LA-1999-988
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-10 |
| Publisert: | LA-1999-00988 |
| Stikkord: | Erstatning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holmestrand herredsrett Nr.: 98-00397 A - Agder lagmannsrett LA-1999-00988 A. |
| Parter: | Ankende part: Sande kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Erik Blaauw Evensen). Ankemotpart: Toril og Jonny Krogsund (Prosessfullmektig: Advokat Johs. Steen). |
| Forfatter: | Erik Holth, formann. Steinar Thomassen. Oluf Skarpnes |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder erstatningskrav mot en kommune etter skadeserstatningsloven §2-1.
Toril og Jonny Krogsund oppførte i 1990-1991 en enebolig på sin eiendom Sletteveien 14 i Sande kommune. Tilkobling av vann- og kloakkledningen på det kommunale ledningsnettet ble foretatt av Engene Rør AS som underentreprenør for Marius Egge Entreprenør AS, som var blitt engasjert av Krogsund for å utføre grave- og planeringsarbeid på tomta. Det har senere vist seg at det ble foretatt en feilkobling, ved at spillvannsledningen ble koblet på det kommunale overvannsnettet, mens overvannsledningen ble tilkoblet det kommunale spillvannsnettet, slik at spillvannet fra eiendommen derved renner urenset ut i naturen.
I oktober 1997 ga Sande kommune Krogsund pålegg om utbedring av avløpsanlegget, med hjemmel i forurensningsloven. Vedtaket ble etter klage fra Krogsund opprettholdt av Fylkesmannen i Vestfold i februar 1998.
Ved stevning av 1. oktober 1998 reiste Krogsund søksmål mot Sande kommune med krav om erstatning begrenset oppad til kr 100.000 for det tap man mente å ha påført som følge av kommunens forsømmelse ved dens kontroll av tilkoblingen i 1990, samt manglende varsling av feilen som de prøver som angivelig ble foretatt i 1992, avdekket. Forholdet var at entreprenøren ikke kunne kreves for utbedring av feilen da firmaet gikk konkurs i 1994.
Holmestrand herredsrett avsa 20 april 1999 dom med slik domsslutning:
«1. Sande kommune v/ordføreren dømmes til å betale erstatning med kroner 64.455 - sekstifiretusen-firehundreogfemtifem - til Toril og Jonny Krogsund.
2. Sande kommune v/ordføreren dømmes til å betale saksomkostninger med kroner 32.200 - trettitotusen-tohundre - til Toril og Jonny Krogsund inne 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Herredsretten fant at det ikke var noe å bebreide kommunens ansatte i forbindelse med tilsynet med tilkoblingen i 1990, men at man hadde utvist uaktsomhet ved å unnlate å varsle Krogsunds i 1992 tiltross for at det de etter rettens vurdering oppdaget feilkoblingen etter en fargeprøvekontroll utført av to av kommunens menn.
Sande kommune anket dommen til Agder lagmannsrett, og ankeforhandling ble avholdt i Tinghuset i Tønsberg 11. april 2000. Teknisk sjef Vigdis Sæther møtte for kommunen og avga forklaring. Toril og Jonny Krogsund avga partsforklaringer. Det ble for øvrig avhørt syv vitner, hvorav tre var nye for lagmannsretten. Saken står for øvrig i samme stilling som for herredsrett, bortsett fra at anførselen om erstatningsansvar som følge av ferdigattest er frafalt.
Den ankende parts anførsler kan sammenfattes slik:
Det bestrides at kommunens ansatte har opptrådt uaktsomt og at kommunen skal være erstatningsansvarlig som arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven §2-1.
Det er tvilsomt om kommunen hadde noen representant til stede for å se på tilkoblingen før gjengraving i 1990. Selv om det skulle medføre riktighet at en representant var til stede, var det fra kommunens side snakk om en rutinekontroll. Kommunen hadde ingen foranledning til å gå aktivt inn i problemstillingen. Man ble ikke foreholdt noen tvil fra byggherren eller entreprenørens rørlegger om hvordan tilkoblingen skulle foretas. En slik kontroll fra kommunens side fritar ikke byggherren for ansvaret. Herredsrettens premisser på dette punkt er korrekt også hva gjelder rettsanvendelsen.
