LB-1995-3072
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-12 |
| Publisert: | LB-1995-03072 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1995-03072 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: Adv. John Chr. Elden). |
| Forfatter: | Dag Stousland, rettens formann, med lagrett |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, §128, §34, §37d, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §437 |
Dom:
Tiltalte, A, - - -gt. 7c, Oslo, er født xx.xx.1955. Han oppgir å være selger uten inntekt eller formue. Han er skilt og har to barn fra et samboerforhold.
Tiltalte er tidligere ikke straffedømt i Norge. Han har en bot fra 1990 for overtredelse av veitrafikkloven. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating 10 februar 1995 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, rettet under hovedforhandlingen 4 mai 1995, til fellelse etter
I
Straffeloven §128
For ved trusler å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling, eller å ha medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Fredag 20 mai 1994 ca kl. 1700 i Tuniserklubben i - - -gate 14 i Oslo, i forbindelse med at politiet skulle innbringe ham til Oslo politikammer, gikk han mot polititjenestemennene Huser og Førsund med en kniv hevet, og skrek at han skulle drepe dem.
II Straffeloven §162 annet ledd jf 1. og femte ledd
For ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, eller å ha medvirket hertil, og hvor overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold: a) I 1994, før 29 oktober, i Oslo, oppbevarte han i Tuniserklubben, - - - gate 14 i Oslo, stadig heroin, og til sammen et større kvantum herunder ca 6 gram som han pr. 28 oktober hadde gjemt i - - - gate 14 i Oslo. b) I 1994, før 29 oktober, fra Tuniserklubben i - - - gate 14 i Oslo, solgte han ved flere anledninger heroin, og til sammen et større kvantum og/eller til et større antall personer og/eller sedvanemessig til narkomane.
Tiltalte ble ved Eidsivating lagmannsretts dom av 5 mai 1995 domfelt for tiltalens post II og frifunnet for post I. Den fellende dom med hovedforhandling ble opphevet ved Høyesteretts kjennelse av 13 oktober 1995.Saken ble på ny behandlet, nå ved Borgarting lagmannsrett, 5-12 februar 1996.
Lagretten er forelagt 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål overensstemmende med den rettede tiltalebeslutning av 10 februar 1995 og har besvart alle spørsmål med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
A blir etter dette å dømme for grov narkotikaforbrytelse ved oppbevaring og salg av heroin.
Aktor har nedlagt påstand om fengsel i 3 år og 6 måneder. Det er også nedlagt påstand om inndragning.
Lagmannsretten fastsetter straffen til 2 år og 9 måneder. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 gitt anvendelse.
Til fradrag i straffen går 356 dager for utholdt varetektsfengsel.
Når det gjelder straffutmålingen bygger lagmannsretten i utgangspunktet på gjerningsbeskrivelsen som fremgår av spørsmålskriftet. I tillegg skal bemerkes:
Tiltalte er tunisisk statsborger. Han har ingeniørstudier fra hjemlandet, uten å ha avlagt avsluttende eksamen. I 1986 traff han en norsk kvinne i Frankrike og reiste sammen med henne til Norge. De giftet seg i november samme år. Partene ble skilt etter noen tid, og i et etterfølgende samboerforhold har han to mindreårige barn. Tiltalte har arbeidet innenfor hotell- og restaurantbransjen samt i renholdsbransjen. Frem til begynnelsen av april måned 1995 mottok tiltalte arbeidsledighetstrygd. Han oppgir at han etter tvangssalg av en leilighet har en gjeld på til sammen kr 900000.
I - - -gate 14, indre gård, har det vært drevet klubb for tunisere og andre nordafrikanere i Oslo. For å komme til klubblokalet måtte man gå gjennom et portrom og opp en utvendig trapp til hovedinngangen. I klubblokalet var det biljardbord, TV samt småbord i tilknytning til et kjøkken. Til venstre for hovedinngangen var det et stort og et mindre bakrom. Lokalet hadde tre vinduer ut mot gårdsrommet. Det er noe uklart når tiltalte kom med i driften av klubben, men han har opplyst at han som formann for styret tok del i den daglige drift i 1993 og 1994. Klubben var åpen fra kl. 9-10 til kl. 22-23.
Politiet fikk mistanke om at det var omsetning og bruk av narkotika i klubblokalet. Høsten og vinteren 1993 og våren 1994 avla derfor politiet flere besøk i klubblokalet. Herunder ble funnet små mengder heroin på enkelte av de tilstedeværende og på gulvet. Politiet hadde mistanke om at tiltalte sto bak omsetningen, men hadde ingen avgjørende bevis. Utover våren og sommeren 1994 ble døren til klubben holdt låst. Når polititjenestemennene ankom, ble de iakttatt av tiltalte fra vinduet nærmest inngangsdøren, og det tok tid før døren ble åpnet. Polititjenestemennene registrerte en hektisk virksomhet innenfor, men da den ble åpnet, var alt rolig.
