LA-2000-101
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-23 |
| Publisert: | LA-2000-00101 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Horten herredsrett Nr.: 99-00482 - Agder lagmannsrett LA-2000-00101 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Helge Hjetland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Torje Arneson). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen. Ekstraord. lagdommer Odvar Rye. Sorenskriver Tore Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, Tolloven (1966) §24, §60, §61, §168, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 20. juli 1999 satt A, født *.*. 1965, under tiltale ved Horten herredsrett for overtredelse av:
«I. Tolloven §61, jf §60,
for i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov å ha innført en vare utenom tollvesenets kontroll, eller medvirket til dette,
jf tolloven §24,
hvoretter enhver som bringer varer til eller fra tollområdet, plikter når det kreves etter gjeldende forskrifter, å oppgi eller legge varene frem for tollvesenet til kontroll,
jf. tollforskriften pkt 4.5.1,
hvoretter enhver som bringer varer til tollområdet, jf §24, straks plikter uoppfordret å oppgi eller legge frem varene for nærmeste tollvesen.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a. Den 21.04.97 innførte han en vannscooter av merke Kawasaki 1100 ZXI og fortollet bare skroget, mens motoren ikke ble fortollet før 29.05.98 etter at tollvesenet hadde tatt kontakt med ham. Han disponerte således ulovlig over motoren i ett år før den ble fortollet.
b. Den 24.06.97 innførte han en vannscooter av merke Kawasaki 750 SXI og unnlot å legge den frem for tollbehandling før 04.06.98, etter at tollvesenet hadde tatt kontakt med ham. Han disponerte derved ulovlig over scooteren i nesten 1 år før den ble fortollet.
II. Straffeloven §168 første ledd,
for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis.
Grunnlag:
Den 21.04.97 i X, ved fortolling av en vannscooter fremla han for tollvesenet en faktura hvor det var påført et STEL nummer og ikke den originale fakturaen fra det danske firmaet Jet Trade hvor det fremgikk at han hadde kjøpt og tatt inn en komplett Kawasaaki 1100 ZXI vannscooter.»
Det var i tiltalebeslutningen anført at straffeloven §62 første ledd fikk anvendelse.
Horten herredsrett avsa 13. desember 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*..65, dømmes for overtredelse av tolloven §61 jf §60 jf. §24 jf. tollforskriften pkt. 4.5.1 og straffeloven §166 første ledd alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 15 - femten - dager.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 3000,- - - kroner tretusen -».
Sakens nærmere bakgrunn, As personlige forhold og herredsrettens avgjørelsesgrunnar fremgår av dommen.
A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Hans anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet etter tiltalens post II og straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 7. januar 2000 å nekte bevisanken fremmet, samt å fremme anken over straffutmålingen til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325, jf. §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg den 22. mars 2000. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Helge Hjetland, og avga forklaring. Som aktor møtte politiadjutant Torje Arneson. Det ble ført to vitner, og dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
A har ved sin forsvarer i det vesentlige gjort gjeldende:
Herredsrettens dom er for streng, og saken bør kunne agjøres ved en bot, eventuelt i forening med en betinget fengselsstraff. Det bør ved straffutmålingen ses hen til at A aldri tidligere er straffedømt eller bøtelagt, til at det er lang tid siden lovovertredelsene ble begått, og til at det aldri har vært A s hensikt å unndra seg betaling av verken toll eller merverdiavgift. I sistnevnte forbindelse bemerkes det at vannscooteren var innkjøpt for videresalg gjennom hans firma, og at kjøpene var bokført i regnskapene. Det må også hensyntas at A har betalt et straffetoll på ca kr 27.000,- og at hans firma for et tidsrom av 6 måneder har vært fratatt retten til å ha eget tollager. Også det siste har betydd en økonomisk belastning.
Det vises til Rt-1982-1573, Rt-1986-275, Rt-1992-1717 (lnr 194 B/1992) Rt-1998-174, samt Agder lagmannsretts dom av 14. mai 1999 (sak 99-338 ( LA-1999-00338)).
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
«Tiltalte anses på mildeste måte.»
Aktor har i det vesentligste anført:
Selv om det skulle være slik at vannscooterne ble innkjøpt for videresalg i As firma, må unndratt beløp anses å være ca kr 46.000,-, dvs. summen av toll og avgift som ikke ble betalt. Det må i straffskjerpende retning ses hen til at A fra tidligere var kjent med og hadde fulgt gjeldende regler ved import, og til at han som profesjonell handlende under enhver omstendighet hadde en plikt til å sette seg inn i disse.
Det foran nevnte tilsier en streng reaksjon i form av ubetinget fengselsstraff, og tidsforløpet tilsier ikke at straffen gjøres betinget. Det vises her til at As overtredelser først ble oppdaget i april 1998 og til at tolldistriktets vedtak ble fattet 12. august 1998. Sistnevnte tidspunkt, ikke forøvelsestidspunktet, må være avgjørende når tidsforløpets betydning skal vurderes. Almenpreventive grunnet må tillegges stor vekt.
Det vises til Rt-1982-1573, Rt-1986-275 og Rt-1998-174.
Idet det for øvrig er vist til herredsrettens premisser, har aktor nedlagt slik påstand:
«1. Anken forkastes.
