LA-2001-292
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-22 |
| Publisert: | LA-2001-00292 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett nr.: 00-00506 - Agder lagmannsrett LA-2001-00292 M. Anket til Høyesterett; inndragningsbeløpet redusert, se HR-2001-00831. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Bjarne Gjørven). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Ragnar Pfaff). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen. Sorenskriver Gunnar Øyhaugen. Byrettsdommer Arve Lien. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §52, §53, §54, §60, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Statsadvokatene i Agder har 27. november 2000 satt A, født *.*. 1977 under tiltale ved Nedenes herredsrett (feilskrift for Sand) for overtredelse av
«I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotika-forskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a. Den 16. august 2000 ca kl. 21.00 i Grimstad, ervervet han ca 55 gram amfetamin for kr 15.000,- av en ikke navngitt person.
b. Den 16. august 2000 ca kl. 2145 på Bie i Grimstad, oppbevarte han det samme kvantum amfetamin som nevnt under pkt. I a).
II. Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikliste, hvoretter bl.a cananbisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a. I tidsrommet 1. februar - 15. august 2000 i Arendal, kjøpte han ved en rekke anledninger tilsammen ca 675 gram hasjisj av en ikke navngitt person.
b. Til tid og på sted som nevnt under pkt. II a), solgte han ved en rekke anledninger til flere personer ca 535 gram av det samme kvantum hasjisj som nevnt under pkt. II a).
III. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,
for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v., eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt under pkt. II a), brukte han hasjisj jevnlig.»
Det var i tiltalebeslutningen anført at straffelovens §63 annet ledd får anvendelse for tiltalens post III og straffelovens §62 første ledd anvendelse for øvrige tiltalepunkter, samt at straffelovens §54 nr. 3 får anvendelse for samtlige forhold. Det var videre tatt forbehold om nedleggelse av påstand om inndragning av inntil kr 53.500,-, dette i medhold av straffeloven §34 (pkt. II b).
Sand herredsrett avsa 13. desember 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, f.nr. *.*.77 00000, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, overtredelse av straffeloven §162 første ledd og overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, jf. straffeloven §63 annet ledd og straffeloven §62 første ledd, og sammenholdt med straffen gitt ved Sand forhørsretts dom av 9.11.1999, jf straffeloven §54 nr 3, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
Ved soning av straffen fragår 120 dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for inndragningskravet.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Nærmere om sakens bakgrunn, As personlige forhold og herredsrettens avgjørelsesgrunner fremgår av dommen.
Statsadvokaten har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken som gjaldt indragningskravet, ble i medhold av straffeprosesslovens §325, jf. §321 annet ledd henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 17. januar 2001.
A har på sin side inngitt motanke som gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet etter tiltalens poster II a og II b, samt straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 9. februar 2001 ble anken over straffutmålingen henvist til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325, jf. §321 tredje ledd, mens bevisanken samtidig ble nektet fremmet i medhold av straffeprosesslovens §321 annet ledd 1. punktum.
De to ankene behandles nå samlet under saknummer 01-00292 M.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Arendal den 21. mai 2001. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Bjarne Gjørven, og avga forklaring. Som aktor møtte politiadjutant Ernst Ragnar Pfaff. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor har nedlagt slik endelig påstand:
«1. A, f. *.*..77, dømmes til å tåle inndragning av kr 53.500,- til fordel for statskassen, jf. straffelovens §34.
2. I herredsrettens dom gjøres den endring at 4 måneder av fengselsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten særskilte vilkår og den ubetingede del anses sonet ved utholdt varetekt.»
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
«1. Domfelte anses på mildeste måte.
2. Inndragningskravet tas ikke til følge.»
Lagmannsretten skal bemerke:
A som nå er 23 år, er fra tidligere straffedømt fire ganger, dels for vinningskriminalitet og dels for overtredelse av narkotikalovgivningen. Av Sand forhørsrett ble han senest 9. november 1998 idømt 28 dagers betinget fengsel for overtredelse av straffelovens §162 første ledd og legemmiddellovens §31 annet ledd, jf. §24 første ledd.
A domfelles nå for overtredelse av straffelovens §162 første og annet ledd ved å ha ervervet og oppbevart ca 55 gram amfetamin. Han ble pågrepet av politiet mens han var i besittelse av stoffet, og på grunnlag av As egen forklaring må det legges til grunn at dette var anskaffet med videresalg og økonomisk vinning for øye. A har i denne forbindelse forklart at han på den aktuelle tid hadde sluttet med å bruke narkotika selv.
A domfelles videre for overtredelse av straffelovens §162 første ledd ved at han i løpet av en syv måneders periode kjøpte ca 675 gram hasjisj og videresolgte ca 535 gram av dette. Det legges her til grunn at kjøp og salg først og fremst skjedde for å dekke utgiftene ved eget bruk av hasjisj, et stoff A hadde misbrukt siden 15-16 års alder.
A dømmes endelig for overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd ved jevnlig bruk av hasjisj i den nevnte 7 måneders periode.
Hensett til rettspraksis og hans tidligere domfellelse, er det klart at A nå må idømmes en fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde. I skjerpende retning må det legges vekt på at han ved å forholde som nevnt i tiltalens poster I og II har bidratt til og vist vilje til bidra til å opprettholde et narkotikamiljø, dette dels for å oppnå egen økonomisk vinning og uten tanke på de konsekvenser hans handlemåte hadde eller ville hatt for andre.
