Hopp til innhold

LA-1999-1409

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-04-25
Publisert: LA-1999-01409
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Kristiansand byrett nr. 98-01736 A - Agder lagmannsrett LA-1999-01409 A.
Parter: Ankende part: Jan Erik Johnsen (Prosessfullmektig: Advokat Ståle Myhre). Ankemotpart: OSK Elektrotilbehør AS (Prosessfullmektig: Advokat Tone Thomassen).
Forfatter: Lagdommer Erik Holth, formann. Lagdommer Erland Henrichsen. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §180


Saken gjelder spørsmål om hvem som er rett debitor for ubetalte fakturaer vedrørende leveranser av diverse artikler til en elektrobutikk i Kristiansand, enten Jan Erik Johnsen som innehaver av Radio TV-Senteret, eller aksjeselskapet Radio TV-Senteret AS.

I søksmål reist av OSK Eletrotilbehør AS, Trondheim, mot Jan Erik Johnsen, innehaver av Radio TV-Senteret, Markensgate 17, Kristiansand, avsa Kristiansand byrett 11. juni 1999 dom med slik domsslutning:

«1. Jan Erik Johnsen dømmes til å betale til OSK Elektrotilbehør AS kr 30.167 - kronertrettitusenetthundreogsekstisyv-. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. I tillegg kommer 12 - tolv - % forsinkelsesrente p.a. av 21.799 - kronertjueentusensyvhundreognittini - fra 20.12.97 og frem til betaling finner sted.

2. Jan Erik Johnsen dømmes til å betale kr 4.120 - kronerfiretusenetthundreogtyve - i inkassoomkostninger til OSK Elektrotilbehør AS.

3. Jan Erik Johnsen dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til OSK Elektrotilbehør AS med kr 32.318 - kronertrettitotusentrtehundreogatten-.»

Sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten fremgår av byrettens dom.

Jan Erik Johnsen har påanket dommen til Agder lagmannsrett idet det er gjort gjeldende at det er Radio TV-Senteret AS som er debitor for kravet, ikke Jan Erik Johnsen personlig. OSK Elektrotilbehør AS har imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 14. mars 2000. Den ankende part møtte og forklarte seg. For OSK Elektrotilbehør AS møtte salgsjef Eilif Solem. Det ble avhørt tre vitner, hvorav to var nye for lagmannsrett. Saken står ellers vesentlig i samme stilling for lagmannsrett som for byrett. Motregningsinnsigelsen som ble påberopt for byretten er imidlertid frafalt for lagmannsrett.

Den ankende parts anførsler kan sammenfattes slik:

På tidspunktet for bestillingene i begynnelsen av 1997 hadde virksomheten vært drevet som et aksjeselskap i over ett år. Alt det formelle med aksjeselskapet var i orden. All virksomheten fra butikken skjedde gjennom aksjeselskapet. Av firmaattesten fremgår at Radio TV-Senteret AS ble registrert i Folkeregisteret 29. desember 1995 med stiftelsesdato 19. desember 1995. Alle de øvrige leverandørene til den elektriske forretningen i Kristiansand har fått med seg at virksomheten gikk over fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap. Det er kun ankemotparten som har krevet Johnsen personlig for leverandørgjeld. Aksjeselskapet er nå under konkursbehandling, og det er foreløpig usikkert om det blir utbetalt noen dividende til uprioriterte kreditorer.

Salgsrepresentanter fra OSK Elektrotilbehør AS besøkte jevnlig forretningen i Kristiansand, anslagsvis en til to ganger pr. måned. Disse var svært aktive under salgsprosessen. Holdt opp mot en normal forventningsstandard er det påfallende dersom disse ikke har registrert at virksomheten i 1997 ble drevet i aksjeselskaps form.

Såvel vitnet Landgaard som vitnet Engenes har for øvrig bekreftet at de i ettertid hørte at virksomheten var gått over til et AS.

