LB-1995-2064
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-19 |
| Publisert: | LB-1995-02064 |
| Stikkord: | Barn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. A 1302 1995 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02064 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Tallag Andersen). Kjæremotpart: B. |
| Forfatter: | Lagmann Georg Lund, formann. Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §46, §47, §39 |
B, f. xx.xx.1950 og A, f. xx.xx.1957 ble gift 24. oktober 1987. De ble separert ved Trondheim byretts dom av 1. november 1990. Skilsmissebevilling er gitt 22. juni 1995. Det var 1 barn i ekteskapet, C, f. xx.xx.1989, og det ble inngått rettsforlik hvoretter foreldrene skulle ha felles foreldreansvar samtidig som det ble bestemt at barnet skulle bo hos far annenhver uke fra onsdag til søndag og for øvrig hos mor med nærmere detaljer om henting og bringing samt om jul og påske.
Begge parter ble boende i Trondheim. I slutten av april 1991 meddelte A at hun aktet å flytte til Osloområdet fordi hun hadde fått stilling ved Bærum sykehus. B reiste sak ved Trondheim byrett i begynnelsen av mai for å få fastsatt hvem barnet skulle bo hos under de nye omstendigheter, eventuelt hvordan samværsretten skulle praktiseres. Ved byrettens dom av 9. desember 1991 ble det bestemt at A skulle ha den daglige omsorg for barnet mens B skulle ha rett til samvær hver 4. uke fra fredag ettermiddag til den nest påfølgende lørdag kveld dog slik at 2 av samværene i tidsrommet 1.6 til 1.9 skulle forlenges med 1 uke. Tidligere rettsforliks bestemmelser om jul og påske skulle bibeholdes.
Samværsordningen har vært praktisert overensstemmende med dommen. Ved stevning 24.5.1995 til Asker og Bærum herredsrett har A reist endringssak vedrørende samværsordningen i medhold av barneloven §47 tredje ledd, jf §39 annet ledd begrunnet i det forhold at C skulle begynne i 0. klasse ved X skole. Det ble også varslet krav om midlertidig avgjørelse om samværsretten etter barneloven §46 dersom det ikke ble oppnådd tilfredsstillende ordning på annen måte innen skolestart.
Herredsretten holdt saksforberedende rettsmøte 19. juli 1995 hvor begge parter var til stede og avga partsforklaring. Det ble også avhørt et sakkyndig vitne fremstilt av saksøkeren, nemlig seksjonsoverlege Kjell Wigers ved Ullevål sykehus. Da det ikke ble oppnådd enighet, fremmet A påstand om midlertidig avgjørelse om samvær for skoleåret 1995-96 etter rettens skjønn, mens B fremmet påstand om at kravet om foreløpig endring av samværsordningen ikke skulle tas til følge. Begge la også ned påstand om saksomkostninger i forbindelse med den midlertidige avgjørelse.
Asker og Bærum herredsrett avsa kjennelse i saken 20. juli 1995 med slik slutning:
1. Kravet om foreløpig endring av samværsordningen tas ikke til følge.
2. A betaler i saksomkostninger til B kr 500 - femhundrekroner - innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Dette resultat fremkom etter at herredsretten etter en samlet vurdering kom til at det ikke forelå slike særlige grunner som kreves for å endre den eksisterende samværsordning.
A har påkjært herredsrettens kjennelse til lagmannsretten begrunnet i feil rettsanvendelse og feil bevisbedømmelse.
Av den sakkyndige erklæring som Trondheim byrett bygget på i 1991 fremgår at samværsordningen "vil måtte forandres når gutten skal begynne på skolen". Dette må være tilfelle nå i og med at C skal begynne i 0. klasse. Selv om det ikke gjelder en obligatorisk skolegang, dreier det seg om et pedagogisk tilbud kombinert med heldagsskole.
Under enhver omstendighet vil det være til guttens beste at fars samvær legges utenfor den tid skoleordningen gjelder. Opprettholdelse av den etablerte samværsordning vil innbære at C vil måtte være fraværende fra skolen 25% av tiden, noe som åpenbart vil medføre svekkelse av det sosiale og pedagogiske tilbud som 0. klasse innebærer. Tilbudet i den barnehave som C benytter i Trondheim i samværsukene vil på langt nær erstatte det han går glipp av i Bærum, samtidig som han ikke lenger vil være sammen med jevnaldrene i barnehaven. I og med at C har begynt i 0. klasse ved X skole er han mentalt ferdig med barnehaven slik at en fortsettelse av den etablerte samværsordning også av den grunn vil representere en unødvendig belastning for ham.
