s. 38).
Forsvareren har for lagmannsretten anført at forholdet ikke rammes av lotteriloven §16, fordi det dreier seg om en kjøpeklubb, hvor varespekteret er en vesentlig del av virksomheten. Lagmannsretten legger til grunn at det på det tidspunkt, da virksomheten startet opp i Norge, forelå tilbud på rabatterte reiser og fra juni 1996 tilbud på varer og tjenester som fremgikk av en liste som tiltalte hadde sammenstilt, slik det fremgår av herredsrettens dom. Det legges også til grunn at det forelå en varekatalog i Norge i juli 1996, og at tiltalte selv kjøpte et produkt fra - - - i september 1996. Lagmannsretten er imidlertid enig med herredsretten i at de tilbudte varer og tjenester hadde ingen eller liten realitet for medlemmene i Norge og viser til herredsrettens begrunnelse. Det er muligheten for inntjening gjennom verving som fremstår som hovedhensikten ved virksomheten. Tiltalte har for lagmannsretten anført at inntektspotensialet i forbindelse med omsetningen av varer var like stort som inntjeningen ved verving. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge dette til grunn. Det fremgår ikke av hans egen markedsføring og heller ikke av dokumentasjonen.
For lagmannsretten fremstår tiltaltes virksomhet som et pyramidesalg, hvor hovedhensikten er inntjening ved verving av medlemmer inn i systemet, jfr. også herredsrettens begrunnelse. Medlemmene betaler et forholdsvis høyt innmeldingsgebyr til - - - og deretter et månedlig beløp på $ 50, som blir motregnet mot eventuell opparbeidet bonus. Det er ingen kontrollmuligheter med hvor pengene går hen. Virksomheten er etter lagmannsrettens vurdering i realiteten et pyramidespill, som rammes av lotteriloven §16. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at omsetningen av penger foregår innen en ubestemt krets av personer. Alene det forhold at markedsføringen delvis foregår på Internett viser at det ikke dreier seg om en bestemt krets av personer. Det forhold at medlemmene forplikter seg til å avgi minst 10% av inntektene til veldedighet fratar heller ikke virksomheten dens karakter av pyramidespill. Tiltalte kan heller ikke høres med at han befant seg i unnskyldelig rettsvillfarelse. Det vises for så vidt til herredsrettens begrunnelse.
Lagmannsretten forstår herredsrettens dom slik at den har funnet at tiltalte har utvist uaktsomhet for så vidt angår tiltalens post I. Lagmannsretten er enig i dette. Det er, slik lagmannsretten vurderer det, ikke holdepunkter for at tiltalte skal ha handlet forsettlig. Herredsrettens begrunnelse tiltres, idet den er dekkende for lagmannsrettens vurdering. Det tilføyes at tiltalte, som i flere skriv har betegnet seg selv som leder, fikk spørsmål fra personer som vurderte medlemskap i - - - om lovligheten av virksomheten. Lagmannsretten finner at tiltalte også på denne bakgrunn hadde all grunn til å undersøke tiltakets lovlighet før han tok del i virksomheten.
Hva angår tiltalens post II finner lagmannsretten at de objektive straffbarhetsvilkår foreligger og tiltrer herredsrettens vurdering. Lagmannsrettens flertall, bestående av tilkalt dommer, sorenskriver Gunnar Øyhaugen og meddommerne B, C, D og E finner imidlertid ikke at de subjektive vilkår for straff her er til stede. Flertallet finner ikke at tiltalte var klar over - eller regnet det som overveiende sannsynlig at de pengene han overførte til Canada - var "utbytte av en straffbar handling". Tiltaltes overtredelse av lotteriloven §16 skjedde ved uaktsomhet, og ikke ved forsett.
Da tiltalte overførte pengene legges det derfor til grunn at han ikke var klar over at disse pengene var "utbytte av en straffbar handling". Flertallet legger tvert imot til grunn at tiltalte selv trodde at det hele var fullt lovlig.
Selv om det er på det rene at det var tiltalte som utførte handlingen i forhold til hans uaktsomme overtredelse av lotteriloven §16 - og således kjente til de faktiske forhold - legger flertallet til grunn at tiltalte likevel ikke forsto at hans handlinger hadde strafferettslig preg eller karakter.
Tiltalens post II gjelder bare straffeloven §317 første ledd, der det subjektive krav til skyld er forsett. Straffeloven §317 fjerde ledd har en bestemmelse om uaktsom overtredelse, men denne bestemmelse er ikke tatt med i tiltalen.
Flertallet finner på denne bakgrunn at tiltalte blir å frifinne for overtredelse av tiltalens post II.
Flertallet finner at de almenpreventive hensyn er så tungtveiende at den av herredsretten utmålte straff må anses passende, selv om tiltalte frifinnes for tiltalens post II. Straffen settes således til fengsel i 30 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år, jfr. straffeloven §52 flg., samt en bot på kr 10000,-, subsidiært fengsel i 15 dager.
Mindretallet, bestående av rettens formann, lagdommer Inge Hobæk og ekstraordinær lagdommer John Årseth, finner at også de subjektive straffbarhetsvilkår er tilstede. Tiltalte har kjent de faktiske forhold. Den omstendighet at han har tatt feil av den rettslige bedømmelsen av forholdet er en rettsvillfarelse som kun kommer i betraktning dersom den er unnskyldelig, jfr. Bratholm og Matningsdal, Straffeloven kommentarutgave, annen del, 1995, side 854. Slik unnskyldelighet foreligger ikke. Mindretallet finner at straffen burde settes til 45 dagers betinget fengsel og en bot som fastsatt av flertallet.
Dom avsies etter dette i samsvar med flertallets syn.
Lagmannsretten er også enig med herredsretten i at tiltalte må dømmes til å tåle inndragning av $ US 1147,76. Tiltalte har gjort gjeldende at inndragningen skal begrenses til nettoutbyttet, og at det skal gjøres fradrag for utgifter han har hatt til telefon, telefax, E-mail etc. Lagmannsretten finner at det, slik forholdene ligger an i denne saken, ikke er grunnlag for å gjøre fradrag for utgifter, jfr. Rt-1986-50.
Lagmannsrettens flertall finner at saksomkostninger ikke bør idømmes.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår foran.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av lotteriloven §17, jfr. §16 til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg. I tillegg idømmes han en bot stor 10.000 - titusen - kroner subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
2. A frifinnes for forholdet som er omhandlet i tiltalens post II.
3. A dømmes til å tåle inndragning av US $ 1147,76, jfr. straffeloven §34, §35, §36 og §37.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.