LB-1996-131
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-23 |
| Publisert: | LB-1996-00131 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Saksnr: Borgarting lagmannsrett LB-1996-00131 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Adv. Erik Resch-Knudsen) |
| Forfatter: | Hans Petter Lundgaard, rettens formann, Ola P. Svor, Sigurd Müller |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271 |
Oslo byrett avsa 23 oktober 1995 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 til fengsel i 45 -førtifem- dager.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Saksforholdet og domfeltes forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen som han mener er for streng. Ankeforhandling i saken ble holdt 23 april 1996. Domfelte avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har i det vesentlige gjort gjeldende at det nå er gått så pass lang tid etter at de straffbare handlinger ble begått at straffen bør gjøres betinget. Han har særlig vist til dom i Høyesterett i Rt-1990-1340 og Rt-1991-361 (lnr. 10B/1991). Aktor har nedlagt påstand om at byrettens dom blir stående og at anken således ikke tas til følge.
Lagmannsretten finner at det ikke foreligger slikt misforhold mellom de straffbare handlinger og den utmålte straff at det er grunn til å gjøre endringer i byrettens dom. Lagmannsretten finner i det alt vesentlige å kunne slutte seg til byrettens betraktninger når det gjelder straffutmålingen. Riktig nok gikk det mer enn to år fra de straffbare handlinger ble begått og frem til byrettens behandling av saken 23 oktober 1995. Hensett til at bedrageriene ligger opp mot grovt bedrageri og til at domfelte ikke har gjort forsøk på å betale tilbake noe av det som ble tatt ut, finner retten at byretten har tatt tilstrekkelig hensyn til tidsforløpet. Lagmannsretten bemerker i tillegg at da domfelte skrev brev til banken, mottatt i banken 6 oktober 1994, og fortalte om hva han hadde gjort, hadde han mye av utbyttet av bedrageriet i forvaring og hadde ennå muligheten til å redusere tapet uten at han gjorde noe forsøk på dette.
Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått og hensett til domfeltes betydelige gjeld, finner lagmannsretten ikke grunnlag for å ilegge saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Anken forkastes.