LB-1997-1968
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-06 |
| Publisert: | LB-1997-01968 |
| Stikkord: | Beiterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal namsrett Nr. 97-00373 D - Borgarting lagmannsrett LB-1997-01968 K/04. |
| Parter: | Den kjærende part: Harald Berget (Prosessfullmektig: Advokat Arne Os, Oslo). Kjæremotpart: Per Mabro. |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann, 2. Kst. lagdommer Bente Roshauw, 3. Ekstraordinær lagdommer Christian Borchsenius |
| Lovhenvisninger: | Beiteloven (1961) §6, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §339, Grannegjerdelova (1961), §16, Beiteloven (1961), Rettsgebyrloven (1982) §14, §15, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-14, §15-2, §15-7 |
Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning. Harald Berget v/advokat Arne Os fremsatte den 2 juni 1997 begjæring til Eiker, Modum og Sigdal namsrett om at Per Mabro skulle (1) pålegges å fjerne sine sauer som beitet innenfor Harald Bergets eiendom, Sluten (adr 3330 Skotselv), samt (2) forbys å la sine sauer beite innenfor nevnte område). Det ble anført at det var nødvendig med midlertidig ordning for å avverge vesentlig skade eller ulempe, dels ved at sauene påførte Harald Berget og hans ektefelle stort psykisk ubehag ved at de oppholdt seg i umiddelbar nærhet av Bergets boligeiendom, og dels ved at sauene kontinuerlig voldte vesentlig skade på innmarken. Det ble påpekt at Per Mabro den 18 desember 1995 hadde vedtatt forelegg på kr 3 000 for tilsvarende forhold, og at han således nå begikk på ny en straffbar overtredelse av beiteloven.
I begjæringen ble det nedlagt slik påstand:
1. Per Mabro pålegges omgående og senest innen 05.06.1997 å fjerne de sauer han eier og som beiter innenfor Harald Bergets eiendom Sluten, 3330 Skotselv, samt forbys å la sine sauer beite innenfor samme området.
2. Per Mabro dømmes til å betale sakens omkostninger.
Som bilag til begjæringen fulgte en anmeldelse, datert 20 juni 1994, fra advokat Ståle Eskeland på vegne av Harald Berget og tre andre, til lensmannen i Øvre Eiker. Her ble Per Mabro anmeldt for overtredelse av beiteloven §6, jf §16, og straffeloven §339 nr 2, jf Landbruksdepartementets vedtekt for havning i skogmark. I advokat Eskelands anmeldelse ble det blant annet anført at gjerdeplikt for grunneierne/anmelderne (Berget m fl) ikke var hjemlet i gjerdeloven av 5 mai 1961, og at det ikke var noen praksis for felles beiterett i anmeldernes utmark. En slik form for sauehold er ikke kjent i distriktet fra tidligere.
Det ble også påpekt at grunneierens plikt til å gjerde mot andres sauer var opphevet ved Øvre Eiker kommunestyres vedtak av 4 november 1953 (godkjent av Fylkesmannen i Buskerud).
Ytterligere korrespondanse og dokumenter ble vedlagt, og det ble vist til avgjørelse i Rt-1986-1200.
Den 4 juni 1997 skrev namsretten v/sorenskriveren til advokat Arne Os at retten overveiet å avvise hans begjæring av 2 juni 1997 under henvisning til namsrettens kjennelse av 22 juli 1994, stadfestet av (daværende) Eidsivating lagmannsrett v/kjennelse av 6 desember 1994, hvorved en tilsvarende begjæring om midlertidig forføyning ble avvist, idet begjæringen ikke gikk ut på annet enn det som allerede var direkte bestemt i loven, og saksøkeren således ikke hadde interesse i å få en domstolsavgjørelse som bare bekreftet lovens bestemmelse. I namsrettens kjennelse av 22 juli 1994 var det vist til begrunnelsen i rettens kjennelse av 21 august 1992 i tilsvarende sak, hvor begjæring om midlertidig forføyning var avvist. Namsretten fant i kjennelsen av 1994 at det ikke var av betydning at det nå forelå rettskraftig dom i saken om beiteretten. "Det er fortsatt det påståtte brudd på beiteloven §6 om vokterplikt som ligger bak begjæringen om midlertidig forføyning."
I prosesskrift av 9 juni 1997 uttalte advokat Arne Os blant annet at det i nærværende sak trengs en midlertidig forføyning for å få fjernet de sauene som er på Bergets eiendom. Berget har en aktuell interesse i å få rettens hjelp til å få håndhevet loven, og han har sannsynliggjort både kravet og forføyningsgrunnen. Dette er noe annet enn bare å be om at loven blir respektert - man trenger nemlig her hjelp til å håndheve loven i en konkret krenkelsessituasjon. I det foreliggende tilfelle kan man ikke avvente resultatet av et sivilt søksmål. Det ble for øvrig minnet om at midlertidig forføyning i anledning av sauene hadde tidligere vært oppe for Eiker, Modum og Sigdal herredsrett (jr ovenfor).