2. Domfelte tilpliktes å betale sakens omkostninger, fastsatt etter rettens skjønn.»
Lagmannsretten skal bemerke:
A domfelles for ved to anledninger forsettlig å ha overtrådt tolloven §61, jf. §60, jf. §24, jf. tollforskriftenes pkt 4.5.1, samt for en overtredelse av straffeloven §166 første ledd.
Lagmannsretten er i såvel objektiv som subjektiv henseende bundet av den bevisbedømmelse som ble lagt til grunn av herredsrettens flertall. Det vises derfor til redegjørelsen for denne.
Uten å melde seg for tollvesenets folk og derved skaffe seg såkalt tollpass, lot A to av sin medhjelpere ta inn i Norge to vannscootere som i Danmark var innkjøpt for ialt DKK 60.000,- netto. Scooterne med fast innmonterte motorer ble, uten forutgående kontakt med tollvesenet der, innsatt på As eget tollager i X. Etter noen tid fortollet A skroget til den i tiltalens post I a nevnte scooter, men ikke motoren som satt i den. Det var i denne forbindelse fakturaen nevnt i tiltalens post II ble fremlagt. Uten at ytterligere fortolling ble foretatt, ble begge scootere tatt ut fra tollageret og i noen grad brukt. Som fastslått av herredsretten, skjedde det her nevnte til tross for at A var klar over sine plikter vis-a-vis tollmyndigheten såvel ved inntaket av scooterne til Norge som ved uttaket av samme fra tollageret. Han hadde dermed overtrådt de i tiltalen nevnte straffebestemmelser.
I følge oppgave fra tollvesenet skulle A ved fortolling av de to scooterne ha betalt ialt kr 54.628,-. Herav betalte han ved fortolling av det ene skroget ca kr 8.000,-, slik at ca kr 46.000,- sto udekket. Sistnevnte beløp er av tollvesenet og påtalemyndigheten ansett unndratt.
Såvel det forhold at A handlet forsettlig som verdien av de aktuelle gjenstander og størrelsen av det toll- og avgiftsbeløp som påstås unndratt, tilsier etter praksis at A idømmes en ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten anser det også klart at det her må utmåles fengselsstraff, men har, om enn under en viss tvil, funnet det riktig og forsvarlig å gjøre denne betinget i medhold av straffeloven §52 flg. Den skal for så vidt bemerke:
Herredsretten tok ikke stilling til hvorvidt A kjøpte og innførte de to scooterne privat eller om dette skjedde som ledd i driften av hans firma og med sikte på salg av scooterne gjennom dette. A har uimotsagt hevdet at det siste var tilfellet, og at kjøpet på vanlig måte ble ført som varekjøp i firmaets regnskap. Lagmannsretten finner å måtte legge dette til grunn, og den ser bokføringen som en indikasjon på at A ikke ved sine handlinger og unnlatelser hadde til hensikt med endelig virkning å unndra scooterne fra fortolling. Det vises her også til at scooterne befant seg på As tollager da dette ble gjenstand for kontroll fra tollvesenets side i april 1998. Det er etter lagmannsrettens vurdering nærliggende å anta at A ved sin handlemåte ikke hadde annet siktemål enn å oppnå henstand med betaling av toll- og avgiftsbeløp inntil han fant kjøpere til scooterne. Dette innebærer på ingen måte at herredsrettens dom var uriktig for så vidt gjaldt avgjørelsen av skyldspørsmålene, men gjør det vanskelig å trekke noen direkte sammenligning mellom det beløp som her påstås unndratt og de beløp som etter praksis medfører ubetinget fengselsstraff ved trygdebedragerier.
Uten å ta direkte stilling til det, har lagmannsretten også funnet å måtte vurdere hvorvidt det i et tilfelle som dette er viktig å anse de ikke betalte merverdiavgiftsbeløp som del av unndratt beløp. Hadde A fortollet scooterne slik han skulle gjort, ville de avgiftsbeløp som han da måtte ha betalt, vært fradragsberettiget for hans firma ved inngivelsen av omsetningsoppgaven for samme termin. Også dette er funnet å gjøre en direkte sammenligning med trygdebedragerisakene vanskelig.
Til tross for de almenpreventive grunner som gjør seg sterkt gjeldende i saker av denne art, har lagmannsretten på bakgrunn at det foran nevnte blitt stående ved at straffen bør settes til fengsel i 15 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år, samt en ubetinget bot stor kr 5.000,-, subsidiært 15 dager fengsel. Det er ved denne vurdering også sett hen til at A ikke tidligere er straffedømt eller bøtelagt, til at det er gått relativt lang tid siden såvel forøvelse som oppdagelse, samt til at en tollinspektør som vitne har forklart at A, utenom det denne sak gjelder, har bestrebet seg på å etterleve gjeldende regler. Lagmannsretten har også merket seg at A synes å ha tatt lærdom av de begåtte feiltrinn og nå har full orden på sin forretningsførsel. Et visst hensyn er endelig tatt til de betydelige beløp som er betalt som straffetillegg til toll- og avgiftsbeløp.
Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.
Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke, idet det resultat som A har oppnådd her, for ham er gunstigere enn byrettens dom.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. I Horten herredsretts dom av 13. desember 1999 gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen i medhold av straffeloven §52 flg. utstår i en prøvetid på 2 - to - år og at A i tillegg til fengselsstraffen dømmes til å betale en bot stor kr 5.000,- - kronerfemtusen -, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.