HR-1999-66 - Rt-1999-1504
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-19 |
| Publisert: | HR-1999-00066 - Rt-1999-1504 (365-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikalovbrudd, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for oppbevaring av 9,79 gram heroin og 19 tabletter Rohypnol. Spørsmålet var om domfeltes rehabilitering fra langvarig rusmisbruk gav grunnlag for samfunnsstraff i stedet for fengsel.
Høyesterett kom til at det i lys av den foretatte personundersøkelse, sett i sammenheng med sakens opplysninger for øvrig, burde idømmes samfunnstjeneste. |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett 18.05.1998 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-2435 M/03 - Høyesterett HR-1999-00066, snr. 36/1999 |
| Parter: | [A-kvinne] (advokat Ole A. Bachke jr.) mot Påtalemyndigheten (Kst statsadvokat Jan F. Glent) |
| Forfatter: | Kst dommer Krüger, Skoghøy, Matningsdal, Bruzelius, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28a, §52, §60 |
Kst. dommer Krüger: Oslo forhørsrett avsa 18. mai 1998 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1970 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år etter reglene i straffeloven §52 flg. på følgende vilkår:
(1) At hun gjennomfører behandling for sitt rusmiddelmisbruk ved Xklinikken i Danmark, og at hun deretter gjennomgår videre behandling og ettervern i Norge i den utstrekning dette finnes nødvendig av tilsynsfører.
Hun skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet i hele prøvetiden.
Til fradrag ved eventuell soning kommer 3 - tre - dager for utholdt varetekt.»
Oslo statsadvokatembeter anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen. Borgarting lagmannsrett avsa 19. februar 1999 dom med slik domsslutning:
«I forhørsrettens dom gjøres det følgende endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder.
2. Bestemmelsen om at straffen utsettes etter bestemmelsene i straffeloven §52 flg, og vilkår i den forbindelse, utgår.»
Domfellelsen gjaldt oppbevaring av 9,79 gram heroin og 19 tabletter Rohypnol. Det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene i de tidligere instanser.
A anket straffutmålingen til Høyesterett og har under ankeforhandlingen gjort gjeldende at straffen skulle vært satt som samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a.
Det er vist til at det selv ved alvorlig narkotikakriminalitet er adgang til å anvende samfunnstjeneste når det foreligger slike spesielle forhold at det etter en samlet vurdering finnes forsvarlig. Det er under
Side:1505
ankeforhandlingen lagt frem en personundersøkelse av A, utarbeidet av Kriminalomsorg i Frihet i Oslo datert 12. oktober 1999, som underbygger at samfunnstjeneste vil være det riktige i dette tilfellet. A har utvist en bemerkelsesverdig motivasjon for å komme seg ut av et misbruk som har vart i 15 år. Hun frykter at soning vil lede til nytt misbruk.
Påtalemyndigheten har anført at så mye heroin som ca 10 gram innebærer stor spredningsfare. I spørsmålet om ubetinget fengsel eller samfunnstjeneste er det videre pekt på at kravene til god prognose må økes ettersom kvantumet øker - og det er her tale om et kvantum på grensen til å anse forbrytelsen som grov, jf. straffeloven §162 annet ledd. Dette tilsier en ubetinget fengselsstraff. Videre er det pekt på at A ikke er rusfri; hun går fortsatt på heroin - om enn i meget beskjeden dosering.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge og at det i lys av den foretatte personundersøkelse, sett i sammenheng med sakens opplysninger for øvrig, bør idømmes samfunnstjeneste.
Både forhørsretten og lagmannsretten har lagt til grunn at de ca 10 gram heroin domfelte oppbevarte, var ment til bruk for henne og ektefellen, som begge var heroinmisbrukere. Det er ved straffutmålingen grunn til å se mildere på misbrukeres oppbevaring av narkotika med sikte på eget forbruk enn der oppbevaringen skjer med henblikk på spredning av stoffet, jf. uttalelser i Rt-1999-33 om det tilsvarende spørsmål ved kjøp av narkotika. På tross av dette vil oppbevaring av et så vidt stort kvantum heroin som i den foreliggende sak i seg selv innebære en spredningsfare som man ikke kan se bort fra.
