LB-1997-1888
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-15 |
| Publisert: | LB-1997-01888 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1997-01888 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: Advokat Janne Kristiansen). |
| Forfatter: | Lagdommer Trygve Schiøll, formann. Konstituert lagdommer Einar Kaspersen. Ekstraordinær lagdommer Oscar Nørgaard. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, §31, Straffeloven (1902) §17, §31, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436, §437 |
Tiltalte, A, er født xx.xx.1975. Han bor i - - -veien 87, 1614 Fredrikstad. Han er f t sivilarbeider og har en daglønn på kr 130.
Ved tiltalebeslutning utferdiget at Politimesteren i Fredrikstad den 17 mars 1997 ble domfelte satt under tiltale ved Fredrikstad byrett til fellelse etter:
I
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §17 annet ledd, hvoretter eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den.
Grunnlag er følgende forhold:
Fredag 22. november 1996 kl. 2000 i Fredrikstad, lot han B føre sin Honda personbil med kjennetegn xx 00000, til tross for at B var påvirket av alkohol og manglet førerkort for motorvogn.
Tiltalebeslutningen ble av statsadvokaten under rettsmøtet korrigert. Den angjeldende bil ble rettet opp til Peugeot.
Fredrikstad byrett avsa den 30 april 1997 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.75 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §17 annet ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år jf straffeloven §52, §53 og §54. I tillegg idømmes han en ubetinget bot stor kr 3.000- tretusen - eller dersom boten ikke betales eller lar seg inndrive fengsel i 6 - seks - dager.
A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 1.000 - ettusen -.
A har erklært anke over Fredrikstad byretts dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 7 juli 1997 ble anken henvist til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble avholdt 15 april 1998 i Fredrikstad byrett. Domfelte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. 3 vitner ble avhørt. Dokumentasjon framgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten nedla slik påstand:
1. A, født xx.xx.1975 dømmes for overtredelse av straffeloven §31 første ledd jfr §17 annet ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år jfr straffeloven §52, §53 og §54. I tillegg idømmes han en ubetinget bot stor kr 3000 - tretusen - kroner subsidiært 6 - seks - dager fengsel.
2. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett med kr 6000 - sekstusen - kroner.
Forsvareren nedla slik påstand:
Prinsipalt:
A frifinnes.
Subsidiært:
A anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Fredag den 22 november 1996 befant tiltalte seg på en fest i X i Fredrikstad. Tiltalte hadde kjørt til festen med sin mors bil, en Peugeot med kjennetegn xx 00000. Det var mange mennesker til stede på festen. Tiltaltes kamerat, B, var en av disse.
På bakgrunn av tiltaltes og Bs forklaringer i lagmannsretten legger retten til grunn at både tiltalte og B hadde drukket alkohol. Tiltalte erkjente at han var klar over at B hadde drukket. Tiltalte opplyste også at de fleste på festen hadde drukket. Lagmannsretten legger dette til grunn.
Lagmannsretten legger videre til grunn at det ca kl 20.00 kom en telefon fra to personer fra Halden. De befant seg ved Leeres Motorsport. De ønsket å delta på festen, men visste ikke hvorledes de skulle komme dit. Vedkommende som tok telefonen spurte da de andre på festen om noen kunne kjøre og hente dem. B sa seg villig til dette.
B hadde ikke selv bil. Det er på det rene at han tok den bil tiltalte disponerte og kjørte med denne til tross for at han var påvirket av alkohol. Kjøringen endte med kollisjon. Blodprøve av B tatt ca 1 time etter kjøring viste at han hadde en alkohokonsentrasjon i blodet på 1,44 promille.
Det foreligger til dels motstridende opplysninger om hvorledes B kom i besittelse av tiltaltes bil. Lagmannsretten finner at mye kan tale for at tiltalte lånte bilen til B. Omstendighetene rundt dette er imidlertid usikre, slik at lagmannsretten ikke finner tilstrekkelig bevis for et slikt hendelsesforløp.
På bakgrunn av tiltaltes egen forklaring og forklaringen til B i retten legger lagmannsretten til grunn at B spurte tiltalte om å få låne bilen, og at tiltalte svarte nei fordi han visste at B hadde drukket alkohol og fordi han visste at B ikke hadde førerkort. B var på denne tid 17 1/2 år. Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte sa til B at han kunne ta bilen dersom han fikk enn annen person som var edru og som hadde førerkort til å kjøre. Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte ga B bilnøkkelen.
Lagmannsretten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring om at han ville presenteres for sjåføren før de kjørte slik at han kunne forsikre seg om at vedkommende kunne kjøre bil. Tiltalte har beskrevet seg selv som full. Retten er overbevist om at tiltalte ikke var opptatt av hva som videre skjedde. Retten legger til grunn at tiltalte aldri rent faktisk ble presentert for en person som skulle kjøre bilen.
Lagmannsretten finner bevist at tiltalte forsettlig overlot bilen til B for at han skulle finne en som kunne kjøre. Tiltalte var således klar over at noen kom til å bruke bilen.
Høyesterett har oppstillet strenge krav til den undersøkelsesplikt som påligger den som lar andre bruke en motorvogn en eier eller disponerer. Det heter således i Rt-1974-1125 at
I uttrykket "forvisse" ligger krav om kunnskap, ikke bare tro.
Det heter videre
Det må være åpenbart at hvis tiltalte i denne situasjon og i dette miljø skulle forvisse seg om at den annen ikke hadde over 0,5 promille alkoholkonsentrasjon i blodet - er det ikke tilstrekkelig å spørre om vedkommende er edru. Det må i det minste spørres om vedkommende har drukket, i tilfelle hvor meget. Det må bero på det personlige kjennskap til den spurte og på forholdene ellers om det er forsvarlig å godta svaret uten videre undersøkelse.
Tiltalte befant seg på en fest med mange mennesker. De fleste var etter tiltaltes eget utsagn berusede. Tiltalte ga bilnøkkelen til en person som han visste ikke var edru med visshet om at denne personen skulle få en annen festdeltager til å kjøre bilen. Etter lagmannsrettens vurdering har tiltalte ved dette ikke oppfylt den undersøkelsesplikt som påligger ham etter vegtrafikkloven §17 annet ledd. Tiltalte har utvist uaktsomhet ved ikke i tilstrekkelig grad å forvisset seg om at vedkommende som han lot bruke bilen fylte vilkårene til å kjøre den.
Tiltalte har ved sin handling overtrådt vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §17 annet ledd.
Straffen settes til fengsel i 21 dager som i medhold av straffeloven §52 flg gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Tiltalte dømmes videre til å betale en bot på kr 3000,-, subsidiært 6 dager fengsel.
Ved fastsettelse av straffen bemerkes intet spesielt i formildende eller straffskjerpende retning.
Anken har gått tiltalte i mot og han bør således i utgangspunktet pålegges å betale saksomkostninger til Staten, jf straffeprosessloven §436 annet ledd jf første ledd. Grunnet tiltaltes svake økonomi, finner lagmannsretten likevel ikke å ilegge saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.75, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §17 annet ledd til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år jf straffeloven §52, §53 og §54. I tillegg idømmes han en ubetinget bot stor 3.000 -tretusen- kroner, subsidiært fengsel i 6 -seks- dager.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.