LA-2000-179
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-05 |
| Publisert: | LA-2000-00179 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett nr. 99-636 - Agder lagmannsrett LA-2000-00179. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Dag Solem). Ankemotpart: Staten v/ Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, formann. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen. Byrettsdommer Jahn Mydland |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, §5 |
Saken gjelder spørsmålet om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
A er født *.*. 1979, og han arbeider for tiden som barnehageassistent. Han møtte på sesjon i april 1997. På spørsmålet for klassifisering krysset han av for at han hadde en overbevisning som gjør at han vil søke om fritak fra militærtjeneste. Da han våren 1998 mottok innkalling til førstegangstjeneste med fremmøte 14. august 1998 på Gardermoen, sendte A søknad om utsettelse datert 4. mai 1998. Søknaden var begrunnet med at han var opptatt som elev ved Romerike folkehøyskole skoleåret 1998-99. Utsettelsessøknaden ble innvilget.
I mai 1999 sendte A søknad om fritak for militærtjeneste - overføring til siviltjeneste. Søknaden ble skrevet uten at han hadde søkt bistand fra annet hold om innhold og utforming.
Som begrunnelse i eget vedlegg til søknaden skriver A innledningsvis:
«Min overbevisning tilsier at jeg ikke kan utføre militærtjeneste uten å komme i alvorlig konflikt med meg selv og mine følelser.
Grunnen til dette er bl.a følgende: Jeg føler det som totalt meningsløst i en eventuell krig, å måtte ta liv eller også å måtte skade andre. Krig fører til lidelser, rammer aller parter også de som er uskyldige og svake. Sivilbefolkingen føres ut i flukt og hungersnød, samtidig som de militære blir beordret ut i krigen og drept i de forskjellige slag ved de respektive fronter. Krigen på Balkan er et typisk eksempel. Dette er totalt meningsløst.
Maktovergrep er udemokratisk og løser ingen problemer. Dette kan tvert om føre til andre, større og dypere konflikter. Å bruke våpen i en konfliktsituasjon er det samme som å vise liten respekt for motparten. Dette viser bare at en ikke er villig til å løse konflikter ut fra rettferdighetsyn, men ut fra gjeldende styrkeforhold.»
Søknaden er forøvrig i det vesentlige begrunnet med at krig og militærvesen fører til store miljøskader og gal ressursbruk for samfunnet.
Søknaden førte til at A ble innkalt til politiavhør i Arendal 4. juni 1999.
I sin politiforklaring uttalte A blant annet:
Søkeren forklarer at han er pasifist og har vært det i mange år. Han kan ikke akkurat tidfeste når han fikk et slik syn, men det har festet seg som hans alvorlige overbevisning i voksen alder. Søkeren mener han ikke kan gjøre militærtjenste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevsining.
Hovedgrunnen til at han ikke kan gjøre militærtjenste er at han der vil bli lært opp til å drepe andre mennesker og vil måtte gjøre dette på kommando. Dette vil være helt mot hans overbevisning. Han viser for øvrig til sin søknad av mai 1999.
På forespørsel sier søkeren at han ikke kunne tenke seg å gjøre tjeneste i ikke stridende stilling for eksempel på kjøkkentjeneste, sanitet, eller transport. Dette fordi han da deltar i et system som han ikke vil gi sin støtte. Dessuten vil han antagelig måtte gjennom en rekruttskole hvor han blir tildelt våpen og blir opplært til å drepe andre mennesker.
Søkeren er spurt om han kunne tenke seg å forsvare med våpen en større eller mindre gruppe mennesker dersom de ble utsatt for væpnet angrep. Søkeren sier at det kunne han ikke tenke seg å gjøre. Han mener det er galt å ta liv for andres liv.»
Videre i politiavhøret ble A spurt om sin holdning til andre som gjør militærtjenste, sitt syn på Norges forsvar, forholdet til NATO, forholdet til FN's væpnede styrker, forsvar av menneskerettigheter, deltagelse i geriljavirksomhet og liknende standardspørsmål i militærnekter-saker.
