LB-1995-223

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1995-11-20
Publisert:	LB-1995-00223
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 93-6485 B/65 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-00223 B.
Parter:	Saksøker: Oslo kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten v/ advokat Pål Dalene, Oslo). Saksøkt: 1. Smestad sameie, Hoff sameie (Prosessfullmektig: Advokat Per P.Hodneland, Oslo).
Forfatter:	Rettens formann: Lagdommer Lars-Jonas Nygard, Skjønnsmenn: Statsaut. eiendomsmegler Haagen Oust, Murmester Olaf Müller Ellefsen, Ingeniør/tømrermester Jan E. Hansen, Bygg-, tømrermester Kjell Gurstad
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §9, Plan- og bygningsloven (1985) §35, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a

Overskjønn:

Saken gjelder ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan, plan- og bygningsloven §35.

Miljøverndepartementet stadfestet 22 mars 1983 reguleringsplan vedtatt av Oslo bystyre 27 oktober 1982. Etter forslag fra Byutviklingskomiteen vedtok Oslo bystyre 18 juni 1986 å begjære skjønn til ervervelse av grunn til utvidelse og ombygging av Hoffsveien mellom Smestad og Skøyen.

Oslo kommune begjærte skjønn 6 august 1993 og Oslo byrett avhjemlet 2 september 1994 skjønn med slik slutning:

Ekspropriasjonserstatningen fastsettes slik:

Takst nr 1: Smestad Sameie v/styrets formann Otto Fredrik Smestad:

Grunnerstatning kr 583 000 - femhundre og åtti tre tusen.

Grunnerstatning med kr 765 000 - sjuhundre og seksti fem tusen med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p a fra 1 april 1986 til betaling.

Takst nr 2: Smestad Hovedgård boligsameie v/styrets leder Arve Josephson:

Erstatning tilkjennes ikke.

Takst nr 3: Bjørnebo Sameie v/Erik Lorentzen:

Erstatning tilkjennes ikke.

Takst nr 4: Hoff Sameie:

Grunnerstatning kr 556 000 (916 000 - 360 000) femhundre og femti seks tusen med tillegg av 12 prosent rente p a fra 1 april 1986 til betaling.

Grunnerstatning med kr 180 500 - hundre og åtti tusen, samt ulempe erstatning med kr 4 500 - fire tusen fem hundre.

Oslo kommune betaler erstatning til Hoff sameie for skade på gammelt vannrør med kr 60 000 - seksti tusen.

Takst nr 5: Mariken Guillemaud:

Erstatning tilkjennes ikke.

Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av skjønnet.

Oslo kommune betaler saksomkostninger til de saksøkte v/advokat Per P Hodneland med kr 75 000 - sytti fem tusen - med tillegg av kr 7 024 - sju tusen og tjue fire - for utlegg innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av skjønnet.

Oslo kommune har i rett tid begjært overskjønn for takstnr 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 under Smestad sameie og takstnr 4.1, 4.2, 4.3, 4.7 og 4.9 under Hoff sameie. Overskjønnsbegjæringen omfatter også byrettens voldgiftsavgjørelse av Hoff sameies erstatningskrav for skader på en vannledning i forbindelse med ombygging av vegen.

Smestad sameie har tatt til motmæle mot kommunens anførsler vedrørende erstatningsfastsettelsen, likeså Hoff sameie, som også har begjært aksessorisk overskjønn for takstnr 4.4 og 4.6.

Overskjønnsforhandlinger med befaring ble holdt 23-25 oktober 1995. For Smestad sameie møtte Otto Fredrik Smestad, for Hoff sameie Mariken Guillemaud. Videre mottok retten forklaring fra 10 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Oslo kommune nedla slik påstand:

1. Overskjønn fremmes så langt det er begjært.

Smestad og Hoff sameie nedla slik felles påstand:

1. Overskjønnet fremmes så langt det er begjært.

2. De saksøkte tilkjennes erstatning for grunnerverv, klausulering, ulemper, rørbruddskade og avsavnstap (renter).

3. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger.

De generelle og spesielle skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn for byretten er opprettholdt for lagmannsretten, og retten viser her til byrettens skjønn.

