LB-1996-2312
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-04 |
| Publisert: | LB-1996-02312 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-05116 A/54 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-02312 K. |
| Parter: | Kjærende part: Lithell Meat & Fast Food AB (Prosessfullmektig: Advokat Njaal Sæveraas, Oslo). Kjæremotparter: 1. Kjell Juell 2. Zürich Forsikring (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Stake-Larsen, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Petter A Lossius Lagdommer Ingse Stabel, Lagdommer Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §181, §172, §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Kjæremålet gjelder Oslo byretts omkostningsavgjørelse i kjennelse av 5 juli 1996 om hevning av saken i forbindelse med inngått forlik.
Ved stevning av 7 juli 1995 reiste Lithell Meat & Fast Food AB søksmål mot Kjell Juell og Zürich Forsikring med krav om erstatning kr 1 899 000 med tillegg av 12 % morarente fra 13 januar 1995 til betaling skjer. Kravet mot Juell bygget på at han, ved å avgi en tilstandsrapport i forbindelse med den kjærende parts kjøp av en norsk eiendom, angivelig handlet uaktsomt og påførte Lithell Meat & Fast Food AB et økonomisk tap tilsvarende erstatningskravet.
Ved felles prosesskrift av 9 mai begjærte partene saken hevet som forlikt. Den kjærende part frafalt ethvert krav mot Kjell Juell og/eller Zürich Forsikring og overlot til retten å fatte avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet, jf tvistemålsloven §175 tredje ledd.
Oslo byrett avsa 5 juli 1996, etter at begge parter hadde uttalt seg om omkostningsspørsmålet, kjennelse med slik slutning:
1. Sak nr. 95-05116 A heves.
2. Lithell Meat & Fast Food AB dømmes til å betale saksomkostninger til Zürich Forsikring og Kjell Juell med kr 73300,- -kronertreogsyttitusentrehundrede-.
Lithell Meat & Fast Food AB påkjærte 19 juli 1996 kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Kjell Juell og Zürich Forsikring har tatt til motmæle og inngitt tilsvar av 5 august 1996.
Lithell Meat & Fast Food AB har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven og lovens system, jf tvistemålsloven §181 annet ledd og Rt-1984-956. Retten har uriktig anvendt tvistemålsloven §172 for sin avgjørelse, idet saken ikke har vært tatt opp til doms, men er forlikt. Retten har uriktig lagt til grunn at den kjærende part har tapt saken. Omkostningsavgjørelsen skal treffes etter §175 fjerde ledd, jf tredje ledd. Skjønnstemaet i denne bestemmelse er forskjellig fra skjønnstemaet i §172. Hovedregelen etter §175 er at hver av partene skal bære sine egne omkostninger, med mindre retten etter en rimelighetsvurdering finner holdepunkt for annet. Ved byrettens fornyede beshandling må dette være utgangspunktet. Det vises til Ot prp nr 49 side 46 og 47. Den kjærende parts anførsler for byretten fastholdes.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts kjennelse av 5 juli 1996 i sak nr 95-05116 A oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger.
Kjæremotpartene har i det vesentlige anført:
Oslo byretts kjennelse er ikke i strid med loven. Når retten skal skjønne over omkostningsspørsmålet er det sikker rett at den som retningslinjer kan benytte prinsippene i §172, jf Karnovs kommenterte lovsamling, 1994 (701.) og Tore Schei: Kommentarutgave til tvistemålsloven, 1990 363 flg.
Den kjærende part er i realiteten uenig i det skjønn som byretten har utøvet. Dette kan imidlertid ikke prøves, jf §181 annet ledd. Alle anførslene under punkt to i kjæremålserklæringen er synspunkter på hvordan et eventuelt skjønn bør utøves. Argumentasjonen vedrører ikke kjæremålet, hvor spørsmålet er om byretten har anvendt loven feil ved henvisning til prinsippene i §172 flg.
Kjæremotpartene har nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts kjennelse av 5 juli 1996 i sak nr 95-05116 A stadfestes.
2. Lithell Meat & Fast Food AB dømmes til å betale saksomkostninger i kjæremålssaken.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsrettens kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §181 annet ledd, og byrettens omkostningsavgjørelse kan bare oppheves hvis denne er i strid med loven. Da byretten ikke har avsagt dom og avgjort realiteten i saken, står lagmannsretten fritt til lå prøve bevisbedømmelsen i tilknytning til det omtvistede krav, jf Tore Schei: Kommentarutgave til tvistemålsloven, 1990 387 og 388.
Byretten har gitt følgende begrunnelse for sin avgjørelse:
Retten legger vekt på at saksøker har frafalt hovedkravet i sin helhet. Slik saken er opplyst gjennom prosesskriftene finner retten at det ikke er grunnlag for å fravike hovedprinsippet om den som helt taper saken ilegges saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §172 flg.
Byretten har som det fremgår begrunnet sin avgjørelse med at saksøker har frafalt hovedkravet i sin helhet. Byretten viser også til at partenes prosesskrifter ikke gir grunnlag for å fravike hovedprinsippet i tvistemålsloven §172 flg.
Den kjærende part anfører at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med tvistemålsloven §181 annet ledd og lovens system.
Når partene ved felles prosesskrift begge begjærer saken hevet som forlikt og krever omkostningene fastsatt etter rettens skjønn, skal dette skje etter §175 fjerde ledd. Ved dette skjønn kan retten ta hensyn til innholdet i det inngåtte forlik, selv om det er utenrettslig, hvor langt forliket er i samsvar med partenes krav og anvende samme vurderinger som gjør seg gjeldende ved fastsettelse av omkostningene etter §172 første og annet ledd. Videre kan rene rimelighetsbetraktninger være et moment og også det sannsynlige domsresultat. Dette fremgår både av Schei og Karnov, som partene har vist til.Lagmannsretten ser det slik at byretten ved sin skjønnsutøvelse har lagt avgjørende vekt på de momenter som er nedfelt i §172 følgende. Byretten har ikke avgjort omkostningsavgjørelsen direkte etter §172. Innledningsvis slås fast at retten foretar et skjønn og deretter presiserer hva retten har lagt vekt på.
Det foreligger etter lagmannsrettens oppfatning ikke noen uriktig lovanvendelse og skjønnet anses ikke vilkårlig eller urimelig. Det foreligger heller ikke noen saksbehandlingsfeil.
Kjæremålet har ikke ført frem. I samsvar med tvistemålsloven §180 første ledd bør Lithell Meat & Fast Food AB erstatte Kjell Juell og Zürich Forsikring nødvendige omkostninger for lagmannsretten. Det er ikke fremsatt noe omkostningsbeløp, og omkostningene settes til kr 2 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I omkostninger for lagmannsretten betaler Lithell Meat & Fast Food AB til Kjell Juell og Zürich Forsikring i fellesskap 2000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.