Det har i Høyesteretts praksis vært idømt samfunnstjeneste også i relativt alvorlige narkotikasaker dersom domfelte har vært inne i en gunstig rehabiliteringsperiode. I valg mellom ubetinget dom og samfunnstjeneste, står dermed domfeltes dokumenterte prognose for å komme seg ut av stoffmisbruk helt sentralt. Det kan være tale om å vektlegge en aktivt pågående rehabilitering, men også om andre forhold som underbygger en positiv prognose, slik jeg mener er tilfelle i vår sak. Jeg kan ikke se at bruk av samfunnstjeneste ut fra slike vurderinger i denne sak undergraver hensynet til den alminnelige lovlydighet, jf. §28a første ledd siste punktum.
Det er i lagmannsrettens dom pekt på at det på den tid da dommen ble avsagt, ikke forelå noe konkret behandlingstilbud for A. Det er også vist til at hun ikke har overholdt forhørsrettens vilkår om behandling og ettervern i Norge etter behandlingen i Danmark. Hun falt tilbake i en misbrukssituasjon allerede før behandlingen var kommet ordentlig i gang.
På tross av dette, ser jeg atskillig lysere på domfeltes muligheter for rehabilitering enn lagmannsretten har gjort. Tiden som er gått - to år siden forhørsrettens dom - har arbeidet for A.
For det første har forsvareren med rette påpekt at A egentlig ikke har brutt vilkårene i forhørsrettsdommen, iallfall ikke i den grad at det er grunnlag for å holde dette mot henne når man skal vurdere alternativet samfunnstjeneste. Behandlingen i Danmark ble fullført og hun innledet behandling som klient ved Akuttetaten for stoffmisbrukere, men uten at dette lyktes. Hun hadde en kortvarig «sprekk», som etter alt å dømme må tilskrives at hennes daværende og senere avdøde ektefelle oppsøkte
Side:1506
henne mens hun var i startfasen av behandlingopplegget i Oslo. Det viste seg deretter vanskelig å oppnå gratis behandling ved norske institusjoner i den situasjon A befant seg i etter «sprekken» og mens hun var under pådømmelse for straffbare forhold, selv om hun var sterkt motivert for dette.
I tiden som er gått siden dette, er situasjonen for A vesentlig bedret. Hun har skiftet bopel og nærmiljø og er kommet i kontakt med en uoffisiell støttekontakt som har vist uvanlig vilje og evne til å bistå henne i hennes ønske om å komme seg over i et normalt liv. Støttekontakten har ordnet hennes boforhold i trygg avstand fra et tidligere misbrukermiljø og har finansiert hennes kuropphold i Danmark. Han står henne fortsatt bi. Hun har hatt arbeid med barnetilsyn for støttekontaktens familie i denne tiden og hun er berømmet for ansvarsfølelse og pålitelighet. Hun har åpent innrømmet en fortsatt meget beskjeden heroinbruk, som nå etter hennes eget utsagn har preg av egenmedisinering, og som hun har under kontroll, noe jeg mener det er grunn til å feste lit til.
Den grundige personundersøkelse som nå foreligger, gir etter min mening grunnlag for atskillig optimisme. Utredningen viser at hun blir ansett for å ha både sterke ønsker om og faktiske muligheter for å legge et mangeårig stoffmisbruk - som har vart fra 12- 13 årsalderen - bak seg. Hun har i dag et stabilt nettverk rundt seg og hun omgås ikke lenger rusmiljøet i Oslo. Jeg vil særlig peke på at hun under samfunnstjeneste vil være under løpende tilsyn og omsorg både fra Kriminalomsorg i Frihet og sin private støttekontakt, som har vist en bemerkelsesverdig målrettet omsorg i saken. Så langt jeg kan skjønne, vil en slik kontrollert samfunnstjeneste være vesentlig mer verdifull for hennes prognose enn det man hadde kunnet tilby under eller etter en soning av fengselsstraff.
Jeg mener derfor at straffen kan settes til 180 timers samfunnstjeneste, der det er tatt hensyn til utholdt varetektsfengsel, subsidiært 6 måneders fengsel.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 175 - etthundreogsyttifem - timers samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a, jf. §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 6 - seks - måneder. I den subsidiære fengselsstraff fragår 3 - tre - dager for varetektsfengsel.
Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Matningsdal: Likeså.
Dommer Bruzelius: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 175 - etthundreogsyttifem - timers samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a, jf. §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 6 - seks - måneder. I den subsidiære fengselsstraff fragår 3 - tre - dager for varetektsfengsel.