Oslo kommune har for lagmannsrett sammenfatningsvis gjort gjeldende:

1. Ved bedømmelsen av påregnelig utnyttelse skal gjeldende reguleringsplan legges til grunn. Hoffsveien vil etter denne bli en hovedsamleveg, og det er ikke grunnlag for erstatning etter parkprinsippet. Det er ikke påvist aktuell økonomisk bruk av de arealer som skal eksproprieres.

2. Dersom retten finner at det for enkelte arealer likevel er adgang til å se bort fra reguleringsplanen av 1983, blir erstatning å fastsette etter differanseprinsippet.

3. Det gis ikke erstatning for grunn som inntil denne regulering var i bruk eller regulert som veggrunn.

4. Det gis erstatning for ekspropriasjon til friområde.

5. Det gis ikke erstatning for skade på trær.

6. Rente inkl rentesrente etter forhåndstiltredelse erstattes etter en rentefot på 12%.

7. Det må i eventuell erstatning til Hoff sameie gjøres fradrag for verdien av tilbakeført veggrunn (takstnr 4.6).

8. Den skadede vannledning var verdiløs. Det ytes ikke morarenter av eventuell erstatning.

Kommunens argumentasjon gjengis for øvrig under de enkelte takstnummer så langt den kan ses å ha betydning for resultatet.

Smestad og Hoff sameier har for lagmannsretten i fellesskap sammenfatningsvis gjort gjeldende:

1. Selv etter ombyggingen vil Hoffsveien i det vesentlige tjene som adkomst til de omkringliggende eiendommer, og det er derfor etter parkprinsippet og likhets/rimelighetshensyn adgang til å se bort fra reguleringsplanen av 1983. Erstatning ytes da etter strøkpris.

2. Det ytes 12% rente etter forhåndstiltredelse, dertil rentesrente.

Hoff sameie har videre gjort gjeldende:

1. Reguleringsplanen av 1983 legges ikke til grunn for takstnr 4.1, idet privat reguleringsforslag til utbygging av to boligfelt vil få kommunal godkjennelse.

2. Det gjøres ikke fradrag for tilbakeføring av veggrunn på takstnr 4.6.

3. Det gis erstatning for skade på trær.

4. Skade på vannledning erstattes etter faktiske omleggingsutgifter med morarente.

Den øvrige argumentasjon fra Smestad og Hoff sameie gjengis - så langt den kan ses å ha betydning for resultatet - under det enkelte takstnummer.

Lagmannsretten bemerker:

1. Generelt Grunneieren skal etter grunnloven §105 ha full erstatning for den grunn som avstås. Erstatningen skal fastsettes i samsvar med reglene i vederlagsloven av 1984.

Det er ikke for noen av de takstnummer overskjønnet gjelder fra grunneiernes side anført aktuell økonomisk bruk som kan gi grunnlag for erstatning av bruksverdien. Det er således enighet om at det, så langt erstatning for grunnavståelse skal ytes, er salgsverdien som skal legges til grunn.

Etter vederlagsloven §5 skal det legges vekt på hva slags eiendom det gjelder, hvor eiendommen ligger og "den påreknelege utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden".

Partene har det felles utgangspunkt at påregnelig utnyttelse av den grunn som avstås er fastlagt ved reguleringsplanen av 1983. Retten er enig i dette, jf Rt-1983-705 og Rt-1993-412. Partene er også enige om at gammel og ny veggrunn ikke har omsetningsverdi. Retten er enig i dette. Men grunneierne gjør gjeldende at man må erstatte ny veggrunn etter strøkpris, idet Hoffsveien også etter ombyggingen hovedsaklig vil ha karakter av adkomst for de tilstøtende eiendommer. Det er da etter parkprinsippet adgang til å se bort fra gjeldende reguleringsplan ved erstatningsfastsettelsen. Også uavhengig av parkprinsippet må det av hensyn til likhet og rimelighet være adgang til å nytte strøkpris. Kommunen anfører at den ombyggede Hoffsveg får karakter av hovedsamleveg. Slike veger utgjør høyeste klasse i det kommunale vegsystem og grenser i det samlede vegsystem opp mot riksveger. Vegen er hovedsaklig beregnet på gjennomgangstrafikk og antas å få en trafikk som tilsvarer 10000 ÅDT (årsdøgntrafikk). Dette gjør Hoffsveien til en hovedåre på linje med Vækerøveien og Slemdalsveien. Vilkårene for - med grunnlag i Østensjødommen og senere rettspraksis - å se bort fra reguleringsplanen og utmåle erstatning etter strøkpris er da ikke til stede.