Når det gjelder det andre påberopte grunnlaget for erstatningsansvar, har kommunen vurdert bevisene feil. Det anføres at det ikke er ført bevis for at to representanter fra kommunen var hjemme hos Krogsunds i 1992 og foretok fargeprøver av vannet. Fire av de fem mulige personer som eventuelt må ha vært der, har avgitt vitneforklaring på at de ikke var der i 1992. Krogsunds må på dette punkt derfor huske feil med hensyn til årstallet. Det er derimot godtgjort at Lian og Pettersen foretok fargeprøver i 1994 og oppdaget feilkoblingen umiddelbart. Feilen ble muntlig varslet til teknisk etat, men saken ble ikke fulgt opp videre fra kommunens side. Motparten har ikke anført at dette manglende varsel kan utløse noe erstatningsansvar, da det kun foreligger årsakssammenheng dersom feilen ble oppdaget i 1992.
Toril Krogsunds forklaring om at to personer foretok prøver i 1992, men opplyste til henne at alt var i orden, etterlater noen spørsmål. Slike fargeprøver av vannet er lette å utføre av to personer, og det har formodningen mot seg at man da ikke umiddelbart oppdaget feilkoblingen.
Ankemotpartens forklaring om tidspunktet 1992 understøttes heller ikke av den skriftlige dokumentasjonen. Møtereferatet fra Teknisk utvalg 2. desember 1997 hvor det blant annet er skrevet at kommunens rørlegger oppdaget feilkovling «for ca 5 år side», er ikke ment å være presis på tidsangivelsen. Dette har saksbehandler Panman forklart seg om.
Dersom det skal legges til grunn at prøver ble foretatt i 1992 vil det ikke bli bestridt at det foreligger årsakssammenheng. Dersom kommunens handlemåte i 1990 skulle gi grunn til slik erstatning, gjøres det gjeldende at det foreligger medvirkning fra skadelidtes side.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Sande kommune v/ordføreren frifinnes.
2. Toril og Jonny Krogsund dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»
Ankemotpartenes anførsler kan sammenfattes slik:
Kommunen har ikke direkte bestridt at noen ansatte var til stede i 1990 da tilkoblingen sjedde. På grunn av mangelfulle rutiner har kommunen ingen skriftlig dokumentasjon med hensyn til hvem som var der. Vitnet Espelien har forklart at rørene ble liggende i to dager i påvente av at representanter fra kommunen skulle innfinne seg. For byggherren var det viktig at tilkoblingen ble riktig før man fylte igjen grøfta, ikke minst fordi en garasje skulle bygges på stedet. Det må legges til grunn at kommunens representant hadde foranledning til å være spesielt aktiv ved sin kontroll, og det følger da av rettspraksis at det offentlige kan ble erstatningsansvarlig. Det vises til Rt-1967-1248.
Når det gjelder situasjonen i 1992 må ankemotpartens forklaring legges til grunn, slik herredsretten har gjort. I tillegg kommer at de nå mener å huske at vitnet Kristiansen var en av de to som var hos dem i 1992 og foretok prøver av vannet. Kommunen har også selv i kommunale papirer angitt tidspunktet for når feilkoblingen ble oppdaget til 1992, jf. formuleringen «for ca 5 år siden» i 1997. Det medfører riktighet at kommunen også var hos dem i 1994.
Det er betegnende når advokat Evensens i sitt tilsvar til herredsretten tok forbehold om å hevde at saksøkerne ble varslet allerede i 1992.
Følgende påstand er lagt ned:
«1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Toril og Jonny Krogsund tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og finner at anken må føre frem.
På bakgrunn av vitnet Espeliens vitneforklaring legger lagmannsretten til grunn at en person fra kommunen, uvisst hvem, var til stede før grøftene med rørene ble fyllt igjen, og at formålet med tilstedeværelsen var å forta en rutinekontroll for påvisning av tilkobling til det offentlige ledningsanlegget. Det er ikke ført bevis for at kommunens representant gjennom kontrollen gjorde annet enn det som er forventet av tilsynsmyndigheten. Der er således ikke sannsynliggjort at det var noe ekstraordinært ved å tilkalle en representant for kommunen, kommunens representant ble ikke forelagt noen tvil fra byggherrens side om tilkobling, og kommunens representant foreslo heller ingen spesielle tiltak.
