LA-2000-1073

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-09-15
Publisert:	LA-2000-01073
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Mandal herredsrett nr. 98-00382 M/08 - Agder lagmannsrett LA-2000-01073 M.
Parter:	Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Sveinung Søndervik Johnsen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Snorre Norstrand).
Forfatter:	Per Holtar Evensen. Karl-Einar Knudsen. Hans Kristian Thorbjørnsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §127, §228, §53, §54, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §321, §325

Mandal forhørsrett avsa den 11. juli 2000 dom med slik domsslutning:

«A, f. *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, samt straffeloven §228 første ledd,

til en fellesstraff med Mandal forhørsretts dom av 25. mai 2000 - jf. straffeloven §54 nr. 3,

i form av ubetinget fengsel i 8 - åtte - måneder, med fradrag for totalt 40 - førti - dager utholdt i varetektsarrest - jf. straffeloven §60.

Ved straffutmålingen er straffeloven §62 første ledd anvendt.»

Til grunn for domfellelsen lå to siktelser mot A, begge utferdiget av Vest-Agder politidistrikt. Den første siktelsen, utferdiget 9. juni 2000 og rettet i rettsmøte 11. juli 2000 gjaldt følgende forhold:

«Straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette,

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter og Helsedirektørens narkotikaliste,

hvoretter bl.a heroin skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Torsdag 8. juni 2000 ca kl. 15.00 på sin bopel i - - -6 d i X, var hun i besittelse av en plastboks inneholdende ca 9,1 gram heroin.»

Tilleggssiktelsen av 5. juli 2000 gjaldt følgende forhold:

«I. Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ,

for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

Fredag 16. juni 2000 kl. 12.45 i Kr.sand. i forbindelse med at hun skulle fremstilles for tannlege i egenskap av varetektsinnsatt i Kr.sand kretsfengsel, bet hun fengselsbetjent Rune Steiro i armen på tannlegekontoret til tannlege Hodne i Markensgate. Dette gjorde hun i et forsøk på å rømme.

II. Straffeloven §228 første ledd,

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirknin til dette/disse:

Til tid og på sted som nevnt i post I forholdt hun seg som der nærmere beskrevet.»

A anket den 19. juli 2000 forhørsrettens dom til Agder lagmannsrett. Hennes forsvarer innga senere støtteskriv til anken. Anken gjelder straffutmålingen.

Ved lagmannsrettens beslutning 7. august 2000 ble anken henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325 jf. §321 annet ledd 1. punktum.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand tinghus den 12. september 2000. A møtte sammen med sin forsvarer og hun avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og forøvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Da forhørsretten avsa sin dom var A varetektsfengslet i anledning saken. Hun ble i august måned løslatt etter 60 dagers varetektsopphold.

Av forhørsrettens dom fremgår at A og hennes samboer hadde fått innvilget plass for medikamentassistert rehabilitering i regi av Ruspoliklinikken i Vest-Agder. Etter løslatelsen fra varetekt påbegynte A kort tid etter behandlingsopplegget, derunder også den medikamentelle behandling (metadon). Det er opplyst at behandlingsopplegget nå har pågått i ca 4 uker.

Om saksforholdet og As personlige forhold vises forøvrig til forhørsrettens domsgrunner og til enkelte supplerende og presiserende opplysninger inntatt nedenfor.

Forsvareren har på vegne av domfelte anmodet om at den del av straffen som overstiger utholdt varetekt gjøres betinget. Dette eventuellt på særlige vilkår om at A fortsetter det påbegynte behandlingsopplegget i regi av Ruspoliklinikken i Vest-Agder og eventuelt under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.

A sa seg villig til å underkaste seg vilkår som nevnt av hennes forsvarer.

Aktor påsto anken forkastet.

Lagmannsretten har kommet til at anken må tas til følge.

Domfellelsen gjelder en narkotikaforbrytelse og ett tilfelle av voldsforbrytelse mot offentlig tjenestemann. Dette er overtredelser som det av almenprevantive hensyn normalt skal reageres strengt på. Dette legger også lagmannsretten til grunn ved sin straffvurdering. Den rehabiliteringssituasjon domfelte befinner seg i skal også hensyntas. I saken her har lagmannsretten funnet det riktig å legge betydelig vekt på den aktive rehabiliteringssituasjon som nå foreligger for A. Før lagmannsretten går nærmere inn på dette, skal det knyttes noen bemerkninger til de handlinger som straffen skal utmåles på grunnlag av.