Retten bemerker at parkprinsippet kan anvendes også ved en trinnvis utvikling - ikke bare ved samlet utbygging av et ubebygget område, jf Rt-1992-60 - men er enig med kommunen i at den ombyggede Hoffsvei ikke kan anses som internveg, jf Østensjødommen av 1977, Rt-1977-29 V punkt 1, Rt-1983-706 og Rt-1993-413. Vegen er planlagt som forbindelsesveg mellom Ring 3 ved Smestad og Ring 1/2 ved Skøyen, og retten legger til grunn at den etter ombyggingen også vil bli nyttet slik. Vegens karakter gir da ikke grunnlag for å se bort fra gjeldende reguleringsplan.

Retten kan heller ikke se at andre likhets- eller rimelighetshensyn gir grunnlag for anvendelse av parkprinsippet. Retten legger etter det opplyste til grunn at grunneierne ved sine eiendomssalg samlet har nytt godt av så betydelige inntekter at det ikke fremtrer som urimelig at de nå - av hensyn til det samlede trafikksystem i en storby - avstår en relativt beskjeden del av det samlede areal uten å få erstattet strøkpris. De likhetshensyn som er påberopt kan heller ikke føre frem.

For noen av takstnummerne er imidlertid påberopt berettigede utbyggingsforventninger. Et areal på 925 kvm under takstnr 1.2 var inntil 1983 regulert til boligformål, for takstnr 4.1 er søkt om og må påregnes tillatt omregulering til boligformål, og et areal på 600 kvm under takstnr 4.7 ligger slik til at utbygging måtte påregnes.

Kommunen har - for det tilfelle at retten på dette grunnlag finner å måtte se bort fra reguleringsplanen av 1983 - subsidiært gjort gjeldende at erstatning må utmåles etter differanseprinsippet, Rt-1976-1507.

Lagmannsretten er kommet til at det for takstnr 1.2 på grunnlag av reguleringsplan har foreligget så velbegrunnede utbyggingsforventninger at man ut fra rimelighetshensyn har adgang til å se bort fra den nye reguleringsplan. Dette kan ikke anses uforenlig med Malvikdommen, jf reservasjonen Rt-1993-153. En tilsvarende vurdering finnes i Gulating lagmannsretts overskjønn av 23 august 1993. For takstnr 4.1 er retten enstemmig kommet til at det ikke kan påregnes boligregulering nord for Makrellbekken (prosjekt B i omreguleringsforslaget), og - under dissens - heller ikke sør for bekken (prosjekt A), se nedenfor. For takstnr 4.7 legger retten til grunn at 600 kvm uregulert areal måtte kunne forventes nyttet til parkeringsplass. Dette er et næringsareal med høy utnyttelsesverdi og sentral beliggenhet i et strøk med stort behov for parkeringsplasser til leietakere og utleie. Retten finner at utbyggingsforventningene også her må anses beskyttet og fastsetter erstatning etter differanseprinsippet, jf Odd Jarl Pedersen m fl: Ekspropriasjon side 232 og 237.

For avståelse til friområde har retten under takstnr 1.5 og takstnr 4.9 satt erstatningen til 100 kr/kvm.

For arealer som er forhåndstiltrådt, se takstnr 1.2, 1.5 og 4.9, er avsavnsrentefoten på grunnlag av renteutviklingen for nærliggende langsiktige alternative plasseringsmuligheter i markedet i tidsrommet 19861995 satt til 12% inklusiv rentesrente.

Det er krevet erstatning for trær på Hoff sameies grunn. Retten finner at disse er sterkt og varig beskadiget av trafikken på den eldre Hoffsvei og finner ikke grunnlag for erstatning.

