LA-2001-1843
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-07 |
| Publisert: | LA-2001-01843 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn tingrett Nr.: 01-01842 - Agder lagmannsrett LA-2001-01843. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén. Lagdommer Tore-Jarl Christensen. Ekstraord. lagdommer Jan Villum. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §64, §104, §227, §228, §229, §232, §317, §34, §352a, §63, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §62, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §344, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Straffegjennomføringsloven (2001) §12 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 24. oktober 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A født *.*. 1978 dømmes for overtredelse av straffeloven §267 jf. §268 annet ledd, straffeloven §317 første ledd, legemiddell. §31 annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd og straffeloven §352a, alt sammenholdt med strl.§62 første ledd, §63 annet ledd og §64 første ledd til fengsel i 2 - to - år. Han frifinnes for tiltalens post II. Til fradrag ved soning kommer 104 - etthundreogfire - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §104.
2. A dømmes til å tåle inndragning av en Muela Caribu kniv, jf. straffeloven §34.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommen. A har påanket dommen for så vidt gjelder straffutmålingen. Anken ble ved lagmannsrettens beslutning 22. november 2001 henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandlingen fant sted idag i Skien. Siktede ga forklaring. Det ble avhørt ett vitne og fremlagt enkelte nye dokumenter. Forsvareren gjorde gjeldende at siktede bør gis delvis betinget dom med vilkår om behandling, eller subsidiært at fengselsstraffens lengde bør reduseres. Aktor påstod anken forkastet.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem og kan i det alt vesentlige slutte seg til byrettens begrunnelse for straffutmålingen.
Ved reaksjonsfastsettelsen er overtredelsen av straffeloven §268 annet ledd av avgjørende betydning. I henhold til byrettens domsgrunner oppsøkte han fornærmede B hjemme i den hensikt å innkreve 10.000 kroner. Beløpet var en form for straff A noen dager i forveien hadde truet B til å gå med på å betale, blant annet fordi B skal ha sagt til politiet at A var i besittelse av et TV-apparat som var blitt stjålet fra ham. Etter at B oppga ikke å ha pengene, skjøt A ham to ganger i brystet med en gassdrevet pistol og slo ham over munnen med pistolen. A søkte gjennom leiligheten etter verdigjenstander, og tok med seg en del klær og noe verktøy.
I tillegg ble A i byretten dømt for heleri av et TV-apparat, tre overtredelser av legemiddelloven ved bruk eller besittelse av rohypnol, og overtredelse av straffeloven §352a, forbudet mot å bære kniv på offentlig sted.
Ranet ble begått vel to måneder etter at A i Skien og Porsgrunn byrett 31. mai 2001 ble dømt til fengsel i 10 måneder for trusler og vold. Etter anke, som delvis gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, ble han ved Agder lagmannsretts dom av 17. desember 2001 dømt til fengsel i 8 måneder. Domfellelsen omfattet blant annet overtredelser av straffeloven §227, §229 1. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, jf. §232 og straffeloven §228, begått i tiden november 2000 til januar 2001.
Det følger av Høyesteretts kjennelse i Rt-2001-1606 at straffeloven §64 om etterskuddsdom ikke kommer til anvendelse for ranet i og med at skjæringstidspunktet er byrettens dom. Straffeloven §64 kommer til anvendelse for to overtredelser av legemiddelloven omhandlet i tiltalebeslutningens post IV a og b, men dette er som byretten har bemerket forseelser som isolert sett bare ville medført bøtestraff, og som derfor tillegges betydning som skjerpende omstendigheter etter straffeloven §63 annet ledd.
Lagmannsretten er enig med byretten i at både allmennpreventive og individualpreventive hensyn med vekt gjør seg gjeldende i nærværende sak, hvor tiltalte kort tid etter å være dømt til fengselsstraff for vold og trusler, gjør seg skyldig i grovt ran. Det ble ved utførelsen av ranet utøvet betydelig vold. Byretten har uttalt at skuddene neppe var livstruende i og med at de ble avfyrt med en gassdrevet pistol, men at det kunne oppstått alvorligere skade enn det som ble følgen. Skuddene voldte betydelig smerte for fornærmede, og blykulene måtte fjernes av lege. Saksforholdet i nærværende sak skiller seg fra de fleste dommer for grovt ran ved at det økonomiske elementet er mindre fremtredende her, mens det er voldsutøvelsen som er dominerende.
Lagmannsretten finner som byretten at siktede må idømmes en lengre ubetinget fengselsstraff. Gjennom bevisførselen for lagmannsretten er det belyst at siktede har hatt en problematisk oppvekst, men uten at det finnes rom for å tillegge slike momenter nevneverdig betydning for reaksjonsfastsettelsen for en så alvorlig voldsforbrytelse. Det er ikke grunnlag for delvis betinget dom. Det foreligger imidlertid positive opplysninger om det behandlingstilbud siktede nå mottar i fengselet. Dette omfatter konsultasjon med psykolog og deltakelse i prosjektet Alternativ til vold. Det vises til uttalelse fra fengselsbetjent Ingeborg Kivle av 3. mai 2002. Det er videre opplyst at siktede gjennom kommunal garanti er tilbudt plass ved X for behandling av sitt rusproblem. Gjennom sin kontaktbetjent er siktede stilt i utsikt at det kan være aktuelt med soning etter straffegjennomføringsloven §12 fra høsten dette år, men dette er noe usikkert. Lagmannsretten ser positivt på at kriminalomsorgen og det alminnelige helsevernet på denne måten i samarbeid legger til rette for at siktede i soningstiden kan gis et tilbud han kan dra nytte av, og som kan bidra til rehabilitering i samsvar med det som er intensjonen med fengselsstraffen. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at det er noe åpenbart misforhold mellom det straffbare forhold og byrettens dom, og det er ikke grunnlag for å redusere fengselsstraffens lengde denne, jf. straffeprosessloven §344.
Det er opplyst at siktede har krav på 190 dagers varetektsfradrag, etter at han 18. januar ble overført til soning av Agder lagmannsretts dom av 17. desember 2001.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes. Varetektsfradraget skal være 190 - etthundreognitti - dager.