Rt-1984-1415
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-12-14 |
| Publisert: | Rt-1984-1415 (373-84) |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 14. desember 1984 i l.nr. 178/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Ellen Holager Andenæs, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C, 4. D (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Røstad, Backer, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §37, Legemiddelloven (1964) §20, §21, §43, Legemiddelloven (1964), Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Røstad: Eidsivating lagmannsrett avsa 6. juni 1984 dom i straffesak anlagt mot A, B, C og D, tiltalt for forbrytelse mot straffeloven §162. Alle fire ble kjent skyldig og ble dømt til fengsel i henholdsvis 5 år, 2 år og 6 måneder, 2 år og 6 måneder og 2 år, og de ble pålagt å tåle slik inndragning:
Nr. 1: «I medhold av straffeloven §34 og §35 inndras hos A til fordel for statskassen 50000 - femtitusen - kroner, 1 mettler PB - 30 elektronisk vekt, 1 proscan, 16 politiscanner, 1 revolver 38 cal. og 1 eske patroner.»
Nr. 2: «I medhold av straffeloven §34 inndras fra B til fordel for statskassen 25000 - tjuefemtusen - kroner.»
Nr. 3: «I medhold av straffeloven §34 inndras fra C til fordel for statskassen 25000 - tjuefemtusen - kroner.»
Nr. 4: «I medhold av straffeloven §34 inndras fra D til fordel for statskassen 10000 - titusen - kroner.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen for så vidt angår den inndragning som de fire ble pålagt å tåle. Etter påtalemyndighetens syn bør som hovedregel bruttovinningen inndras med mindre det foreligger helt særegne omstendigheter som ikke kan ses å foreligge i denne sak.
Jeg er kommet til at anken delvis bør tas til følge.
For lagmannsretten er fremlagt opplysninger om den vinning som er oppnådd. Ved omtalen av inndragningskravene har retten bemerket at bruttovinningen er blitt beregnet slik: For A til kr. 200000, for B og C til kr. 76000 for hver og for D til kr. 28000. I lagmannsrettens dom er videre anført at forsvarerne for de tiltalte ikke har hatt noe å bemerke til beløpenes størrelse.
Etter rettspraksis er det adgang til å inndra salgsbeløpene i sin helhet, uten fradrag av utgift til innkjøp m.v. Jeg viser til avgjørelser i Rt-1978-1290 og Rt-1981-372.
I praksis er inndragning ofte blitt begrenset til størrelsen av de beslaglagte midler. Som fremholdt i Rt-1981-372 er det imidlertid ikke de beslaglagte midler, men den oppnådde vinning som er gjenstand for inndragning.
Straffeloven §34 er formet som en fakultativ regel. Retten kan i henhold til denne bestemmelse foreta hel eller delvis inndragning, ut fra en nærmere vurdering i det enkelte tilfelle. Herunder kan retten - slik det er gjort i denne sak - ta hensyn til de domfeltes livssituasjon, familieforhold m.v. Det kan også tas hensyn til hva slags midler det gjelder og hvor de skriver seg fra.
Det fremlagte materiale gir - slik jeg bedømmer forholdet - ikke grunnlag for å foreta noen endring i lagmannsrettens avgjørelse for så vidt angår B og C.
Men jeg kan slutte meg til den avgjørelse lagmannsretten har truffet for ARs og DRs vedkommende. For begge disse har lagmannsretten etter min mening fastsatt et altfor lavt inndragningsbeløp. For ARs vedkommende antar jeg at inndragningen bør settes til kr. 120000, og for D til kr. 20000.
Jeg stemmer for denne Dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at inndragningen i medhold av straffeloven §34 for A settes til 120000 - ett hundre og tjue tusen - kroner - og for D til 20000 - tjue tusen - kroner.
For øvrig forkastes anken.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende for så vidt angår inndragning i forhold til A, B og C. I motsetning til førstvoterende finner jeg derimot at Høyesterett ikke har grunnlag for å foreta noen endring av inndragningsbeløpet for D. Jeg finner derfor at anken også bør forkastes i forhold til ham.
Dommer Langvand: Som dommer Holmøy.
Kst. dommer Backer: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Røstad.
Dommer Blom: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Sverre Bjørnsen, sorenskriverne Kr. Fr. Myhrdahl og Kåre Gåsvatn):
Tiltalte nr. 1, A, for tiden i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1954 i Oslo. Han bor i - - -veien 18, X. Tiltalte er samboer med E. Han forsørger ett barn. Tiltalte har foruten grunnskolen 1-årig handelsskole og deleksamen artium. Han oppgir sitt yrke til sjåfør og sin inntekt siste år til ca kr. 90000. Han har kr. 93000 i formue.
Tiltalte er tidligere straffedømt 4 ganger, siste gang ved Høyesteretts dom av 22. mai 1980 til fengsel i 5 år for overtredelse av narkotikalovgivningen. Han er dessuten tidligere bøtelagt.
Tiltalte nr. 2, B, for tiden i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1958 i Oslo. Tiltalte bor på - - - gård, Oslo. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Av utdannelse har han foruten grunnskolen 1-årig handelsskole og 1-årig yrkesskole, svakstrøm. Han er montør og oppgir sin inntekt siste år til ca kr. 30000. Han er uformuende.
Tiltalte er tidligere straffedømt en gang i 1977 for bilbrukstyveri.