2. De enkelte takstnummer.

Smestad sameie 1.1 Det eksproprieres her 100 kvm grunn vest for Hoffsveien ved Monolittveien, 185 kvm grunn ved Smestadbekken og 790 kvm grunn på østsiden av vegen langs boligfeltet Smestad hovedgård. De 100 kvm var inntil 1983 regulert som friområde. Retten legger til grunn at den forventede avståelse av dette arealet ikke hadde noen betydning for prisen ved det senere salg av det tilstøtende område og setter erstatningen til 0. De 185 kvm skal etter 1983reguleringen erstattes som friområde, men retten finner området på grunn av beliggenheten verdiløst og setter erstatningen til 0.

Forventet avståelse av 790 kvm på østsiden av vegen har etter rettens vurdering ikke hatt betydning for prisen ved salget av

Smestad hovedgård - verken utnyttelsesgrad eller attraktivitet er påvirket.

Etter differanseprinsippet, jf ovenfor settes erstatningen settes også her til 0.

Erstatning for takstnr 1.1: 0 1.2 Det eksproprieres her 1500 kvm grunn. Av dette er 250 kvm gammel veggrunn og 325 kvm tidligere regulert til veg. 575 kvm erstattes derfor ikke. 925 kvm var inntil 1983 regulert til boligformål og ligger inntil en barnehagetomt på 2428 kvm, parsell 8 ved overskjønn av 21 desember 1990, inntatt i RG-1991-964. Retten har her funnet grunnlag for å se bort fra gjeldende reguleringsplan, se de generelle merknader ovenfor. Det legges da til grunn som påregnelig utnyttelse at boligtomtearealet ville blitt tillagt barnehagearealet.

Retten er enig med kommunen i at differanseprinsippet her kan gis anvendelse, selv om det nå avståtte areal utgjør en forholdsvis stor andel av et tenkt samlet barnehageareal på vel 3350 kvm. Boligtomten betraktes da som del av barnehagen og avstås nå til veg. Resultatet blir imidlertid etter rettens mening det samme om man direkte verdsetter boligarealet som påregnelig tilleggsareal til barnehagen.

Uten å gå nærmere inn på regelverket for utbygging og drift av barnehager, legger retten til grunn at en barnehage med et samlet areal på 3350 kvm ville fått tilsvarende økning av gulvareal og barnehageplasser, og inntekter og utgifter ville steget proporsjonalt. Både verdidifferansen og den direkte verdi settes da svarende til 1990-skjønnets kvadratmeterpris for barnehagetomten, kr 700.

Det er enighet om at arealet ble tiltrådt 1 april 1986. Årlige renter inklusiv rentesrente: 12%, se ovenfor.

Erstatning for takstnr 1.2: kr 647500,- 12% årlig rente fra 1. april 1986. 1.3 Her eksproprieres 510 kvm, herav 330 kvm gammel veggrunn. Det er ikke grunnlag for å se bort fra reguleringsplanen, og det ytes ikke erstatning for det øvrige.

Erstatning for takstnr 1.3: 0 1.4 Her eksproprieres 18o kvm, herav 110 kvm gammel veggrunn. Det er ikke grunnlag for å se bort fra reguleringsplanen for det øvrige, og det ytes ikke erstatning.

Erstatning for takstnr 1.4: 0 1.5 Det eksproprieres 265 kvm til friområde, herav 64 kvm gammel veggrunn. Erstatningen for 201 kvm settes til kr 100,- pr kvm. Arealet ble tiltrådt 1 april 1986. Renter beregnes som angitt under takstnr 1.2.

Erstatning for takstnr 1.5:: kr 20100,- med 12% årlig rente fra 1. april 1986. 1.6 Her eksproprieres 385 kvm til vegen, herav 185 kvm gammel veggrunn.

Det er ikke grunnlag for å se bort fra reguleringsplanen for det øvrige, og erstatning ytes ikke.

Erstatning for takstnr 1.6: 0

Samlet erstatning til Smestad sameie: kr 667600,- med 12% årlig rente fra 1.4 1986.

Hoff sameie 4.1 Det eksproprieres 3800 kvm til vegen. Av dette er 780 kvm tidligere veggrunn. På det resterende areal er det under planlegging to boligprosjekter, det ene nord og det andre sør for Smestadbekken.

Det private reguleringsforslag er av Plan- og bygningsetaten overfor bystyret foreslått forkastet. Konklusjonen er i tråd med

Grøntplanens retningslinjer. Hoff sameie opplyser å ha lagt planen frem for Høyres daværende gruppeleder i bystyret. Denne skal ha stilt seg velvillig, og sameiet anfører at omregulering til boligformål er påregnelig. Kommunen gjør gjeldende at grøntplanens retningslinjer ikke vil bli fraveket innen den tidshorisont som er relevant.