For så vidt gjelder siktelsen av 9. juni 2000, legger lagmannsretten til grunn at de ca 9 gram heroin domfelte oppbevarte i sitt hjem var ment til eget, eventuelt også samboers, forbruk. Selv om det med et kvantum som dette må sies å foreligge en viss spredningsfare, er det ved straffutmålingen grunn til å se mildere på rusbrukeres oppbevaring av narkotika til eget forbruk enn tilfeller der oppbevaringen skjer med tanke på eller også med tanke på spredning av stoffet. Det vises til dom inntatt i Rt-1999-1504 flg.

For så vidt gjelder tilleggssiktelsen bemerker lagmannsretten at den situasjon som dannet opptakten til de forhold som er beskrevet i denne, er slik at den bør tillegges noe vekt i domfeltes favør ved straffutmålingen.

A har forklart at hun den 16. juni 2000 ble bragt til nødvendig tannlegebesøk av to fengselsbetjenter. Hun var da påført to sett hånd-/fotjern. Ankommet behandlingsrommet ba hun om at håndfestene ble løsnet mens hun fikk sin behandling. Dette ble ikke imøtekommet. A skal da ha nektet å la seg behandle, og hun forlot behandlingsrommet og gikk ut i venterom/gang der hun ble stående,- fortsatt med alle hånd- og fotjern påført. Her ble hun lagt i gulvet av fengselsbetjenten og det var under det basketaket som da oppsto hun bet betjenten. Hun forklarte at hun har tannlegeskrekk og ble sint og skuffet over at hun ikke kunne sitte med frie hender under behandlingen. Hun presiserte, slik hun også gjorde i forhørsretten, at hun ikke hadde tanke på å rømme. As forklaring står for lagmannsretten som uimotsagt og den synes i det vesentlige å være i overensstemmelse med hva hun forklarte også for forhørsretten. På denne bakgrunn legger lagmannsretten denne forklaringen til grunn. Slik lagmannsretten ser det kunne og burde hele denne situasjon som på denne måte dannet opptakten til de handlinger tilleggssiktelsen omfattet, vært unngått. At A oppfattet dette som frustrerende og som nedverdigende kan forstås. Med noe større smidighet fra betjentens side og med noe større forståelse for den situasjon domfelte befant seg i, måtte det fremstått som uproblematisk å etterkomme anmodningen fra domfelte på en slik måte at dette ikke gikk ut over sikkerheten.

Om As bakgrunn og personlige situasjon legger lagmannsretten følgende til grunn:

A er idag 29 1/2 år. Hun har gjennom en årrekke hatt et omfattende rusmiddelmisbruk. Allerede som 12 åring kom hun i kontakt med hasjisj og som 13 åring med heroin. Rusmisbruket tiltok og hun har med unntak av ca ett år vært jevnlig rusmiddelmisbruker siden først i tenårene. Hun har flere ganger, uten å lykkes, forsøkt å komme ut av rusmisbruket ved ulike kuropphold. Hun har ikke før nå fått medikamentassistert behandling.

Hun er domfelt og bøtlagt en rekke ganger,- senest ved dom av Mandal forhørsrett av 26. mai 2000. I stor grad gjelder det narkotikaforbrytelser, men også vinningskriminalitet og vold.

Det er gjennom narkotikamisbruket hun ifølge egen forklaring har utført andre kriminelle handlinger,- vinningsforbrytelser og annet.

A har to barn på ca 7 1/2 og 5 1/2 år. Barna ble for ca 3-4 år siden plassert i fosterhjem. Hun har hatt kontakt med barna også etter at disse ble plassert i fosterhjem. Hun har imidlertid selv unngått å ta kontakt med dem når hun selv har vært ruset.

Hun er ugift, men har gjennom ca 1 1/2 år hatt et samboerforhold. Også samboeren har et årelangt og tungt rusmisbruk bak seg. De er nå begge deltagere i medikamentassistert rehabiliteringstiltak i regi av Ruspoliklinikken i Vest-Agder, og det er etablert et samordnet opplegg for de to. Det nevnes at de selv tok initiativet til å komme i søkerposisjon for slik behandling, og de har over tid arbeidet med dette inntil de begge ble godkjent som deltakere i tiltaket og til de begge nå er blitt deltakere i dette.