Samværsordningen vil under enhver omstendighet måtte endres når C begynner i 1. klasse neste år. Ved å etablere ordningen nå, vil det skape stabilitet og ro for gutten, både i forhold til hans nye situasjon i 0. klasse og ved at det vil bli nødvendig med endring neste år.
Under ingen omstendighet er det grunnlag for å tilkjenne kjæremotparten saksomkostninger, verken for herredsretten eller for lagmannsretten idet kravet ikke refererer seg til påførte utgifter.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
1. I skoleåret 1995/1996 har B rett til samvær med C annenhver weekend, i høstferien, vinterferien, i pinsen og 3 ukers sommerferie. I jule- og nyttårshelgen samt i påsken følger samværet det som er fastsatt i rettsforlik av 1. november 1990 etter rettens skjønn.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og for lagmannsretten.
B har henholdt seg til herredsrettens kjennelse som finnes riktig i såvel resultat som begrunnelse. Det foreligger ikke "særlig grunner" til å endre Trondheim byretts dom fra 1991. Høsten 1996 begynner C i 1. klasse og da må samværsordningen forandres. Frem til da vil det være til det beste for gutten å bibeholde den etablerte samværsordning. 6-års tilbudet i Bærum er frivillig og er fullt forenlig med samvær i Trondheim hver 4. uke.
De pedagogiske hensyn kan ivaretas også under besøkene hos far, samtidig som det ikke skjer noen uheldig endring i guttens sosiale tilpasning. Den ordning som nå foreslås av mor innebærer en uheldig opptrapping av reisedager for C, samtidig som samværene blir svært oppstykket med bare 2 lørdager pr måned i ro hos far.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. A pålegges å betale saksomkostninger for lagmannsretten til B.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dennes begrunnelse. Saken står i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten idet prosesskriftene i forbindelse med kjæremålssaken ikke inneholder nye anførsler eller bevis av betydning.
Kjærende part har bl.a. begrunnet sitt kjæremål med feil rettsanvendelse fra herredsrettens side. Herredsretten har med utgangspunkt i Rt-1983-266 med rette lagt til grunn at den ved vurderingen av hvilken samværsordning som vil være best for barnet ikke står like fritt som om det ikke hadde foreligget en rettskraftig dom. Dette følger av vilkårene for å kunne endre en domsavgjørelse etter barneloven §47 tredje ledd, jf §39 annet ledd, idet forutsetningen hos den sakkyndige i 1995 om å måtte forandre samværsordningen når gutten skal begynne i skolen ikke får anvendelse på den frivillige ordning med 0. klasse i Bærum. Lagmannsretten finner at de momenter som herredsretten har trukket inn er relevante og at det ikke er lagt inn for strengt krav til særlige grunner for å endre den eksisterende samværsordning.
Lagmannsretten finner at det på grunn av avstanden mellom mors og fars bosted ikke er grunnlag for å begrense den løpende samværsordning til annenhver weekend, selv om dette medfører at C ikke kan følge det frivillige skoleopplegget i Bærum fullt ut. Den svekkelse av det sosiale og pedagogiske tilbud som derved tapes i Bærum vil imidlertid kunne kompenseres gjennom positive opplevelser under oppholdene i Trondheim, såvel hos far som i barnehaven. Reformen med 0. skoleår er ikke uten videre gitt å være den eneste form for hensiktsmessig overgang til vanlig skolesituasjon.
Lagmannsretten finner også at fordelen med den etablerte samværsordning med både helgesamvær og hverdagssamvær gir C en tiltrengt stabilitet og ro, særlig etter at far har begrenset samværet i den første tiden etter skolestarten ved at C fikk en sammenhengende periode hos mor fra 12.8 til 22.9., bare avbrutt av helgesamvær med far fra fredag 25.8. til søndag 27.8. I stedet for å fremskynde den endring som må finne sted når C skal begynne i 1. klasse for å unngå endring da, finner lagmannsretten at det bør tilsiktes å bibeholde den etablerte ordning lengst mulig, med de positive aspekter denne synes å ha i sønnens forhold til far.
Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i dens omkostningsavgjørelse med bakgrunn i de reiseutgifter som kjæremotparten må ha hatt. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger for kjæremålssaken idet arbeidet ikke kan ses å overstige det som en part må finne seg i uten å kunne belaste motparten, jf Rt-1987-1563.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Asker og Bærum herredsretts kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for lagmannsretten.