LB-1997-2417

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-03-24
Publisert:	LB-1997-02417
Stikkord:	Skatterett
Sammendrag:
Saksgang:	Asker og Bærum herredsrett Nr. 96-1785 A/02 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02417 A/02 - Anke til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00461K .
Parter:	Ankende part: Staten v/Akershus fylkesskattekontor (Prosessfullmektig:Advokat Stig Tufte-Johnsen) Ankemotpart: Shaban Yousefian (Prosessfullmektig: Advokat Tom Risa)
Forfatter:	1. Lagmann Anne Lise Rønneberg, formann 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen 3. Lagdommer Vincent Galtung
Lovhenvisninger:	Ligningsloven (1980) §10-2, §10-4, §8-2, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §3-12, §4-1, Ligningsloven (1980)

Dom :

Saken gjelder spørsmål om skjønnsligning etter ligningsloven §8-2 nr. 1 bokstav c. Ved ligningen av Shaban Yousefian for 1994 ble Yousefians oppgitte inntekter gitt et skjønnsmessig påslag på 300.000 kroner.

Shaban Yousefian er iraner. Etter det opplyste forlot han Iran i 1987 og kom til Norge i 1988, der han samme år fikk politisk asyl. Yousefian bosatte seg etterhvert i Bærum, hvor han hadde en liten hybel. Nærmere opplysninger om Yousefians personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

I selvangivelsen for 1992 oppga Yousefian at han hadde samlete bankinnskudd på 128.726 kroner. I selvangivelsen for 1993 oppga han intet under denne posten - og heller ikke noe under kontantbeholdning. I 1994, som er det år saken gjelder, oppga han å ha samlete bankinnskudd - på fire forskjellige konti - på 308.827 kroner. For alle de tre årene var det oppgitt relativt beskjedne inntekter. I 1994, det året det ble oppgitt høyest inntekt, var beløpet 103.073 kroner.

For 1994 leverte Yousefian forenklet selvangivelse. I relasjon til alle skattytere som leverte forenklet selvangivelse dette året foretok Bærum ligningskontor såkalte privatforbruksberegninger - med sikte på blant annet å belyse om det var rimelig sammenheng mellom oppgitte inntekter, mulig formuesøkning og gjenstående midler til livsopphold.

Bærum ligningskontor skrev 10. juli 1995 til Yousefian, og vedla en slik privatforbruksberegning som nevnt over. Yousefian ble gjort oppmerksom på at den store formuesøkningen medførte at gjenstående beløp til livsopphold var negativt. Yousefian ble gitt frist for uttalelse til 14. august 1995, og det ble opplyst at uten en tilfredsstillende forklaring ville inntekten bli fastsatt ved skjønn.

Yousefian møtte opp på ligningskontoret 24. juli, 2. august og 14. august 1995. Først ved sistnevnte anledning fikk han snakke med sin saksbehandler, som frem til da hadde vært på ferie. Ved oppmøtene 24. juli og 2. august fikk Yousefian imidlertid snakke med øvrige ansatte på ligningskontoret. Det er omstridt hva som ble opplyst fra Yousefians side under de tre oppmøtene på ligningskontoret, bortsett fra at han i det siste møtet opplyste at mesteparten av bankinnskuddene representerte oppsparte midler som han tidligere hadde hatt liggende hjemme.

Yousefian leverte 5. september 1995 en del skriftlig materiale til ligningskontoret. På et ark var det foretatt et oppsett der det blant annet sto følgende: 26401 01.01 - 94 23000 Uni Storebrand 100000 jeg har fått lånt

Oppsettet er gjengitt i sin helhet i herredsrettens dom. Tallene gjelder beløp. Det første beløpet er innestående bankinnskudd pr. 1. januar 1994. Beløpet var følgelig ikke null, slik det ble oppgitt i selvangivelsen for 1993. Det andre beløpet gjelder en erstatningsutbetaling etter et innbrudd på Yousefians hybel. Etter det opplyste fant innbruddet sted 23. desember 1993, mens erstatningen ble utbetalt i januar/februar 1994. Om det tredje beløpet - lånet på 100.000 kroner - vises til bemerkningene nedenfor.

Ved samme ekspedisjon 5. september 1995 leverte Yousefian også endel kontoutskrifter for 1994 for sine bankkonti.

Bærum ligningsnemnd fattet 20. november 1995 vedtak i saken. Ligningsnemnda fant det ikke sannsynliggjort at Yousefian virkelig hadde lånt 100.000 kroner, slik han hevdet. Det ble videre påpekt at Yousefian uansett måtte ha hatt ca 200.000 kroner liggende hjemme pr. 1. januar 1994, for å kunne forklare økningen i bankinnskudd i løpet av året. Heller ikke slik "hjemmesparing" ble funnet sannsynliggjort. På denne bakgrunn ble det foretatt et skjønnsmessig påslag på Yousefians inntekt med 300.000 kroner - eller 290.800 kroner etter reduksjon for minstefradrag. Videre ble det ilagt tilleggsskatt med 45 %.

Yousefian påklaget 10. desember 1995 ligningsnemndas vedtak til overligningsnemnda. I klagen fremkommer blant annet at Yousefian i 1994 hadde hatt skattefri inntekt fra arbeidsmarkedskurs - såkalte AMO-kurs - på 27.557 kroner. Klagen, som er kortfattet, er gjengitt i sin helhet i herredsrettens dom. Vedlagt klagen fulgte blant annet bekreftelse på at Yousefian hadde fri hybel, mot utførelse av vaktmestertjenester.

Ved overligningsnemndas vedtak av 15. februar 1996 ble ligningsnemndas resultat fastholdt. Heller ikke overligningsnemnda fant omfattende "hjemmesparing" sannsynliggjort.

Ved stevning av 15. august 1996 til Asker og Bærum herredsrett reiste Yousefian søksmål mot staten v /Akershus fylkesskattekontor, med påstand om opphevelse av overligningsnemndas vedtak.

Under saksforberedelsen for herredsretten ble det opplyst og dokumentert at Yousefian hadde tatt ut til sammen 185.000 kroner fra sine bankkonti i desember 1993, ved fem forskjellige anledninger. Videre ble det opplyst og dokumentert at Yousefian gjennom flere år hadde mottatt skattefri sosialstønad, for 1994 var beløpet 19.768 kroner. Under herredsrettsbehandlingen ble det også klarlagt at det nevnte lån på 100.000 kroner, jfr. oppsettet av 5. september 1995, ikke dreide seg om noe låneopptak i 1994 - slik oppsettet kunne gi inntrykk av. Yousefian forklarte at beløpet på 100.000 kroner korresponderte med at han hadde lånt ca US $ 10.000 av en bror i Iran da han forlot landet i 1987.

Asker og Bærum herredsrett avsa 4. juni 1997 dom med slik domsslutning:

1. Overligningsnemndas vedtak av 15 februar 1995 oppheves. Ny ligning for 1994 hensyntar skatteyters kontantbeløp hjemme på kr 185.000 født xx.xx.93.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Det bemerkes at i slutningens punkt 1 er 1995 skrivefeil for 1996.

Nærmere enkeltheter om saksforholdet fremgår av herredsrettens dom og av fremstillingen nedenfor.

Staten v/Akershus fylkesskattekontor har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Shaban Yousefian har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Oslo 12. mars 1998. Shaban Yousefian møtte og avga forklaring. Ligningsmyndighetene var representert ved rådgiver Antonio Holstad, Bærum ligningskontor, som avga vitneforklaring. Det var ikke ytterligere vitneførsel, men ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saken står i tilnærmet samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Den ankende part, staten v/Akershus fylkesskattekontor, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Et grunnleggende prinsipp i ligningsforvaltningen er at det er skattyter, ikke ligningsmyndighetene, som i utgangspunktet har plikt til å opplyse saken, jfr. ligningsloven §4-1 flg. Dette adskiller ligningsvedtak fra de fleste andre typer forvaltningsvedtak og får betydning ved domstolenes prøvelse av vedtakenes gyldighet. Hvis ligningsmyndighetene har basert seg på et uriktig faktum, og denne feilen skyldes manglende opplysninger fra skattyter selv, må feilen sees bort fra ved domstolsprøvelsen. Unntak kan tenkes i spesielle tilfeller, der ligningsmyndighetene er å bebreide for ikke å ha innhentet supplerende opplysninger. Dette er ikke tilfelle i den foreliggende sak. Det er Yousefian som her er å bebreide.

Det vises i denne sammenheng til at Yousefian, i tillegg til den generelle opplysningsplikt han allerede hadde etter ligningsloven, ved brevet fra Bærum ligningskontor av 10. juli 1995 fikk en klar oppfordring til å gi alle relevante opplysninger. En slik oppfordring ligger også - i enda sterkere grad - i ligningsnemndas vedtak av 20. november 1995. Likevel er det først under saksforberedelsen for herredsretten at Yousefian opplyste at han hadde mottatt sosialstønad, samt at han i desember 1993 tok ut et beløp på 185.000 kroner fra sine bankkonti. Disse forhold må følgelig retten se bort fra.

Med hensyn til uttaket av 185.000 kroner i desember 1993, har det for øvrig uansett formodningen mot seg at dette skulle være de samme midler som ble satt inn på Yousefians bankkonti i løpet av 1994. Det vises til at midler i hovedsak ble satt inn i april og mai 1994, dvs først firefem måneder etter uttaket i desember 1993.

Ut fra de opplysninger som forelå for overligningsnemnda var det åpenbart adgang til skjønnsligning etter ligningsloven §8-2 nr. 1 bokstav c. Det er ikke nødvendig at ligningsmyndighetene kan påvise hvor de uoppgitte inntekter stammer fra.

Når det gjelder selve det skjønn ligningsmyndighetene har utøvet, har retten bare begrenset prøvelsesrett. Skjønnet kan kun settes til side hvis det er vilkårlig eller åpenbart urimelig. Dette er klarligvis ikke tilfelle, uansett om retten eventuelt måtte mene at skjønnet er forholdsvis strengt.

Det fastholdes at det er grunnlag for 45 % tilleggsskatt, etter ligningsloven §10- 4 jfr. §10-2.

Staten v/Akershus fylkesskattekontor har nedlagt slik påstand:

1. Staten v/Akershus fylkesskattekontor frifinnes.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Ankemotparten, Shaban Yousefian, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Økningen av Yousefians bankinnskudd fra 1993 til 1994 skyldes i hovedsak uttaket av 185.000 kroner i desember 1993 og gjeninnsetting av de samme midler i 1994. I tillegg kommer den sosialstønad Yousefian mottok i 1994. Endelig må det sees hen til at Yousefian hadde meget lave utgifter til livsopphold, på grunn av fri bolig og et generelt svært sparsommelig levesett.

Ligningsmyndighetene har i den foreliggende sak basert seg på et uriktig faktum, særlig ved at det hverken er tatt hensyn til uttaket av beløpet på 185.000 kroner eller til mottatt sosialstønad.

Som anført av staten er utgangspunktet at det er skattyter som har plikt til å opplyse saken. Dette er imidlertid ikke mer enn et utgangspunkt. Ligningsmyndighetene må i spesielle tilfeller både ha en veiledningsplikt og endog en direkte undersøkelsesplikt.

I den foreliggende sak var det åpenbart at skattyter, allerede på grunn av sin mangelfulle beherskelse av det norske språk, hadde behov for bistand. I tillegg kommer det forhold at han har en helt annen kulturell bakgrunn enn den norske. Likevel har ligningsmyndighetene nøyd seg med å sende ut et standardbrev - Bærum ligningskontors brev av 10. juli 1995. Hvis ligningskontoret hadde oppfylt sin veilednings- og undersøkelsesplikt, ville både uttaket på 185.000 kroner og sosialstønaden fremkommet. At ligningsmyndighetene har basert seg på feil faktum skyldes følgelig en saksbehandlingsfeil. Yousefian er da i liten grad å bebreide for at han ikke ga nærmere opplysninger enn han gjorde. Det må i denne sammenheng også sees hen til hans bakgrunn som politisk flyktning, med fengselsopphold i Iran bak seg. Retten må følgelig kunne legge det riktige faktum til grunn.

På denne bakgrunn bestrides at det overhodet var adgang til å foreta skjønnsligning. Subsidiært må overligningsnemndas skjønn settes til side som vilkårlig eller grovt urimelig. Det er ikke tatt tilstrekkelig høyde for Yousefians lave utgifter til livsopphold.

Spørsmålet om tilleggsskatt følger i stor grad hovedspørsmålet, dvs spørsmålet om gyldigheten av skjønnsligningen.

Shaban Yousefian har nedlagt slik påstand:

1. Punkt 1 i herredsrettens dom stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

Etter ligningsloven §8-2 nr. 1 kan ligningsmyndighetene fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn (skjønnsligning) blant annet når:

a. - - - -

b. - - - -

c. det ikke er rimelig sammenheng mellom skattyterens oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse.

Lagmannsretten må først ta stilling til om det overhodet forelå adgang til skjønnsligning. I så fall må retten også vurdere forsvarligheten av selve det skjønn som er utøvet, dvs inntektspåslaget på 300.000 kroner.

For begge disse spørsmål er det av sentral betydning hvilket faktum retten skal legge til grunn. I Rt-1988-539 uttales at hovedregelen må være at en skattyter er avskåret fra å påberope seg nye faktiske opplysninger - i forhold til det som forelå for ligningsmyndighetene - ved domstolsprøvelsen av ligningsvedtak. Det åpnes imidlertid for at unntak kan gjøres der skattyter ikke er noe vesentlig å bebreide for at han ikke la frem opplysningene tidligere. Lagmannsretten legger denne rettsoppfatning til grunn.

Som foran nevnt ble det først under saksforberedelsen for herredsretten opplyst om uttaket av beløpet på 185.000 kroner i desember 1993, samt om den mottatte sosialstønad. Spørsmålet om retten kan ta hensyn til disse opplysninger blir følgelig et spørsmål om i hvilken grad Yousefian er å bebreide for at dette ikke ble opplyst tidligere.

I motsetning til herredsretten finner lagmannsretten at Yousefian her er å bebreide i betydelig grad. Hvis Yousefian hele tiden mente at økningen i bankinnskudd i 1994 langt på vei skyldtes uttaket av de 185.000 kroner i desember 1993, er det vanskelig å forstå hvorfor dette ikke ble opplyst overfor ligningsmyndighetene. Ihvertfall etter at ligningsnemnda traff sitt vedtak 20. november 1995, måtte Yousefian forstå at dette i så fall var en sentral opplysning. Det er likeledes vanskelig å forstå hvorfor han ikke, senest på dette tidspunkt, opplyste om den mottatte sosialstønad.

Lagmannsretten viser til at den konkrete problemstilling etter ligningsnemndas vedtak var nokså oversiktlig: Enten forelå det ytterligere inntekter, eller så måtte Yousefian ha hatt en større kontantbeholdning hjemme pr. 1. januar 1994 - eller begge deler. Lagmannsretten legger til grunn at Yousefian forsto hovedinnholdet i ligningsnemndas vedtak. Det vises til hans klage av 10. desember 1995, der han blant annet opplyste om supplerende inntekts- poster i forhold til det ligningsmyndighetene visste på det daværende tidspunkt.

Når det først legges til grunn at Yousefian forsto ligningsnemndas vedtak av 20. november 1995, må det være av underordnet betydning at han ikke behersket norsk fullt ut. Det samme gjelder hans bakgrunn som politisk flyktning.

Idet lagmannsretten finner at Yousefian er klart å bebreide for ikke tidligere å ha opplyst om sosialstønaden og uttaket av de 185.000 kroner, kan retten ikke ta hensyn til disse faktiske opplysninger. Det er således ikke grunnlag for å fravike hovedregelen om at domstolene må holde seg til det faktum som forelå for ligningsmyndighetene.

For så vidt gjelder spørsmålet om feil i faktum, oppstår - som påpekt av staten - et eget spørsmål i relasjon til beløpet på 185.000 kroner. Disse penger er bare av betydning hvis det, helt eller delvis, var de samme midler som ble satt inn på konto i 1994 - dvs bare i dette tilfelle har ligningsmyndighetene lagt et uriktig faktum til grunn. Det følger av det foranstående at lagmannsretten ikke behøver å gå nærmere inn på dette.

Lagmannsretten bemerker at det synes nærliggende å forstå Yousefians anførsel om saksbehandlingsfeil hos ligningsmyndighetene slik at den bare relaterer seg til problemstillingen om nye faktiske opplysninger og spørsmålet om Yousefian er å bebreide i denne sammenheng - dvs som en anførsel om at det er ligningsmyndighetene, ikke Yousefian, som er å laste for at de nevnte opplysninger ikke fremkom tidligere. Som det fremgår foran er lagmannsretten ikke enig i at Yousefian selv er lite å bebreide.

I fall anførselen om saksbehandlingsfeil skal forstås slik at den også har betydning utover dette - dvs selv om Yousefian kan bebreides - bemerkes følgende: Når det legges til grunn at Yousefian forsto hovedinnholdet i ligningsnemndas vedtak av 20. november 1995, er et eventuelt brudd på veiledningsplikt uten betydning, sml. ligningsloven §312. Lagmannsretten kan videre ikke se at det var noen foranledning for ligningsmyndighetene, slik saken fremsto, til på egen hånd å undersøke bevegelsene på Yousefians konti i i 1993. I enda mindre grad hadde ligningsmyndighetene foranledning til å undersøke om en person med over 300.000 kroner i bankinnskudd samtidig mottok sosialstønad.

Når det først sees bort fra sosialstøtten og beløpet på 185.000 kroner - dvs ut fra det faktum som forelå for ligningsmyndighetene og som retten her må holde seg til - er det åpenbart ikke "rimelig sammenheng" mellom oppgitt inntekt og den betydelige formuesøkningen i 1994. Det må da ha foreligget betydelige uoppgitte inntekter. Det var følgelig adgang til skjønnsligning etter ligningsloven §8-2 nr. 1 bokstav c.

Også ved vurderingen av selve skjønnet - inntektspåslaget på 300.000 kroner - må det sees bort fra sosialstøtten og beløpet på 185.000 kroner. I tillegg må det for øvrig sees bort fra opplysningene om generelt sparsommelig levesett, som først fremkom for herredsretten. Også her finner lagmannsretten at Yousefian er å bebreide for at dette ikke ble opplyst tidligere. For lagmannsretten er det dermed ikke nødvendig å gå inn på hvorvidt Yousefian virkelig hadde et så sparsommelig levesett som han hevder.

Basert på det nevnte faktum må det vurderes om skjønnet er vilkårlig eller kvalifisert urimelig. Bare i slike tilfeller kan skjønnet tilsidesettes av domstolene, noe partene for øvrig er enige om.

Hensett til at Yousefian hadde fri bolig, og at dette var en liten hybel, kan det hevdes at det skjønnsmessige inntektspåslaget er noe høyt. Generelt bemerkes at ligningsmyndighetene må stå relativt fritt ved skjønnsutøvelsen når skattyter har forsømt å gi de nødvendige opplysninger, jfr. Rt-1994-260 og Høyesteretts dom av 4. mars 1998 (lnr 19 B/1998). Lagmannsretten finner at det ikke dreier seg om noe vilkårlig skjønn, og likeledes at skjønnet heller ikke er kvalifisert urimelig.

Den foretatte skjønnsligning blir følgelig å opprettholde.

Lagmannsretten må endelig ta stilling til spørsmålet om tilleggsskatt, etter ligningsloven §10-2 flg. Ut fra ligningsmyndighetenes faktum - som retten må holde seg til - har Yousefian gitt ufullstendige opplysninger om sine inntekter, jfr. ligningsloven §10-2 nr. 1. Det følger av rettens bemerkninger foran at forholdet må anses forsettlig eller grovt uaktsomt, og vilkårene for høy sats - opptil 60 % tilleggsskatt - er da til stede, jfr. ligningsloven §10-4 nr. 1 annet punktum, jfr. første punktum. Selve valget av sats - 45 % - kan retten ikke prøve.

Staten v/Akershus fylkesskattekontor blir etter dette å frifinne.

Anken har ført frem, og spørsmålet om saksomkostninger - både for herredsretten og for lagmannsretten - reguleres av tvistemålsloven §172, jfr. §180 annet ledd. I medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd må Shaban Yousefian erstatte motpartens omkostninger for begge instanser. Det kan ikke sees å være grunnlag for å gjøre unntak etter §172 annet ledd.

Staten v/Akershus fylkesskattekontor har fremlagt omkostningsoppgaver på henholdsvis 44.800 kroner for herredsretten og 42.800 kroner for lagmannsretten. For herredsretten er 44.000 kroner salær og resten utlegg, for lagmannsretten er 42.000 kroner salær og resten utlegg. Som utlegg for lagmannsrett kommer i tillegg ankegebyr med 12.625 kroner. Samlet omkostningsbeløp blir etter dette 100.225 kroner.

Shaban Yousefian har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgavene, og disse legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. Staten v/Akershus fylkesskattekontor frifinnes.

2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Shaban Yousefian 100.225 - etthundretusentohundreogtjuefem - kroner til staten v/Akershus fylkesskattekontor, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.