LB-1997-2382
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-22 |
| Publisert: | LB-1997-02382 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. 97-01035 D - 97-01039 D - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02382 K, LB-1997-02390 K, LB-1997-02392 K, LB-1997-02393 K og LB-1997-02394 K/04. |
| Parter: | 97-02382 K/04: Den kjærende part: Tiny Transport AS (Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen v/advokatfullmektig Rolf Knudsen). 97-02390 K/04: Den kjærende part: AS Transport (Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen v/advokatfullmektig Rolf Knudsen). 97-02392 K/04: Den kjærende part: Regnskapssystemer AS (Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen v/advokatfullmektig Rolf Knudsen). 97-02393 K/04: Den kjærende part: MS Stokkvågen v/Helene Mustad (Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen v/advokatfullmektig Rolf Knudsen). 97-02394 K/04: Den kjærende part: Idéutvikling og Prosjektstyring v/A (Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen v/advokatfullmektig Rolf Knudsen). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Georg Lund. 2. Lagdommer Ragnhild Dæhlin. 3. Lagdommer Sveinung Koslung |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §6-1, §175, §98, Tvistemålsloven (1915), §5-11, §5-16, §7-25 |
Saken gjelder spørsmål om begjærte utleggsforretninger skal fremmes.
Ved rettens beslutning av 9 september 1997 er sakene forenet til felles behandling etter tvistemålsloven §98.
Den 6 februar 1997 begjærte skattefogden i Oslo og Akershus utlegg mot de fem kjærende parter. Overfor Tiny Transport AS var grunnlaget merverdiavgift for tredje termin 1991, overfor AS Transport var grunnlaget merverdiavgift for tredje termin 1989, overfor Regnskapssystemer AS merverdiavgift for sjette termin 1991 samt for terminene 4-6 for 1995, overfor MS Stokkvågen v/Helene Mustad var grunnlaget merverdiavgift for tredje termin 1991 og overfor Idéutvikling og Prosjektstyring v/A merverdiavgift for tredje termin 1991, alle med forfall 10 desember 1996.
Beløpene varierer fra kr 9 182 550 mot Tiny Transport AS til kr 392464 mot Idéutvikling og Prosjektstyring v/A.
De kjærende parter klaget til namsretten og la for namsretten ned prinsipal påstand om at utleggsforretningene nektes fremmet, subsidiært at tvangsfullbyrdelsen utsettes til klagen til Klagenemnda for merverdiavgift er ferdig avgjort eller til straffesaken mot A er endelig avgjort.
Oslo namsrett avsa kjennelser i alle fem saker 30 juli 1997 med slik slutning:
1. Klage fra ............... over begjæringen om utlegg fremsatt av Skattefogden i Oslo og Akershus 6. februar 1997 tas ikke til følge, slik at utleggsbegjæringen kan fremmes.
2. Gjennomføring av videre fullbyrdelse utsettes ikke.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Tiny Transport AS, AS Transport, Regnskapssystemer AS, Idéutvikling og Prosjektstyring v/A og MS Stokkvågen v/Helene Mustad har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Staten v/Finansdepartementet har tatt til motmæle.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
Utleggsforretning begjært av Skattefogden i Oslo og Akershus den 6. februar 1997 mot Tiny Transport AS, AS Transport, Regnskapssystemer AS, MS Stokkvågen v/Helene Mustad og Ideutvikling og Prosjektstyring v/A nektes fremmet.
Subsidiært:
Tvangsfullbyrdelsen utsettes til behandlingen av de kjærende parters klage til klagenemnda for merverdiavgift er ferdig behandlet og avgjort, eller til straffesaken mot A er endelig avgjort.
I alle tilfelle:
Staten v/Finansdepartementet tilpliktes å erstatte de kjærende parters saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.
Til støtte for dette er anført:
Det er ikke grunnlag for statens påstand om avvisning av kjæremålet. Utleggsforretningene ble holdt den 25 august 1997. Da kjæremålet ble erklært den 22 august 1997 hadde de kjærende parter utvilsomt rettslig interesse i å få prøvet de påstandene som er nedlagt i kjæremålet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 første ledd, jf tvistemålsloven §54. Når det som her er inntrådt endringer etter at saken er avgjort i førsteinstans, kan det ikke uten videre legges til grunn at de kjærende parter mangler rettslig interesse i å fortsette en allerede anlagt sak. Det vises til at avgjørelsene i Rt-1958-1290 og Rt-1990-874. De kjærende parter har fortsatt rettslig interesse i å få prøvet påstandene som er nedlagt i kjæremålserklæringen. Det har fortsatt stor betydning for de kjærende parter å få en avgjørelse i denne saken. Utleggsforretningene med resultat "intet til utlegg" har betydning for de kjærende parters muligheter for å få kreditt. Forholdet til de kjærende parters kunder vil også kunne bli sterkt skadelidende.
Statens opptreden i denne saken tilsier også at rettslig interesse fortsatt foreligger. Det vises til brev fra skattefogden i Oslo og Akershus til advokat Per Danielsen av 24 februar 1997. Den naturlige tolkning av dette brev er at man venter til klagen er rettskraftig avgjort.