Situasjonen for A er derfor i dag den at hun er inne i et aktivt og omfattende rehabiliteringsprosjekt. Det er som ledd i dette at den medikamentelle behandling, med metadon inngår.

Domfelte har ifølge egen og uimotsagt forklaring ikke misbrukt rusmidler siden juni måned. Både hun selv og hennes samboer avgir nå urinprøve 2 ganger ukentlig,- og det er uimotsagt opplyst at ingen positive funn er gjort for noen av dem.

Som ledd i behandlingsopplegget har nå domfelte påbegynt skolegang. Hun følger nå daglig undervisning på videregående skole og får undervisning i tre fag. I følge egen forklaring trives hun på skolen og synes selv det så langt går greit. Også hennes samboer har nå gjenopptatt gjenstående fag på videregående skole.

Domfelte har videre gjenopptatt og aktivisert sitt forhold til og samvær med barna,- hun har grei kontakt med søsken og sin mor,- hun har påbegynt trening i treningssenter og hun deltar i andre sosiale aktiviteter.

Sammen med sin samboer har hun tatt initiativ overfor sosialkontoret for å få etablert en samtalegruppe der mennesker som er i samme situasjon som dem selv kan møtes og ved hjelp av ressurspersoner fra sosialkontor og andre, etablere et fellesskap til hjelp og støtte for deltakerne. Sosialkonsulent Lie bekreftet i sin vitneforklaring at det nå arbeides med denne saken og at det allerede er berammet første møte.

Slik lagmannsretten ser det foreligger det for domfelte nå et aktivt og omfattende rehabiliteringsopplegg. Ut fra det som er kommet frem virker det som om domfelte selv både er positiv og aktiv i sin rehabiliteringsprosess. Hun har selv uttalt ønske om og vilje til å følge opp og fullføre det som nå er påbegynt. Hun legger selv også stor vekt på at hun og samboeren kan gjennomføre dette sammen slik at de også kan støtte hverandre. Behandlingsprosjektet har nå såvidt vites kun fungert i ca 4 uker og faglig funderte prognoser lar seg vanskelig oppstille allerede nå. Slik lagmannsretten oppfatter situasjonen, er det imidlertid positive utviklingstrekk på flere områder slik dette fremgår av det som er nevnt foran.

Det må være viktig at det rehabiliteringsopplegget som nå er etablert, som er under oppbygging og utvikling, blir stimulert, støttet og ikke vanskeliggjort. Slik lagmannsretten ser det vil et soningsopphold for domfelte nå kunne medføre et avbrudd og en vanskeliggjøring av rehabiliteringsprosessen fremover. På denne bakgrunn er det lagmannsretten finner at det i saken her nå foreligger slike tunge rehabiliteringshensyn at 6 måneder av den utmålte straff bør gjøre betinget. A godtar at det fastsettes vilkår i prøvetiden,- både vilkår om at hun fortsetter det behandlingsopplegget som nå er påbegynt og vilkår om tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Slik kombinasjon av vilkår ga sosialkonsulent Lie også sin positive tilslutning til i sin forklaring for lagmannsretten. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at vilkår som nevnt vil kunne få en positiv innflytelse på domfelte og finner det derfor riktig å fastsette vilkår som nevnt.

Domfelte har utholdt 60 dager i varetekt som kommer til fradrag i den ubetingede del av dommen som derved er sonet i sin helhet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I Mandal forhørsretts dom gjøres den endring at 6 - seks - måneder av den idømte fengselsstraff gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år på det vilkår at A står under tilsyn av kontoret for Kriminalomsorg i frihet i hele prøvetiden, jf. straffeloven §53 nr. 2, og på det særvilkår at hun i prøvetiden følger opp den allerede frivillig påbegynte medikamentassisterte rehabilitering i regi og som bestemt av Ruspoliklinikken i Vest-Agder, jf. straffeloven §53 nr. 3.

Domfelte har utholdt 60 - seksti - dagers varetekt som går til fradrag i den ubetingede del av dommen.