Tiltaltes bror, B, var stadig sammen med tiltalte i klubblokalet. Han har som vitne erklært at han den gang var narkoman. Den 11 august 1994 reiste han til Tunis for å bli avvendt. Han vendte tilbake til Norge i slutten av januar 1996.
Høsten 1994 iverksatte politiet spaning av klubblokalet. Spaningen ble foretatt i dagene 12, 13, 22 og 23 september samt 13 og 27 oktober. Spaningen fant sted i vanlig kontortid, mellom kl. 10 og 15. Til sammen ca 50 personer ble iakttatt til og fra klubblokalet under spaningen. Tiltalte observerte de ankommende fra vinduet ved siden av inngangsdøren. Noen ble avvist, mens andre ble sluppet inn. Når noen ble sluppet inn, gikk tiltalte inn i ett av bakrommene. Han kom etter kort tid ut igjen og den ankomne forlot deretter klubblokalet. Fra politiets side var det meningen å pågripe dem som kom ut. Dette lyktes i noen tilfeller. I andre tilfeller hadde politiet ikke kapasitet til å foreta pågripelse, og noen stakk seg bort. Av de beslag som således ble foretatt, var gjennomsnittsmengden 0,33 gram heroin. For dette ble det betalt kr 1200.
Den 28 oktober 1994 foretok politiet ransakning i lokalet. Tiltalte ble arrestert utenfor klubblokalet, og det ble beslaglagt 6 gram heroin inne i lokalet. Mens politiet var på stedet, ankom til sammen 7 og for politiet kjente narkomane, hver med kr 1200 på seg, bortsett fra en som hadde kr 3400.
Hensett til de foretatte beslag, den begrensede tid spaningen foregikk, både i antall ganger og i forhold til klubbens åpningstid, det antall narkomane som ankom klubben 28 oktober 1994 og bevisførselen for øvrig, finner lagmannsretten det bevist - utover en hver rimelig og forstandig tvil - at tiltalte i september og oktober har omsatt 30 gram heroin og oppbevart 36 gram. Det kan være tvil om det var tiltalte eller hans bror som sto for oppbevaring og omsetning våren 1994. Lagmannsretten har derfor valgt å la tvilen komme tiltalte til gode for så vidt.
Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres strengt mot narkotikaforbrytelser av den foreliggende art.
Det er et ikke ubetydelige kvantum som er oppbevart og omsatt av et meget farlig og vanedannende stoff. I skjerpende retning er det lagt vekt på at salget har funnet sted fra et fast tilholdssted i et strøk hvor det foregår omfattende omsetning av narkotika. Tiltalte har oppgitt ikke selv å være avhengig av narkotika, han har derfor utnyttet andres avhengighet og ulykke ut fra et rent profittmotiv.
Tiltalte har drevet sin virksomhet på en utspekulert måte. Han har drevet virksomheten under dekke av klubbdrift, silt aktuelle kjøpere ved å holde inngangsdøren låst og gårdsrommet under oppsikt. På den annen side var han imøtekommende overfor politiet i forbindelse med de stadige kontroller.
Det beslaglagte kvantum heroin 28 oktober 1994 er ved analyse funnet å ha en renhet av 7%. Et annet lite kvantum er funnet å ha en renhet på 14%. Dette er langt dårligere enn det som vanligvis selges, jf Rt-1995-238. Andre opplysninger om renhetsgraden foreligger ikke. Lagmannsretten har allikevel tillagt renheten en viss betydning, idet spredningsfaren på grunn av styrkegraden ikke er så stor som mengden vanligvis tilsier.
Lagmannsretten finner at vilkårene for inndragning er til stede. Tiltalte har i og for seg ikke hatt bemerkninger til inndragningskravet, men har understreket sin dårlige økonomi og det forhold at straffeloven §34 er en fakultativ bestemmelse. Retten finner å kunne godta påtalemyndighetens påstand under henvisning til Rt-1984-1415. I medhold av straffeloven §34 og §37d må således A tåle inndragning. Siden størrelsen av vinningen ikke kan godtgjøres fastsetter retten beløpet skjønnsmessig til kr 100000.
Etter lovendringen 15 juli 1994 skal ileggelse av saksomkostninger være hovedregelen og vurderes i alle straffesaker som fører til domfellelse. Saksomkostninger ilegges ikke dersom det antas umulig å oppnå betaling, jf strpl §437 siste ledd. Påtalemyndigheten har påstått ilagt saksomkostninger med kr 5000. Slik saken er opplyst finner lagmannsretten at tiltalte har økonomisk evne til å betale et slikt beløp.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 1955, dømmes for overtredelse av strl §162 annet ledd jf første og femte ledd, jf strl §62 til fengsel i 2 -to- år og 9 -ni- måneder. I straffen fragår 356 -trehundreogfemtiseks- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av 100000 - etthundretusen kroner jf strl §34, jf §37d.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5000 -femtusen- kroner.