På vegne av Harald Berget nedla advokat Os slik påstand:
1. Per Mabro pålegges omgående og senest innen 10.6.1997 å fjerne de sauer han eier og som beiter innenfor Harald Bergets eiendom Sluten, 3330 Skotselv.
2. Per Mabro pålegges en løpende mulkt på kr 500,- for hver dag som går uten at handlingsplikten etter pkt. 1 blir oppfylt.
3. Per Mabro dømmes til å betale sakens omkostninger.
Ved Eiker, Modum og Sigdal namsretts kjennelse av 11 juni 1997 ble saken avvist, idet retten i sine bemerkninger blant annet uttalte:
Beiteloven §6 bestemmer bl.a.: "Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera." Retten legger til grunn at Mabro ikke har noen rett til å la sauene sine være på Bergets eiendom. Det følger da direkte av beiteloven §6 at eieren, Mabro, har plikt til å sørge for at sauene ikke er på Bergets eiendom og dermed har han selvsagt også plikt til å fjerne sau som måtte ha kommet inn på eiendommen. Pkt. 1, hovedpunktet, i saksøkerens påstand går da i realiteten bare ut på det som følger direkte av loven. Saksøkeren kan ikke ha noen rettslig interesse i å få bekreftet det som allerede er bestemt i lovs form. Det henvises her også til den ovenfor nevnte kjennelse fra daværende Eidsivating lagmannsrett av 06.12.1994. Selv om saksøkerens påstand i saken fra 1994 gikk ut på at saksøkte skulle pålegges å vokte sine sauer slik at disse ikke kom inn på dyrket mark, er realiteten i påstanden den samme som i foreliggende sak. Begge saker dreier seg om saueeierens plikt til å sørge for at sau ikke kommer inn på annen manns eiendom.
Retten finner grunn til å bemerke at om saken ikke hadde blitt avvist, kunne den antagelig vært avgjort på dette stadiet og i saksøkers disfavør etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-7 tredje ledd i det sikringsgrunn neppe foreligger. Saksøkeren har påberopt tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 bokstav b).
Bestemmelsen krever at det skal foreligge et omtvistet rettsforhold. Retten kan vanskelig se at det her foreligger noe omtvistet rettsforhold. Rettsforholdet er rimelig klart og ikke bestridt i flg. fremstillingen i begjæringen. Problemet synes å være at saksøkte neglisjerer sine plikter i det foreliggende rettsforhold og at saksøkeren er ute etter å skaffe seg ønskede tvangsmidler for å få saksøkte til å gjøre det han er forpliktet til. Reglene om midlertidig forføyning gir neppe løsningen i en slik situasjon. I første rekke må saksøkeren forholde seg til de sanksjoner som beiteloven gir anvisning på.
Saksøkeren har også krevet pålegg om løpende mulkt. Kravet er knyttet opp mot kravet om midlertidig forføyning og retten finner at det må bli å avvise sammen med kravet om midlertidig forføyning.
Et krav om tvangsmulkt må eventuelt fremsettes som en fulllbyrdelsesbegjæring etter tvangsfullbyrdelsesloven §13-14. Under noen tvil er retten kommet til at begjæringen om midlertidig forføyning ikke kan "omgjøres" til en fullbyrdelsesbegjæring. Både prosessuelt og materielt er det to forskjellige saker, jf. bl.a. gebyrbestemmelsene i rettsgebyrloven §14 og §15.
Kjennelsen er i rett tid påkjært av Harald Berget v/advokat Arne Os. Det er særlig pekt på at namsretten har sett det slik at Bergets påstand ikke går ut på annet enn det som allerede følger av beiteloven §6, og at Berget ikke har rettslig interesse i å få bekreftet det som allerede følger av loven. I kjæremålet blir det videre fremholdt at Per Mabro ikke respekterer lovens påbud, idet han har sluppet 80 sauer på beite i Slutenmarka, som blant annet omfatter Bergets eiendom. Sauene befinner seg regelmessig på Bergets innmark og er til sjenanse for både ham og hans hustru, som begge nærmer seg 80 år. Dessuten påføres Bergets innmark stor skade. I en slik situasjon må Berget ha krav på en midlertidig avgjørelse. Videre heter det blant annet:
Per Mabro er av den oppfatning at han har beiterett på Bergets eiendom på tross av at han har vedtatt et forelegg som gjalt ulovlig beite sommeren 1995. Han hevder at han vedtok forelegget for å slippe tidspille ved å møte i retten.
Dette har han bekreftet overfor meg i telefonsamtale etter at namsrettens kjennelse forelå, og jeg fremlegger som
Bevis: Brev til Per Mabro fra undertegnede av 16.6.97.
Det er ellers den vesentlige forskjell mellom den refererte kjennelse og denne sak, at det i vår sak foreligger en konkret, vedvarende krenkelse. I den refererte sak, forelå ikke noen aktuell krenkelse men en mulighet for en fremtidig krenkelse. I den anledning ønsket man namsrettens hjelp til å få slått fast hvilken plikt man har etter beiteloven. At det hverken kan gis dom eller midlertidig avgjørelse for dette, er åpenbart.
I nærværende sak er situasjonen en ganske annen.
