Hopp til innhold

LB-1997-2725

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato: 1998-09-24
Publisert: LB-1997-02725
Stikkord: Narkotika, Straffutmåling, Kurer
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett Nr. 97-03135 M/86 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02725 M/02.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Kim Sundet) mot A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik).
Forfatter: Lagmann Anne Lise Rønneberg. Ekstraordinær lagdommer Tor Holmøy. Herredsrettsdommer Steinar Halvorsen. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §35, §37d


Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 24 mars 1997 er A satt under tiltale til fellelse etter

I. Straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd for ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Nr 1 A Fredag 18. oktober 1996 ca kl. 0920 innførte han 702,18 gram heroin fra Frankrike til Norge. Stoffet ble transportert gjemt i skistativet på en Peugeot personbil med franske kjennemerker - - - bl.a. ombord på M/S "Kronprins Harald" fra Kiel til Oslo ...

Oslo byrett avsa 22 august 1997 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.65 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jfr. femte ledd til en straff av fengsel i 7 -syv- år. Til fradrag i straffen går 309 -trehundreogni- dager for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken.

I medhold av straffeloven §35, jfr. §37d inndras hos A en beslaglagt Peugot personbil med franske kjennemerker - - - ....

A har påanket byrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 7 oktober 1997.

Ankeforhandling ble holdt 21 - 23 september 1998. Tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt i alt 5 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen stillet ett hovedspørsmål og to tillleggsspørsmål. Lagretten har besvart hovedspørsmålet med ja, spørsmål nr 2 (tilleggsspørsmål) med nei og spørsmål nr 3 (tilleggsspørsmål) med ja.

Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første og femte ledd.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om straff av fengsel i syv år samt inndragning av bil med skistativ.

Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte. Tiltalte har samtykket i inndragning som påstått av påtalemyndigheten.

Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn for straffutmålingen:

Den 18 oktober 1996 innførte tiltalte etter oppdrag fra ukjent bakmann i Frankrike 702,8 gram heroin til Norge. Han ankom i en bil anskaffet av oppdragsgiver. Heroinet, som dels var pakket i svarte gummislanger, dels i mindre pakker med plastomslag, var gjemt i rørene i et skistativ på taket av bilen. Stoffet ble avdekket i tollkontroll etter Kielfergens ankomst til Oslo. Tiltalte ble deretter påspanet av politiet og pågrepet samme kveld etter at skistativet var tatt av bilen.

Det var oppdragsgiver som hadde besørget stoffet gjemt i skistativet, og tiltalte hadde ikke sett dette direkte.Tiltalte hadde påtatt seg oppdraget fordi han trengte penger til familien, uten å stille spørsmål om stoffets art. For sin bistand ble han i følge egne opplysninger lovet en betaling på 30.000 Fr. franc, samt tilsagn om andre goder. Etter lagrettens kjennelse legger lagmannsretten til grunn at han overhodet ikke innså muligheten av at det var heroin. Derimot tenkte han seg muligheten av at det kunne være narkotika i pulverform, og valgte likevel å gjennomføre oppdraget. Han innså dermed at det kunne dreie seg om annet enn hasjisj, som var det eneste narkotiske stoffet han ifølge egne opplysninger hadde noe kjennskap til.

Etter dette legger lagmannsretten til grunn at tiltaltes forsett bare omfattet narkotika i pulverform. Lagmannsretten legger til grunn det for tiltalte gunstigste alternativ, som er amfetamin. Dermed må hans handling bedømmes mildere enn om forsettet hadde omfattet heroin.

Imidlertid ble det faktisk innført heroin, og lagmannsretten finner at tiltalte ved sin handling har utvist grov uaktsomhet i så henseende.

Almenpreventive hensyn må særlig tillegges vekt ved straffutmålingen i saker av denne karakter. For øvrig legger lagmannsretten til grunn at tiltaltes rolle utelukkende var kurerens. Det er ikke holdepunkter for å anta at han har deltatt i planleggingen av innførselen, eller at han var tiltenkt noen sentral rolle etter at stoffet var ankommet Norge. Selv om handlingen objektivt sett bar preg av profesjonalitet, kan ikke dette i særlig grad tilskrives tiltalte. Tiltalte er tidligere ustraffet, noe som for øvrig ikke er uvanlig i forbindelse med kurervirksomhet.

Etter avgjørelsen inntatt i Rt-1991-600, har lagmannsretten ikke funnet avgjørelser i Høyesterett som gir særlig veiledning for straffutmålingen i en sak som denne. Nevnte dom ligger en del år tilbake i tiden, og det synes på det rene at straffnivået i narkotikasaker generelt er blitt noe mildere i tiden etter 1994/1995. Under henvisning til dette, og dessuten til Borgarting lagmannsretts dom av 10 august 1998, finner retten at straffen passende kan settes til fengsel i fire år og seks måneder. Til fradrag i straffen går 707 dager for utholdt varetekt.

Tiltalte dømmes til å tåle inndragning av den Peugeot personbil med skistativ som han ankom Norge med, jf straffeloven §35 annet ledd, jf §37d første ledd. Saksomkostninger er ikke påstått og blir heller ikke å idømme.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.65, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første og femte ledd, til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i straffen går 707 -syvhundreogsyv- dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å tåle inndragning av en Peugeot 305 personbil med franske kjennetegn - - - med skistativ, jf straffeloven §35 annet ledd, jf §37d første ledd.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.