LA-2000-976
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-13 |
| Publisert: | LA-2000-00976 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik herredsrett nr. 00-00259 M - Agder lagmannsrett LA-2000-00976 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01370. |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Paal Chr. Aartun). Ankemotpart: A (Forsvarer: Advokat Jan Fredrik Glent). |
| Forfatter: | Tore-Jarl Christensen, formann. Dag Bugge Nordén. Yngve Svendsen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28a, §42, §35, §40, §52, §62, §63, Våpenloven (1961) §33, §7, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Larvik herredsrett avsa 15. juni 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*..79, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, straffeloven §162 første ledd jf. fjerde ledd, straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, legemiddell. §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd og våpenl. §33, jf. §7, sammenholdt straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder, hvorav 6 - seks - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52 flg. Han skal under hele prøvetiden på 2 - to - år stå under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet. Til fradrag i straffen går 15 - femten - dagers utholdt varetektsfengsel.
2. A, født *.*..79, dømmes i medhold av straffeloven §35 til å tåle inndragning av 7 - sju - piper, 2 - to - kniver og 2 - to - vekter.»
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark anket 22. juni 2000 dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt straffespørsmålet og inndragningsspørsmålet. Den første anken gjaldt både bevisbedømmelsen under straffespørsmålet og straffutmålingen, mens anken over inndragningsavgjørelsen gjaldt det forhold at herredsretten ikke avsa dom for delvis inndragning av tiltaltes båt.
Påtalemyndighetens anke ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 13. juli 2000.
Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Tønsberg 12. oktober 2000. Tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt to vitner. Om bevisførselen for øvrig vises til rettsboken. Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes til fengsel i ett år og åtte måneder og tåle inndragning av båt. Forsvareren nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken står for lagmannsretten i det vesentlige slik den gjorde for herredsretten. Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold, vises til herredsrettens dom.
A er av Larvik herredsrett dømt for grov narkotikaforbrytelse ved å ha ervervet i Danmark og innført til Norge 2,1 kg hasjisj i mars måned 2000, og for uaktsom narkotikaforbrytelse samtidig å ha ervervet og innført 0,9 kg hasjisj. Videre er han dømt for å ha tilvirket narkotika ved dyrking av omlag 500 gram cannabisplanter i Larvik i mars måned 2000, for å ha brukt hasjisj jevnlig i 1999 og fram til slutten av mars måned 2000, og for å ha eiet en batangkniv og en springkniv i mars måned 2000. Disse tre forholdene er erkjent.
Partiet på tilsammen 3 kg hasjisj ble kjøpt i Christiania i København for NOK 95.000. Hovedspørsmålet for lagmannsretten er om straffutmålingen for den grove narkotikaforbrytelsen skal basere seg på 3 kg hasjisj, som tiltalte objektivt sett har ervervet og innført.
Forutsetningen for at det kan skje, er at kjøpet av hele dette kvantumet omfattes av tiltaltes forsett, jf. straffeloven §40 og §42. Det er på det rene at rimelig tvil i denne sammenhengen skal komme tiltalte til gode på samme måte som i tilfeller hvor kvantumet har betydning for hvilken straffebestemmelse handlingen skal henføres under, jf. Rt-1998-1945.
Aktor har anført at tiltalte var klar over at han kjøpte 3 kg hasjisj, mens tiltalte har fastholdt sin forklaring om at han trodde det dreide seg om 2,1 kg.
Som det går fram av herredsrettens dom, reiste tiltalte med sin fritidsbåt til Skagen og videre med tog til København medbringende omlag NOK 100.000. Lagmannsretten finner det lite troverdig at tiltalte brakte med seg et så stort kontantbeløp for å inngå avtale om kjøp av bil, slik han har forklart. Tiltalte er for tiden uten førerkort og foretok åpenbart ingen forberedelser for et slikt kjøp. Han hadde heller ingen mulighet for å ta en bil med seg tilbake til Norge.
Lagmannsretten finner det også lite troverdig at tiltalte skal ha lagt NOK 95.000 på bordet hos en selger i Christiania og uten videre godtatt det kvantumet som selgeren ga ham for dette beløpet. Tiltalte har brukt hasjisj jevnlig siden han var 15-16 år. Han er vel kjent med prisene i Norge og at hasjisj er vesentlig billigere i Danmark. I følge tiltaltes forklaring fant kjøpet sted på den tredje dagen under oppholdet i København. Før det skjedde, var han innom Christiania et par ganger og undersøkte prisene. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte hadde det klart for seg at han ville få 3 kg hasjisj da han betalte NOK 95.000 for det partiet han mottok.