Samarbeidsavtalen fra 1997 mente Johnsen å inngå på vegne av Radio TV-Senteret AS, hvorfor han påførte AS da han først glemte dette. Han har flere ganger etterlyst det originale avtaledokumentet fra motparten.

Brev fra ankende part til ankemotparten av 22. september 1997 og 23. februar 1998 tilkjennegir også at man har å gjøre med et AS. Ankemotparten burde da ha reagert på partskonstellasjonen i stedet for å starte realitetsdrøftelser om de fremsatte motkravene.

Byretten har lagt feil faktum til grunn når det heter at det opprinnelige enkeltmannsforetaket ikke ble slettet. Det fremgår nå av bekreftelse fra Brønnøysundregistrene av 18 oktober 1999 at foretaket ble slettet i Foretaksregisteret 27. desember 1995.

Det er enighet om at et nytt enkeltmannsforetak, nemlig Radio TV-Senteret Johnsen, Markensgate 17, Kristiansand, først ble registrert 20. februar 1995 i Enhetsregisteret, og deretter 21. august 1997 i Foretaksregisteret.

Byretten har lagt til grunn at det ikke var noen dokumentasjon på at enmannsforetakets aktiva og passiva faktisk ble overdratt til aksjeselskapet. Nå er det fremlagt skriftlig avtale datert 25. oktober 1995 mellom enkeltmannsfirmaet og aksjeselskapet.

Delbetalingen på kr 10.000 som ble foretatt 3 mars 1997, ble betalt fra aksjeselskapets konto.

Gjennom krediteringen av kr 5.010 12. februar 1998 har ankemotparten i realiteten akseptert at man har å forholde seg til aksjeselskapet.

Det bestrides at Johnsen på noen måte kan bebreides for den villfarelsen hos ankemotparten at debitor var aksjeselskapet, og at han derved personlig skulle være ansvarlig for gjelden på culpagrunnlag.

Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet anføres at det er grunnlag for å avvike fra hovedregelen dersom ankende part mot formodning skulle tape. Ankemotparten skulle på et tidligere tidspunkt klargjort at det dreide seg om et personlig ansvar for Jan Erik Johnsen.

Ankende part har nedlagt slik påstand:

1. Jan Erik Johnsen frifinnes.

2. Jan Erik Johnsen tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett.

Ankemotparten har fremsatt anførsler som kan sammenfattes slik:

Byrettens dom er riktig både i resultat og begrunnelse. Kravet er fremmet mot rett adressat, og Johnsen er debitor for kravet uavhengig av endringen i selskapsstrukturen. Johnsen har ikke oppfylt sin bevisbyrde for at kravet ikke medfører betalingsforpliktelse for ham.

Det foreligger et langvarig kontraktsforhold mellom partene. Underveis i avtaleforholdet skjer det hos ankende part en overgang til aksjeselskap uten at ankemotparten blir gjort kjent med det. Først to år etter at kravet oppstod gjøres gjeldende at kravet er rettet mot feil debitor.

Johnsen har vært den aktivt kontraherende i hele avtaleforholdet, og derved den som hefter, jf. «Fekete-saken», Rt-1980-1109. Selv ved inngåelsen av samarbeidsavtalen i mars 1997, er avtaleparten av Johnsen oppgitt til Radio TV-Senteret, ikke Radio TV-Senteret AS. På det eksemplaret av samarbeidsavtalen som ankemotparten har, er således AS ikke påført, mens Johnsen på sitt eget eksemplar har påført AS etter Radio TV-Senteret. Han kan ikke ensidig endre avtalepart. Ankemotparten ville ikke inngått en avtale med et AS uten en kredittgjennomgang. Det vises forsåvidt til ovennevnte dom på s. 1115.

Dersom en part vil oppnå en endring i ansvarsforholdet i en løpende forretningsforbindelse, må det kreves at det blir så klart markert at medkontrahenten får tilstrekkelig oppfordring til å protestere dersom han ikke vil akseptere endringen.