Lagmannsretten kan tiltre herredsrettens premisser på dette punkt, herunder at slik kontroll fra det offentliges side som den foreliggende ikke kan lede til at ansvaret for feilkobling må bæres av det offentlige. Det offentlige kan unntaksvis komme i ansvar hvor bygningsmyndigheten aktivt har tatt del i bygningsarbeidet, jf. eksempelvis Rt-1967-1248, hvilket ikke er situasjonen i denne saken.
Når det gjelder det andre påberopte erstatningsgrunnlaget har herredsretten lagt til grunn at kommunen i 1992 foretok en fargeprøve av vannet hjemme hos Krogsunds, avdekket feilkoblingen, men unnlot å varsle Krogsunds. Partene er enige om at dersom dette legges til grunn forligger årsakssammenheng, og partene er enige om det økonomiske tapet.
Ankemotpartene må ha bevisbyrden for at kommunen som påstått av dem, foretok fargeprøver i 1992, og da avdekket feilkoblingen.
Etter bevisførselen finner lagmannsretten å måtte legge til grunn at slike prøver ikke ble foretatt før i 1994, og da er partene enige om at årsakssammenheng ikke foreligger. Slik lagmannsretten ser det har ikke ankemotparten sannsynliggjort at prøver ble tatt i 1992. Thor Magne Lian og Svein Pettersen har forklart at de ikke var hos Krogsunds før i 1994, da de sammen foretok fargeprøve og avdekket feilkoblingen. Svein Kristiansen har forklart at han først var med på å foreta en prøve av vannet hos Krogsunds i 1997. Hendrik Panmann ble først ansatt i kommunen i 1997. Det er ikke gitt opplysninger om at noen andre enn disse fire kan være aktuelle, bortsett fra en person som er syk og derfor ikke har kunnet forklare seg. Krogsunds har forklart at det var to representanter fra kommunen til stede i 1992, og mener nå å huske at en av dem var Svein Kristiansen.
Lagmannsretten ser ikke bort fra at Krogsunds må huske feil med hensyn til tidspunktet for første besøk, også tatt i betraktning deres forklaring for øvrig om at kommunens folk etter at prøven var utført skal ha opplyst at alt var i orden. Lagmannsretten legger i den sammenheng til grunn samsvarende opplysninger om at slike fargeprøver av vannet for å sjekke tilkoblingen er kurant å utføre. Det har derfor formodningen mot seg at slike prøver skulle blitt tatt uten at feilen ble oppdaget. Som nevnt har Lian og Pettersen også forklart at feilen ble avdekket ved prøvetaking i 1994. Det kan reises spørmålet om uaktsomheten bestod i at feilen ikke ble oppdaget i 1992, men dette går ikke lagmannsretten inn på da den legger til grunn at feilen ble oppdaget straks prøvene ble foretatt, nemlig i 1994.
Utover parts- og vitneforklaringene foreligger ingen opplysninger av interesse for spørsmålet. Ankemotparten kan ikke høres med at det dokumenterte møtereferatet fra 1997 støtter deres forklaring om tidspunktet for de første prøvene, idet den der nevnte tidsangivelsen, hvor det ikke var noe poeng å være presis, var basert på svært unøyaktig opplysninger. Heller ikke den påberopte uttalelsen i tilsvaret fra advokat Evensen tillegger lagmannsretten noen vekt ved vurderingen.
Anken har ført frem, Sande kommune bør tilkjennes saksomkostninger såvel for herredsrett som for lagmannsrett, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd og §172, idet lagmannsretten ikke finner grunn til å gjøre unntak fra lovens hovedregel. Advokat Evensen har i sin omkostningsoppgave krevet erstattet honorar for lagmannsretten med kr 19.000 og utlegg med kr 2.448, til sammen kr 21.448. I tillegg kommer ankegebyret med kr 13.250. Oppgaven for herredsretten lød på kr 28.805. Samlet for begge retter kreves derved dekket kr 63.503. Det er ikke fremsatt bemerkninger til omkostningsoppgavene. Oppgavene legges til grunn for lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Sande kommune frifinnes.
2. Toril og Jonny Krogsund dømmes in solidum til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom å betale til Sande kommune kr 63.503 -sekstitretusenfemhundreogtre- i saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.