LB-1997-3280
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-06 |
| Publisert: | LB-1997-03280 |
| Stikkord: | Skatterett, Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-07786 A/65 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-03280 K/04. |
| Parter: | Den kjærende part: Per Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Knut Schage). Kjæremotpart: Staten v/Oslo likningskontor (Prosessfullmektig: Advokat Sven Rune Grenli). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Georg Lund 2. Lagmann Hans Petter Lundgaard 3. Lagdommer Lars Jorkjend |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §66, §97, Skattebetalingsloven (1952) §48, Domstolloven (1915) §153, §155, §179, §300, Skattebetalingsloven (1952) |
Saken gjelder krav om oppreisning mot oversittelse av søksmålsfrist etter skattebetalingsloven §48 nr 5.
I forbindelse med stevning til Oslo byrett av 9 september 1997 mot staten v/Oslo likningskontor om prøving av overlikningsnemndens vedtak for inntektsårene 1987 - 1990, har Per Larsen fremmet begjæring om oppreisning mot oversittelse av saksmålsfristen etter skattebetalingsloven §48 nr 5, idet overlikningsnemndens vedtak var blitt sendt skattyteren 23 januar 1997. Per Larsen hadde tidligere inngitt stevning rettet mot Oslo kommune om det samme vedtak, men denne sak ble begjært hevet i forbindelse med innsendelsen av den nye stevningen med riktig saksøkt etter endring 20 desember 1993 av skattebetalingsloven med virkning for stevninger innkommet etter 30 september 1994.
Oslo byrett avgjorde begjæringen om oppreisning i kjennelse 30 september 1997 ved ikke å ta denne til følge, men uten å uttrykke dette i egen slutning. Byretten trakk imidlertid konsekvensen av dette i følgende slutning:
1. Sak nr. 97-7786 A/65 for Oslo byrett avvises.
2. Per Larsen betaler saksomkostninger med kr 1.500 - femtenhundre- til Staten v/Oslo likningskontor innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av kjennelsen.
Per Larsen har påkjært byrettens kjennelse til lagmannsretten idet han mener at det burde vært gitt oppreisning mot oversittelsen av søksmålsfristen. Han har i det vesentlige anført at situasjonen var så eksepsjonell da søksmålsfristen utløp 23. juli 1997 at det ikke kan legges han eller hans advokat til last at Oslo kommune ved en feil ble oppført i den foreløbige stevning som ble sendt denne dag til Oslo byrett på telefax. Stevningen ble utarbeidet av advokat Knut Schage, men ble underskrevet av Per Larsen personlig. Feilen ble oppdaget av advokat Schage da han så tilsvaret i saken, hvorfor saken mot kommunen ble begjært hevet samtidig med innleveringen av den aktuelle stevning mot staten.
Byretten har heller ikke grunnlag for å hevde at det ikke foreligger særlige omstendigheter for oppreisning knyttet til utsiktene for at søksmålet vil vinne frem. Saksforholdet er særdeles komplisert og saken vil innebære en betydelig dokumentasjon som byretten åpenbart ikke kan ha oversikt over. Det er også påfallende at byretten uten forbehold tar stilling til det materielle spørsmål, hvilket vil måtte føre til at dommeren vil måtte vike sete. Saken dreier seg om et skattekrav som vil være fullstendig ruinerende for Larsen.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
Oslo byretts sak 97-7786 A/65 fremmes.
Staten v/Oslo likningskontor har henholdt seg byrettens kjennelse som finnes riktig i såvel resultat som begrunnelse. Som det fremgår av kjennelsen foreligger det i denne saken en rekke omstendigheter som alle tilsier at oppreisning for oversittelsen av søksmålet ikke bør gis. Således vises til at det helt til dags dato bare er gitt en helt summarisk begrunnelse for søksmålet.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Staten v/Oslo likningskontor tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke at den "nødløsning" som prosessfullmektigen valgte for å unngå oversittelse av søksmålsfristen i skattebetalingsloven §48 nr 5 formelt sett er gitt opp ved at sak nr 97-06355 er begjært hevet. Byretten er derved berøvet muligheten for å vurdere om den foreløpige stevning som ble innsendt pr telefax var tilstrekkelig for å avbryte fristen og om den i så fall er innkommet tidsnok til byretten. Den uriktige angivelse av saksøkte ville i så fall kunne vurderes rettet etter tvistemålsloven §97.
Inngivelsen av den nye stevning representerer en forsettlig oversittelse av fristen, idet den ikke ensidig kan reparere en eventuell oversittelse av fristen gjennom den stevning som ble inngitt i slutten av juli 1997. Såvel prosessfullmektigen som parten var kjent med fristen og var i stand til å avbryte denne ved inngivelse av riktig stevning innen fristens utløp.
Under enhver omstendighet må den feilaktige oppfatningen om hvem som skal saksøkes i skattesaken legges advokat Schage til last. Da han påtok seg å utarbeide utkastet som ble sendt inn til byretten, må dette være avgjørende etter domstolloven §153. Lagmannsretten er således enig med byretten og kan tiltre dennes begrunnelse. Dette gjelder også byrettens oppfatning om det foreligger særlige omstendigheter for oppreisning mot oversittelsen av ankefristen. Til tross for kravet i domstolloven §155 har saksøkeren bare helt summarisk angitt de omstendigheter han støtter sitt krav på, jf tvistemålsloven §300 første ledd nr. 2.
Etter tvistemålsloven §66 tredje ledd er virkningen av det nå hevede søksmål på fristoverholdelsen etter skattebetalingsloven §48 i behold etter det nye saksanlegg. Selv om feilen knyttet til angivelsen av kommunen som saksøkt i en skattesak etter endringen av skattebetalingsloven kan legges prosessfullmektigen til last, synes feilen klart ikke å ha vært forsettlig. Feilen fremtrer som en feilskrift eller en ren forglemmelse om at kommunen ikke lenger skal saksøkes i skattesaker. Da den feilaktig oppført saksøkte var til hinder for fremme av saken, burde feilen tillates avhjulpet etter tvistemålsloven §97. Det vises forøvrig til mindretallets bemerkninger i Rt-1981-897 og til Rt-1991-761.
Selv om kjærende part ikke har påberopt seg tvistemålsloven §66, finner lagmannsretten å måtte oppheve byrettens feilaktige avvisningskjennelse i forbindelse med behandlingen av begjæringen om oppreisning mot oversittelsen av søksmålsfristen. Samtidig finner lagmannsretten grunn til å hjemvise saken til fortsatt behandling i byretten. Byretten vil således kunne bedømme om den rettelse av partsbetegnelsen som fremgår av den nye stevningen, medfører at søksmålet om prøving av likningsavgjørelsen for inntektsårene 1987 - 1990 er reist innen søksmålsfristen.
Nærværende kjennelse gjelder bare en del av saken knyttet til saksanlegget. Da lagmannsretten ikke finner at den kan avgjøre saksomkostningsspørsmålet særskilt for denne del, utsettes avgjørelsen til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Oslo byretts kjennelse av 30 september 1997 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling av byretten.
2. Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.