LB-1995-3066
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-09 |
| Publisert: | LB-1995-03066 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-3230 A/77 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-03066 A. ANket til Høyesterett, se HR-1997-00082 B. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling opphevet, og saken hjemvist til lagmannsretten til ny behandling. |
| Parter: | Ankende part: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Stein Hegdal). Motpart: Jens Viktor Plahte (Prosessfullmektig: Advokat Knut Rognlien). |
| Forfatter: | Lagdommer Anne Lise Rønneberg, formann, Lagdommer Karin Stang, Kst. lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965), LOV-1965-03-19-§1, LOV-1965-03-19 |
Dom:
Saken gjelder fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Jens Viktor Plahte er født xx.xx.1953. Han avtjente førstegangstjeneste i 1983 og 1984 i Sjøforsvaret. Etter endt førstegangstjeneste ble Plahte overført til Heimevernet. I 1990 bestemte han seg for å søke fritak for militærtjeneste. Av hensyn til sine studier ventet han med å sende søknad om fritak til 1994.
Han avga politiforklaring 22 august 1994, og rapportskriveren bemerker at "søkers overbevisning virket gjennomtenkt".
Oslo politikammer anbefalte søknaden i oversendelsespåskrift 31 august 1994.Justisdepartementet avslo søknaden 16 september 1994 og uttalte blant annet:
Justisdepartementet legger etter dette til grunn at mannskapet ikke tar avstand fra et militært forsvar på et prinsipielt pasifistisk grunnlag, men reserverer seg for egen deltakelse i det nå eksisterende forsvar ut i fra en generell motvilje mot grunnlaget for Norges medlemskap i NATO. Mannskapets positive holdning til bruk av militære midler for å forsvare et landområde ved et eventuelt angrep harmonerer dårlig med en pasifistisk overbevisning av den art og det innhold loven krever for å frita et mannskap fra militærtjeneste.
Plahte sa seg ikke villig til å avtjene verneplikten, og Staten v/Justisdepartementet tok ut stevning for Oslo byrett 21 april 1995.
Oslo byrett avsa dom 21 september 1995 med slik domsslutning:
Vilkåra for å frita Jens Viktor Plahte født xx.xx.63 for militærtjeneste i medhold av lov av 19.3.65 nr. 3 er tilstede.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Staten v/Justisdepartementet har i rett tid anket byrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder rettsanvendelsen. Jens Viktor Plahte har tatt til motmæle og henholdt seg til byrettens dom.
Ankeforhandlingen ble gjennomført 12 november 1996 i Oslo tinghus. Jens Viktor Plahte møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Det ble avsagt kjennelse der Plahtes krav om at en av dommerne skulle vike sete, ble avvist.
Den ankende part, Staten v/Justisdepartementet, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens dom er basert på uriktig rettsanvendelse. Plahtes standpunkt, slik han har forklart seg til politiet og i retten samt i avisartikler, faller utenfor de fritaksgrunner som lov og rettspraksis oppstiller.
De grunnleggende krav til fritak mangler. Plahte er ikke pasifist. Han godtar forsvar av eget territorium. Hans hovedinnvending er at forsvaret nå er blitt offensivt og aggressivt ved at norske soldater skal kunne operere i utlandet. Hans politiske begrunnelse må karakteriseres som situasjonsbetinget. Det vil være i strid med vernepliktens grunntanke om den enkelte borger skulle basere sin medvirkning i Forsvaret på sin egen politiske vurdering av forsvarsog utenrikspolitikken. Plahte har i sine forklaringer godtgjort at han kunne ha gjort tjeneste hvis politikken hadde vært annerledes.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
Vilkårene for å frita Jens Viktor Plahte født xx.xx.63 for militærtjeneste i medhold av lov av 19.03.65 nr. 3 er ikke til stede.
Ankemotparten, Jens Viktor Plahte, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Vilkårene for fritak fra militærtjeneste i medhold av lov av 19 mars 1965 §1 er oppfylt. Han kan ikke gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning.
Den overbevisning han har idag er resultatet av en prosess som startet i tiden rundt 1990. På den tiden endret norsk forsvars- og utenrikspolitikk seg. Fra å være et forsvar som skulle forsvare norsk territorium ble dette endret til et offensivt og aggressivt militærvesen.
For Plahte kom endringen brått og dramatisk. I Golfkrigen ble norske styrker satt inn, og det kom som et sjokk på ham. Dette var en krig som dreiet seg om Vestens oljereserver, og hvor henvisningen til folkerett og menneskerett kun var et påskudd.
I 1992 endret også NATO karakter. Det ble fattet et såkalt "out of areavedtak" hvor NATO gikk utover prinsippet om gjensidighet innenfor alliansens eget territorium. NATO-styrker kunne nå delta i krigshandlinger også utenfor territoriet - og uten at det forelå noen trussel mot alliansestatene.
Norge er assosiert medlem av Vestunionen, og der ble det fattet tilsvarende vedtak. I 1995 ble Norge tildelt ansvaret for Vestunionens engasjement på Nordkalotten, inkludert de baltiske stater. Nord-Norge vil da være operativt hovedkvarter for unionen vedrørende hele området. Opprettelsen av Telemarkbataljonen hvor soldater skal trenes til å krige i utlandet er også et klart uttrykk for endret forsvarspolitikk. Det samme er den nye loven av 1996 som gir hjemmel for i visse tilfelle å tvangsbeordre yrkesbefal til utlandet.