Tiltalte nr. 3, C, for tiden i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1956. Han bor i vei - - - 3 A, Y. Han er ugift og har ingen å forsørge. Tiltalte har ingen skolegang utover grunnskolen. Han er uten arbeid. Han oppgir inntekt til ca kr. 20000 i 1983. Han eier en enebolig, og oppgir verdien av den ved arvefallet i 1977 til kr. 90000.
Tiltalte er tidligere straffedømt 2 ganger, siste gang ved Oslo forhørsretts dom av 27. september 1983 for overtredelse av legemiddelloven. Han er tidligere bøtelagt for overtredelse av vegtrafikkloven.
Tiltalte nr. 4, D, er født xx.xx.1962 i Oslo. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har 9-årig grunnskole og 1 1/2 år på videregående skole (yrkesskole). Han er for tiden sykmeldt. Han oppgir sin inntekt for 1983 til ca kr. 40000. Han er uformuende.
Tiltalte er tidligere straffedømt 2 ganger, siste gang ved Eidsivating lagmannsretts dom av 7. mai 1982 for overtredelse av legemiddelloven. Han er dessuten bøtelagt for overtredelse av vegtrafikkloven. - - -
Tiltalte nr. 1, A, blir å dømme for ved 6 anledninger i tiden mai-oktober 1983 å ha kjøpt tilsammen ca 60 gram heroin-klorid med konsentrasjon på ca 25 vektprosent og ha solgt en vesentlig del av dette videre til de andre tiltalte i saken. Han blir således å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd. Han blir å frifinne for tiltalens post II a) for høsten 1982 å ha solgt ca 10 gram amfetamin til D for kr. 8000,-.
Tiltalte nr. 2, B, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd for høsten 1983 sammen med C å ha kjøpt tilsammen ca 40 gram heroin av A og ha solgt ca halvparten videre til en rekke personer i Oslo-området i mindre doser. Han blir også å dømme for overtredelse av legemiddelloven §43, 2. og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20 for 29. mars 1983 å ha kjøpt 2 brev heroin i Oslo av en ukjent person for kr. 600,-.
Tiltalte nr. 3, C, blir også å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd for høsten 1983 sammen med B å ha kjøpt tilsammen 40 gram heroin av A og ha solgt ca halvparten videre til en rekke personer i Oslo-området i mindre doser.
Tiltalte nr. 4, D, blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd for i tiden mai-august 1983 å ha kjøpt av A tilsammen ca 10 gram heroin og solgt ca 4,5 gram av dette til flere personer i Oslo-området i mindre partier for tilsammen kr. 23400,-. Han blir dessuten å dømme for overtredelse av legemiddelloven §43, 2. og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20 for høsten 1982 å ha kjøpt ca 10 gram amfetamin av A eller en annen person og solgt ca 5 gram av dette videre for ialt ca kr. 4600,-. - - -
Påtalemyndigheten har i forbindelse med straffesaken lagt ned påstand om at de tiltalte må tåle inndragning av hele bruttovinningen av de straffbare forhold. Bruttovinningen for ARs vedkommende er beregnet til kr. 200000,- for B og C til kr. 76000,- for hver og for D til kr. 28000,-. Forsvarerne har ikke hatt noe å bemerke til beløpenes størrelse.
I tillegg er det for ARs vedkommende påstått inndragning av en elektronvekt, 1 revolver, 1 eske patroner og en politiscanner for avlytting av politiets radiosendere. Det er henvist til straffeloven §34 og §35.
Retten finner at vilkårene etter straffeloven §34 for å foreta inndragning av vinning som påstått av påtalemyndigheten er til stede. Retten finner imidlertid at inndragningsbeløpene bør settes endel ned i forhold til det som er påstått og skal i den forbindelse bemerke:
Tiltalte nr. 1 A har et bankinnskudd på kr. 93000,-. Det er på det rene at beløpet i sin helhet er innvunnet ved salg av en borettslagsleilighet i mars 1983. Han forsørger 1 barn som han har sammen med sin samboer. Lagmannsretten har ikke tatt stilling til om bankinnskuddet for noen del tilhører samboeren. Tiltalte nr. 2 B og nr. 4 D har ingen formue. Tiltalte nr. 3 C eier et mindre hus som han i 1977 arvet etter sin far og som ved arvefallet ble verdsatt til kr. 90000,-. Selv om det generalpreventivt må antas å være av betydning at man følger en streng praksis ved inndragning i forbindelse med narkotikasaker, er det likevel grunn til å ta hensyn til familiesituasjoner, de tiltaltes muligheter for å klare seg økonomisk og sosialt etter at straffen er utholdt, og hvorledes den samlede reaksjon av straff og inndragning vil slå ut for hver av de tiltalte. Ved vurderingen av inndragningens størrelse er det også tatt et visst hensyn til at de straffbare forhold ikke kan sees å ha ført til noen nettofortjeneste av betydning for noen av de tiltalte. Inndragningene settes etter dette til kr. 50000,- for A, kr. 25000,- for B og C for hver og kr. 10000,- for D. Videre finner retten i medhold av straffeloven §35, jfr. §37 å burde inndra en elektronvekt, 1 scanner for avlytting av politiets radiosendere, 1 pistol og 1 eske patroner i samsvar med påtalemyndighetens påstand. Forsvarerne har ikke motsatt seg slik inndragning. - - -