Når det gjelder realiteten i saken anføres at det foreligger feil ved namsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse når den er kommet til at utleggsbegjæringene av 6 februar 1997 kan fremmes og at gjennomføring og videre fullbyrdelse ikke skal utsettes. Samtlige avgiftsvedtak er påklaget, og de kjærende parter gjør prinsipalt gjeldende at dette tilsier at utleggsforretningene nektes fremmet.
Subsidiært anføres at tvangsfullbyrdelsen må utsettes til behandlingen for Klagenemnda for merverdiavgift er avgjort. Retten kan utsette tvangsfullbyrdelsen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §5-11. Spørsmålet om utsettelse beror på en konkret interesseavveining, jf Rt-1996-606. Namsretten har tatt feil når den i denne interesseavveining er kommet til at tvangsfullbyrdelsen ikke skal utsettes.
Det er også reist straffesak mot A for de samme forhold.
Alle forhold som har betydning for gyldigheten av fylkesskattekontorets vedtak om etterberegning vil bli grundig belyst både i straffesaken og for Klagenemnda. Merverdiavgiftskravene reiser en rekke rettslige spørsmål som er uklare. Dette tilsier også at tvangsfullbyrdelsen må utsettes.
Staten v/Finansdepartementet har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
Oslo namsretts kjennelse stadfestes.
I begge tilfeller:
Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.
Til støtte for dette er anført:
Utleggsforretningene ble avholdt 25 august 1997 og resultatet for samtlige var "intet til utlegg". Staten vil derfor hevde at de kjærende parter ikke lenger har rettslig interesse i å få prøvet de påstandene som er nedlagt i kjæremålene. Det vises til tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 første ledd, jf tvistemålsloven §54. Ettersom utleggsforretningen er gjennomført, kan den ikke "nektes fremmet", jf de kjærende parters prinsipale påstand.
Heller ikke de kjærende parters subsidiære påstand om utsettelse av tvangsfullbyrdelsen kan fremmes. Tvangsfullbyrdelse er gjennomført, med resultat "intet til utlegg". Også dette er et fortidig forhold som ikke kan prøves av domstolen, jf tvistemålsloven §54 og kravet til rettslig interesse. Det vises for øvrig til Oslo namsretts kjennelse av 21 juni 1996 i en annen sak hvor namsretten nettopp har lagt denne rettsanvendelse til grunn.
Når det gjelder realiteten i saken, henholder staten seg til namsrettens kjennelse som er riktig såvel i resultat som begrunnelse. Når utleggsforretningene hadde som resultat "intet til utlegg" underbygger dette klart namsrettens konklusjon hva angår skadevirkningene for klageren.
Lagmannsretten bemerker:
Tvistetemaene i nærværende sak er prinsipalt hvorvidt utleggsforretningene skal nektes fremmet, subsidiært hvorvidt tvangsfullbyrdelsen skal utsettes til behandlingen for Klagenemnda for merverdiavgift er avgjort eller til straffesaken mot A er endelig avgjort.
Etter lagmannsrettens oppfatning er ikke kravet om rettslig interesse lenger oppfylt, jf tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 første ledd, jf tvistemålsloven §54. Utleggsforretningene er gjennomført med resultat "intet til utlegg". Spørsmålet om å nekte begjæringene fremmet eller å utsette disse har ikke lenger aktualitet. Etter lagmannsrettens mening har brevet av 24 februar 1997 fra skattefogden, som de kjærende parter har henvist til, ikke betydning for saken. Etter dette skal kjæremålssakene ikke realitetsbehandles. Det vises til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentar, bind I side 143.
Det skal tilføyes at det er underretningen til partene om at det ikke er noe til utlegg som avslutter saken, jf tvangsfullbyrdelsesloven §7-25. Denne beslutning kan kjæremotpartene ikke påklage, jf tvangsfullbyrdelsesloven §5-16 tredje ledd. Det kan da være spørsmål om saken er blitt gjenstandsløs. Lagmannsretten er likevel kommet til at kjæremålssakene blir å avvise.
Staten v/Finansdepartementet har nedlagt påstand om saksomkostninger for lagmannsretten. Dette spørsmål reguleres av tvistemålsloven §175 første ledd. De kjærende parter pålegges å erstatte statens saksomkostninger for lagmannsretten, idet bestemmelsens unntaksregel ikke finnes anvendelig. Saksomkostningene fastsettes til kr 500, i samsvar med statens oppgave.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålene i sakene 97-02382 K/04, 97-02390 K/04, 97-02392 K/04, 97-02393 K04 og 97-02394 K/04 avvises.
2. Tiny Transport AS, AS Transport, Regnskapssystemer AS, MS Stokkvågen v/ Helene Mustad og Idéutvikling og Prosjektstyring v/A betaler saksomkostninger for lagmannsretten til staten v/Finansdepartementet, en for alle og alle for en, med 500 - femhundre - kroner og med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p a fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.