LB-1997-3133
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-26 |
| Publisert: | LB-1997-03133 |
| Stikkord: | Vegtrafikkloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett Nr. 97-09151 F/54 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-03133 M/04. |
| Parter: | A. |
| Forfatter: | Jørgen Fr Moen. Karl E Sundt-Ohlsen. Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §33, LOV-1988-06-24-66 |
A, født xx.xx.1969, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §22 første ledd.
Politiet beslagla siktedes førerkort 19 juni 1997. Han har samtykket i beslaget. I brev fra hans advokat av 8 oktober 1997 trekkes samtykket tilbake.
Politiet har begjært fortsatt beslag av førerkortet i medhold av vegtrafikkloven §33 nr 5. Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 6 november 1997 ble politiets begjæring om fortsatt beslag av førerekortet i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5 ikke tatt til følge.
Politiet har påkjært kjennelsen i kjæremål datert 17 november 1997.
Kopi av kjæremålet er sendt forsvarer, som har inngitt kjæremålstilsvar.
Lagmannsretten finner i motsetning til forhørsretten at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for straffbar overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd slik som angitt i siktelsen. Det vises til at siktede i politiavhør fire dager etter hendelsen (se dok. 7) erkjente at han hadde kjørt i alkoholpåvirket tilstand og mot rødt lys. Han forklarte herunder hvilket kvantum øl han hadde drukket.
Når det nærmere gjelder innholdet i vilkåret om "skjellig grunn" til mistanke ved beslag av førerkort i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5, viser lagmannsretten til en kjennelse, inntatt i Rt-1992-1529 der det fremgår at det ikke kreves "noen kvalifisert sannsynlighetsovervekt". Sammenholdt med kjennelsen i Rt-1984-183, samt uttalelser i henholdsvis NOU 1991:13 og Justisdepartementets rundskriv om inndragning og beslag av førerkort, som det for øvrig er vist til i nevnte kjennelse, legger lagmannsretten til grunn at det for beslag av førerkort kreves en mistanke av en slik styrke at det fremstår som mer sannsynlig at siktede er skyldig enn ikke. Dette vilkår er tilfredsstilt i den foreliggende sak.
Siktedes forsvarer har innhentet en uttalelse fra overlege dr. med. Lars Slørdal, Statens Rettstoksikologiske Institutt av 16. oktober 1997. I konklusjonen i uttalelsen heter det blant annet:
Ved en samlet vurdering av sakens dokumenter synes det å foreligge et misforhold mellom mistenktes forklaringer og det foreliggende analyseresultatet. Det finnes ikke holdepunkter for at det i det aktuelle tilfellet har gjort seg gjeldende instruksavvik som kan ha påvirket målingen av alkohol i utåndingsluften på en for mistenkte uheldig måte. Jeg har forøvrig forsøkt å beskrive en rekke forhold som kan påvirke utåndingsapparatets pålitelighet.
Hvis A har inntatt alkohol på den tid han har forklart seg om, samt under forutsetning av at Intoxilyzermålingen er korrekt, kan det beregnes at han må ha inntatt minst ca 3 halvlitere med pilsenerøl om ettermiddagen for å nå det målte luftalkoholnivået den aktuelle kvelden. Beregningen forutsetter at mistenkte har en kroppsvekt på 70 kg, og hvis han veier mer/mindre, vil det beregnede alkoholvolumet også øke/avta tilsvarende.
Lagmannsretten bemerker at ved lov av 24. juni 1988 nr. 66 ble vegtrafikkloven §22 endret slik at måling av alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften ble likestilt med måling av alkoholkon sentrasjonen i blodet som bevismiddel i saker vedrørende kjøring i alkoholpåvirket tilstand. I Ot.prp. nr. 65 (1987-88) som ligger til grunn for lovendringen bemerket departementet på side 24 blant annet:
Justisdepartementet har hatt tilgang til nyere forskningsresultater fra Sverige ved vurderingen .... Den svenske Rikspolisstyrelsen har i snart 25 år gjennomført omfattende forsøk med ulike utåndingsapparater. I begynnelsen av 1980-årene inngikk disse forsøk i et felles nordisk prosjekt nettopp med henblikk på en mulig overgang til utåndingsprøve som supplement til blodprøven.
Den 23 oktober 1986 fikk Rikspolisstyrelsen i oppdrag av den svenske regjering å sluttføre utviklingsarbeidet med et instrument som eventuelt kunne tilsvare blodprøven med hensyn til bevissikring og påliteligehet. Styrelsen utviklet i samarbeid med ... et instrument og analysesystem som i alle henseende synes å oppfylle de rettsikkerhetskrav man stiller til bevismiddel i svensk rett. ...
Systemet er blitt kontrollert opp mot mer enn 10 000 blodprøver uten at man har funnet betenkelige avvik. Alle de usikkerhetsmomenter som er påpekt i utredningen fra Statens Rettstoksikologiske
Institutt (NOU 1987:11 vedlegg 1) synes å være ivaretatt. ....
Justisdepartementet er etter dette kommet til at man i vegtrafikkloven nå bør likestille alkohol i utåndingsluft med blodalkoholkonsentrasjonen. ... I og med at en omlegging som nevnt ovenfor ikke har betenkeligheter fra et rettssikkerhetssynspunkt, kan det alt i alt etter departementets syn ikke være grunn til å utsette en reform som for lengst er innført i flere andre land. ...
Etter dette finner lagmannsretten at det ikke kan reises slik tvil om utåndingsluftanalyseapparatet at siktede ikke med skjellig grunn kan mistenkes for straffbar overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd slik som angitt i siktelsen.
Politiets kjæremål tas til følge, idet overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 er et forhold som leder til inndragning av førerkortet, jfr. Justisdepartementets håndhevingsinstruks side 28. Beslag av førerkortet er heller intet uforholdsmessig inngrep.
De omstendigheter siktede har anført som begrunnelse for at han har et særlig behov for å få beholde sitt førerkort inntil beslutning om inndragning kan treffes, kan ikke føre frem, og hensynet til trafikksikkerheten tilsier da beslag.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Førerkortet til A, født xx.xx.1969, kan holdes beslaglagt inntil straffesaken er rettskraftig avgjort, dog ikke utover 19. juni 1998.