Idet straffelovens §62 første ledd er bragt til anvendelse, og forholdet omhandlet i tiltaltens post III i medhold av straffelovens §63 annet ledd er ansett som en skjerpende omstendighet, har lagmannsretten i likhet med herredsretten funnet at straffen bør settes til fengsel i ett år, samt at denne straff bør inkludere den betingede straff A ble idømt av Sand forhørsrett 9. november 1999, jf. foran.
Aktor som for herredsretten påsto A idømt ett års fengsel, og som fra først av imøtegikk dennes anke over herredsrettens straffutmåling som var i samsvar med dette, har for lagmannsretten fastholdt påstanden for så vidt gjelder fengselsstraffens lengde, men nedlagt påstand om at 120 dager av straffen gjøres betinget med en prøvetid på to år og om at den ubetingede del anses utholdt ved varetektsfengsel. Bakgrunnen for dette er følgende:
A ble pågrepet av politiet 16. august 2000 og har sittet i varetekt helt fram til 4. april 2001, dvs. i 232 dager. Det foreligger ikke opplysninger om at A i denne tiden oppførte seg slik at han ikke ville blitt prøveløslatt etter å ha sonet 2/3 av den idømte straff, dvs. etter soning av 240 dager eller 8 måneder. Ved å gjøre en del av dommen betinget, unngår en en etterfølgende behandling av spørsmålet om prøveløslatelse.
Hensett til de nevnte praktiske hensyn som ligger bak aktors påstand, og med støtte i Høyesteretts dom av 25. august 2000 ( Rt-2000-1335), har lagmannretten funnet det riktig og forsvarlig å avsi dom i samsvar med denne. Det er ved denne vurdering også sett hen til at A nå synes å ha innsett at han ikke bør fortsette den livsførsel han har hatt gjennom noen år, men må gjøre noe for å endre denne. I denne forbindelse har retten merket seg at sore deler av den lange varetektstiden som han dels hadde samtykket til, av A ble nyttet til å følge undervisningsopplegg i fengselet. Han fulgte undervisningen over et meget stort antall timer, hadde intet fravær fra timene, og oppnådde gode karakterer. Denne våren har han hatt og skal han som privatist avlegge eksamen i flere fag ved videregående skole. Det lange, delvis frivillige varetektsopphold har A dels begrunnet med med at han ville bli ferdig med soningen, samtidig som han ville unngå kontakt med andre innsatte, herunder folk fra det samme rusmiljø. Retten har festet lit til dette og til As forklaring om at han etter løslatelsen i april ikke har omgåttes «gamle kjente» på samme måte som før. Etter løslatelsen har han også gjennomtatt kontakten med Fevik-prosjektet der han utfører diverse arbeid, bl.a ned bistand til eldre, og for dette får han kr 1.100,- utbetalt hver uke. Fra ledelsen av prosjektet foreligger det bare positive uttalelser om A som fra høsten har søkt seg inn på videregående skole.
Etter dette gjør lagmannsretten enstemmig den endring i herredsrettens dom at 8 måneder av straffen på 1 år gjøres ubetinget og i medhold av straffeloven §60 første ledd anses utholdt ved varetektsfengsel i 232 dager, mens fullbyrdelsen av den resterende del av straffen i medhold av straffeloven §52, §53, §54 utsettes i en prøvetid på 2 år.
Når det gjelder spørsmålet om inndragning, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretrall. Flertallet, bestående av rettens formann, byrettsdommer Lien og sorenskriver Øyhaugen, samt 2 meddommere, har kommet til at inndragning av hele påstandsbeløpet kr 53.500,- kan og bør skje. Dette standpunkt er basert på de hensyn som lå bak endringen av straffelovens §34 i 1999, slik at hovedregelen ble at utbytte av en straffbar handling skal inndras, og den dårlige signaleffekt det vil ha å frita A for inndragning helt eller delvis. Etter flertallets syn er ikke situasjonen for A anderledes eller verre enn den vil være for andre som gjør seg skyldig i tilsvarende lovovertredelser. Verken det forhold at han har en gjeld på noe over kr 150.000,- eller det at han eventuelt står foran skolegang og videre utdannelse gjør inndragningen klart urimelig, jf. straffelovens §34. Det vil ikke være aktuelt å kreve inn beløpet straks eller som et engangsbeløp.
Mindretallet, bestående av 2 meddommerne Ragnhild Thomassen og Erlend Moksnes, er enig i at inndragning kan og bør skje, men har stemt for at inndragningsbeløpet bør settes til høyst kr 30.000,-. Å inndra et høyere beløp vil etter mindretallets vurdering være klart urimelig hensettt til As økonomiske situasjon, hans alder og de utdannelsesplaner han nå synes å ville følge opp. Det utbytte A har hatt er forbrukt, i det alt vesentlige til dekning av utgifter ved eget misbruk av hasjisj, og det kan fryktes at den økte gjeldsbyrde et stort inndragningsbeløp vil representere, kan virke negativt inn på den rehabilitering A nå synes innstilt på å klare.
I samsvar med flertallets standpunkt inndras kr 53.500,- hos A i medhold av straffelovens §34 første ledd. Det bemerkes at inndragningsbeløpet er basert på salg av 535 gram hasjisj for kr 100,- pr. gram, jf. tiltalens post II b som er bygget på As egen forklaring for politiet.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen avsies under dissens som foran nevnt.
Domsslutning:
I Sand herredsretts dom av 13. desember 2000 gjøres disse endringer:
1. Av den fastsatte straff på fengsel i 1 - ett - år gjøres 8 - åtte - måneder ubetinget. Denne del anses utholdt ved varetektsfengsel. Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utsettes etter reglene i straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I medhold av straffelovens §34 første ledd inndras hos A kr 53.500,- - femtitretusenfemhundre -kroner.