LB-1995-2284
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-11 |
| Publisert: | LB-1995-02284 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 93-1444A - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02284 K. |
| Parter: | Kjærende part: Frank Pedersen (Prosessfullmektig: Advokat Lars Holo, 0162 Oslo). Kjæremotpart: Norrønafly AS (Prosessfullmektig: Advokat Peter Schjølberg, 0123 Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Jan Martin Flod, formann. Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §172, §178, §180, §181 |
I erstatningssøksmål, anlagt av Frank Pedersen mot Norrønafly AS og Norrønafly PW & Aircraft Parts AS, avsa Asker og Bærum herredsrett 15. august 1995 dom med slik domsslutning:
1. Nørrønafly AS er erstatningsansvarlig for Frank Pedersens løsemiddelskade.
2. Nørrønafly PW & Aircraft Parts AS frifinnes.
3. Nørrønafly AS betaler i saksomkostninger kr 58.208,- - femtiåttetusentohundreogåtte - til Frank Pedersen innen 14 - fjorten - dager.
Ved rettidig kjæremål har Frank Pedersen påkjært domsslutningens punkt 3, og nedlagt slik endelig påstand:
I. Prinsipalt:
I herredsrettens dom pkt. 3 gjøres den endring at saksomkostningene settes til kr 116.416,-.
II. Subsidiært:
Herredsrettens dom pkt. 3 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling av herredsretten.
III. I begge tilfeller:
Nørrønafly AS v/styrets formann tilpliktes å betale til Frank Pedersen saksomkostninger i kjæremålet med kr 4.500,-.
Nørrønafly AS har tatt til motmæle, og nedlagt slik påstand:
1. Omkostningsavgjørelsen i herredsrettens dom, punkt 3, stadfestes.
2. Frank Pedersen tilpliktes å betale saksomkostninger i kjæremålet med kr 3.200,-.
Frank Pedersen har i det vesentlige anført:
Herredsretten har godtatt en omkostningsoppgave på kr 116.416.- for behandling av saken fra Frank Pedersens prosessfullmektig, men har fordelt omkostningene med en halvpart på motpartens to selskaper. Ettersom det ble avsagt frifinnelsesdom hva gjelder Norrønafly PW & Aircraft Parts AS fikk Pedersen derved bare dekket kr 58.208.- av sitt totale saksomkostningskrav. Dette til tross for at han vant frem med sitt krav om erstatningsansvar. Avgjørelsen er i strid med tvistemålsloven §176, første ledd hvoretter den part som vinner frem i realiteten, og som tilkjennes saksomkostninger, skal ha dekket alle omkostninger som var nødvendige for å få saken betryggende utført.
Den omstendighet at saken ble anlagt mot to selskaper skyldes utelukkende den formalitet at motparten siden 1987 har vært organisert i to selskaper. Under saken ble det ikke skilt mellom selskapene hva gjelder realiteten. Under saksforberedelsen er det bare kort pekt på at virksomheten, som Pedersens skader skriver seg fra, ble utskilt som eget selskap i 1987. Noe arbeid tilknyttet utfisjoneringen, utover å trekke det nye selskapet inn som saksøkt, har ikke vært utført. Heller ikke under hovedforhandlingen ble dette tema berørt i nevneverdig utstrekning. Begrepet "saken" i tvistemålsloven §176s forstand er realiteten i saken mot Norrønafly uten hensyn til den selskapsrettslige omorganisering som har funnet sted. En fisjon kan ikke innebære at motpartens rettslige ansvar begrenses.
Lagmannsretten kan her omgjøre omkostningsavgjørelsen, jfr. Rt-1988-454. Pedersen har lovhjemlet krav på å få dekket samtlige omkostninger ettersom han har vunnet saken og omkostningsoppgaven er godtatt av herredsretten.
Som selvstendig anførsel for det tilfelle at lagmannsretten skulle se herredsrettens fordeling av omkostningene som utøvelse av skjønn, gjøres gjeldende at herredsrettens skjønn er vilkårlig og klart urimelig, jfr. Tore Schei "Tvistemålsloven side 388.
Norrønafly AS har i det vesentlige anført:
Herredsrettens rettsanvendelse er korrekt. Det ble nedlagt påstand om solidaransvar mot de to saksøkte aksjeselskaper og herredsretten har vurdert omkostningsansvaret separat for de to selskapene etter det utfall realitetssaken fikk. Vilkårene for erstatningsansvar mot Norrønafly AS ble funnet å være til stede, mens årsakssammenheng manglet i forhold til Norrønafly PW & Aircraft Parts AS, hvoretter dette selskapet ble frifunnet. Det forelå ikke omstendigheter etter 1987, da dette selskapet ble stiftet, som kunne betinge erstatningaansvar.
