LB-1995-1500
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-09 |
| Publisert: | LB-1995-01500 |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1995-01500 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Morten Bjone) mot A (Prosessfullmektig: Adv. John Christian Elden). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A, er født september 1969, og har bopel - - -2 A, X, Sverige. Han er amerikansk statsborger, bosatt i Sverige. Han oppgir å være uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde, er av yrke maler, er p.t. arbeidsløs med noen småjobber, med inntekt SEK 2.000-3.000 pr. måned, inntekt i 1994 ca SEK 7.000 pr. måned.
Tiltalte er tidligere straffedømt i Sverige 4 ganger for legemskrenkelser, tyveri og heleri, siste gang ved dom av 28. oktober 92. Han er ikke straffedømt eller bøtlagt i Norge.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 7.juni 1995, er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, nå Borgarting lagmannsrett, til fellelse etter
Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd
For ulovlig å ha oppbevart narkotika og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.
Grunnlag:
Fredag 20. januar 1995 kl. 2258 ved Drammen jernbanestasjon, Drammen, oppbevarte han 480,50 gram amfetamin.
Lagretten er forelagt 1 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen.
Begge spørsmål er besvart bekreftende.
Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten etter bevisførselen følgende saksforhold til grunn:
I januar 1995 ble tiltalte bedt av en svensk bekjent om å reise til Hemsedal i Norge. Her skulle han av en svensk pike motta et parti amfetamin som skulle overleveres en person bostatt i Osloområdet. Vedkommende person skulle etter planen reise med tiltalte fra Oslo til Hemsedal. Han skulle imidlertid ikke treffe den piken som hadde partiet med narkotika. Dette skulle bringes fra piken til mottaker av tiltalte. For sin bistand skulle tiltalte utbetales SEK 5.000 og få ettergitt gjeld på ca SEK 300.
Tiltalte har i retten ikke vært villig til å oppgi identiteten til oppdragsgiver, mottaker og den piken som skulle utlevere stoffet.
Tiltalte reiste den 19. januar 95 med bil fra Gøteborgområdet via Svinesund til Oslo.
Foreliggende plan ble endret slik at han reiste videre alene med tog/buss til Hemsedal. Her mottok han partiet med amfetamin. Han reiste så til Gol og derfra med tog til Drammen. Han ble pågrepet på Drammen jernbanestasjon med en bag inneholdende i alt 480,5 gram amfetamin av en styrkegrad på 25%.
Påtalemyndigheten har påstått tiltalte dømt til en straff av fengsel i 3 år og 3 måneder.
Lagmannsretten fastsetter straffen til fengsel i 2 år og 10 måneder hvorfra går 236 dager for utholdt varetekt.
Det straffbare forhold gjelder det meget farige og vanedannende narkotiske stoffet amfetamin. Allmennpreventive hensyn taler for at det må reageres strengt på den forbrytelse saken gjelder. Det vises til avgjørelse i Rt-1991-360, som dog hva kvantum og styrkegrad angår, innebærer et grovere forhold enn i foreliggende sak.
I skjerpende retning legger retten vekt på at det er tale om et så stort kvantum amfetamin, 480 gram, at spredningsfaren var meget stor. Den straffbare handlingen ble utført planmessig og etter forutgående avtale med bekjente i Sverige. Tiltaltes motiv for forbrytelsen var utelukkende profitthensyn. Retten legger videre vekt på at tiltalte tidligere er straffedømt i Sverige.
Lagmannsretten legger ikke særlig vekt på at det narkotiske stoffet hadde en noe lavere styrkegrad enn den gjennomsnittlige styrkegrad for amfetamin, som partene har opplyst er ca 40%.
I formildende retning legger retten en viss vekt på at det etter bevisførselen må legges til grunn at tiltalte utelukkende har opptrådt som kurer. For øvrig finner retten at det ikke foreligger formildende omstendigheter.
Påtalemyndigheten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
På grunnlag av tiltaltes opplysninger om at han i den senere tid har hatt visse inntekter ut over sosialstøtte, er lagmannsretten i noen tvil når det gjelder saksomkostningsspørsmålet. Retten finner dog under henvisning til straffeprosessloven §437, tredje ledd og til den relativt lange ubetingede fengselsstraff tiltalte er idømt, at saksomkostninger ikke bør ilegges.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd, jf første ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 10 - ti - måneder.
Til fradrag i straffen kommer 236 - tohundreogtrettiseks - dager for utholdt varetektsfengsel.