Lagmannsretten tilføyer at den legger til grunn at gjengs pris for partikjøp av hasjisj i Danmark på den tiden lå på mellom 25.000 og 30.000 danske kroner. Det er da god overenstemmelse mellom NOK 95.000 og et kvantum på 3 kg.
På denne bakgrunnen finner lagmannsretten at det bare foreligger en teoretisk tvil om at tiltaltes forsett omfattet kjøpet av hele partiet. Lagmannsretten følger seg overbevist om at tiltalte var klar over at han kjøpte 3 kg hasjisj og brakte med seg omlag dette kvantumet til Norge.
Det tilføyes at lagmannsretten ikke har funnet å ville tillegge det noen betydning at det på innpakningen framkommer et ett-tall. Tiltalte har forklart at dette viser at hver av de 21 hasjisj-platene, fordelt på tre pakker, inneholder tilsammen 2,1 kg. Ett-tallet kan, slik lagmannsretten seg det, like gjerne tas til inntekt for at det var 1 kg i hver pakke, tilsammen 3 kg hasjisj. For øvrig har politiførstebetjent Eftedal, som møtte som vitne i lagmannsretten, forklart at det mest sannsynlige er at tallet viser type eller kvalitet.
Når det gjelder utmålingen av straffen, legger lagmannsretten til grunn at hasjisjpartiet var ment til å dekke eget forbruk. Tiltalte har i denne sammenhengen opplyst at han, dersom tilstrekkelig stoff er tilgjengelig, vil bruke mellom 30 og 60 gram pr. dag. At det dreier seg om eget bruk og ikke kjøp med sikte på videresalg, bør etter senere års rettspraksis tillegges betydelig vekt, selv om lagmannsretten ikke ser bort fra den spredningsfaren et slik parti representerer.
Forsvareren har bedt om samfunnstjeneste. Lagmannsretten finner at det i samsvar med Høyesteretts praksis ikke bør idømmes sammfunnstjeneste når det som her dreier seg om en alvorlig narkotikaforbrytelse, og det ikke foreligger ekstraordinære rehabiliteringshensyn.
Lagmannsretten finner derfor at tiltalte bør idømmes fengselsstraff, som også i sin helhet bør gjøres ubetinget. Etter en avveining av de allmennpreventive hensynene, tiltaltes forhold og foreliggene rettspraksis, er lagmannsretten blitt stående ved å anse en straff på fengsel i ett år og en måned som passende. Ved fastsettelsen av straffen er straffeloven §62 første ledd anvendt for overtredelsen av lovens §162 første jf. femte ledd, mens §63 annet ledd er anvendt for overtredelsen av legemiddelloven og våpenloven.
Anken knyttet til herredsrettens avgjørelse av inndragnings-spørsmålet gjelder tiltaltes fritidsbåt; en Ørnvik 575 med oppgitt verdi kr 200.000, som tiltalte kjøpte på ettervinteren 2000. Båten er beheftet med pant for omlag kr 160.000, slik at inndragningskravet gjelder kr 40.000.
Lagmannsretten legger til grunn at båten ble brukt ved en straffbar handling, nemlig innførsel av omlag 3 kg hasjisj til Norge. Det er da hjemmel for inndragning i straffeloven §35 annet ledd. Lagmannsretten finner også at inndragning bør finne sted. Det dreier seg om en alvorlig narkotikaforbrytelse der båten er benyttet som et vesentlig virkemiddel. Verken tiltaltes tanker om å starte malervirksomhet knyttet til hytter i skjærgården eller andre forhold, innebærer at en inndragning på kr 40.000 er urimelig.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Domsslutning:
I herredsrettens domsslutning gjøres disse endringene:
1. Domfellelsen for overtredelse av straffeloven §162 første jf. fjerde ledd faller bort.
2. Straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 1 - en - måned, med fradrag av 15 - femten - dager for varetektsfengsel.
3. I medhold av straffeloven §35 inndras kr 40.000 - førtitusen - som delvis verdi av Ørnvik 575 med reg.nr. ZA- - -. Båten skal hefte som sikkerhet for inndragningsbeløpet.