Ankemotparten har aldri vært i tvil om at avtalen ble inngått med enkeltmannsforetaket, og man har hele tiden forholdt seg til samme debitor. Det er riktig at enkeltmannsforetaket ble slettet, men det eksisterer i dag et annet enkeltmannsforetak med nesten samme navn. Poenget er imidlertid at det var etablert en forretningsforbindelse og et tillitsforhold, og ankemotparten måtte kunne stole på at Johnsen fortsatt personlig stod som ansvarlig for de kreditter som ble ydet. Ankemotpartens eventuelle undersøkelsesplikt må ses i forhold til den klare plikt Johnsen hadde til å gjøre forholdene klare overfor ankemotparten, jf RG-1992-1049.

Johnsen hadde heller ikke selv et bevisst forhold til endringen. Blant annet fortsatte han å bruke gamle brevark med Radio TV-Senteret. Han fulgte også opp villfarelsen hos ankemotparten både gjennom delbetalingen med Radio TV-Senteret som oppført betaler på giroblanketten, og gjennom tilsvaret til forliksrådet hvor heller ikke aksjeselskapet er nevnt.

Dersom retten skulle komme til at ankemotpartens avtalepart var aksjeselskapet, og ankemotparten derved har forholdt seg til feil debitor, må Johnsen bære risikoen for dette og være personlig ansvarlig på grunn av uaktsomhet. Han er å bebreide for ankemotpartens opprinnelige og vedvarende villfarelse. Det vises også i den sammenheng til lagmannsrettsdommen inntatt i RG-1992-1043.

Det ble nedlagt slik påstand:

1. Kristiansand byretts dom av 11. juni 1999 stadfestes.

2. Jan Erik Johnsen dømmes til å betale til OSK Elektrotilbehør AS sakens omkostninger for lagmannsrett.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre byrettens begrunnelse.

Hvem som er part i et avtaleforhold er i utgangspunktet et kontraktsrettslig spørsmål. Hovedregelen er at den som inngår en avtale blir ansvarlig overfor medkontrahenten dersom ikke annet er markert eller klart forutsatt mellom partene. Når en part i et etablert forretningsforhold går over fra å kontrahere personlig til å kontrahere på vegne av et aksjeselskap, må det i utgangspunktet påhvile ham å gjøre dette klart overfor medkontrahenten. I motsatt fall har medkontrahenten all grunn til å anta at det etablerte forhold fortsetter som før.

Lagmannsretten legger ubestridt til grunn at elektrobutikken til ankende part i Markensgate 17 i Kristiansand gjennom en tid forut for de leveranser som denne saken gjelder, brukte ankemotparten som leverandør av diverse varer. Virksomheten ble da drevet som personlig firma Radio TV-Senteret med Jan Erik Johnsen som innehaver. Ankemotparten forholdt seg således til Johnsen personlig. Bestilling av nye leveranser skjedde gjerne når ankemotpartens selgere oppsøkte forretningen.

Så også ved de leveranser som denne saken gjelder, og som foregikk i slutten av 1996 og i begynnelsen av 1997. Alle fakturaene ble adressert til Radio TV-Senteret, Markensgate 17, Kritiansand. Den største fakturaen er datert 20. januar 1997 og pålydende kr 29.454, 50. Oppgitt forfallsdato er også 20. januar 1997, men partene er enige om at dette er feil ved at det ble gitt 30 dagers kreditt. En periode forut for dette hadde ankemotparten krevet kontant betaling ved levering på grunn av betalingsproblemer fra den ankende part, men nå var leveringene gått over på kreditt igjen. Det er enighet om samlet utestående beløp.