Det foreligger en vedvarende krenkelse og Berget trenger namsrettens hjelp til å få fjernet sauene.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
Namsrettens kjennelse oppheves og saken fremmes.
Kjæremålserklæringen ble forkynt for Per Mabro med frist til 9 juli 1997 for bemerkninger. Det er ikke innkommet noe tilsvar fra ham.
I prosesskrift/telefaks datert 18 august 1997 har advokat Os endret sin påstand slik:
1. Per Mabro pålegges omgående og senest innen 01.09.1997 å fjerne de sauer han eier og som beiter innenfor Harald Bergets eiendom Sluten, 3330 Skotselv, samt at han forbys å la sine sauer beite innenfor samme område.
2. Per Mabro dømmes til å betale sakens omkostninger med tilsammen kr 5400,-.
Subsidiært:
1. Namsrettens avvisningskjennelse oppheves og saken fremmes.
2. Per Mabro dømmes til å betale sakens omkostninger med tilsammen kr 5400,-.
Prosesskriftet med de refererte påstander fra Bergets side har vært meddelt Per Mabro med frist til 26 august 1997 for mulige bemerkninger, samtidig som han ble varslet om at saken ville bli tatt opp til avgjørelse. Det har ikke kommet bemerkninger fra Mabro.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn namsretten og skal bemerke: Utgangspunktet er at Mabros sauer er kommet inn på Bergets eiendom. Berget mener at sauene ikke har rett til å oppholde seg der, mens Mabro ikke vil fjerne dem. Det må legges til grunn at Mabro mener å ha rett til å ha sine sauer på Bergets eiendom og la dem beite der.
Lagmannsretten kan ikke se det sannsynliggjort at Mabro har noen slik rett. Som grunneier er det Berget som bestemmer utnyttelsen av grunnen, herunder om fremmede dyr, dvs andre dyr enn Bergets egne, skal få beite eller oppholde seg der. Det er ikke opplyst lokal sedvanerett eller lignende som kan medføre et annet resultat. Heller ikke kan det legges til grunn at den skade eller ulempe/sjenanse som Mabros sauer volder, er så beskjeden at den ikke overskrider det man må tåle i et naboforhold, slik at Berget av den grunn ikke kan protestere og søke domstolenes bistand.
Namsretten har i sin kjennelse vist til at beiteloven §6 fastslår at eier av husdyr plikter å sørge for at dyrene ikke kommer inn på område der eieren ikke har rett til å ha dem, og således plikter å fjerne dyr som eventuelt har kommet inn på eiendommen. Videre bemerker namsretten at hovedpunktet i Bergets påstand "går da i realiteten bare ut på det som følger direkte av loven", og dette kan ikke saksøkeren ha noen rettslig interesse i å få bekreftet. Det vises så til (blant annet) daværende Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 6 desember 1994. Nærværende lagmannsrett vil peke på at hovedpunktet i Bergets påstand (se den endelige påstand ovenfor) går ut på at Mabro skal pålegges omgående og senest innen 1 september 1997 å fjerne de sauer han eier og som beiter innenfor Harald Bergets eiendom Stuten, 3330 Skotselv, samt at han forbys å la sine sauer beite innenfor samme område.
Lagmannsretten bemerker at det som Berget påstår kjennelse for, er en konkret handleplikt for Mabro. Det dreier seg ganske visst om en plikt som følge av loven, nemlig beiteloven, men Bergets påstand gir direkte uttrykk for en konkretisering av loven, nemlig hva Mabro plikter i denne situasjon å gjøre som følge av loven. Etter lagmannsrettens oppfatning vil Berget i et slikt tilfelle ha rettslig interesse i å få dom i samsvar med sin påstand.
Lagmannsretten kan ikke slutte seg til namsretten når den "vanskelig" kan se at det her foreligger noe omtvistet rettsforhold. Når en dyreeier lar sine dyr beite på annen manns grunn og ikke tar hensyn til anmeldelse (til lensmannen i Øvre Eiker) og skriftlige advarsler fra grunneierne, må det sies å foreligge et omtvistet rettsforhold i relasjon til tvangsloven §15-2 bokstav b).
Lagmannsretten finner således at det er adgang til å sikre kravet ved midlertidig forføyning etter nevnte §15-2, jf alternativ (b) om midlertidig ordning som finnes nødvendig i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe. Man viser til det som er referert innledningsvis i lagmannsrettens kjennelse ovenfor om skade og ulempe som Berget påføres av Mabros sauer. (Også alternativet (a) om nødvendighet av midlertidig sikring pga saksøktes adferd kan være anvendelig).
Plikten for Mabro til å fjerne sine sauer fra Bergets eiendom settes til 1 november 1997. Deri ligger at han heller ikke har rett til å slippe dem der senere, for eksempel våren 1998. Av formelle grunner er slutningen i lagmannsrettens kjennelse formet noe annerledes enn i påstanden.
Kjæremålet har ført frem, og i samsvar med påstand tilkjennes saksøkeren kr 5 400 i saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Per Mabro pålegges innen 1 november 1997 å fjerne sine sauer fra Harald Bergets eiendom Sluten, 3330 Skotselv.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Per Mabro til Harald Berget 5 400 - femtusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.