LA-2000-1495
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-15 |
| Publisert: | LA-2000-01495 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiandsand byrett Nr.: 00-791M - Agder lagmannsrett LA-2000-01495 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00136. |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Erland Holmen). Ankemotpart: A (Forsvarer: Advokat Ivar Sveen). |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Simonsen. Kst. lagdommer Stig Viken. Ekstraord. lagdommer Ommund Vareberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, Løsgjengerloven (1900) §17, §52, §53, §54, §60, §64, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Kristiansand byrett avsa den 28. august 2000 dom med slik domsslutning:
«I. A, pnr. *.*..78- - - - - -, dømmes for
1 - en - overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ
Gjerningstidspunkt: Søndag 12. desember 1999.
Straffen settes til:
fengsel i 60 - seksti - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to - år uten særlige vilkår, jf. strl §52, §53, §54 Ved en eventuell fullbyrdelse kommer til fradrag 1 - en - dag for utholdt varetekt jf. straffeloven §60.
II. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til B med 1.160 - ettusenetthundreogseksti - kroner.»
Dommen er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for at straffeloven §232 kom til anvendelse og at A skulle idømmes ubetinget fengselsstraff. Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og tiltaltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Agder har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen, idet det også gjøres gjeldende at straffeloven §232 får anvendelse. Opprinnelig vedtok A dommen. Men som følge av påtalemyndighetens anke har A fremmet en motankeerklæring hvor han prinsipalt anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i forhold til at legemsskaden omfattes av forsettet, subsidiært over straffutmålingen. Ved Agder lagmannsretts beslutning av 27. oktober 2000 er påtalemyndighetens anke over straffutmålingen henvist til ankeforhandling mens domfeltes bevisanke ble nektet fremmet.
Ankeforhandlingen ble avholdt i Kristiansand tinghus 15. desember 2000. A møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 5 vitner hvorav C var ny for lagmannsretten. Forøvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor har nedlagt påstand om at A idømmes 90 dager ubetinget fengsel. Forsvarer har anført at straffeloven §232 ikke kommer til anvendelse og påstått anken forkastet.
Lagmannsretten har kommet til at anken må tas til følge.
A er 22 år gammel, er ugift, har ingen forsørgelsesbyrde og påbegynte den sivile verneplikttjenesten på 14 måneder den 4. desember 2000.
Han er dømt for i beruset tilstand å ha legemsbeskadiget fornærmede ved å ha slått han med knyttet hånd over venstre øre, slik at øret ble påført et kutt som måtte syes med 8 sting. Forut for handlingen var han ikke bøtlagt eller straffedømt. Imidlertid har han den 21. februar 2000 vedtatt et forelegg på kr 3.000,-for den 23. juni 1998 å ha overtrådt drukkenskapslovens §17.
Lagmannsretten vil bemerke at spørsmålet om det foreligger «andre særdeles skjerpende omstendigheter» i relasjon til straffeloven §232, hører prosessuelt med til straffespørsmålet og kan derfor prøves fullt ut av lagmannsretten i forbindelse med en begrenset anke. Det kan vises til Andenæs og Bratholms «Spesielle strafferett» 3. utgave s. 73.
Byretten har lagt til grunn at A den aktuelle natt hadde vært på byen og drukket en god del alkohol. Deretter gikk han hjem til sin daværende leilighet i - - gt. 50 i Kristiansand. Der oppsto det en heftig diskusjon mellom han og hans samboer og herunder skal A bl.a ha kastet gjenstander rundt i leiligheten. Han ringte også sin mor og fortalte henne at samboerskapet var slutt. Hun bekreftet i retten at A på dette tidspunkt var svært opphisset. Deretter forlot A leiligheten, møtte fornærmede på fortauet rett på utsiden og spurte om han ville ha juling/bank. A kunne i retten ikke huske hva som videre skjedde. Men på bakgrunn av forklaringene fra B og D finner lagmannsretten det bevist utover rimelig tvil at A nå, uten at fornærmede verken sa eller gjorde noe som kunne virke provoserende, slo et hardt og helt overraskende knyttnevesalg mot fornærmedes venstre øre slik at dette ble skadet slik som beskrevet ovenfor. Fornærmede bekreftet i retten at han som følge av slaget følte seg lett svimeslått og noe omtåket. Men han ble stående på bena og følte ingen spesiell smerte. Han har i ettertid ikke hatt noen plager, man har i dag et synlig arr.
I likhet med byrettens mindretall finner lagmannsretten derfor å legge til grunn at volden skjedde helt uprovosert. Ved vurderingen om straffeloven §232 kommer til anvendelse er det imidlertid ikke uten videre tilstrekkelig at et av de momentene som er nevnt i bestemmelsen foreligger, selv om dette vil være det normale. Det må i tillegg foretas en konkret helhetsvurdering og herunder vurderes om «forholdene samlet sett likevel gjør handlingen mindre alvorlig». Det vises til Ot.prp.nr.79 (1988-1989) s. 46. Tatt i betraktning at A på gjerningstidspunktet var opphisset som følge av en annen forutgående hendelse, at han kun slo et slag, at skaden var begrenset og at fornærmede ikke fikk spesielt store smerter som følge av handlingen, har lagmannsretten ut fra en samlet vurdering kommet til at handlingen ikke har skjedd under «særdeles skjerpende omstendigheter». Strl §232 kommer derfor ikke til anvendelse. Det kan vises til Rt-1992-1311 og Rt-1993-1005.
A er domfelt for overtredelse av straffeloven §229 første ledd. Lagmannsretten er enig med byrettens mindretall i at allmennpreventive hensyn må tillegges stor vekt i denne type saker spesielt sett på bakgrunn av den økende voldskriminalitet vi har i samfunnet. Dessuten er knyttneveslag mot et ansikt en farlig handling som lett kan forårsake alvorlige skader. I utgangspunktet må det derfor reageres med ubetinget fengselsstraff mot slik uprovosert vold som i denne sak med mindre det foreligger helt spesielle formildende omstendigheter, jf. Rt-1995-1127 og Rt-2000-1. Det at det kan gå lang tid før eventuell soning pga. siviltjenesten, kan i seg selv ikke være en slik omstendighet. Da lagmannsretten heller ikke kan se at det foreligger andre omstendigheter som kan medføre en betinget reaksjon, må A idømmes ubetinget fengsel. Straffen settes til 40 dager. Det kan bl.a vises til Rt-1995-519, Rt-1995-637 og Rt-1995-1671. Til fradrag kommer 1 dag for utholdt varetekt. Ved straffutmålingen er straffeloven §64 brakt til anvendelse på grunn av det vedtatte forelegget.
Saksomkostninger er påstått. Men etter omstendighetene finner lagmannsretten at saksomkostninger ikke skal ilegges i ankesaken, jf. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres de endringer at straffeloven §64 gis anvendelse og at straffen settes til fengsel i 40 - førti - dager. Til fradrag i fengselstraffen går 1 - en - dag for utholdt varetekt.