Norsk militærvesen vil på denne måten øke krigsfaren. De stater hvor norske styrker deltar i krigshandlinger, og hvor deltagelsen kan oppfattes som angrep, har etter folkeretten rett til å angripe Norge.
Plahte kan ikke delta i et slikt militærvesen. Han kan bare godta selvforsvar. Det er kun tillatt etter hans overbevisning å gripe til våpen for å forsvare sitt eget land. Norsk politikk står ikke lenger for en slik linje.
Selv om Norge nå skulle endre politikk og helt avstå fra militært engasjement i utlandet, kan Plahte ikke delta i noen del av det militære. Landet kan ikke løpe fra sin historie. Når politikerne kunne fatte vedtak i løpet av de siste 6-7 år som innebærer overgang til et aggressivt militærvesen, kan de gjøre det samme om igjen. Myndighetene har i handling mistet troverdighet og legitimitet.
Han er motstander av Norges medlemsskap i NATO, men det vil ikke endre hans holdning til det militære om Norge meldte seg ut av alliansen. Han vil fortsatt anse militærvesenet som offensivt.
Endringen av fritaksloven i 1990 viser at man må skille mellom overbevisningens innhold og dens grunnlag. Hvis innholdet tilfredsstiller lovens krav, vil begrunnelsen som hovedregel være irrelevant. Det erkjennes at grensen mellom innhold og begrunnelse kan være vanskelig å trekke, men i Plahtes tilfelle tilfredsstiller innholdet lovens krav.
Den ankende part, Jens Viktor Plahte, har nedlagt slik påstand:
Byrettens dom stadfestes.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke: I utgangspunktet er militærvesenet basert på tvungen verneplikt. Unntak er hjemlet i lov av 19 mars 1965 om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Etter lovens §1 er vilkåret for fritak at den vernepliktige "ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning". Etter samme paragraf er tjeneste i Heimevernet likestilt med annen militærtjeneste.
For å komme inn under unntaksbestemmelsen må en militærnekter ha en grunnleggende pasifistisk holdning som innebærer at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art.
Ikke enhver overbevisning - selv om den er fast og ekte - kvalifiserer til fritak. Høyesterett har i flere rettsavgjørelser trukket opp grensene, og det er tilstrekkelig her å vise til Høyesteretts dommer inntatt i Rt-1983-477 og Rt-1996-509.
Etter den grensedragning som er trukket opp er det nødvendig å vurdere hva det er som strider mot den vernepliktiges overbevisning. Hvis det forholder seg slik at den vernepliktige kan delta i et forsvar så fremt utenriks- og forsvarspolitikken er i overensstemmelse med hans eget syn, vil det være uforenlig med lovens krav til konsekvent pasifistisk grunnholdning.
Den grunnleggende pasifistiske holdning som loven baseres på må innebære at den vernepliktige ikke under noen omstendighet kan delta i organisert militærtjeneste hvor det kan bli gitt ordre som kan innebære at liv må tas. Slik Plahte har forklart seg for lagmannsretten ville han kunnet delta i militært forsvar såfremt utenriks- og forsvarspolitikken var i overenstemmelse med hans eget syn.
Siden forsvars- og utenrikspolitikken etter Plahtes oppfatning har endret seg i de senere år til å bli offensiv og aggressiv kan han ikke lenger delta i noen form for forsvar. Hans standpunkt er irreversibelt. Skulle politikken endres til et rent forsvar slik som tidligere og som Plahte da godtok, ville han heller ikke kunne gjøre tjeneste. Dette fordi han ikke har tillit til at politikken raskt vil kunne endres til på ny å være aggressiv.
Selv om loven godtar at den pasifistiske holdning kan være politisk begrunnet, vil Plahtes standpunkt etter lagmannsrettens syn ikke tilfredsstille lovens krav til grunnleggende pasifistisk holdning. Lagmannsretten legger vekt på at Plahte ikke er prinsipiell motstander av organisert militærvesen for forsvar av eget territorium. Han tar ikke avstand fra forsvaret av Norge i forbindelse med den tyske invasjonen i 1940, og heller ikke av forsvarskampen i Bosnia. Når han nå ikke vil bære våpen, er det fordi han ikke er enig i norsk forsvarspolitikk og strategi. Plahtes standpunkt er politisk begrunnet og på mange måter situasjonsbetinget. Han er uenig i dagens organisering av forsvaret, Norges alliansepolitikk og Norges tilsagn blant annet overfor FN om å bistå i væpnede konflikter utenfor landets grenser. Det er sikker rettspraksis for at uenighet om forsvars- og utenrikspolitikken ikke kan begrunne fritak for verneplikten. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle om han gir uttrykk for at hans standpunkt er irreversibelt, idet standpunktet uansett ikke oppfyller kravet til en pasifistisk grunnholdning.
Lovendringen av 1990 knyttet seg først og fremst til den situasjonsbetingede militærnekting som var begrunnet i avstandtagen fra bruk av masseødeleggelsesvåpen. Lagmannsretten kan ikke se at denne lovendringen fikk et innhold som Plahte kan støtte seg til.
Lagmannsretten finner derfor at Plahtes overbevisning ikke fyller lovens vilkår for fritak.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita Jens Viktor Plahte, født xx.xx.1963, for militærtjeneste i medhold av lov av 19 mars 1965 nr. 3 er ikke til stede.