Etter en samlet vurdering av opplysningene i søknaden og politiavhøret avslo Justisdepartementet 22. juli 1999 As søknad om fritaking for militærtjenste.
Avslaget var begrunnet slik:
«Mannskapet har i sin politiforklaring den 04.06.99 uttalt bl.a følgende:
«Søkeren er spurt om han mener at Norges forsvar bør avvikles så snart det er praktisk mulig, uavhengig om andre land opprettholder sine forsvar. Søkeren mener at forsvaret ikke kan nedlegges totalt,sett ut fra dagens situasjon. Dersom han hadde hatt noe å si, ville han ha bygget forsvaret ned til et minimum. Dette vil nærmere si at han ville bygge det ned til det Norge må ha av mannskap og utstyr for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser i forhold til NATO og FN.»
«Søkeren er spurt om Norge fortsatt bør være medlem av forsvarsalliansen NATO. Han synes Norge av sikkerhetspolitiske grunner bør være medlem av NATO.»
De siterte uttalelser viser etter Justisdepartementes oppfatning at mannskapet ikke tar avstand fra et væpnet forsvar på et prinsipielt pasifistisk grunnlag, men kun reserverer seg for egen del. Han forutsetter at andre fyller den oppgaven han selv ikke er villig til å utføre, noe som harmonerer dårlig med en grunnfestet pasifistisk overbevisning av den fasthet og styrke som loven krever.»
Da A ikke var innforstått med å undertegne villighetserklæring, reiste Staten v/Justisdepartementet sak i henhold til militærnekterloven §5 ved Nedenes herredsrett som 1. desember 1999 avsa dom med slik domsslutning:
«Vilkårene for å frita A, f. *.*..79 - - -, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke til stede.»
A har anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 23. mars 2000. A møtte og avga forklaring, og hans far forklarte seg som vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Ankende part, A har i det vesentlige gjort gjeldende:
Han er overbevist pasifist, og han har i flere år vært helt klar over at han ville søke fritak for militærtjenesten av overbevisningsgrunner. I herredsretten fremholdt han at hans oppfatning hele tiden har vært at Norge ikke skal ha et militært forsvar, og at Norge ikke bør være medlem av NATO. I sin politiforklaring mente han å uttrykke en tvil om hans ideelle ønske og forutsetning for fredelige konfliktløsninger praktisk lot seg gjennomføre i den verdenen vi tross alt lever i, men dette rokker ikke ved hans personlige pasifistiske livssyn. Herredsretten har lagt for stor vekt på ordlyden i hans betraktninger i politiforklaringen omkring det realistiske ved å få gjennomslag for en kompromissløs pasifistisk løsning av verdensproblemene, og herredsretten kan derfor ha misforstått hans grunnleggende pasifistiske holdning.
Det må imidlertid ikke herske tvil om at han idag med styrke og uten reservasjon mener at Norge både må melde seg ut av NATO og nedlegge alt militært forsvar.
A har nedlagt slik påstand:
«A *.*.79 - - - fritas for militærtjeneste.»
Ankemotparten, Staten v/Justisdepartementet, har i det vesentlige anført:
Herredsrettens dom er riktig og den bør stadfestes. Selv om A idag har en veloverveid og gjennomtenkt overbevisning er det ikke tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav for fritaking.
Rent verbalt oppfyller A idag innholdskravet i sin overbevisning, men det er tvilsomt om hans forklaring for lagmannsretten gir et riktig bilde av hans overbevisning. Tidligere forklaringer har ikke vært dekkende for en reservasjonsløs pasifisme idet han ikke har tatt konsekvensene ved sitt såkalte realistiske syn på et nasjonalt militært forsvar og Norges tilknytning til NATO.