Saken har i ikke liten utstrekning dreiet seg om forholdene hos Norrønafly PW & Aircraft Parts AS, dvs. om tidsrommet etter 1987. Godt og vel halvparten av faxmaterialet, vitnebevis og annet gjelder perioden da Pedersen var tilsatt i dette utfisjonerte selskapet. Rettens skjønn er forsvarlig og korrekt når det er avgjort at saksomkostningene fordeler seg med en halvpart på hvert av selskapene.
Det er uten betydning at herredsretten i sine domspremisser har omtalt de to selskaper under ett som "Norrønafly AS" eller "Norrønaflyselskapene". Avgjørende er hvor stor del av saken som gjelder tidsperioden etter 1987 da Norrønafly PW & Aircraft Parts AS stod for virksomheten.
Uansett vil det være urimelig å velte hele omkostningsbeløpet over på Norrønafly AS. Eventuelt må omkostningsavgjørelsen oppheves og hjemvises til fortsatt behandling i herredsretten, jfr. Rt-1988-554 og Rt-1954-637.
Lagmannsretten skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en saksomkostningsavgjørelse og lagmannsrettens kompetanse er da begrenset slik som angitt i tvistemålsloven §181, annet ledd.
Søksmålets utfall i herredsretten var at Frank Pedersen vant saken fullstendig i forhold til Norrønafly AS mens han fullt ut tapte i forhold til Norrønafly PW & Aircraft Parts AS. Saksomkostningsspørmålet må da avgjøres separat for de to saksøkte selskaper i tråd med lovbestemmelsene i tvistemålsloven kapittel 13. I forhold til Norrønafly AS har Pedersen krav på å få dekket de saksomkostninger han er påført i den del av tvisten som gjelder dette selskapet. Det er ikke omtvistet at hovedregelen tvistemålsloven §172, første ledd får anvendelse slik som lagt til grunn av herredsretten.
At herredsretten foretok en fordeling av saksomkostningene i henhold til prosessfullmektigens oppgave, som omfattet Pedersens samlede omkostninger, er således ikke i strid med loven. Med det utfall søksmålet fikk og de lovbestemmelser herredsretten la til grunn hva gjelder saksomkostningsansvaret, var det nødvendig, jfr. tvistemålsloven §178.
Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke tilstrekkelige holdepunkter for å anta at herredsrettens fordeling av omkostningene er forankret i uriktig rettsanvendelse. Det legges følgelig til grunn at herredsrettens fastsettelse av omkostningsbeløpet i tvisten mellom Pedersen og Norrønafly AS, er uttrykk for herredsrettens standpunkt m.h.t. hvilke omkostninger som var nødvendige for å få denne del av søksmålet betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176. Lagmannsretten tilføyer likevel at herredsrettens begrunnelse er meget knapp på dette punkt idet det bare er henvist til manglende opplysninger når det er lagt til grunn at saksomkostningene fordeler seg med en halvpart på hver av de to selskaper.
Etter dette finner lagmannsretten at herredsrettens omkostningsavgjørelsen ikke er i strid med loven.
Når det gjelder herredsrettens skjønn kan lagmannsretten bare prøve om dette er uforsvarlig. Med de tvistepunkter saken omfattet og det saksforhold herredsretten har lagt til grunn for realitetsavgjørelsen, finner lagmannsretten at det er tilfelle. Det er klart urimelig og vilkårlig når herredsretten har fordelt saksomkostningene med en halvpart på hver av de saksøkte selskaper. Av herredsrettens dom fremgår at perioden fra 1970 til 1987 har stått spesielt sentralt i saken idet Pedersen da arbeidet på det gamle propellverkstedet med utstrakt bruk av løsemidler og begrenset bruk av verneutstyr, allefall frem til 1979/80. Eier av det gamle propellverkstedet var Norrønafly AS og ettersom sakens tyngepunkt nettopp synes å knytte seg til virksomheten på dette verkstedet, er det forbausende at herredsretten ikke har funnet grunn til å hensynta dette ved fordelingen av saksomkostningene. Perioden fra 1987 og fremover, da virksomheten ble drevet av selskapet Norrønafly PW & Aircraft Parts AS, i tidsmessige lokaler, synes å ha vært et langt mer underordnet tema både hva gjelder det rent faktiske og de erstatningsrettslige vurderinger saken har innbefattet. Herredsrettens fordeling av saksomkostningene avviker således markant fra det som fremstår som forsvarlig, og domsslutningen punkt 3 blir følgelig å oppheve og hjemvise til fortsatt behandling i herredsretten idet lagmannsretten finner at den nærmere fordeling blir å foreta av herredsretten. Det finnes likevel grunn til å tilføye at selv om herredsrettens skjønn oppheves som vilkårlig, så vil det neppe være korrekt å kanalisere samtlige saksomkostninger til tvisten mellom Pedersen og Norrønafly AS.
Kjæremålet har ført frem, og den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 4.500.-, jfr. tvistemålsloven §180, annet ledd, jfr. §172, første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom pkt. 3 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling i herredsretten.
2. Nørrønafly AS betaler saksokostninger for lagmannsretten til Frank Pedersen med 4.500 - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.