Lagmannsrettens flertall, rettens medlemmer unntatt skjønnsmann Jan E. Hansen, legger til grunn at omregulering til boligformål for området sør for Smestadbekken (prosjekt A) iallfall ikke vil bli gjennomført de nærmeste 10 år. Det er da etter flertallets mening ikke adgang til å se bort fra gjeldende reguleringsplan.

Mindretallet, Jan E. Hansen legger til grunn at området sør for Smestadbekken vil bli omregulert som nevnt. Forventningene om utbygging er derfor så velbegrunnet at det er adgang til å se bort fra gjeldende regulering og nytte differanseprinsippet til fastsetting av erstatning. Da han er i mindretall, har han ikke funnet det nødvendig å ta stilling til erstatningens størrelse.

Retten er enstemmig kommet til at boligprosjektet nord for Smestadbekken (prosjekt B) ikke vil bli gjennomført. Det er da ikke adgang til å se bort fra reguleringsplanen.

Det skal etter dette ikke ytes erstatning for takstnr 4.1.

Erstatning for takstnr 4.1: 0 4.2 Her eksproprieres 700 kvm til vegen, herav 650 kvm gammel veggrunn.

Det er ikke grunnlag for å se bort fra reguleringsplanen for det øvrige, og det ytes ikke erstatning.

Erstatning for takstnr 4.2: 0 4.3 Her eksproprieres 96 kvm til vegen samt rett til 300 kvm skråning og rett til å lede Makrellbekken i kulvert. Det er ikke grunnlag for å se bort fra reguleringsplanen og ytes ikke erstatning for grunn og rett til skråning. Det er heller ikke anført grunnlag for krav om erstatning for retten til å lede Makrellbekken i kulvert.

Erstatning for takstnr 4.3: 0 4.4 Overskjønnsbegjæringen fra Hoff sameie er for dette takstnummer kalt tilbake under skjønnsforhandlingene. 4.6 Sameiet har begjært overskjønn etter at byretten fastsatte fradrag i sameiets erstatningskrav for kr 360000,-. Ved ombyggingen av Hoffsveien i 1986/87 opphørte 600 kvm å være offentlig veg. Arealet ble tillagt takstnr 1.6 og grunneieren har tatt arealet i bruk. Sameiet anfører at vegarealet ikke kan nyttes økonomisk, og det ville være urimelig nå å gjøre fradrag for noe kommunen tidligere har fått gratis. Kommunen hevder at tilbakeføringen må anses som en slik fordel for den gjenværende eiendom at det må gjøres fradrag etter vederlagsloven §9.

Lagmannsretten er enig med kommunen i at spørsmålet må løses etter vederlagsloven §9, men legger til grunn at det aktuelle areal ikke kan nyttes til økonomiske formål. Vegen ligger som den har ligget og nyttes nå til innkjørsel. Parkeringsarealet er ikke utvidet. Eiendommen er bevaringsverdig og utnyttelsen dermed båndlagt. Fradrag etter differanseprinsippet ville komme ned i 0.

Det skal derfor etter rettens mening ikke gjøres fradrag i den erstatning som fastsettes. Tilsvarende vurdering finnes i RG-1986-side 127, jf også Pedersen side 351, pkt 1.3. Det er etter dette ikke nødvendig for retten å ta standpunkt til spørsmålet om et eventuelt fradrag i sin helhet kunne belastes sameiet. 4.7 Her eksproprieres 600 kvm tidligere uregulert grunn som ligger inntil en bebygget næringseiendom på 2400 kvm. Etter beliggenhet og strøk legger retten til grunn at det her foreligger slike berettigede utbyggingsforventninger at det er adgang til å se bort fra gjeldende reguleringsplan, jf ovenfor. Retten fastsetter erstatning etter differanseprinsippet, se bemerkninger under takstnr 1.2 ovenfor. Arealet ville ikke gitt bedre utnyttelse, men retten legger til grunn at arealet ville blitt nyttet til parkeringsplass for 20 biler. Verdien av arealet ved slik utnyttelse settes til kr 1200 pr kvm. Det er da tatt hensyn til anleggsutgiftene. 150 kvm av arealet er tidligere tiltrådt ved midlertidig anlegg av gang- og sykkelveg. Det er foretatt engangsoppgjør for dette, etter rettens mening med virkning til skjønnet blir rettskraftig.