Hans overbevisning har utvilsomt gjennomgått en utvikling, men den mangler den «styrke og fasthet» som etter rettspraksis kreves for å kunne gi fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
«Herredsrettens dom stadfestes.»
Lagmannsretten er kommet til at anken bør tas til følge og skal bemerke:
Etter §1 i lov om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er vilkåret for fritak at det er grunn til å gå ut fra at den vernepliktige ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Overbevisningen må, enten den er basert på religiøse, moralske, politiske eller andre motiver, bygge på et klart pasifistisk grunnlag. Kravene til overbevisningens innhold og styrke er strenge. Det pasifistiske standpunkt må være absolutt og reservasjonsløst.
Overbevisningen må ha en styrke og fasthet som gjør at bruk av våpen mot andre mennesker vil innebære en så alvorlig samvittighetskonflikt at den må gå foran også i situasjoner da verneplikten for andre blir en realitet jf Rt-1979-1544. Avgjørelsen skal treffes etter en samlet vurdering. Det er den vernepliktiges innstilling på domstidspunktet som er avgjørende, men tidligere uttalelser og standpunkt skal tillegges vekt ved vurderingen av overbevisningens styrke og fasthet.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt - og det er heller ikke bestridt - at A idag har en pasifistisk overbevisning slik den kom til uttrykk under ankeforhandlingen. Hans pasifistiske overbevisning er idag absolutt og reservasjonsløs, og lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at overbevisningen innholdsmessig fyller lovens krav for fritaking.
Spørsmålet er om denne overbevisningen også fyller kravet til «styrke og fasthet» på bakgrunn av tidligere uttalelser fra As side.
Lagmannsretten legger til grunn at A under sin oppvekst var opptatt av spørsmålet om han skulle gjøre vanlig militærtjenste eller om han skulle søke fritak av overbevisningsgrunner slik hans far, født i 1956, hadde gjort. Ved sitt første møte med det militære forsvaret, på sesjonen i april 1997 da A var 18 år gammel, krysset han av for at han hadde en overbevisning som gjør at han vil søke fritak for militærtjeneste.
I søknaden han sendte i mai 1999 redegjorde han for sitt pasifistiske syn uten at det fremkom noen form for reservasjon. At søknaden også inneholder en rekke synspunkter på miljøfarene og uheldig ressursbruk ved et militært forsvar, viser etter lagmannsrettens oppfatning at A på forhånd ikke hadde søkt profesjonell bistand eller gjort seg taktiske tanker om søknadens innhold og form.
Departementet og herredsretten synes å ha lagt avgjørende vekt på de foran siterte uttalelsene fra A under politiavhøret i juni 1999. Lagmannsretten ser det slik at politiforklaringen med de siterte uttalelsene må vurderes på bakgrunn av As egne forutsetninger og hans evne til å formulere sitt syn. Det skal ikke legges ham til last at han ikke makter å ordlegge seg like presist og utførlig som det er mulig og vanlig å gjøre med profesjonell bistand. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at de siterte uttalelsene fra politiforklaringen ikke nødvendigvis gir grunnlag for de slutninger departementet og herredsretten er kommet til.
Etter lagmannsrettens syn kan politiforklaringen også forstås slik at A, uavhengig av sin egen pasifistiske overbevisning, bare må godta som et faktum at det ikke er realistisk å tro at et militært forsvar kan nedlegges «over natten» og at et militært forsvar har en preventiv effekt. Det samme gjelder hans uttalelser om den politiske betydningen av Norges tilslutning til internasjonale organisasjoner som NATO og FN.
En slik beskrivelse av faktiske forhold kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke virke diskvalifiserende ved avgjørelsen av «overbevisningens styrke og fasthet» på tidspunktet for lagmannsrettens domsavsigelse.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at A ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Vilkårene i militærnekterloven §1 anses oppfylt både når det gjelder overbevisningens innhold og overbevisningens alvor. Begjæringen om fritak for militærtjeneste tas til følge.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita A, født *.*. 1979, fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede.