Rt-1990-1340
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-19 |
| Publisert: | Rt-1990-1340 (448-90) * |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 129B/1990, snr 154/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Morten Bjone mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Dragsten, Halvorsen, Langvand, Rygg, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31 |
Kst dommer Dragsten: Senja herredsrett avsa 2. juli 1990 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22, første ledd til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager, samt en bot til statskassen stor kr 10.000,- titusenkroner -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager hvis boten ikke blir betalt."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Hun hevder at straffen skulle ha vært gjort betinget.
Jeg finner at anken bør tas til følge.
Saken gjelder riktignok et alvorlig tilfelle av promillekjøring. Domfelte kjørte på RV - - 30. juni 1989 ca kl 1510 med meget høy promille. Blodprøve tatt en halv time senere viste en alkoholkonsentrasjon på 2,51 promille etter fratrekk for sikkerhetsmargin.
Når jeg likevel er kommet til at fengselsstraffen bør gjøres betinget, er det fordi jeg legger avgjørende vekt på følgende forhold:
Domfelte har etter det opplyste hatt alvorlige alkoholproblemer i lengre tid. Umiddelbart etter kjøringen tok hun kontakt med Anonyme Alkoholikere. På eget initiativ henvendte hun seg også til X hvor hun våren 1990 i 4 uker fikk intensiv behandling for sin alkoholisme. Etter at hun den 24. mai 1990 ble utskrevet fra X, er hun under ettervern i sin hjemkommune. Hun har med opptak av lån selv betalt oppholdet på X som kostet kr 42.000. Etter hennes inntektsforhold må det ha vært en betydelig økonomisk belastning for henne. Hun har således vist vilje til å overvinne sitt alkoholproblem og i den anledning pådratt seg økonomiske forpliktelser. Etter det opplyste fungerer hun for tiden meget godt. Dersom hun nå må sone fengselsstraff, er det etter min mening en betydelig risiko for at den utvikling hun er inne i, ikke vil fortsette.
At straffen gjøres betinget, mener jeg er i samsvar med tidligere avgjørelser av Høyesterett. Jeg viser til Rt-1988-209 og Rt-1988-1061.
Jeg finner ikke grunn til å endre størrelsen av boten.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.