Erstatning for takstnr 4.7: kr 720000,- 4.9 Det eksproprieres 1805 kvm til friområde, herav ca 3/4 tidligere veggrunn. Retten legger til grunn at restarealet utgjør 450 kvm og setter erstatningen til kr 100,- pr kvm. Arealet er tiltrådt 1 april 1986. Renter beregnes som angitt for takstnr 1.2.

Erstatning for takstnr 4.9: kr 45000,- med 12% årlig rente fra 1. april 1986.

Samlet erstatning for Hoff sameie: kr 765000,- med 12% årlig rente av kr 45000,- fra 1. april 1986.

Voldgiftsavgjørelse av erstatningskrav for skade på vannledning.

Ved kommunens gravearbeid i forbindelse med ombyggingen ble det voldt slike skader på en vannledning tilhørende Hoff sameie at ny ledning måtte legges. Ledningstraseen ble tilpasset den nye vegtrase. Sameiet bekostet ledningen, som kom på vel 120000 kroner. Kommunen og sameiet inngikk avtale om at erstatningsspørsmålet skulle avgjøres av skjønnsretten.

Lagmannsretten anser tvisten fremmet for skjønnsretten som voldgiftsrett og tar tvisten til avgjørelse.

Retten legger til grunn at erstatningsbetingende skade er voldt av kommunen. Den skadede ledning var gammel og delvis tilgrodd. Verdien av ledningen settes til kr 30000,-. Ekstrautgiftene ved omlegging av traseen settes skjønnsmessig til kr 20000,-. Sameiet tilkjennes etter dette kr 50000,- i samlet erstatning. Det er krevet morarenter. Retten finner ikke å kunne ta dette krav til følge, idet sameiet frivillig har utskutt avgjørelsen til skjønnet og dermed etter rettens mening gitt avkall på renter.

3. Saksomkostninger. For de takstnummer som omfattes av Oslo kommunes overskjønnsbegjæring skal kommunen dekke de saksøktes omkostninger, jf skjønnsprosessloven §54. Hoff sameie begjærte overskjønn for takstnr 4.6 og har her fått en bedre avgjørelse, slik at kommunen også her må dekke omkostningene, jf §54a. Advokat Hodneland har fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr 67680,-. Salæret utgjør kr 60000,-. Til vitnegodtgjørelse er ført opp kr 6000,-. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for denne godtgjørelse. Retten finner at tapt arbeidsfortjeneste for vitnene Drågen, Brodkorb og Sunde etter deres nærvær under forhandlingene ikke kan antas å utgjøre kr 6000,- og setter dette beløp skjønnsmessig til kr 3000,-. For øvrig legges oppgaven til grunn. Kommunen dekker i tillegg de lovbestemte utgifter og utgiftene til skjønnsmenn.

Overskjønnet og voldgiftsdommen er enstemmig, bortsett fra en dissens under takstnr 4.1.

Slutning:

Smestad sameie

Erstatning for avståelse av grunn til veg og friområde, hhv takstnr 1.2 og 1.5, settes til 667600 -sekshundreogsekstisjutusensekshundre- kroner med tillegg av 12 - tolv- prosent årlig rente fra 1 april 1986.

Hoff sameie

1. Erstatning for avståelse av grunn til veg og friområde, hhv 4.7 takstnr 4.1 og 4.9, settes til 765000 - rettet sjuhundreogsekstifemtusen- kroner med tillegg av 12 -tolv- L.J. prosent årlig rente av 45000 -førtifemtusen- kroner fra 1 Nygard april 1986.

2. Oslo kommune tilpliktes å betale Hoff sameie 50000 -femtitusen- kroner til erstatning av skade på vannledning innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne voldgiftsdom.

Saksomkostninger Oslo kommune tilpliktes til dekning av saksomkostninger for lagmannsretten å betale til Smestad og Hoff sameie samlet 64680 - sekstifiretusensekshundreogåtti- kroner innen 2-to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.