Videre er det ubestridt at på tidspunktet for disse leveransene, hadde ankende part drevet aksjeselskapet Radio TV-Senteret AS i ca ett år. Bevisføringen har ikke sannsynliggjort at ankemotparten var blitt kjent med dette, eller ble kjent med dette i forbindelse med de konkrete leveransene rundt årsskiftet 1996/1997. Retten må legge til grunn at for ankemotparten fremstod bestillingene som tidligere, nemlig foretatt av Johnsen gjennom Radio TV-Senteret. De fakturaene som referer seg til leveransene ble også sendt til Radio TV-Senteret, uten at Johnsen reagerte på dette, for eksempel ved å meddele leverandøren at debitor skulle være Radio TV-Senteret AS.

Johnsen har i sin partsforklaring bekreftet at han selv ikke hadde gitt noen orientering til ankemotparten om at virksomheten var overført til aksjeselskapet eller av bestillingen var gjort på vegne av dette. Han antok imidlertid at revisoren som stod bak den formelle gjennomføringen av omorganiseringen hadde orientert hans kreditorer, heriblant ankemotparten. Noen slik orientering er imidlertid ikke nærmere dokumentert, og ankemotparten bestrider å ha mottatt noen melding om dette. Korrespondansen mellom partene støtter ankemotpartens syn om at man aldri mottok noen underretning om overgang til aksjeselskap. Selv når delbetalingen på kr 10 000 ble foretatt 3. mars 1997 påførte Johnsen selv på bankgiroen «Radio TV-Senteret».

I tillegg kommer at Johnsen ved inngåelsen av en samarbeidsavtale med ankemotparten så sent som medio mars 1997 oppførte «RADIO/TV-SENTERET» som ankemotpartens kunde. Han har forklart at han i etterhånd, uvisst når, på sin gjenpart påførte et «AS» etter kundenavnet, uten at han har oppgitt noen grunn til at ankemotparten ikke ble orientert om dette tillegget, annet enn at han skal ha forsøkt å få tak i motpartens eksemplar for å se hva som der stod skrevet. På det eksemplaret ankemotparten hadde i sin besittelse, fremgikk det ikke at virksomheten til ankende part var gått over til aksjeselskap.

Retten legger til grunn etter dette at ankemotparten trodde at de fortsatt kontraherte med det personlige firmaet Radio TV-Senteret med Jan Erik Johnsen som innehaver.Denne villfarelsen kan imidlertid ikke legges ankemotparten til last. Bevisførselen har tvertimot vist at ankende part er å bebreide for ankemotpartens villfarelse.

Det brevet som er fremlagt og datert 23. februar 1998, er riktignok undertegnet av Radio TV-Senteret AS ved Jan Erik Johnsen, men Johnsen fremsatte heller ikke her innsigelser mot at kravet var fremsatt mot ham personlig. Lagmannsretten kan heller ikke følge ankende part når han hevder at den foretatte krediteringen på kr 5010 gjennom brev av 12. februar 1998 må anses som en aksept på at man forholdt seg til et aksjeselskap. Det vises til at brevet fra ankemotparten er adressert til Radio TV-Senteret Kristiansand.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at Jan Erik Johnsen må bli ansvarlig overfor OSK Elektrotilbehør AS for det beløp OSK Eletrotilbehør AS har til gode og som er uomstridt.

Anken har vært forgjeves og saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner at Jan Erik Johnsen må erstatte OSK Eletrotilbehør AS deres omkostninger for lagmannsrett, i samsvar med hovedregelen i nevnte bestemmelse. Advokat Tone Thomassen har fremlagt omkostningsoppgave på til sammen kr 41.204 hvorav kr 31.000 er salær og resten utlegg. Det er ikke fremkommet innvendinger mot omkostningsoppgaven som lagmannsretten legger til grunn. Utgiftene antas å ha vært nødvendige for en betryggende utførelse av saken.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Jan Erik Johnsen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale til OSK Elektrotilbehør AS kr 41.204 - førtientusentohunderogfire - i saksomkostninger for lagmannsrett.