LB-1996-3295
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-25 |
| Publisert: | LB-1996-03295 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Halden byrett Nr. 96-282 M - Borgarting lagmannsrett LB-1996-03295 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Otterstad). |
| Forfatter: | Lars-Jonas Nygard, formann, Wenche Skjæggestad, Egil Folke Moe, 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §162b, §228, §229, §34, §60, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §344, §436 |
Dom:
A er født xx.xx.1965, han er tidligere straffet for voldsbruk fire ganger, herunder overtredelse av straffeloven §228 og §229, sist i 1991, har en årlig inntekt på ca 160 000 kroner men ingen formue, er ugift og har forsørgerplikter for 2 barn, 8 og 5 år gamle. Siktede er av Statsadvokatene i Oslo 4 juni 1996 satt under tiltale I til fellelse etter straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, for torsdag 6 juli 1995 ca kl 2245 i personbil Mercedes med kjennetegn - - - å ha innført 103,4 gram amfetamin fra Sverige til Norge over Svinesund og til tid og sted som nevnt å ha oppbevart 103,4 gram amfetamin og II etter straffeloven §162b første ledd, jf fjerde ledd, for ved samme anledning å ha innført 10 tabletter Bionabol inneholdende dopingmiddelet metandienon. Beslutningen omfattet forbehold om inndragningspåstand.
Halden byrett avsa 14 august 1996 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §162b første ledd, jfr. fjerde ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 2 -to- måneder.
Til fradrag i fengselsstraffen kommer 23 -tjuetre- dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60.
2. A dømmes til å tåle inndragning av kr 2500,- - kronertotusenfemhundre 00/100 - til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §34.
3. A tilpliktes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 3500,- -kronertretusenfemhundre 00/100.
Siktede har i rett tid anket over byrettens bevisbedømmelse vedrørende tiltalens post I og straffutmålingen. Anken ble ved lagmannsrettens beslutning av 26 november 1996 henvist til ankeforhandling. Siktede har 11 november 1997 tatt tilbake anken over bevisbedømmelsen. Kriminalomsorg i frihet har 20 november 1997 avgitt egnethetsrapport for samfunnstjeneste.
Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg 24 november 1997. Siktede møtte med sin forsvarer og ga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Påtalemyndigheten nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Forsvareren ba siktede ansett på mildeste måte.
Siktede har nå vedgått - og lagmannsretten legger til grunn - at siktede 6 juli 1995 fra en ikke navngitt person i Gøteborg mottok 103,4 gram amfetamin og innførte stoffet til Norge som beskrevet i tiltalebeslutningen. Han har ikke villet forklare seg om eventuelle oppdragsgivere og opplyser at han på den tiden visste lite om narkotiske stoff generelt. Han var imidlertid fullt på det rene med at pakken han mottok, inneholdt amfetamin. Kvaliteten var han ikke kjent med. Saksforholdet for øvrig fremgår av byrettens dom. Innholdet av amfetaminsulfat i blandingen er ved analyse ved Kriminalpolitisentralen bestemt til 10%.
Lagmannsretten finner at anken må forkastes. Forsvareren har fremholdt at saken bør avgjøres med samfunnstjeneste. Under ankeforhandlingen er rettspraksis for samfunnstjeneste ved narkotikaforbrytelser av beslektet art gjennomgått. Når retten er kommet til at samfunnstjeneste her ikke bør anvendes, er det lagt avgjørende vekt på stoffmengden, stoffets vanedannende art og spredningsfaren. Retten legger til grunn at stoffet ble innført med henblikk på videresalg. Det ville i så fall ha gitt ca 400 brukerdoser. Med et slikt kvantum bør samfunnstjeneste bare komme på tale når særlige hensyn tilsier det, jf Rt-1993-976 og Rt-1991-275 med de dommer som er nevnt i dommer Holmøys votum side 279. Dette må etter rettens mening gjelde selv om amfetaminsulfatinnholdet her ikke oversteg 10%.
I denne sak kan ikke retten se at det foreligger noen særlige hensyn. Siktede er ikke i en rehabiliteringssituasjon og regner ikke selv med å møte vansker i arbeidsmarkedet som følge av denne saken.
Hovedargument for samfunnstjeneste fra siktedes side er hensynet til hans sønn på 8 år som bor hos moren, en tidligere samboer. Det anføres at sønnen på grunn av vanskelige oppvekstforhold vil bli påført stor belastning om faren må sone fengselsstraff. Retten kan ikke se at det med dagens soningspraksis er grunnlag for en slik vurdering. Siktede vil under soningen kunne holde god kontakt med sønnen, og det er ikke - bortsett fra siktedes og hans fars uttalelser ved egnethetsundersøkelsen - fremlagt opplysninger om vanskelige oppvekstforhold. Retten peker på at siktede ikke synes å ha gjort noe forsøk på å overta omsorgen for sønnen.
Siktede har nå avlagt tilståelse. Han hevder å se alvorlig på forholdet. Retten finner imidlertid ikke å kunne feste lit til hans utsagn på dette punkt. Siktede må, da han foretok innførselen, ha hatt omtrent samme kjennskap til skadevirkningene av stoffbruk som han har idag. Likevel påtok han seg innførselen for å tjene 5 000 kroner til en feriereise. Siktde har før tilståelsen ble avlagt ikke bidratt til oppklaring av saken. Han har ikke gitt opplysninger om annet ledd i salgskjeden. Retten finner heller ikke ellers noen formildende omstendigheter i saken; saksbehandlingstiden er ikke så omfattende at den i seg selv kan gi grunnlag for nedsettelse av straffen. Almenpreventive hensyn krever en streng reaksjon. Retten viser til det straffutmålingsnivå som er lagt til grunn bl a i Rt-1996-72, Rt-1996-901 og Eidsivating lagmannsretts dommer av 16 mars 1994 (sak LB-1993-03309 M) og 24 juni 1994 (sak LB-1994-01243 M) og kan ikke se at det her foreligger noe åpenbart misforhold mellom byrettens straffutmåling og den straffbare handling, jf straffeprosessloven §344.
Siktedes anke har gått ham imot, og retten finner at siktede bør pålegges saksomkostninger, jf strpl §436 annet ledd. Beløpet settes til 2 000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger med 2 000 -totusen- kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.